Brage NP

Trollposten 1/2008

Hawley, Robert L.

Brandt, Ola

Morris, Elizabeth M.

Kohler, Jack

Shepherd, Andrew P.

Wingham, Duncan J.

English

Techniques for measuring high-resolution firn density profiles: case study from Kongsvegen, Svalbard

Lydersen, Christian

Aars, Jon

Kovacs, Kit M.

Estimating the number of walruses in Svalbard from aerial surveys and behavioural data from satellite telemetry

Vongraven, Dag

Andersen, Magnus

Skoglund, A.

FA
K
TA
A
R
K
 0
01
/N
, E
Isbjørnen bærer preg av tilpasning til 
sprengkulde. Den hvite tette pelsen og 
det tykke fettlaget under huden isolerer 
mot kulden. Sel er isbjørnens viktigste 
bytte, og den hvite pelsen er en ypperlig 
kamuflasje når den sniker seg over isen 
mot en sel. Isbjørn spiser også annen mat 
som hvalkadavre, sjøfugl og reinsdyr.
Isbjørn og klima
Isbjørnen er sterkt knyttet til sjøis. Her 
finner den det meste av sin føde, og den 
bruker isen for å forflytte seg mellom 
jakt- og hiområder. Klimaendringer har 
ført til at sjøisen i deler av Arktis er 
redusert. Verdens isbjørneksperter frykter 
at dårligere isforhold vil føre til nedgang 
i isbjørnbestanden. Det er blitt antatt at 
bare en tredel så mange isbjørn som i dag 
vil finnes rundt år 2050.
Isbjørn og forurensning
Studier har vist at isbjørn har høye 
konsentrasjoner i fett og blod av det vi 
kaller fettløselige miljøgifter (bl.a. PCB 
og bromerte flammehemmere). Dyr på 
toppen av næringskjeden har 
de høyeste verdiene av miljøgifter. 
Miljøgifter oppkonsentreres oppover i 
næringskjeden, slik at mengden miljøgifter 
øker for hvert nivå. Isbjørn er øverst i 
næringskjeden.
I det europeiske Arktis har isbjørn spesielt 
høye nivåer av langtransporterte fettløse-
lige miljøgifter. Det er påvist at miljøgifter 
virker inn på hormonnivå og immunsys-
tem hos isbjørn. Høye nivåer av miljøgifter 
– i kombinasjon med lavere mattilgang i et 
varmere klima – kan gi arten store proble-
mer i framtiden. Miljøgifter som er lagret 
i fettet frigjøres i blodet når dyret sulter. 
Binna tar ikke til seg næring i den tiden 
ungene ligger i hiet og dier. Isbjørnmelken 
er svært fettrik, og ungene blir derfor 
spesielt utsatt for høye konsentrasjoner av 
miljøgifter. 
Økt menneskelig aktivitet i arktiske 
områder er en trussel mot arten. Mindre 
is gjør områdene mer tilgjengelige, både 
for turisme og transport, samt olje- og 
gassutvinning.
Jakt på isbjørn
Isbjørn er forvaltet etter internasjonale 
avtaler. Etter 1973 har isbjørnjakt vært 
ulovlig på Svalbard. I Canada, Alaska og 
på Grønland skytes det årlig omtrent 700 
isbjørn. I russisk Arktis er isbjørnjakt ulov-
lig, men det skytes likevel et ukjent antall 
isbjørn der hvert år. Fra tid til annen blir det 
skutt isbjørn i selvforsvar. 
Isbjørn og forvaltning
Norge undertegnet Isbjørnavtalen i 1973, 
sammen med Canada, Danmark (Grøn-
land), USA og Russland. Ifølge avtalen har 
landene forpliktet seg til å beskytte isbjør-
nens leveområder. I 2007 møttes landene 
for å diskutere arbeidet med å forvalte 
verdens isbjørnbestander i lys av de 
alvorlige truslene arten står ovenfor. 
På Svalbard er de viktigste hiområdene for 
isbjørn på Kongsøya, Svenskøya, Edgeøya, 
Nordaustlandet og Hopen. Her har fovalt-
ningsmyndighetene sørger for strenge 
restriksjoner på ferdsel og annen mennes-
kelig aktivitet i hiområder og andre viktige 
leveområder. 
Isbjørn og forskning
Forskning på isbjørn har vært intensiv i
mange arktiske områder de siste tiårene. 
Forskere fra Norsk Polarinstitutt er sentrale 
i isbjørnforskningen, og samarbeider også 
med andre institusjoner. På Svalbard prio-
riteres nå forskning på miljøgifter, sykdom, 
demografi og effekter av klima. Mellom 
50 og 100 isbjørn merkes eller gjenfanges 
hvert år. Fra disse tas det prøver for ulike 
analyser, og flere merkes med satellitsend-
ere som forteller hvordan de vandrer 
gjennom året. I de kommende år vil det 
være spesiell fokus på hvordan isforhold 
påvirker antallet reproduserende hunner og 
overlevelse av isbjørn i ulike aldre.
Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter. Den har hele Arktis som sitt leve-
område og har for mange blitt selve symbolet på arktisk villmark. Isbjørnen tilbringer 
en stor del av livet på sjøisen, og den er derfor avhengig av isdekt hav for å overleve.  
ISBJØRN URSUS MARITIMUS
   
Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø, tel. 77 75 05 00, fax. 77 75 05 01, e-post: post@npolar.no
Tekst: J. Aars og D. Vongraven, figur: M. Andersen og A. Skoglund, foto: M. Andersen, K. Kovacs, C. Lydersen og J. Roald, design: J. Roald. Februar 2008
Fakta om isbjørn
•  Voksne hanner (bamser) veier vanligvis  
 300–600 kilo. Kan bli ca. 800 kg og 285  
 cm lange. Hunner (binner) blir om lag  
 halvparten så tunge som hanner
•  Regnes som sjøpattedyr fordi den  
 tilbringer det meste av sitt liv på   
 havisen. Er en dyktig svømmer  
•  Kan klare seg uten mat i over et halvt  
 år (ved å tære på fettreserver)
•  Er i mange arktiske områder sterkt  
 forurenset av miljøgifter transportert  
 fra fjerne strøk. Miljøgifter kan virke  
 inn på hormonsystemet og dyrenes  
 evne til å takle sykdom
•  Binner får første kull med unger i 
 fem-seks års alderen. To unger er   
 vanlig å få i et kull. Isbjørnunger blir  
 oftest født i desember eller januar, og  
 veier rundt et halvt kilo ved fødsel
•  Hi graves på høsten ut i snøen på  land 
 eller på flerårsisen, eller noen steder i  
 jordhuler
•  Kan vandre flere tusen kilometer på  
 ett år eller holde seg på et lite område  
 i måneder
•  Isbjørn kan bli vel 30 år gamle 
•  Isbjørn er utbredt i Svalbard, Russland,  
 Øst-Grønland og Nord-Amerika
•  I norsk og russisk Arktis er jakt på 
 isbjørn forbudt, andre steder jaktes  
 den stort sett etter fastsatte kvoter
•  Isbjørnbestanden i verden er beregnet  
 å være  mellom 20-25 000 dyr. Et sted  
 mellom 1900 - 3600  bjørn inngår i  
 Barentshavbestanden (Norge og 
 Nordvest-Russland) 
• Isbjørnavtalen ble undertegnet av  
 Norge i 1973. Den har som formål å  
 beskytte isbjørnen og dens livsmiljø  
 gjennom ulike tiltak   
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt er et direktorat under 
Miljøverndepartementet og Norges sent-
rale in stitusjon for forskning, miljøovervå-
kning og topografisk kartlegging i norske 
polarområder. Instituttet er også faglig og 
strategisk rådgiver til statsforvaltningen. 
Med en forskningshistorie som strekker 
seg tilbake til 1960-årene, gir Norsk 
Polarinstitutts database og ekspertise på 
isbjørn en mulighet i ver densklasse for å 
studere økologien og den menneskelige 
påvirkningen på denne mek tige arten. 
Les mer på internett: www.npolar.no
S v a l b a r d  
Fr a n s  
J o s e f s  
l a n d  
Nordaust-  
      landet 
Spitsber gen 
     Stor- 
f jorden 
P o l h a v e t  
B a r e n t s h a v e t  
40°Ø 30°Ø 20°Ø 
80°N 
75°N 
Vandringer til tre isbjørnbinner på Svalbard over halvannet år (svart linje), tre år (grønn linje) og fire år 
(rød linje). Satellittsendere forteller forskerne hvor isbjørnene befinner seg hver 6. dag. Vandringsmøn-
stre og adferd varierer mye mellom individer.


