UiS Brage
Not a member yet
19747 research outputs found
Sort by
Hverdagsmatematikk og selvstendighet i barnehagen
Full text linkHvordan kan barnehagepersonalet forstå og støtte barns matematiske tenkning og selvstendighet i hverdagsmatematikk?
Bacheloroppgaven undersøker denne problemstillingen gjennom teori, observasjoner og intervjuer med personalet fra praksisbarnehagen. Oppgaven starter med en teoridel som belyser hva matematikk innebærer i barnehagehverdagen og presenterer sentrale begreper og teorier. Deretter beskrives forskningsprosessen i metodedelen, inkludert hensyn til personvern, etikk og erfaringer med innsamling av empiri. Presentasjons og drøftingsdelen introduserer to observasjoner der barn naturlig bruker matematikk som en del av leken, samt personalets svar fra intervjuene. Funnene danner grunnlag for analyse av observasjonene og intervjupersonenes refleksjoner, som viser hvordan personalet kan støtte og styrke barns matematiske tenkning og selvstendighet.
Resultatene viser at matematikk allerede er en del av barnas lek og hverdag. Likevel for å utdype læringen må personalet tilrettelegge for matematiske situasjoner som oppstår og være medundrende partnere. Dette krever at personalet ser verdien av matematikk og har et positivt syn på faget.
Videre kan personalet fremme selvstendighet ved å gi barna tid og rom til å prøve, stille åpne spørsmål og unngå å gripe inn for raskt. Denne tilnærmingen bidrar til at barna utvikler en positiv holdning til matematikk, samt evnen til å møte utfordringer med selvtillit og finne selvstendige løsninger
Experiences of a Humanoid Robot-Led Physical Training Program for Home-Living Older Persons - A Qualitative Pilot Study
Full text linkMaintaining good physical condition throughout life might reduce the risk of disease and improve older persons’ physical and mental health. Several positive outcomes in the care of home-living older persons have been linked to technological solutions such as humanoid robots. The aim of this study was to develop a humanoid robot-led physical exercise training program for home-living older persons and to explore eleven home-living older persons’ experiences of the program. Semi-structured interviews was held with the home-living older persons after their testing the program and transcribed interviews were analyzed by thematic analysis. The home-living older persons experienced the program as easy to follow and that the program might improve their mental well-being and social interactions. To positively influence older persons’ physical condition, more person-centered exercises and a more suitable robot should be included. Further development of humanoid robot-led physical exercise training programs is needed to ensure the usability of a similar programs in the context of older persons.publishedVersio
Fra én-til-én til alle for alle: Proaktiv fonetisk trening i en sosiokulturell barnehagehverdag
Full text linkTema for oppgaven er språkutvikling og musikk. Personlig er jeg spesielt opptatt av språkmestring og talevansker, og jeg har derfor valgt å fokusere på bruk av musiske metoder i arbeid med å støtte utvikling av barns talespråk.
Dette er en teoretisk oppgave hvor jeg har foretatt en litteraturstudie og funnet relevant teori som kan belyse problemstillingen: Hvorfor kan det være hensiktsmessig å bruke munnmotoriske musikkøvelser beregnet på én-til-én-oppfølging i fellesaktiviteter i barnehagen?
Jeg har i tillegg utarbeidet et eksempelopplegg for å illustrere hvordan musisk materiale som i hovedsak er tiltenkt språktrening én-til-én, kan brukes i fellesopplegg med større barnegrupper.
I drøftingsdelen ser jeg på problemstillingen i lys av teori om språkutvikling, sosiokulturelt læringssyn, inkludering, musikk og språk og hjernen, samt fonetikk og fonologi. Jeg har tatt utgangspunkt i det sosiokulturelle læringssyn i tillegg til teori knyttet til musikken og språkets fellesnevnere og deres relasjon til hverandre.
Det framstår for meg som at det er stor enighet om at læring ofte er best i fellesskap, og at et sosiokulturelt læringssyn er høyt verdsatt både i rammeplanen og blant fagpersoner som arbeider med språk og musikk. Felles musikkaktiviteter og -opplevelser fremmer samarbeid, tilhørighet og empati, og mange opplever at det kan være ekstra gøy og lystbetont å lære og sammen, spesielt når det handler om musikk. Musiske aktiviteter kan være med på å styrke barns sosiale ferdigheter. Når barn regelmessig tas ut av gruppen, kan det imidlertid gjøre inkludering vanskeligere. Barnet det gjelder, går glipp av flere sosiale læringssituasjoner enn de andre barna. Ved å jobbe målrettet med uttale sammen med hele barnegruppen, kan vi også redusere faren for stigmatisering og utenforskap
Hvordan kan sykepleiere kommunisere med barn som pårørende til alvorlig syke foreldre?
