Brage NP

Trollposten 11/2005

Trollposten 1/2005

Ims, Rolf A.

Fuglei, Eva

English

Trophic interaction cycles in tundra ecosystems and the impact of climate change

Gannefors, Charlotte

Böer, Marco

Kattner, Gerhard

Graeve, Martin

Eiane, Ketil

Gulliksen, Bjørn

Hop, Haakon

Falk-Petersen, Stig

The Arctic sea butterfly Limacina helicina : lipids and life strategy

Renssen, Hans

Goosse, Hugues

Fichefet, Thierry

Masson-Delmotte, Valérie

Koc, Nalan

Holocene climate evolution in the high-latitude Southern Hemisphere simulated by a coupled atmosphere-sea ice-ocean-vegetation model

Agard, P.

Labrousse, L.

Elvevold, Synnøve

Lepvrier, Claude

Discovery of Paleozoic Fe-Mg carpholite in Motalafjella, Svalbard Caledonides: A milestone for subduction-zone gradients

Pedersen, Åshild Ønvik

Lier, Marie

Kjennetegn
Svalbardrype er en underart av fjellrype (Lagopus 
muta). Den er en del større og tyngre enn både 
lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype på fastlands-
Norge. Bortsett fra de svarte halefjærene, er 
begge kjønn helt hvite i vinterdrakt. Hannen 
(steggen) har i tillegg en svart strek som går fra 
nebbroten og bak til øyet. Steggen utvikler en stor 
og kjøttfull rød kam over øyet i hekketiden om 
våren. I april-mai skifter høna til sin gyllenbrune 
sommerdrakt. Steggen derimot beholder den 
hvite fjærdrakten til midten av juli, og den brune 
sommerdrakten er først helt ferdig i midten av 
august. I løpet av september utvikler begge kjønn 
vinterdrakten igjen. 
Utbredelse
Fjellrype har en sirkumpolar utbredelse i nordlige 
tempererte og arktiske strøk, i tillegg til Alpene og 
Pyreneene. Underarten, Svalbardrype, finnes bare 
på Svalbard og Frans Josef Land. Bortsett fra i de 
nordøstligste delene er den vanlig over det meste 
av Svalbard.
Tilpasninger til Arktis
Som andre arktiske dyr, er Svalbardrypa utsatt for 
store variasjoner i lys, temperatur og mattilgang. 
Sola er under horisonten fra sent i oktober til 
midten av februar og resulterer i 24 timers mørke 
fra november til slutten av januar (polarnatt). 
Sola er over horisonten igjen hele døgnet i midten 
av april til sent i august, og da er det dagslys 
døgnet rundt (midnattssol). Lufttemperaturen er 
i gjennomsnitt under frysepunktet fra septem-
ber til mai. Gjennom vinteren opplever rypene 
gjerne flere perioder med mildvær. Ved frost etter 
mildvær oppstår det ofte tykke islag som dekker 
tundraen og gjør det vanskelig for plantespisende 
arter å finne mat. 
Svalbardrypene har ulike morfologiske (ut-
seendemessige), fysiologiske og atferdsmessige 
tilpasninger til å leve så langt mot nord. De 
upigmenterte hvite fjærene hos fjellrype er unike 
fordi fjærstrålen inneholder luftfylte rom som gir 
en isolerende effekt. Svalbardryper i vinterdrakt 
har fjærdekte føtter som reduserer varmetapet til 
bakken, derav det latinske navnet Lagopus som 
betyr «den harefotede».  
Kroppsvekten varierer mye gjennom året som 
følge av stor evne til å lagre fett om høsten 
(500-550 g om sommeren og 900-1200 g om 
vinteren). Fettlagringen fra september til oktober 
gjør at i november–desember er mer enn 30% 
av kroppsvekten fett. Fettlagrene gjør at rypene 
ikke er avhengige av kontinuerlig tilgang på mat 
når det er vanskelig å finne næringsplanter om 
vinteren. Samtidig bidrar fettet til god isolasjon 
mot kulde. Flere mulige modeller er foreslått 
som forklaring på den årlige sesongvariasjonen i 
kroppsvekten hos svalbardrypene. En hypotese er 