Norwegian

Isbjørn : Ursus Maritimus

Fuglei, Eva

Pedersen, Åshild Ønvik

Bestandsovervåkning av Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea): registrering av territoriell stegg våren 2008

Liljegren, Sylvi Inez

4 Nordnorsk Magasin 4-08 
- Jeg er sikker på at jeg 
kommer til å oppleve 
noe som ligner på storm 
når jeg skal bli med 
kystvaktfartøyet KV 
Svalbard inn i isen til 
Framstredet. Prosjektet jeg 
deltar i er sterkt knytta til 
storm og værvarsler, klima 
og miljø på kloden. 
Tekst og foto: Sylvi Inez Liljegren
Det er midten av mai i år. En ikke ube-tydelig reisefeber har begynt å gjøre 
seg gjeldende. Allerede tirsdag er det 
avgang fra Longyearbyen i retning Øst-
Grønland og 80 grader nord. 
Jeg lover redaktøren av Nordnorsk 
Magasin et bidrag om uvær før jeg drar. 
Jeg er sikker på at jeg kommer til å opp-
leve noe som ligner på storm når jeg skal 
bli med kystvaktfartøyet KV Svalbard 
inn i isen til Framstredet. Det er litt av et 
eventyr, og Framstredet er bare et begrep 
inne i hodet mitt. Det er lenger nord enn 
jeg noen gang har vært, og vi skal bryte 
oss vei gjennom isen for å komme dit. 
Selvfølgelig kommer vi til å oppleve uvær, 
tenker jeg. Så feil kan man ta.
Jeg opplever dis og tåke, gråvær og strå-
lende solklare dager. Jeg opplever is i drift 
som på dramatisk vis river opp jernfor-
tøyningene som KV Svalbard er festa 
til isen med. Jeg opplever å bli tatt med 
 helikopteret til AirLift på en tretimers rei-
se gjennom himmelrommet der hav, is og 
himmel blir hele vår visuelle verden. Men 
jeg opplever ikke uvær! Likevel er pro-
sjektet jeg deltok i, sterkt knytta til storm 
og værvarsler, klima og miljø på kloden.
Hvor skal vi? 
Framstedet er det smale stredet mellom 
Svalbard og Grønland der kaldt vann 
og is fra Polhavet strømmer ut i Grøn-
landshavet. Samtidig strømmer betyde-
lig  varmere vann fra Golfstrømmen inn i 
Polhavet, eller The Arctic Ocean som det 
heter på engelsk. Alt dette vannet sirkule-
rer gjennom disse havområdene på jorda 
i en stor og sammenhengende strøm.
Noen har sagt at Framstredet er som ei 
trakt. Mens det kalde vannet presses ut 
gjennom denne smale trakten, dras det 
varme vannet nordover gjennom Atlante-
ren, opp forbi Norge og inn i polare strøk. 
Og spørsmålet om hva som driver Golf-
strømmen har opptatt forskerne i mange 
år. Svarene er på langt nær fullstendige. 
Derfor er det utrolig spennende å få følge 
forskere fra en rekke nasjoner inn i isen 
for å undersøke noen av de kompliserte 
prosessene som er med på å styre hav-
strømmene på kloden.
Forskerne på toktet er oseanografer, 
 glasiologer og marinbiologer som skal 
se nærmere på forholdene i dette viktige 
området, og skaffe ny kunnskap om de 
viktige prosessene i verdenshavene. Toktet 
er en del av Det internasjonale Polaråret, 
og prosjektet kalles Closing the Loop. De 
ønsker å se på sammenhengen mellom 
det varme vannet som strømmer inn i 
Polhavet og det kalde som strømmer til-
bake ut i Atlanteren. De vil lukke sirkelen, 
så å si. Og hensikten er selvfølgelig ikke 
bare å hente fram ny kunnskap. Resultatet 
skal forbedre hele værvarslingssystemet 
på jorda og gjøre oss bedre i stand til å 
Hav, is og 
stormvarsler
KV Svalbard parkert ved en av stasjonene i isen der vi lå fortøyd for prøvetaking.
5Nordnorsk Magasin 4-08
Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt ledet gruppa som studerte isforholdene 
i Framstredet. Isen inneholder mye viktig informasjon om endringene som skjer i 
disse områdene. 
forutsi hva som kommer. For eksempel av 
ekstremvær og storm.
Snø, is og kulde
Jeg har skaffet meg skikkelige filtforede 
snowboots som jeg kan gå på isen med, 
