Brage NP

Dahl, Tore

Trollposten 7/2009

von Quillfeldt, Cecilie H.

Norwegian

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2009 : rapport fra Faglig forum til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen

Trollposten 3/2009

Berger, Eirik

Aars, Jon

Andersen, Magnus

Feltdagbok 15. april
www.npolar.no
Isbjørnen er den største av 
verdens bjørnearter. Den har 
hele Arktis som sitt leveområde 
og har blitt selve symbolet på 
arktisk villmark. De senere år har 
isbjørnen også blitt et symbol 
for klimaendringene i nord.
Faresignaler fra Arktis
Noen overskrifter fra avisene de senere 
år med fokus på isbjørn. Mange av 
overskriftene er knyttet til klimaendringer 
og konsekvenser dette får for isbjørnen.
Isbjørnforskning
Forskning på isbjørn har vært intensiv de siste tiårene. Forsk-
ere fra Norsk Polarinstitutt er sentrale i isbjørnforskninga her 
i landet. På Svalbard prioriteres nå forskning på miljøgifter, 
sykdom, overlevelse, reproduksjon, utbredelse og e ekter av 
klimaendringer. Forskninga er basert på data samlet inn av 
forskere i felt. 
Foto: Jon Aars
07.00 07.30
11.30
13.20 16.00 22.30
12.20
12.30
09.30
11.00
13.00
Morgenstell i hytta. Frokost. Kjapp samtale med meteorologisk stasjon for å sjekke været.
Binna ligger på bakken og sover. Vi øremerker henne med 
nr. N26002 og fester på en satellittsender.
Skjemaer fylles ut under oppsyn av en nysgjerrig isbjørnunge. Retur fra Hopen. Matlaging. Masterstudent Julia Tchernova tar seg av etterarbeidet.
Oppvasken er unnagjort og soveposen venter. Det blir noen få 
sider med krim før søvnen melder seg.
Vi øremerker tre bjørner til. Videre tar vi de vanlige målene, 
samt blod- og fettprøver.
Biolog Magnus Andersen tatoverer isbjørnen på 
innsiden av overleppa.
Helikopteret og utstyret er klart, og vi  yr mot øya Hopen.
Ankommer Hopen. En 
enslig binne i sikte på 
nordspissen av øya.
Sist ut blir ei binne med 
årsunge. Forsker Jon Aars 
får selskap av isbjørnungen 
mens mora er bedøvet.
Fo
to
: J
on
 A
ar
s 
og
 M
ag
nu
s 
A
nd
er
se
n
D
es
ig
n:
 E
iri
k 
Be
rg
er
/p
os
t@
f4
5.
no


Norwegian Bokmål

Faresignaler fra Arktis

ECOSYSTEM-BASED 
OCEANS MANAGEMENT FAKT
A
A
R
K
 0
26
/E
 
An Arctic Council project on ecosystem-based oceans 
management seeks to ensure sustainable development 
and protection of the Arctic marine environment.
The “Best Practices in Ecosystem-Based Oceans Management (BePOMAr)” project was 
initiated in 2007. It is a response to the the aggregate effects of multiple uses of the oceans, 
which call for a holistic, ecosystems-based approach to oceans management. Examples of 
such use of the oceans are fishing, transportation, petroleum development and waste 
disposal. The project has identified core elements of what the Arctic countries are currently 
doing in implementing an ecosystem-based approach to oceans management.
The objective of the project is to present 
the concepts and practices the Arctic 
countries have developed in this field. 
By reviewing how countries actually 
put such concepts and practices to use, 
lessons have been drawn on how to do 
ecosystems-based oceans management. 
Such lessons can foster mutual learning 
and understanding.
The project concludes that flexible 
application of effective ecosystem-based 
oceans management is necessary, and 
that decision-making must be integrated 
and science-based. National commitment 
is required, and stakeholders and Arctic 
residents must participate. Adaptive 
management is critical, and it is necessary 
to have area-based approaches and 
transboundary perspectives.
The need for oceans management 
based on an ecosystem approach is 
widely recognized by the international 
community. This is reflected in calls for 
such an approach to be effected by 2010 
by the World Summit on Sustainable 
Development (WSSD), in recommendations 
from the UN General Assembly, in the 
work under the Convention on Biological 
Diversity, and in the 2001 Reykjavik 
Declaration on Responsible Fisheries in 
the Marine Ecosystem. These international 
commitments are particularly important 
in the Arctic region, and the Arctic Council 
BePOMAr project represents a contribution 
to progress towards the WSSD goals. 
The project has resulted in a report 
which contains a series of case studies 
explaining how ecosystems-based oceans 
management is carried out in the Arctic 
countries. The report may be found  at 
http://brage.bibsys.no/npolar (search for 
“Best practices”).
 