Full text linkSammendrag
Bakgrunn
Barn som pårørende til alvorlig syke foreldre opplever ofte emosjonelle utfordringer, og sykepleiere har en sentral rolle i å støtte barna gjennom god kommunikasjon for å ivareta deres behov og rettigheter.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleiere kan kommunisere med barn som pårørende til alvorlig syke foreldre.
Metode
Jeg har gjennomført en litteraturstudie, hvor jeg har valgt ut fire vitenskapelige forskningsartikler, i tillegg til annen relevant litteratur og egne erfaringer, som danner grunnlaget for besvarelsen av bacheloroppgaven.
Resultater
Resultatene fremhever at sykepleiere spiller en sentral rolle i kommunikasjon med barn som pårørende til alvorlig syke foreldre. Det er imidlertid behov for økt bevissthet og kompetanse blant sykepleiere, da mangel på klare retningslinjer og verktøy ofte begrenser deres evne til å møte barnas behov. Kommunikasjon som er tilpasset barnets alder og utvikling, samt inkludering i beslutningsprosesser, er avgjørende for å gi barna en følelse av trygghet og delaktighet. Tverrfaglig samarbeid og bruken av vurderingsverktøy kan styrke oppfølgingen, samtidig som opplæring av sykepleiere er nødvendig for å ivareta barnas emosjonelle og psykiske helse på en helhetlig måte.
Diskusjon
Litteraturgjennomgangen indikerer at sykepleiere trenger bevissthet om barns spesifikke behov som pårørende og kompetanse i alderstilpasset kommunikasjon for å ivareta barnas psykiske og emosjonelle helse. Sykepleieren må kunne inkludere barna i samtaler og beslutningsprosesser, identifisere tegn på belastning og tilrettelegge for mestring. Mangelen på retningslinjer og opplæring fremhever behovet for konkrete verktøy og etisk refleksjon for å balansere barnas behov og foreldrenes rett til privatliv. Tverrfaglig samarbeid og systematisk opplæring er nødvendig for å styrke sykepleierens kompetanse og sikre helhetlig omsorg og støtte til barna og deres familier.
Søkeord: sykepleie, kommunikasjon, barn som pårørende, alvorlig syke foreldre, litteraturstudieAbstract
Background
Children who are next of kin to seriously ill parents often face emotional challenges, and nurses play a central role in supporting these children through effective communication to meet their needs and rights.
Aim
The aim of this study is to explore how nurses can communicate with children who are next of kin to seriously ill parents.
Method
I have conducted a literature review, selecting four scientific research articles, along with other relevant literature and my own experiences, to form the basis for answering this bachelor thesis.
Results
The results highlight that nurses play a crucial role in communication with children who are next of kin to seriously ill parents. However, there is a need for increased awareness and competence among nurses, as a lack of clear guidelines and tools often limits their ability to meet the children's needs. Communication tailored to the child's age and development, as well as inclusion in decision-making processes, is essential to provide the children with a sense of security and participation. Interdisciplinary collaboration and the use of assessment tools can strengthen follow-up, while nurse training is necessary to address the emotional and psychological health of children in a holistic manner.
Discussion
The literature review indicates that nurses need awareness of the specific needs of children as next of kin and competence in age-appropriate communication to safeguard the children's emotional and psychological health. Nurses must be able to involve children in conversations and decision-making processes, identify signs of distress, and facilitate coping. The lack of guidelines and training emphasizes the need for concrete tools and ethical reflection to balance the children's needs with the parents' right to privacy. Interdisciplinary collaboration and systematic training are necessary to enhance nurses' competence and ensure comprehensive care and support for children and their families.
Keywords: nursing, communication, children as next of kin, seriously ill parents, literature revie
Sykepleieres erfaringer med å forebygge delirium hos eldre pasienter som ble innlagt i sykehus
Full text linkSammendrag
Bakgrunn
Delirium er en akutt forvirringstilstand som utvikles hos eldre pasienter og forekommer hos opptil 50% av eldre pasienter under sykehusopphold, fordi eldre pasienter er skrøpelige, og har økt risiko for komplikasjoner og funksjonssvikt. I tillegg var det vanskelig å skille mellom delirium, demens, psykose, depresjon, og andre psykiske tilstander, derfor ble delirium ikke oppdaget tidlig nok.
