Brage NP

Førland, Eirik J.

Benestad, Rasmus E.

Hanssen-Bauer, Inger

Haugen, Jan Erik

Norwegian Bokmål

Fremtidig klimautvikling i NorACIA-regionen : kombinerte resultater fra simuleringer med ulike klimamodeller

Holmén, Janet

English

Polar Research in Tromsø 2010

Neuber, Roland

Ström, Johan

Hübner, Christiane

Atmospheric research in Ny-Ålesund – a flagship programme : based on the Svalbard Science Forum workshop 17–18 November 2008 at the Norwegian Institute for Air Research (NILU), Kjeller

Hansen, Edmond

Fram Strait 22/8–15/9 2011, R/V Lance: cruise report

Berghei, Jan-Tore

Bjørklund, Dan

Sørpolen 1910–1912
Tekst: Jan-Tore Berghei. 
Kilder: Roald Amundsen: Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910–1912. Kristiania 1912. Roland Huntford: Scott og Amundsen. Oslo 1982
Tor Bomann-Larsen: Roald Amundsen. En biografi. Oslo 1995. Sverre Hassel: Dagboksnotater fra Sydpolen. 1997
Hjalmar Johansen: Dagbok fra Sydpolen. 1996. Foto: Nasjonalbiblioteket og Norsk Polarinstitutt. Grafisk formgiver: Dan Bjørklund, Norsk Polarinstitutt.
EN AVSTIKKER MOT SØR
Etter tre års planlegging la «Fram» ut 
fra Kristiansand 10. august 1910. Kun et 
fåtall støttespillere visste om Amundsens 
kursendring. Offiserene på «Fram» ble 
informert før de satte kursen mot Madeira. 
Sverre Hassel ble innlemmet i hemmeligheten 
en drøy måned etterpå. Først tre dager etter 
ankomst til Funchal informerte Amundsen 
resten av mannskapet. Sørpolen ble av 
Amundsen beskrevet som en nødvendig 
avstikker. I avisene 2. oktober 1910 kunne 
man lese at ekspedisjonen etterpå ville 
fortsette sin tur nordover for å ta fatt på det 
egentlige målet; driften over Nordpolen.
VANSKELIGHETER
Amundsen ville komme seg av gårde 
tidligst mulig, og den 8. september falt 
beslutningen. Amundsen hadde med 
seg åtte mann. Gradestokken målte 
etter hvert -30C. Instrumenter og utstyr 
ble ødelagt av kulden. Selv akevitten 
frøs, og den 12. september ventet de 
-60C. De hadde startet for tidlig. De 
fleste hadde frostskader, verst sto det 
til med Prestrud. Løytnanten må haike 
med Hjalmar Johansen. Resten kom 
seg vel hjem i løpet av dagen. Omsider 
kom Johansen og Prestrud. Ved 
frokostbordet dagen etter kokte det 
over for Johansen. Amundsen tok dette 
ille opp, og Johansen ble i realiteten 
utelukket fra resten av ekspedisjonen.
Roald Amundsens sørpolekspedisjon – den tredje 
Fram-ferd – var en norsk ekspedisjon til Antarktis 
gjennomført i årene 1910–1912. Amundsen, Olav 
Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar 
Wisting nådde polpunktet den 14. desember 1911, og 
ble med dette de første til å nå det sørligste punktet 
på kloden.
OVERVINTRING I HVALBUKTA
Den 11. januar 1911 nådde «Fram» den 
store isbarrieren. Den 14. januar fortøyde de skuta i 
Hvalbukta. Leiren fikk navnet Framheim. Overvintrerne 
hadde en rekke lager og arbeidsrom under snøen. 
I denne snøkjelleren hadde de til og med anlagt 
en badstu. Mens Amundsen og hans åtte utvalgte 
overvintret i Hvalbukta, ble ti mann satt til å bedrive 
oseanografiske undersøkelser i de sørlige farvann. 
Marineløytnanten Thorvald Nilsen ledet arbeidet om 
bord. Etter hjemkomsten var Nansen svært fornøyd med 
de vitenskapelige resultatene.
MOT POLPUNKTET
De satte endelig kursen sørover den 20. oktober. Da de 
returnerte til Framheim 26. januar uttalte Amundsen 
at det hele hadde gått som en dans. 3 000 kilometer 
hadde blitt underlagt, fordelt på 99 dager. 7. mars ankret 
«Fram» opp utenfor Hobart, Australia. Amundsen 
korresponderte med omverdenen. Polen var nådd. 
Alt vel.
Det ble aldri noen ny drift over polisen for «Fram». 
Skuta ankom Horten 16. juli 1914, etter fire år på det 
som skulle bli dens siste ferd. I dag ligger skuta på 
Frammuseet i Oslo, som ble innviet i 1936.
BAKGRUNN
Roald Amundsen 
hadde med «Gjøa»-
ekspedisjonen 
(1903–06) beseiret 
Nordvestpassasjen 
og kartlagt den 
magnetiske 
nordpol. I 1907 
henvendte han seg 
til Nansen om å få 
låne «Fram» til sin 
neste ekspedisjon. 
Amundsen ønsket å 
fullføre det Nansen 
ikke hadde klart; å fryse fast i isen, drive over Nordpolen 
og tvers over polhavet. Det var viktig å oppnå støtte 
hos Nansen og hos Stortinget. Under planleggingen ble 
derfor de vitenskapelige undersøkelser særlig vektlagt, 
og et omfattende program ble formulert. 10. november 
1908 legges Amundsens planer frem for Det geografiske 
selskab i Kristiania. Donasjoner og søknader om å få 
være med begynte å strømme inn. Men 1. september 
1909 våknet Amundsen til nyheten om at Frederick 
Cook hadde nådd Nordpolen. Prestisjen om å være først 
falt bort. Avgjørelsen ble tatt, men den delte han ikke 
med noen. Kun en polrekord gjensto: Roald Amundsen 
ville beseire Sørpolen.