1
NORSK PO
LARINSTIT
UTT/NORW
EGIAN PO
LAR INSTIT
UTE, POLA
RMILJØSE
NTERET/PO
LAR ENVIR
ONMENTA
L CENTRE,
 NO-9296
 TROMSØ
Best Practi
ces in Ecos
ystem-bas
ed 
Oceans Ma
nagement
 in the Arc
tic
129
Alf Håkon 
Hoel (ed.)
Report from 
The Arctic Coun
cil 
BePOMAr Project
Report available at 
http://brage.bibsys.n
o/npolar
Contact: Alf Håkon Hoel, e-mail alf.hakon.hoel@uit.no
Photo: Jan Roald, Ann Kristin Balto and Gunn Sissel Jaklin/Norwegian Polar Institute 2009. Report available at http://brage.bibsys.npolar.no


English

Ecosystem-based oceans management

Elverland, Ellen

The arctic system

Gerland, Sebastian

Hudson, Stephen

Kuipers, Boele

Nicolaus, Anja

Nicolaus, Marcel

Olsen, Ole Morten

Sunlight and Sea Ice 
Reflectivity (albedo) 
Transmission
Sea ice and the snow covering it often reflect more than 90 % of incoming 
solar radiation, i.e. that sea ice has a high albedo. Open water, on the other 
hand, has a low albedo and absorbs more than 90 % of the solar radiation. 
Very little light penetrates the snow and ice – and even less light reaches the 
water underneath the ice. Light conditions under the ice are important for 
both ice formation and melting and for organisms living in and under the ice.  
On a sunny day it is 
much darker and 
bluer under the ice 
than on the surface. 
Divers from the 
Coastal Guard help 
us measure light 
intensity under the 
ice. 
Here we are measuring how much light 
penetrates the ice by sinking a light meter 
into a drill hole. In this manner we can 
measure at depths that are inaccessible to 
divers, or when we do not have divers to 
help us. 
The figure shows the percentage 
of the light that penetrates 2 m 
thick ice (in % of surface light). 
Less than 0.2 % reaches the 
water under the ice, and the light 
is mostly blue and green. 
Sebastian Gerland
sebastian.gerland@npolar.no
Marcel Nicolaus
marcel.nicolaus@npolar.no
Stephen Hudson
stephen.hudson@npolar.no
Anja Nicolaus
anja.nicolaus@npolar.no
Ole Morten Olsen
ole.morten.olsen@npolar.no
Boele Kuipers
Boele.kuipers@npolar.no
Foto Marcel Nicolaus
Foto: Kystvakten
Foto: Marcel Nicolaus
300 350 400 450 500 550 600 650 700
0
0,05
0,1
0,15
0,2
Bølgelengde (farger) i nanometer (en milliarddel av en meter)
L
y
s
e
t 
(%
) 
s
o
m
 n
å
r 
v
a
n
n
e
t 
u
n
d
e
r 
2
-m
 t
y
k
k
 h
a
v
is
Ultraviolet Blå Grønn Rød Infrarød
Foto: Sebastian Gerland
The albedo feedback 
mechanism: 
When snow and ice melt in 
the Arctic, there is more 
open water and therefore 
less solar radiation will be 
reflected back from the 
surface. This entails the 
temperature rising and more 
snow and sea ice melting. 
This effect is reinforced the 
more snow and ice that 
disappears (self-reinforcing 
effect) and accelerates the 
melting of sea ice in the 
Arctic.  
Photo: Terje Berntsen 
Graphics: Gore, 2006 
Light surfaces such as ice and snow help reduce surface temperatures on earth 
by reflecting a good deal of solar radiation back to space. It is important to 
understand the role played by ice and snow in this context, also so as to be able 
to predict future climate changes. The picture below shows a scientist using so-
called spectrometers to measure both the light from the sun and the light that is 
reflected by the snow surface. 


