NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Samarbeid for Bærekraft : En eksplorativ casestudie av utfordringer og tiltak ved oppstart av industriell symbiose på Vestlandet
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilke utfordringer som er til stede ved oppstart av
industriell symbiose, og hvordan disse utfordringene kan løses. Industriell symbiose er et
forholdsvis ungt fagfelt, hvor det er behov for mer forskning. Mye av den tidligere forskningen
baserer seg på ett spesifikt case, Kalundborg, og det finnes lite forskning som spesifikt
undersøker oppstartsfasen for industriell symbiose. For å forhåpentligvis bidra til økt
kunnskap vedrørende oppstartsfasen av industriell symbiose i en norsk kontekst, har vi utført
en eksplorativ casestudie av to Huber for industriell symbiose innenfor et større prosjekt
bestående av flere slike huber. Studien tar utgangspunkt i semi-strukturerte intervjuer av totalt
åtte informanter med bakgrunn både fra privat og offentlig sektor.
Fra studien identifiserer vi fire primære utfordringer: ulike forståelser av mål og prosjektets
omfang, manglende prioritering av samarbeidet, kommunikasjonsutfordringer, og krevende
beslutningstaking. Videre identifiseres fem potensielle tiltak for oppstart av industriell
symbiose: felles motivasjon, mål og gevinster, kommunikasjon og informasjonsdeling,
utnyttelse av nettverk og relasjoner, organisering og fasilitering. I oppgavens diskusjon tar vi
for oss eksisterende teori og knytter det sammen med utfordringer og suksessfaktorer.
Overordnet viser funnene våre at formalisering av samarbeidsprosjektene i en separat enhet
synes å være en mulig løsning for å overkomme de identifiserte utfordringene ved oppstart av
industriell symbiose. Ved formalisering gjennom et selskap kan det føre til økt tillit blant
aktørene, større informasjonsdeling og bedre kommunikasjon. Fasilitatorrollen synes samtidig
å være sentral for prosjektets oppstart, ved at de kan tilrettelegge for arenaer for
kommunikasjon og møtevirksomhet samt sikre ekstern finansiering for å minske aktørers
risiko.nhhma
Green Bond Issuance Frequency and Corporate Cost of Capital
Get PDFThis thesis examines the controversial cost-of-capital advantage of green bonds over conventional
bonds in the green bond market. While anecdotal evidence suggested a cheaper cost of
capital for green bonds, previous studies mostly focused on market reactions, coupon rates,
and environmental scores, leaving a literature gap regarding the effect of green bond issuance
on the corporate cost of capital.
To address this gap, the thesis investigates the impact of frequent green bond issuance on the
corporate cost of capital, comparing it to companies issuing a single green bond or only conventional
bonds. Employing the difference-in-difference (DiD) method, the study analyzes
changes in the cost of capital components, debt, and equity following multiple green bond
issuances. A sample of 1462 green bonds issued by 787 universe public corporations between
January 2015 and January 2023 is utilized, alongside a benchmark group of conventional
bond issuers without green bonds for comparison. The dataset includes both bondlevel
and firm-level data retrieved from the Thomson Reuters Eikon datastream.
This study contributes to the literature by uniquely focusing on the relationship between
green bond issuance frequency and the issuer's cost of capital, shedding light on financial
implications. The findings of the study suggest that repetitive green bond issuers experience
a lower cost of equity compared to first-time issuers of both green and conventional bonds.