funnet fram ullundertøy, kjøpt kuldekrem 
og solfaktor. Jeg innstiller meg på tempe-
raturer som fort kan krype ned under 25 
minus hvis det blir vind. Og jeg innstil-
ler meg på sjøgang under overfarten, for 
kystvaktas KV Svalbard er isforsterket og 
har rund baug. Det sies at hun kan rulle 
opptil 45 grader fra side til side i sjøen. 
Jeg håper virkelig at jeg ikke får oppleve 
det, selv om det hadde blitt en fin artikkel 
til magasinet. 
Det skal bli spennende å tilbringe tre 
uker ombord i Norges eneste isbrytende 
kystvaktfartøy! Men mest av alt har jeg 
 gledet meg til å være med forskerne ut på 
isen og se med egne øyne hva som skjer i 
disse strøkene av kloden. Det skal taes en 
rekke is- og vannprøver av dette viktige 
området mellom Svalbard og Grønland, 
der kaldt vann fra Polhavet strømmer ut 
gjennom Framstredet og blir del av den 
store havsirkulasjonen på jorda.
Vi henter daglig opp vannprøver, bio-
logisk materiale og iskjerner fra flakene 
vi parkerer ved. Og når jeg sier parkerer, 
så er det helt bokstavelig. Når kystvakta 
har tatt oss inn til den første posisjonen 
som toktleder Edmond Hansen fra Norsk 
Polarinstitutt ønsker seg, kaster de trossa 
over bord og firer ned leideren. Så bores 
dype hull i isen der de stikker ned meter-
lange jernbjelker som fryser fast når det 
helles noen bøtter vann ned i hullet. Så er 
det bare å fortøye skipet.
Underveis fikk vi en dag oppleve en 
plutselig drift av is som kom med stor has-
tighet inn mot båten mens vi lå fortøyd. I 
løpet av minutter rev de enorme kreftene 
den ene jernbjelken tvers av, og vi måtte 
i all hast hente inn de andre trossene 
og kaste loss. Det var ingen dramatikk, 
men jeg så med egne øyne hvilke utro-
lige  krefter som finnes i is og havstrøm. 
I løpet av noen øyeblikk trykket enorme 
isblokker inn mot akterskipet og både ly-
den og isen som reiste seg mot skipssida 
fikk meg til å skjønne noe om hvilke kraf-
tige natur krefter som rår.
Ny og bedre værvarsling
Framstredet er svært interessant for for-
skerne. Golfstrømmen fører med seg 
varmt vann fra sør, noe som gir et bety-
delig mildere klima i norsk Arktis enn i 
 andre polare områder. Langs vestkysten 
av Svalbard føres store vannmengder 
nordover, og langs Øst-Grønland strøm-
mer de kalde vannmassene sammen med 
store mengder is gjennom Framstredet 
tilbake mot sør. Her i dette stredet trans-
porteres mer enn 90 prosent av all hav-
isen som forlater Polhavet. Derfor vil end-
ringer i is- og havstrømmene her, kunne 
si noe om klimaendringer som skjer i hele 
dette enorme området. 
De siste tyve-tredve årene har Arktis opp-
levd en mye større oppvarming enn resten 
av kloden og isdekket er blitt kraftig redu-
sert. Slike endringer har stor innvirkning 
på klima og miljø, både lokalt og i ver-
densmålestokk. Til tross for den globale 
påvirkningen fra nord, er datadekningen 
i Arktis dårligere enn lenger sør. Målset-
tingen for forskningsprosjektet som  kalles 
IAOOS, Closing the Loop, er derfor å bidra 
til et bedre observasjonssystem for hav, 
is og atmosfære, sier meteorolog  Cecilie 
Mauritzen ved Meteorologisk  Institutt 
som er øverste sjef for prosjektet.  
Flere grader varmere
Toktleder Edmond Hansen som har fulgt 
det seks uker lange toktet nordover i år, 
vektlegger særlig de nye observasjonene i 
Kystvaktas dykkere hjalp til med målinger av lysforholdene under isen. En kald for-
nøyelse når havtemperaturen er nesten to minusgrader.
6 Nordnorsk Magasin 4-08 
havet. Øst-Grønlandsstrømmen i Fram-
stredet er blitt 2-3 grader varmere i løpet 
av de siste ti årene. IAOOS-toktet har 
målt temperatur, saltinnhold og strøm 
på 110 forskjellige posisjoner på denne 