Sunlight and sea ice

Unge forskere i kulda
www.npolar.no
NORSK POLARINSTITUTT 
er et direktorat som driver naturviten-
skapelig forskning i Arktis og Antarktis og 
er miljørådgiver for staten. Vi arbeider 
også med kartlegging og kommunikasjon 
om norske polarområder.
Hos oss jobber biologer, glasiologer, 
geofysikere, geologer, kartografer, 
miljøforvaltere, økonomer, bibliotekarer, 
journalister, webredaktører, gra kere, 
ingeniører, mekanikere og mange  ere.
Norsk Polarinstitutt har ca. 150 ansatte. 
Hovedkontoret ligger i Tromsø, og vi 
har avdelingskontorer i Longyearbyen 
på Svalbard og i Cape Town i Sør-Afrika. 
I tillegg har vi forskningsstasjoner i Ny-
Ålesund på Svalbard og i Dronning Maud 
Land, Antarktis. Polarinstituttet er lokalisert på Polarmiljøsenteret i Tromsø. Foto: Ann Kristin Balto
R/V Lance 
instituttets forskningsskip 
Polarinstituttet er en spennende og 
internasjonal arbeidsplass som tiltrek-
ker unge forskere. En viktig del av aktiv-
iteten knyttet opp til forskning er feltak-
tivitet hvor  forskere drar ut for å samle 
inn forskningsdata enten på land baserte 
ekspedisjoner eller på forskningstokt. 
Polarinstituttet har et eget forskningsskip 
– R/V Lance – som blir mye brukt. 
Christina Alsvik Pedersen 
snø- og havisforsker
- Jeg føler jeg be nner meg ”midt i smørøyet” 
her på Norsk Polarinstitutt både med hensyn 
til problemstillingene jeg jobber med og 
lokalisering av instituttet. Som forsker 
har jeg veldig allsidige arbeidsoppgaver, 
som spenner fra innsamling av data under 
ekstreme forhold i Arktis via behandling av 
dataene til formidling av resultatene. Når jeg 
er på feltarbeid har jeg fått besøke steder jeg 
aldri hadde kommet til uten denne jobben. 
Mats Björkman
stipendiat, atmosfæreforskning
- Som anställd på Norsk Polarinstitutt 
har jag fått möjlighet att jobba i annars 
svåråtkomliga arktiska områden med 
unika naturupplev elser och utmanande 
arbetsuppgift er, något som passar den 
friluftsmänniska jag är. Minst lika viktigt är 
mötet med andra människor inom nation-
ella och internationella samarbeten där de 
kulturella och politiska gränserna suddas ut 
och man möts som jämställda medmänni-
skor med gemensamma mål. 
Anette Wold
forskningsassistent, marinbiologi
- Jobben jeg har er variert og består blant 
annet av tokt, felt- og eksperimentelt arbeid, 
labarbeid, statistikk og bearbeiding av data, 
presentasjon av resultater og rapportskriv-
ing. Vi jobber i området rundt Svalbard og 
i iskanten og har som regel tokt og feltar-
beid som varierer i lengde fra noen uker til 
måneder. Tokt og feltarbeid er en  n avvek-
sling fra kontorarbeid og gir minnerike 
opplevelser. 
Foto: Sebastian Gerland Foto: Wiley Bogren, NILU Foto: Gerit Rotschky Foto: Tor Ivan Karlsen
D
es
ig
n:
 E
iri
k 
Be
rg
er
/p
os
t@
f4
5.
no


Unge forskere i kulda

Førland, Eirik J.

Flatøy, Frode

Hanssen-Bauer, Inger

Haugen, Jan Erik

Isaksen, Ketil

Sorteberg, Asgeir

Ådlandsvik, Bjørn

Benestad, Rasmus E.

Climate development in North Norway and the Svalbard region during 1900–2100

Pedersen, Christina A.

