Brage NP

Aanes, Ronny

Overrein, Øystein

Norwegian Bokmål

Ferdsel og dyreliv på Svalbard: en veileder i møte med Svalbards natur

Bjørnsen, Vidar

Bjørklund, Dan

«Fram» 1893–1896
Tekst: Vidar Bjørnsen 
Foto: Nasjonalbiblioteket og Norsk Polarinstitutt. Grafisk formgiver: Dan Bjørklund, Norsk Polarinstitutt.
Jordklodens aller nordligste områder var det 
geografiske siktemålet i Fridtjof Nansens Fram-
ekspedisjon 1893–1896. Det som gjaldt, var 
utforskingen av de ukjente områdene i Arktis, 
og erobringen av selve Nordpolen. I tillegg 
til den store betydningen ferden skulle få for 
naturvitenskapen, formulerte Nansen målsettingen 
i ekspedisjonssøknaden: ”Maatte det blive 
Nordmændene, som her viste Veien! Maatte det 
blive det norske Flag, som først av alle vaiede over 
vor Pol.”
NANSEN OG JOHANSEN PÅ 
SKI MOT NORDPOLEN
Nansen ville nå forsøke å erobre Nordpolen 
med ski og hundesleder. Håpet var å finne 
veien hjem via Frans Josefs land, Spitsbergen 
eller Grønland. Med på sledeferden 
ble Hjalmar Johansen. I 40 kuldegrader 
forlot Nansen og Johansen Fram 14. mars 
1895 i isødet på 84° 4’ N. Sledeferden 
mot Nordpolen står som en av de mest 
krevende polferder gjennom tidene, både for 
mennesker og hunder. Nordpolen 
ble ikke nådd, men ny ”lengst mot 
nord” rekord ble satt på 86° 14’. 
Sledeferden endte med en ufrivillig 
overvintring på Frans Josefs Land 
i en kald, mørk jordhytte. 17. juni 
1896 traff de tilfeldigvis på Frederick Jacksons 
ekspedisjon på Kapp Flora. Da hadde det 
gått nesten 15 måneder siden de sist hadde 
sett Fram og andre mennesker. Johansen 
og Nansen ble så fraktet til Hammerfest via 
Vardø, og det var et utrolig sammentreff at 
Fram ankom Skjervøy med mannskapet i god 
form kun sju dager senere. Ekspedisjonens 
”gjenoppstandelse” var en europeisk 
sensasjon. Polarheltenes hjemkomst ble 
feiret på en måte som er uten sidestykke i 
Norge.
VITENSKAPELIGE 
RESULTATER
Den første Fram-ekspedisjonen ble 
det store gjennombruddet i norsk 
polarforskning. Bearbeidingen av 
den store mengden av innsamlede 
forskningsdata tok ti år, og resultatene ble 
samlet i et monumentalt seksbindverk. 
Arbeidet regnes som den første enhetlige 
forståelse og presentasjon av det som kan kalles 
Det arktiske system. Selv bidro Nansen med flere 
vitenskapelige avhandlinger: om kontinentalhyller 
og bunntopografi i Nord-Atlanteren og Arktis; om 
havets temperatur, kjemiske sammensetning og strømmer 
i Nordpolbassenget; om små encellete dyr på isflakene. 
Før Framferden antok forskerne at 
Polhavet var et grunt hav. Nansen 
hadde faktisk ikke med utstyr for 
målinger av store dyp. Med improviserte 
loddliner av hampetrosser og stålvaier 
oppdaget ekspedisjonen at Polhavet 
derimot var svært dypt, bunnprøver 
ble hentet opp fra nesten 4000 meter. 
Fram-ekspedisjonen framstår som en av 
de mest dristige og oppsiktsvekkende 
oppdagelsesferder gjennom tidende. 
Samtidig førte ekspedisjonen til et løft 
for norsk naturvitenskap.
FARTØYET FRAM
I slutten av september 1893 
frøs Fram fast i isen ved 
De nysibirske øyene. Etter 
initiativ fra Nansen hadde 
båtbygger Colin Archer 
spesialkonstruert skuta slik 
at den skulle tåle de enorme 
kreftene fra isskruingen. 
Nansens svært så dristige 
plan var å fryse skuta fast 
i isen for å drive med (den 
antatte) polarstrømmen 
over Nordpolen. Under 
isdriften skulle man så gjøre 
vitenskapelige undersøkelser 
– ekspedisjonen 
skulle bli et ”flytende 
polarforskningsinstitutt”, en 
observasjonsplattform i det 
ukjente.
Livet om bord var mer preget 
av rutiner, både i utførelsen 
av de vitenskapelige 
undersøkelsene og i 
dagliglivet ellers. 
Et av spenningsmomentene var de regelmessige 
posisjonsbestemmelsene. For Nansen ble disse 
problematiske etter hvert som de viste at Fram ville drive 
et godt stykke utenfor selve polpunktet. NORGES FØRSTE POLARHELT
Med Fram-ekspedisjonen ville Nansen oppnå både 
berømmelse og kunnskap, og som polarforsker 
oppnådde han begge deler samtidig. Utforskningen av 
Arktis var risikabel, og særlig i ekspedisjoner som deltok 
i kappløpet mot Nordpolen, ble vitenskapsmannen 
framstilt som heroisk. Den ekstreme arktiske naturen 
bygde opp under denne forestillingen. Polarforskeren 
ble oppfattet som helten i en anstrengende kamp for 
vitenskapen og nasjonal ære, med livet som innsats i 
et iskaldt landskap. I Nansen fikk Norge slik sin første 
polarhelt.


"Fram" 1893-1896

Coulson, Stephen

Gabrielsen, Geir Wing

Hübner, Christiane

Loonen, Maarten

English

Terrestrial Ecosystems - a flagship programme for Ny-Ålesund : concluding document from workshop 6-8 May 2009

Research in Norway : research actors focus on China

Kaltenborn, Bjørn Petter

Nellemann, Christian

Vistnes, Ingunn Ims

High mountain glaciers and climate change : challenges to human livelihoods and adaptation

Sagerup, Kjetil

Herzke, Dorte

Harju, Mikael

Evenset, Anita

Christensen, Guttorm N.

Routti, Heli

Fuglei, Eva

Aars, Jon

Strøm, Hallvard

New brominated flame retardants in Arctic biota

Trollposten 1/2010

MOSJ-rapport : ferdsel

Trollposten 3/2010

Loeng, Harald

Ottersen, Geir

Svenning, Martin A.

Stien, Audun

Effekter på økosystemer og biologisk mangfold : klimaendringer i norsk Arktis : NorACIA delutredning 3

Not a member yet