Sørpolen 1910-1912

Erlid, Terje

Trollposten 2/2011

Skeie, R.B.

Berntsen, Terje K.

Myhre, G.

Pedersen, Christina A.

Gerland, Sebastian

Ogren, J.A.

Black carbon in the atmosphere and snow, from pre-industrial times until present

Engvik, Ane K.

Austrheim, Håkon

Elvevold, Synnøve

Engvik, Lars

Stöckhert, Bernhard

Modelling of fluid infiltration in low-permeable rocks, Dronning Maud Land, Antarctica

Tronstad, Stein

Langley, Kirsty

Hattermann, Tore

Bakkland, Kjetil

Hustadnes, Johan

Kjartansson, Elvar Ørn

ICE Fimbulisen - top to bottom: season 2 expedition field report

Balto, Ann Kristin

Antarktis 1949–1952
Maudheim
Kilder:
John Giæver. Maudheim: to år i Antarktis, Oslo 1952 
Olav Orheim. Hvordan Norge fikk Dronning Maud Land. 
Side 44-59. I: Norge i Antarktis: fra erobring til moderne forskning / J.-G. Winther mfl. Oslo 2008. 
Foto: Norsk Polarinstitutt. Grafisk formgiver: Dan Bjørklund, Norsk Polarinstitutt.
DØDSFALL
I mellomtiden fikk resten av 
Maudheim-folket besøk av “Norsel” 
- som ankom Norselbukta 6. januar 
1951 med nye forsyninger og tre 
nye ekspedisjonsmedlemmer. To fly 
med mannskap var også med, for 
flyfotografering. Den 24. februar dro fire 
av ekspedisjonsmedlemmene ut på en 
prøvetur med en av beltevognene, som 
nettopp var blitt reparert. De kjørte ned 
til kaia, men flere hundre meter av denne 
var brukket ut, og beltevognen havnet i 
sjøen. Bertil Ekström, John E. Jelbart og 
Leslie Quar druknet, mens Stig Hallgren 
kom seg opp på et isflak og ble reddet i 
land etter 13 timer.
NY OVERVINTRING OG 
ØYEOPERASJON
Etter at et par mindre sledeturer 
også var gjennomført, var det igjen 
klart for vintersesong på Maudheim. 
Ekspedisjonen var, som vinteren før, mye 
opptatt med kontinuerlige vitenskapelige 
undersøkelser. Men vinterværet var mye 
verre nå enn året før. I slutten av juli 
foretok dr. Wilson, assistert av fem mann, 
en meget improvisert øyeamputasjon 
på Alan Reece. Han hadde skadet 
hornhinnen alvorlig etter å ha fått en 
steinsplint i øyet under topograf-geolog-
turen. Den siste sommeren 
ble det gjennomført tre lengre 
turer: Glasiologene var ute fra 
september til november, mens 
topografene og geologenes 
tur varte fra oktober til januar. 
Den seismiske ekspedisjonen 
varte like lenge. Den 22. 
desember var “Norsel” 
tilbake i Norselbukta for siste 
gang. Før skuta satte kursen 
hjemover, skulle blant annet 
et flyfotograferingsprosjekt 
i svensk regi gjennomføres. 
Gunstige værforhold gjorde at 
fotograferingen ble unnagjort 
på rekordtid. På Maudheim 
begynte man nedpakkingen, 
mens de ventet på at den 
topografisk-geologiske og den 
seismiske ekspedisjonen skulle 
komme tilbake. 
“Norsel” foretok en kartleggingstur langs 
kysten fra 5. til 7. januar. Natt til 15. januar 
1952 var alt gods brakt om bord, og alle 
mann fra Maudheim hadde rykket inn i 
lugarene sine. Neste kveld satte “Norsel” 
kursen hjemover. Maudheim ble besøkt av 
en norsk antarktisekspedisjon i 1960, og da 
stakk bare snaue to meter av det ti meter 
høye meteorologiske tårnet opp av isen. Nå 
er stasjonen forlengst begravd av snø og is.
 