n
o
R
k
Li
m
a
c H r i S  t i  NA  A l S  v i k 
P e  d e r  S e N
Post doc,  
Norsk Polarinstitutt 
(christina.pedersen@npolar.no)
m A r  c e l  N i  c o  l A U S
Post doc,  
Norsk Polarinstitutt
NORKLIMA-pro sjek te ne «Lang trans por tert sot 
og ef ek ten på snø-albedo i nord øst Kina og i Ark-
tis (LO TUS)» og «Si mu le rin ger og ob ser va sjo ner 
av so las strå ling på sjø is i Ark tis (AMORA)» 
fo ku se rer på kli ma stu di er av snø og is i Ark tis, 
kunn skaps ut veks ling mel lom Kina og Nor ge og 
ut dan ning av unge fors ke re.
De be ty de li ge end rin ge ne i det ark ti ske kli-
ma et og øko sy ste met de sis te ti åre ne har frem met 
be ho vet for et in ter na sjo nalt forsk nings sam ar beid. 
Nor ge og Kina har lang farts tid fra forsk ning på 
snø og is Ark tis, og gjen nom LO TUS og AMORA 
har vi der for en gyl len mu lig het til å ut veks le 
kunn skap og er fa rin ger. I det te sam ar bei det skal 
vi fors ke på al be do ef ek ten og til ba ke kob lin gen av 
den ne. Albedo er en vik tig kom po nent i kli ma be-
skri vel sen for di den sier noe om hvor mye av den 
inn kom men de sol strå lin gen som blir re flek tert av 
en over fla te. Vi skal ut fø re au to ma ti ske må lin ger av 
hvor mye lys som over fø res til ha vet un der snø og 
sjø is i de uli ke års ti de ne. Sli ke for hold be stem mer 
hvor mye ener gi og var me som bi drar til å smel te 
sjø is, in klu dert alle kon se kven ser det te med fø rer 
for kli ma- og øko sy ste met. I til legg skal vi se på 
hvor dan aero so ler som sot for and rer snø ens albedo 
og var mer kli ma et yt ter li ge re.
Sot som kli ma in di ka tor 
FNs kli ma pa nel har i sin ho ved rap port fra 2007 
iden ti fi sert sot i snø og is som et av de stør ste 
usik ker hets mo men te ne i glo balt strå lings på driv. 
Man ge len på gode ob ser va sjo ner og for stå el se av 
pro ses se ne gjør es ti ma te ne av kli ma ef ek ten av sot 
usik re. LO TUS-pro sjek tet tar sik te på å for bed re 
den vi ten ska pe li ge for stå el sen av sot som kli ma på-
vir ker. Vi skal fore ta må lin ger av sot i snø og luft, 
samt måle snø-albedo uli ke ste der for å fin ne en 
di rek te link mel lom end rin ge ne i albedo og sot ni-
vå et i snø en. Vi skal også se på av set nin gen av sot 
fra at mo sfæ ren til snø en. 
Det ek si ste rer vel dig få felt må lin ger som kan 
va li de re tid li ge re mo dell re sul ta ter av sotens al be-
do ef ekt. I lys av LO TUS-pro sjek tet vil vi etab le re 
en må le sta sjon i Nord øst-Kina, i nær he ten av 
ut slipps om rå de ne, der ni vå ene av sot er høye og 
al be do ef ek ten er stor og lett de tek ter bar. Må lin-
ge ne fra Kina vil bli sam men lig net med et iden tisk 
opp sett for ob ser va sjo ner i forsk nings lands by en 
Ny-Åle sund på Sval bard, der ni vå ene er la ve re og 
sam men kob lin gen van ske li ge re å måle. I til legg 
skal vi ut fø re ob ser va sjo ner av sot i luft i Barrow i 
Alas ka og kob le det te til storskalatransporten av 
sot til Ark tis. Kunn ska pen fra må lin ge ne fra Kina, 
Nor ge og Alas ka vil bli ma tet inn i nu me ris ke 
mo del ler for å for bed re si mu le rin ge ne av sot trans-
por ten til Ark tis, samt strålingspådrivet. Hen sik ten 
er å bed re kun ne iden ti fi se re bi dra get fra for skjel-
li ge re gio ner og kil der, og for til slutt å fram stil le 
gode kli ma pro gno ser. 
Forsk ning med Kina skal øke 
kunn skap om snø og sjø is 
I to nye NORKLIMA­pro sjek ter får nor ske fors ke re uni ke mu lig he ter til å etab le re sam ar beid 
med Kina – og til bed re å for stå po la re kli ma pro ses ser.  
Sot er små par tik ler som opp står ved ufull sten-
dig for bren ning av fos silt bren sel. Par tik le ne 
ab sor be rer sol ly set og på vir ker der med kli ma et. 
Mes te par ten av par tik le ne dan nes på mid le re 
og la ve re bred de gra der, og for blir i dis se om rå-
de ne. Men noen sot par tik ler trans por te res 
gjen nom at mo sfæ ren til Ark tis og av set tes på 