However, there is no significant evidence supporting a lower overall cost of capital for firms
with frequent green bond issuance, which aligns with previous research by Flammer (2020)
that find no pricing differential for corporate green bonds. This contradicts the cost of capital
argument, which suggests that companies would issue green bonds to benefit from a cheaper
source of financing.nhhma
Sammenhengen mellom lederbytter og nedskrivning av goodwill : En analyse av Fortune 500-selskaper fra 2013-2022
Get PDFTidlig på 2000-tallet ble den regnskapsmessige behandlingen av nedskrivning av goodwill
endret. Fra å tidligere ha blitt avskrevet på lik linje med anleggsmidler, skulle innføringen av
regnskapsstandarder som SFAS No. 142 og IFRS 3 føre til at goodwill årlig skulle testes for
nedskrivning. Denne endringen har ført til at goodwill som balansepost er mer utsatt for
skjønnsmessige vurderinger, hvilket har åpnet opp for regnskapsmanipulering. Nyansatte
daglige ledere har insentiver for å nedskrive goodwill tidlig i ledelesperidoen, i tråd med «big
bath»-teori. På bakgrunn av dette undersøker denne masterstudien en problemstilling som ser
på sammenhengen mellom lederbytter og nedskrivning av goodwill i store amerikanske
selskaper i perioden 2013-2022.
For å besvare problemstillingen, har vi vurdert det som mest hensiktsmessig å ta i bruk
kvantitativ metode. Ved å ha en hypotetisk-deduktiv tilnærming, hvor vi går fra teori til empiri,
kan vi se ulike variablers sammenheng med nedskrivninger av goodwill. Variablene vi har
brukt viser blant annet om selskaper har byttet daglig leder, selskapenes inntjening og
lønnsomhet, samt viktige balanseposter.
Resultatene fra studien viser en klar sammenheng mellom lederbytter og nedskrivning av
goodwill. Vi fant at både andelen goodwill som nedskrives og hvor ofte goodwill nedskrives,
øker i etterkant av at et selskap bytter daglig leder. Selv om studiens resultater indikerer en
klar sammenheng, betyr ikke dette nødvendigvis at nyansatte daglige ledere manipulerer
regnskapet bevisst. Det finnes gode grunner til at nyansatte daglige ledere nedskriver en større
andel goodwill tidlig i sin ledelsesperiode. En vanlig årsak til at selskaper bytter daglig leder
er svake resultater, og nedskrivning av goodwill kan også forekomme som en konsekvens av
dette.nhhma
The Effect of M&A on Employee Performance : An empirical study on post-MBA employee performance in private Norwegian target companies
Get PDFThis paper analyses post-M&A employee performance for private Norwegian target
companies using accounting data between 2007 and 2016. We have created an algorithm
which identifies ownership changes in firms from accounting data. Our model is based
on the Cobb-Douglas productivity function to measure firm productivity, and utilizes
Propensity Score Matching (PSM) to control for confounding variables. Additionally, we
research if the effect of M&A are different based on labor size or sector. As a robustness
test we use Nearest Neighbour matching combined with a Difference-In-Difference (DD)
analysis to control for possible bias in the PSM analyses. Our results conclude that
M&As do not have an effect on employee performance in Norwegian private companies.
Furthermore, results indicate a negative effect on firm performance post-M&A. We neither
find any reliable differences on employee performance from labor size nor sector. However,
we find that the firm performance for the companies with the largest labor force, in the
retail industry, and in the remaining sectors are negatively affected post-M&A. The DD
analysis mostly support the PSM findings on employee performance and strengthens the
validity of our findings. However, we cannot exclude potential confounding of the firm
performance outcome variable.nhhma
Verdsettelse og strategisk regnskapsanalyse av Lerøy Seafood Group ASA
Get PDFVi har gjennomført en verdsettelse og strategisk regnskapsanalyse av Lerøy Seafood Group
ASA. For å komme frem til den estimerte verdien av egenkapitalen til selskapet per
31.12.2022, har vi benyttet en fundamental verdsettelsesmetode i kombinasjon med en
komparativ verdsettelsesmetode.
I kapittel 2 - 4 drøftes interne forhold og ressurser i Lerøy Seafood Group. Her tar vi en
gjennomgang av oppdrettsnæringen mer generelt samt en kartlegging av tre sammenlignbare
selskaper. Kapittel 4 oppsummeres med en strategisk analyse. Det vil bli kommentert styrker
knyttet til blant annet stor investeringskapasitet, geografisk spredning, en integrert verdikjede,
kompetanse og erfaring. Videre vil investering i ny teknologi og utvikling i valutakurser bli
kommentert.