forskningsturen. Observasjonene er gjort 
direkte fra KV Svalbard og fra helikopte-
ret som har fløyet ut og landet på isen. I 
tillegg er det tatt flere tusen vannprøver 
som skal analyseres de neste årene. 
- Det atlantiske havvannet som strøm-
mer inn til Polhavet er blitt varmere, sier 
Edmond Hansen. Lokal resirkulering 
og blanding fører til at også det vannet 
som strømmer ut gjennom Framstredet 
varmes opp. - Vi er trolig inne i et nytt 
 klimaregime, fortsetter han. Varmere hav 
fører til hurtigere nedsmelting av isen, og 
alt dette har en selvforsterkende effekt. 
Alt dette tenker jeg fortsatt på, mange 
måneder etter at turen er over. Jeg har 
 aldri sett så mye is i hele mitt liv. Samtidig 
vet jeg at den minsker og at den isen vi 
så i Framstredet i år, for det meste besto 
av ettårsis. Her finnes ikke lenger gammel 
flerårsis, som den forskerne tidligere har 
funnet i Polhavet. - Et nytt klimaregime, 
hva betyr det? Jeg vet svaret fra tidligere 
møter med forskere som ser på forholde-
ne i polare strøk. Jeg har skrevet om det i 
boka mi, Arktis utfordrer. Det blir våtere, 
varmere og villere. Det blir mer storm 
og ekstremvær. Det kommer, selv om jeg 
ikke opplevde noe av det på denne turen. 
Med 7 tonn is på dekk
Før vi forlot isen, tauet mannskapet med 
nett og gummibåt inn et sju tonns isflak 
som vi skulle ha med oss inn til Tromsø. 
Siste dag av turen var det Åpent skip ved 
kaia, og isflaket lå bakerst på dekk slik at 
de som kom om bord skulle få en følelse 
av dimensjonene. Men for en som hadde 
vært i isen i tre uker, ble dette stykket Ark-
tis nærmest som en liten isbit å regne. 
I løpet av kort tid smelta de sju ton-
nene med is og ble borte. Akkurat som 
sommerisen i Arktis gjør det, og for hver 
 sesong enda litt hurtigere enn før. 2007 
var  rekordåret over noe. I år var ned-
smeltinga nesten like stor, og medfører at 
stadig større deler av kloden er isfri om 
sommeren og absorberer enda mer varme 
fra sola.
Det kommer fortsatt til å være vinter is i 
Arktis, for på den mørke tida av året ven-
der polen vekk fra sola og polarnatta sen-
ker seg i nord. Men aldri før i moderne tid 
har det smelta så mye om sommeren som 
det gjør akkurat nå. Og det skjer med en 
hastighet som får selv innbarkede polar-
forskere til å heve øyenbrynene. 
Mitt Arktis
Hva har møtet med isen gjort med meg? 
Jeg har tusenvis av bilder som doku-
menterer det jeg så. Jeg er blitt langt mer 
 filosofisk. Jeg drømmer meg oftere bort. 
Jeg forbereder meg på tøffere tider, ikke 
bare i finansverdenen. Jeg reduserer på 
forbruket mitt, og oppfordrer andre til å 
tenke i de samme baner. Jeg ønsker meg 
et klimaskifte blant politikerne på jorda, 
der krig og sult skal vike plassen for om-
sorg og opprydding, der vi som rike for-
brukere tar til vettet og stopper opp for å 
tenke over hva vi holder på med. Stopper 
opp på alvor, ikke bare snakker om å gjøre 
det.
Jeg skjønner at jeg har fått være med på 
en unik opplevelse. Og jeg lengter ofte 
tilbake. Til stedet der himmelen og havet 
møter isen, og isen møter hav og himmel. 
Så langt som øyet kan se.
Integrated Arctic Ocean Observing System, 
Closing the Loop, har hjemmeside på http://
www.iaoos.no 
Forfatteren har sin blogg om kald kjærlig-
het på http://enbloggomkulde.blogspot.com. 
Her er også linker til hele den lange turen 
i Framstredet, Langs iskanten på 80 grader 
nord. 
Flere nettsteder om vær finnes på www.yr.no 
En skjønnhet uten like. Is, hav og him-
mel så langt som øyet kunne se.
Så framt været tillot det, ble det gjort timelange heliopterturer der ismengde og 
istykkelse ble målt i områdene inn mot kysten av Øst-Grønland.