at rypene legger på seg fett og dobler sin kropps-
vekt om høsten, mens de samtidig reduserer 
matinntaket. En annen forklaring er at de øker 
både kroppsvekten og matinntaket, men reduserer 
aktivitetsnivået om høsten. Sesongvariasjonen i 
kroppsvekt kan ikke alene forklares med variasjo-
nen i matinntak og aktivitet, men sesongvariasjon 
i daglig energiforbruk må også tas med i regn-
skapet. Svalbardrypene reduserer energiforbruket 
med 16% fra sommer til vinter. Redusert  
forbrenning om vinteren er sannsynligvis en 
tilpasning til lange perioder med kulde og vind  
og lite tilgjengelig næring. Når lyset vender 
tilbake i april er fettreservene og kroppsvekten 
lav selv om de dobler matinntaket fra februar 
til mars. Om sommeren fortsetter de å ha lav 
kroppsvekt til tross for høyt og stabilt matinntak. 
Vinterstid søker rypene ly ved å «gå i dokk» i 
snøen for å unngå lave temperaturer og sterk 
vind. Svalbardrypene kan også utnytte beitegro-
pene til svalbardreinen for lettere å finne mat. 
Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea)
Høne (venstre) og stegg (høyre) i juni. Hønene skifter til sommerdrakt i april–mai, mens steggen beholder den 
hvite fjærdrakten til midten av juli.
Foto: Kerstin Lye
Svalbardrypene har stor evne til å lagre fett om høsten. 
Fettlagrene utgjør mer enn 30% av kroppsvekten. 
Foto: Georg Bangjord 
Svalbardrypa (Lagopus muta hyperborea) er den eneste fuglearten som lever på Svalbard hele året. 
Den har mange fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger til livet i Arktis. Svalbardrypene er stud-
ert av forskere på Svalbard siden tidlig på 1980-tallet. Hovedfokuset har vært ulike tilpasninger 
til skiftende lys- og miljøforhold, hekkebiologi og sosial organisering. Fortsatt mangler kunnskap 
både om økologien til arten, vinterbiologien, trekkruter og om hvordan bestandsstørrelsen vari-
erer. Dette er viktig informasjon for å kunne forvalte bestanden av svalbardrype på en god måte.
FA
K
TA
A
R
K
 0
19
/N
Økologi
Steggene ankommer hekkeområdene i midten av 
mars hvor de raskt etablerer hver sine territorier. 
Territorier er områder som steggen forsvarer mot 
andre stegg f.eks. ved å vise den blodfylte røde 
kammen over øynene, rape og vise seg fram ved 
å sette stjertfjærene i været. De forsvarer også ter-
ritoriegrensene. De beste leveområdene (habi-
tatene) blir valgt først når steggene ankommer 
hekkeområdet. Det er områder med mange vind-
blåste rygger med vegetasjon som gjerne ligger 
i sørvendte skråninger der snøen smelter tidlig. 
Høyden over havet, graden av kupert terreng og 
vegetasjon bestemmer hvilke områder steggene tar 
i bruk. Territoriestørrelsen varierer mellom 3,5 og 
50 hektar. Steggene kommer tilbake og forsvarer 
de samme territoriene år etter år. Hønene ankom-
mer tidlig i april og søker steggene med de beste 
territoriene. Hun velger forskjellige stegger og ter-
ritorier fra år til år, men returnerer til de samme 
hekkeområdene. Svalbardrypene skifter habitat 
fra sommer til vinter. Mange steder forlater de 
hekkeområdene i september–oktober. Vinterom-
råder og eventuelle migrasjonsruter vet man lite 
om, men det antas at de søker til områder med 
mye snø som under fuglefjell eller andre områder 
med rik vegetasjon. 
Svalbardrypene parer seg sent i mai, og reiret 
plasseres i øvre del av territoriet på tørr mark. 
Reiret består av en 1–2 cm fordypning dekket 
med ulike plantedeler, og de legger 9–11 egg, ett 