I kapittel 5 - 8 gjennomfører vi en regnskapsanalyse basert på omgrupperte regnskapstall for
Lerøy Seafood Group og for et definert bransjeutvalg. Vi bestemmer Lerøy Seafood og
bransjens syntetiske rating, oppsummerer kredittrisiko, og benytter dette i fastsettelse av
historisk avkastningskrav. Forholdstall knyttet til likviditet og soliditet var nokså like for
selskapet og bransjegjennomsnittet og det ble tilegnet samme syntetiske rating. Kapitlene
oppsummeres med en lønnsomhetsanalyse, hvor vi identifiserte en tidsvektet strategisk fordel
på 3,69 %.
I kapittel 9 og 10 har vi estimert et fremtidsregnskap og fremtidige avkastningskrav. Deretter
utfører vi den fundamentale verdsettelsen i kapittel 11, som er grunnlaget for konklusjonen på
problemstillingen. Vi har også utført simulerings- og sensitivitetsanalyser grunnet estimatets
iboende usikkerhet. Den komparative verdsettelsen basert på ulike multipler er gjort som en
«sense check» på verdiestimatet fra den fundamentale verdsettelsen. I kapittel 12 presenteres
estimatet på verdien av egenkapitalen i Lerøy Seafood Group ASA per 31.12.2022, og
kommer med en strategisk handelsanbefaling.
Oppsummert kom vi frem til et verdiestimat på NOK 58,07 per aksje. Basert på Lerøy Seafood
Groups aksjekurs per verdsettelsestidspunkt på NOK 54,35, resulterte dette i en holdanbefaling
som vår handelsstrategi.
8
Sammendrag
Vi har gjennomført en verdsettelse og strategisk regnskapsanalyse av Lerøy Seafood Grøup
ASA For å komme frem til den estimerte verdien av egenkapitalen til selskapet per
31.12.2022, har vi benyttet en fundamental verdsettelsesmetode i kombinasjon med en
komparativ verdsettelsesmetode.
I kapittel 2 - 4 drøftes interne forhold og ressurser i Lerøy Seafood Grøup. Her tar vi en
gjennomgang av oppdrettsnæringen mer generelt samt en kartlegging av tre sammenlignbare
selskaper. Kapittel 4 oppsummeres med en strategisk analyse. Det vil bli kommentert styrker
knyttet til blant annet stor investeringskapasitet, geografisk spredning, en integrert verdikjede,
kompetanse og erfaring. Videre vil investering i ny teknologi og utvikling i valutakurser bli
kommentert.
I kapittel 5 - 8 gjennomforer vi en regnskapsanalyse basert på omgrupperte regnskapstall for
Lerøy Seafood Grøup og for et definert bransjeutvalg. Vi bestemmer Lerøy Seafood og
bransjens syntetiske rating, oppsummerer kredittrisiko, og benytter dette i fastsettelse av
historisk avkastningskrav. Forholdstall knyttet til likviditet og soliditet var nokså like for
selskapet og bransjegjennomsnittet og det ble tilegnet samme syntetiske rating. Kapitlene
oppsummeres med en lønnsomhetsanalyse, hvor vi identifiserte en tidsvektet strategisk fordel
på 3,69 %.
I kapittel 9 og lOhar vi estimert et fremtidsregnskap og fremtidige avkastningskrav. Deretter
utfører vi den fundamentale verdsettelsen i kapittel 11, som er grunnlaget for konklusjonen på
prøblemstillingen. Vi har også utført simulerings- og sensitivitetsanalyser grunnet estimatets
iboende usikkerhet. Den komparative verdsettelsen basert på ulike multipler er gjort som en
«sense check» på verdiestimatet fra den fundamentale verdsettelsen. I kapittel 12 presenteres
estimatet på verdien av egenkapitalen i Lerøy Seafood Grøup ASA per 31.12.2022, og
kommer med en strategisk handelsanbefaling.