snø og is. Tid li ge re stu di er har vist at selv vel dig 
lave kon sen tra sjo ner av sot i snø en vil re du se re 
over fla te­albedoen sig ni fi kant. 
Hva er sot?
37
KLIMA 3­2009
Dri ven de forsk nings platt form 
I AMORA-pro sjek tet skal nor ske og ki ne sis ke 
fors ke re for før s te gang sam ar bei de om stu di er 
av den ark ti ske sjø isen og snø dek ket. Til det te 
ar bei det trengs det om fat ten de in for ma sjon om 
vær- og is for hold fra fjernt lig gen de hav om rå der. 
Da gens løs ning med eks pe di sjo ner er ofte kost-
bart og ut ford ren de, og kan i prak sis bare ut fø res 
spo ra disk. Sa tel lit ter kan hel ler ikke fan ge opp alle 
pa ra me te re og pro ses ser med god nok nøy ak tig het 
og opp løs ning. Vi skal der for ut vik le en dri ven de 
platt form kalt Spectral Radiation Buoy (SRB) 
som au to ma tisk og kon ti nu er lig må ler sol lys og de 
vik tig ste egen ska pe ne til snø og sjø is. Det spe si el le 
med den ne ty pen bøye er at alle data umid del bart 
blir sendt via sa tel litt til del ta ken de forsk nings in-
sti tu sjo ner. 
SNØMÅLINGER. Mar cel Ni co la us ut fø rer snø må lin ger un der felt ar beid i Ark tis. Må lin ge ne gir oss data om tem pe ra tur,  
tett het, fuk tig het og struk tur av snø en. Foto: F. Latreille
SOT ANA LY SE. Chris ti na Als vik Pe der sen sam ler 
inn snø som skal ana ly se res for sot un der felt ar-
beid i Barrow i Alas ka i 2008. 
Foto: S. Ger land/Norsk Polarinstitutt
38
KLIMA 3­2009
39
Fak ta 
Pro sjekt AMORA LO TUS
Navn Advancing Modelling and 
Observing so lar Radiation 
of Arc tic sea-ice – un der-
stan ding chan ges and 
processes
Long ran ge trans port 
of black carbon and the 
effect on snow albedo in 
north-east Chi na and in 
the Arc tic
Del ta ke re / Part ner Nor ge, Kina, Fin land, USA Nor ge, Kina, Sve ri ge, USA
Va rig het Ok to ber 2009 til juni 2010 Au gust 2009 til juli 2010
Ho ved punk ter Sol strå ling over og mot 
sjø is
Au to ma ti ske må lin ger 
med sa tel litt over fø ring 
av data
Vi ten ska pe lig og kul tu rell 
ut skift ning
Sot som kli ma in di ka tor
Albedo må lin ger på for-
skjel li ge ste der i Ark tis
Vi ten ska pe lig og kul tu­
rell ut skift ning
LYS SEN SO RER. In stal la sjon av lys sen so rer på ark tisk sjø is i 2007. Foto: Norsk Polarinstitutt 
Re sul ta te ne vil være til gjen ge li ge for sto re vi ten-
ska pe li ge in sti tu sjo ner, po li ti ke re og and re in ter-
es ser te via en da ta ba se på in ter nett, sam men med 
data fra fle re and re in ter na sjo na le sjøisprosjekter. 
SRB skal tes tes på Sval bard og Grøn land vå ren 
2010, og skal på som me ren in stal le res på sjø is i 
Ark tis. Vi for ven ter at bøy en sam ler og sen der data 
imel lom ett til tre år mens den dri ver på sjø isen. 
Vi de re vil vi ut fø re be man ne de ob ser va sjo ner og 
bru ke da ta si mu le rin ger for de tal jer te ana ly ser av 
nøk kel pro ses se ne. Det te da ta ma te ria let sup ple rer 
au to no me må lin ger og sa tel litt ob ser va sjo ner for di 
sy ste me ne ikke kan ob ser ve re alle nød ven di ge 
pro ses ser og pa ra met re som er vik tig for for kla re 
ob ser ver te for and rin ger.
Kunn skaps ut veks ling 
For uten vi ten ska pe li ge re sul ta ter, er et ho ved fo kus 
i AMORA og LO TUS å etab le re bånd og dele 
kunn skap mel lom nor ske og ki ne sis ke forsk nings-
in sti tut ter. Un der felt ar bei det får fors ker ne også en 
unik mu lig het til å sam le data fra ark ti ske om rå der 
hvor de van lig vis ikke har til gang. I den cir ka tre 
år lan ge pro sjekt pe ri oden skal del ta ker ne også ha 
gjen si di ge fors ker be søk og del ta på fle re work-
shops. Det vil også leg ges opp til fel les del ta kel se på 
det ki ne sis ke far tøy et «RV Xuelong» – snødrage 
– og Norsk Po lar in sti tutts far tøy «RV Lan ce». I 
til legg skal del ta ker ne bru ke både nor ske og ki ne-
sis ke forsk nings sta sjo ner som base. 
KLIMA 3­2009


Forskning med Kina skal øke kunnskap om snø og sjøis

Not a member yet