Hensikten
Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleiere kan forebygge delirium hos eldre pasienter som er innlagt i sykehuset.
Metode
Bacheloroppgaven er en litteraturstudie basert på fem vitneskaplige artikler, og i tillegg litterære kilder fra pensum som kan belyse vår hensikt. Søk etter forskningsartikler ble gjennomført i databasene CINAHL, PubMed og MEDLIN. Artiklene består av tre kvalitative og to mix-metode. I tillegg var også våre egne erfaringer grunnlag for besvarelsen av oppgaven.
Resultater
Funnene viser at de forebyggende tiltakene retter seg mot, å øke kunnskap om delirium, sikre god bemanning, ha god tid, og opplæring av kartleggingsverktøy, slik at sykepleiere kan gi individualiserte tiltak til de pasienter som er i risiko for å utvikle delirium. I tillegg er involvering av pårørende viktig i forebygging av delirium.
Nøkkelord: Sykepleie, kunnskap, kartleggingsverktøy, erfaring, forebygging, delirium, eldre og sykehus
BSYBAC - 6 Bacheloroppgave i Sykepleie Hvordan kan sykepleiere møte pasienter med anoreksi på en måte som fremmer håp, mestring og omsorg sett ut ifra et pasientperspektiv?
Full text linkBakgrunn og problemformulering
Dannelsen av forståelse for anoreksi og hvordan sykdommen oppleves for den rammede, er avgjørende for at sykepleiere skal kunne møte pasienten på en måte som fremmer tillit, mestring og håp om bedring.
Hensikt/formål:
Hensikten med oppgaven er å undersøke hva forskning sier om pasientopplevelsene ved anoreksi og hvordan denne kunnskapen kan settes i sammenheng med sykepleierens rolle.
Metode:
Oppgaven er basert på en integrativ litteraturoversikt, hvor data fra fire kvalitative studier er systematisk analysert og sammenstilt. Denne tilnærmingen har gitt en helhetlig forståelse av hvordan sykepleiere kan møte pasienter med anoreksi. Travelbees sykepleieteori og annen relevant faglitteratur har fungert som rammeverk og bidratt til en dypere innsikt i pasientens behov og sykepleierens tilnærming.
Resultater og hovedkonklusjoner:
Tillit mellom pasient og helsepersonell er avgjørende for en effektiv behandling. Pasienter med anoreksi opplever ofte manglende forståelse fra helsepersonell, noe som kan svekke tilliten og forsterke behandlingsmotstand. Sykepleierens empati, respekt og kunnskap er derfor kritisk for å fremme mestring, håp og en helhetlig behandlingsprosess.
Nøkkelord:
Sykepleierens rolle, anoreksi, håp, pasientopplevelser og omsor
Diabetes type 2 og livsstilsendringer
Full text linkBakgrunn: Å få påvist diabetes type 2 følger med store endringer i livsstilen. Vi erfarer at mennesker med diabetes type 2 sitter med manglende kunnskap om sykdommen, for å kunne gjøre nødvendige livsstilsendringer.
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut om pasienter med diabetes type 2 klarer å gjøre nødvendige livsstilsendringer, for å kunne leve et helsefremmede liv.
Metode: Metoden benyttet i denne oppgaven er integrativ litteraturoversikt, hvor vi analyserte fem vitenskapelige empiriske forskningsartikler.
Resultat: Resultatene viser til at pasienter med diabetes type 2 sitter med manglende kunnskap om sykdommen og livsstilsendringer. Pasientene opplever større behov for mer kunnskap om sykdommen og livsstilsendringer, gjennom kurs og oppfølging av helsepersonell. Gjennom å møte andre i samme situasjon opplever pasientene mer motivasjon til å gjøre livsstilsendringer. Støtteapparatet til pasientene spiller en viktig rolle i prosessen.
Konklusjon: Diabetes type 2 er en utfordrende livsstilsykdom å få påvist. Det er viktig at pasientene har god kunnskap om sykdommen, for å klare å gjøre livsstilsendringer. Å endre livsstil kan være utfordrende og krevende. Det er viktig å forstå hver enkelt pasients situasjon og ha kunnskap om hvordan den psykisk helse til pasienten kan bli påvirket. Pasientene har behov for et godt støtteapparat rundt seg, for å ivareta pasientens behov