Hav, is og stormvarsler

Gammelsæter, Marte

Fornybare energiløsninger i Antarktis

Jaklin, Gunn Sissel

Njåstad, Birgit

Norwegian research 
in Antarctica
The Antarctic continent – as far away from Norway as possible, incredibly vast and mostly 
untouched. This is a part of the world with the potential to answer important  topical 
questions. How did climate change in the past? How are climate changes in the South 
and North linked? How do Antarctica’s animals survive the extreme conditions, and how 
will they cope with possible changes? How vulnerable is the Antarctic to environmental 
pollutants coming from afar through the air, the sea and the ice? These are some of the 
questions that Norwegian researchers in the Antarctic are striving to answer. 
Norwegian research in the Antarctic dates all the way back to the 
1920s and the 1930s, when whaling and scientific research were 
often combined. After World War II the focus on scientific activ-
ity grew, and Norwegian Antarctic research experienced two 
milestones: the Norwegian/British/Swedish Maudheim expedi-
tion from 1949 to 1952, and the establishment of Norway Station 
in Dronning Maud Land (1956-1960), a part of the International 
Geophysical Year of 1957-1958. Norway also played an active 
role in establishing the international committee for scientific 
research in the Antarctic – the Scientific Committee on Antarctic 
Research (SCAR) – and was also quick off the mark in ratifying 
the Antarctic Treaty in 1959.
Norwegian scientific expeditions
Norway has arranged several scientific expeditions to the 
Antarctic since 1976. The Norwegian Antarctic Research 
Expeditions (NARE) is a framework for expeditions which 
facilitates all government funded research in the Antarctic. 
The main aim of NARE is to acquire knowledge and to obtain 
a deeper understanding of climate change and its causes. The 
scientific projects generally focus on biology, glaciology, palaeo-
climatology ( the climate of the past ), physical oceanography 
and environmental monitoring. Most of NARE’s activities take 
place in the southern Atlantic sector of the Antarctic: on the 
island of Bouvetøya, in the eastern part of the Weddell Sea 
and in Dronning Maud Land. 
The International Polar Year
Launched on 1 March 2007, the current International Polar Year 
has a duration of two years. During this time scientific resources 
and funding from over 60 countries is being coordinated in 
an enormous attempt to strengthen our knowledge of both the 
Antarctic and the Arctic. The Norwegian Polar Institute plays a 
central part in the Norwegian International Polar Year arrange-
ments and is also an important partner in international projects.  
These are two of the International Polar Year projects which the 
Norwegian Polar Institute leads in the Antarctic:
• One of the large projects during the International Polar Year  
 is the Norwegian–US Traverse of East Antarctica. The main aim  
 of the project is to examine changes in the thick layer of ice  
 that covers Dronning Maud Land, to gain an understanding  
 of what part the Antarctic plays as far as global sea levels are  
 concerned. When completed in February 2009, the expedition  
 will have covered inner areas of Antarctica where no man has  
 set foot before and will have gathered climate information in  
 areas where none had been previously available. 
• In the MEOP project marine mammals are used to explore  
 the world seas from the North to the South. State-of-the-art 
 sensors and transmitters attached to the seals and whales  
 mammals allow researchers  to examine both the animals’  
 behaviour and the oceanographic conditions in which they  
 find themselves. Many species spend most of their lives far  
 away from the coast, and are under water much of the time.  
 Polar species, especially those that live in areas where there  
 is sea  ice, have been difficult to study until the development  
 of the technology MEOP is now deploying.
FA
K
TA
A
R
K
 0
05
/N
, E
 