ENESTÅENDE RESULTATER
Ekspedisjonen gjorde 
seismiske målinger over en 
avstand på 600 km, hvor 
det kunne fastslås at isen 
i området var over 2000 
meter tykk. Ekspedisjonen 
ble et springbrett for 
mange framgangsrike 
forskere, og resultatene fra 
ekspedisjonen ble publisert 
i 27 større hefter. Det siste 
kom i 1971. Dessverre ble 
mye av geologien aldri 
publisert. Maudheim-
ekspedisjonen innledet en ny 
samarbeidsæra i Antarktis 
og påvirket på den måten 
et stort globalt tiltak som nå 
begynte å ta form, nemlig 
det tredje polaråret. 
Norsk Polarinstitutt har en 
omfattende samling med 
bilder og annet materiale fra 
ekspedisjonen.
Den norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen 
1949-1952 var den første internasjonale 
forskningsekspedisjonen til Antarktis. Den ble 
organisert av en komité av britiske, svenske og 
norske eksperter, med professor H. U. Sverdrup som 
formann. John Giæver fra Norsk Polarinstiuttt var 
ekspedisjonsleder. Ekspedisjonen foretok en rekke 
ulike vitenskapelige observasjoner, og utforsket og 
kartla store deler av det vestlige Dronning Maud 
Land.
Ekspedisjonen forlot 
Oslo den 17. november 
1949, med selfangeren 
“Norsel”. Som var 
spesialbygget for 
formålet, og som ble 
ført av kaptein Guttorm 
Jakobsen. 10. februar 
1950 lyktes det å finne 
en egnet landingsplass; 
Norselhamna i 
Dronning Maud Land. 
Her opprettet de 
overvintringsstasjonen 
Maudheim på den 
flytende isbremmen 
(71º 3’ S / 10º 56’ V). 
FØRSTE 
OVERVINTRING
  Den 20. februar reiste 
“Norsel” nordover 
igjen, og overvintrerne 
var alene. I midten av 
mars var Maudheim 
ferdig oppbygd, alt 
utstyr var installert, 
og det vitenskapelige 
arbeidet begynte så 
smått å komme i gang. Gjennom vinteren ble det foretatt 
kontinuerlige meteorologiske, glasiologiske og seismiske 
undersøkelser, samtidig som vårens og sommerens 
sledeturer ble planlagt. Treningen av trekkhundene kom 
i gang, og det ble gjennomført depotturer. Den første 
lengre ekspedisjonen innover kontinentet dro av sted i 
begynnelsen av oktober og var tilbake den 15. november. 
I november og desember ble det foretatt to depotturer 
med beltevogn, og partiene kom slik et godt stykke 
inn i landet. I desember kom den første glasiologturen 
og topograf-geolog-turen av gårde. Dette var de første 
virkelige lange ekspedisjonene. Glasiologene var tilbake 
i april, topografene og geologene var ikke tilbake før i 
mai.


Antarktis 1949-1952: Maudheim

Not a member yet