hver dag. Eggleggingen starter i første halvdel 
av juni. Dersom rugingen mislykkes og paret 
mister eggene hender det at de starter på nytt, 
men legger da færre egg. Eggene er gulbrune med 
kraftige brunsvarte flekker og skjolder. Høna 
ruger i om lag 21 dager og de nyklekte kyllingene 
veier ca. 16 g. Høna forlater reiret sammen med 
kyllingene etter 1–2 dager. Etter 10–12 dager 
er kyllingene flyvedyktige, men de holder seg 
sammen med moren i 10–12 uker før de blir 
selvstendige. Rypene blir kjønnsmodne etter ca. 
10 mnd. Parbindingen mellom stegg og høne op-
pløses etter at høna forlater reiret med kyllingene. 
Steggen forlater da territoriet på jakt etter bedre 
beiteområder. 
Dietten varierer gjennom sesongen. Harerug er 
den viktigste fødeplanten sommer og tidlig høst. 
Senhøstes og tidlig vinter er ulike arter rapp og 
fjellbunke viktig. Fra november til februar spiser 
de mest rødsildre og tuesildre, mens polarvier 
overtar som hoveddiett fra mars–april og utover 
våren.
Forvaltning, overvåking og forskning
Svalbardrype er en stedegen underart som Norge 
har et spesielt forvaltningsansvar for. Den er en 
viktig småviltart som det har vært drevet utstrakt 
jakt på i flere hundre år uten at det har eksistert 
informasjon om bestandens størrelse, utvikling og 
eventuelle svingninger i bestanden. Tellinger fra 
Adventdalen og Sassendalen siden år 2000 viser at 
tettheten i hekkebestanden mellom år varierer fra 
tre til fem stegg per km². Svalbardrypene er kjent 
for å være ekstremt lite sky, noe som trolig skyldes 
få naturlige fiender og lite menneskelig forstyr-
relse. Dette gjør rypa til et lett bytte for jegere. 
I 1997 startet registreringen av jaktuttaket og 
frem til 2004 ble det tatt ut mellom 800 og 1750 
ryper i året. Samme år startet også innsamling av 
rypevinger til aldersbestemming og produksjonen 
varierer mellom tre og seks ungfugl per par. 
Svalbardrypene er oppført som en indikatorart 
i overvåkingsprogrammet for Svalbard og Jan 
Mayen (MOSJ, http://miljo.npolar.no/mosj/start.
htm). Her registreres vårtetthet av territoriell 
stegg og jaktstatistikk. Det er dessverre fortsatt 
store kunnskapshull når det gjelder svalbardrypas 
økologi. Mer informasjon om Svalbardrypa finnes 
i Norsk Polarinstitutts rapportserie nr. 125, Sval-
bard Rock Ptarmigan (Lagopus mutus hyperboreus) 
– a status report, skrevet av Å. Ø. Pedersen,  Ø.  
Overrein, S. Unander og E. Fuglei 2005. 
Norsk Polarinstitutt 2005 
www.npolar.no
postmottak@npolar.no
Tel.: +47 77 75 05 00
Tekst:  Eva Fuglei, 
 Åshild Ønvik Pedersen og 
 Marie Lier.
Design:  Audun Igesund
 
 Faktaboks
Navn: Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea)  
 Engelsk: Svalbard rock ptarmigan  
 Tysk: Alpenschneehuhn  
 Fransk: Lagopède des Alpes
Kroppslengde:  35–40 cm
Vekt:  490–1200 g
Kjønnsmoden alder:  10 mnd.
Antall egg:  9–11
Rugetid:  21 dager
Parring:  Ultimo mai
Egglegging:  Primo juni
Klekking:  Primo juli
Foto: Winfried Dallmann


Norwegian

Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea)

Aars, Jon

Andersen, Magnus

Kovacs, Kit M.

Norwegian Bokmål

Isbjørn på Svalbard

Polar bears in Svalbard

Knudsen, Lisa B.

Gabrielsen, Geir Wing

Verreault, Jonathan

Barrett, Rob

Skåre, Janneche Utne

Polder, Anuschka

Lie, Elisabeth

Temporal trends of brominated flame retardants, cyclododeca-1,5,9-triene and mercury in eggs of four seabird species from Northern Norway and Svalbard

Not a member yet