   
Drilling an ice core during the Norwegian–US Traverse.
A snow bridge in Dronning Maud Land, Antarctica.
The Traverse goes from Troll to the South Pole and back 
during two seasons.
Norwegian Polar Institute, December 2008. Text: G. S. Jaklin/B. Njåstad. Photo: J.-G. Winther, S. Tronstad. Design: J. Roald.
Examples of further Norwegian 
research
As far as biological scientific research goes, 
Norway’s strategic plan for Antarctic research 
(2005-2009) has mostly prioritized the distribu-
tion, demography and feeding patterns of sea 
birds and sea mammals:
• Monitoring seals and penguin colonies on   
 Bouvetøya. This work is part of Norwegian   
 Polar Institute’s ecological scientific 
 programme. It also acts as part of an inter-  
 national programme which monitors the 
 ecosystem under the Convention on the
 Conservaton of Antarctic Marine Living   
 Resources (CCAMLR).
The ocean is the key to climate research, and 
knowledge of ice and thawing is an essential 
part of this research:
• Measuring  the thickness of the ice shelf and 
 seafloor topography under the glacier 
 Fimbulisen. This Norwegian Polar Institute   
 project looks at processes that happen 
 under the ice to provide a better understand-  
 ing of the link between sea currents along the  
 coast and the ice shelves. The project   
 encompasses a glaciological component. 
Pollution can travel far – through the air, the sea 
and the sea ice – and a lot of it ends up in the 
polar regions: 
• Transport and flow of organic environmental   
 pollutants through the marine eco system in   
 the Norwegian sector of the Antarctic. This 
 Norwegian Polar Institute project examines  
 current pollution levels and will play a part   
 in establishing future monitoring programmes 
 in the Antarctic. 
Mapping 
The first Norwegian mapping expedition was 
dispatched to Antarctica in 1936, when large 
chunks of the continent were photographed 
from  airplanes. The Norwegian Polar Institute 
is in charge of all topographic mapping of 
Norwegian claims areas and dependencies in 
the Antarctic. The main map series is called 
DML250 (scale 1:250 000).
Dronning Maud Land was geologically mapped 
for the first time during the Norwegian/British/
Swedish Antarctic expedition in 1949-1952. 
Geological mapping has systematically been 
carried out during the NARE expeditions for the 
past 30 years. This has resulted in a series of 
maps of the natural environment with a scale of 
1:100 000, with detailed geological maps and 
written descriptions. Information on geomor-
phology, glaciology and biology is included. 
A new era 
In February 2005 the Norwegian Queen Sonja 
officially opened an airstrip on the blue ice in 
Dronning Maud Land. At the same time, the 
Norwegian station Troll was upgraded to a 
year-round scientific station. The combination 
of this and the new airstrip opened up new 
opportunities for Norwegian research in the 
Antarctic. Permanent monitoring programmes 
will be established, and flights are operated for 
an extended summer season which give more 
flexible solutions in terms of scientific stays in 
the Antarctic. Troll is one of very few stations 
to which it is possible to fly, and it therefore 
serves as a gateway to the Antarctic for several 
other nations. The new logistical developments 
are also beneficial for marine scientific cruises, 
which can now be carried out independently 
of the terrestrial research programmes.
More information
Communications Director Gunn Sissel Jaklin, Norwegian 
Polar Institute, tel. 0047 77 75 06 40, jaklin@npolar.no
Director Jan-Gunnar Winther, Norwegian Polar Institute, 
tel. 0047 77 75 05 30, winther@npolar.no 
Head of Environmental Management Section, Birgit 
Njåstad, Norwegian Polar Institute, tel. 0047 77 75 06 36, 
njastad@npolar.no
Read about Antarctica
Jan-Gunnar Winther (ed. ) 2002: Norwegian Antarctic 
Research Expedition 2000-2001, Norwegian Polar Institute 
Report Series 120. The Royal Norwegian Ministry of Foreign 
Affairs 1998: The Polar Regions. Jan-Gunnar Winther et 
al. 2008: Norway in the Antarctic. For further information 
see www.npolar.no and the website of the Norwegian–US 
Scientic Traverse of East Antarctica at www.traverse.npolar.
no and The International Polar Year www.polaryear.no
The Treaty and NPI
Norway and six other countries have territo-
rial claims in Antarctica – some of which 
overlap each other. However, questions of 
sovereignty have been “put on ice” through 
the Antarctic Treaty (1959), which also 
prohibits military and nuclear activity on 
the continent. In this way, the Treaty has 
dedicated the Antarctic continent to peace 
and science.
The Norwegian Polar Institute (NPI) is the 
environmental administrative authority for 
Bouvetøya, a small ice-covered island just 
north of the Antarctic Treaty Area, and for 
Norwegian activity south of the 60th parallel. 
The NPI is also the Norwegian authorities’ 
principal advisor with respect to implemen-
tation of the Environmental Protocol (1991), 
a diplomatic “sunshine story” wherein 26 
countries adopted strict environmental 
regulations for Antarctica and agreed that 
there would be no mineral exploration on the 
continent.
This is Antarctica
• 14 million sq. km, which is 40 times larger  
 than Norway
• 98% of the continent is covered by snow  
 and ice
• Contains 90% of the world’s ice
• The thickest ice cover measured is 4776 m 
• If all the ice in Antarctica were to melt, the
 global sea level would rise by ca. 70 m 
• Lowest temperature recorded: -89.2 C
• A unique and vulnerable wildlife. 45 bird  
 species breed here.
• Little vegetation. Only two flowering
 species.


Not a member yet

Trollposten 1/2008

Techniques for measuring high-resolution firn density profiles: case study from Kongsvegen, Svalbard

Estimating the number of walruses in Svalbard from aerial surveys and behavioural data from satellite telemetry

Isbjørn : Ursus Maritimus

Bestandsovervåkning av Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea): registrering av territoriell stegg våren 2008

Hav, is og stormvarsler

Fornybare energiløsninger i Antarktis

Norwegian research in Antarctica

Bestandsovervåkning av Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea): registrering av territoriell stegg våren 2008

PCB på Svalbard : kunnskaps- og forvaltningsstatus, april 2008

910

1,486