Oppsummert kom vi fremtil et verdiestimat påNOK58,07 per aksje. Basert på Lerøy Seafood
Grøups aksjekurs per verdsettelsestidspunkt på NOK 54,35, resulterte dette i en holdanbefaling
som vår handelsstrategi.nhhma
Prestasjonsvurdering av aktive aksjefond i kategorien små selskaper i USA
No full textI denne utredningen ser vi om aktivt forvaltede aksjefond som investerer i små selskaper
(small-cap) i USA klarer å generere meravkastning ut over referanseindeks. Generelt blir det gjort
færre analyser av små selskaper, og de får mindre medieoppmerksomhet. Det kan tenkes at det er et
mindre effisient marked der dyktige fondsforvaltere klarer å skape meravkastning.
For å undersøke om fondene klarer å skape meravkastning bruker vi først Fama-French
flerfaktormodell, pluss en likviditetsfaktor. Modellen viser at få fond skaper statistisk
signifikante alfaverdier, der det var signifikante verdier er de i all hovedsak negative. Videre i
analysen ser vi på prestasjonsmålene Sharpe, vurderingsrate, informasjonsrate og Modigliani² for å
komplementere flerfaktormodellene, og gi en mer omfattende analyse. Sharpe raten og Modigliani²
viser svake tegn til at fondene klarer å skape meravkastning, mens informasjonsraten og
vurderingsraten viser svake tegn til det motsatte.
Samlet viser våre analyser at aktivt forvaltede fond som investerer i små selskaper på generell
basis ikke klarer å skape meravkastning.nhhma
Can vessel values in dry bulk be predicted? A study on the relationship between government bond yields and vessel valuations
Get PDFSeaborne freight of dry bulk commodities is an important gauge on the global economy. How
dry bulk shipping markets move is dependent on demand and hence economic growth, further
import and export volumes and commodity prices. The US and China are among the most
active importers and exporters of dry bulk commodities globally, in addition to being good
representatives of global economic growth. This paper investigates the interaction between
dry bulk vessel valuations and economic growth with the purpose of establishing a leading
indicator on vessel values, here represented by the 18-month change in US and Chinese 10-
year government bond yields. The findings in this paper cast a fascinating light on the effects
changes in government bond yields has on vessel values through cycles and vessel classes.
The inverse relationship is stronger for the bigger vessels, albeit explaining less of the value
fluctuations than its smaller peers, indicating the presence of additional influential factors.
Hence, this paper provides a plethora of insight for decision-makers on whether to buy or sell
dry bulk vessels within a 12-18 month time period.nhhma
Should Investors Trust Morningstar Ratings? An empirical study on Morningstar ratings ability to predict future performance using evidence from mutual funds in the U.S.
Get PDFThis thesis studies the ability Morningstar ratings have to predict future performance,
particularly if funds that are top rated tend to outperform the worst rated funds. Our
study is focused on the U.S large-cap mutual fund market, and is based on two panel data
regression models that use different performance metrics. Specifically, we use three factor
models to measure performance; CAPM, Fama-French 3-factor and Carhart 4-factor, to
calculate alphas for all funds in the sample over different time horizons. S&P500 is used
as benchmark index and we use factor returns developed by Kenneth French. We then
use two different panel data regressions, where we regress the alphas against dummies
for each rating. The first regression utilizes simple monthly alphas and lagged dummies,
whereas the second regression is based on alphas over different time horizons.
We find that low Morningstar ratings generally indicate poor future performance. This
holds consistently for both analyses we conduct. For investment periods of 6, 12 and 36
months, low rated funds generally underperformed the higher rated funds. We also find
that 5-star rated funds fail to consistently outperform the 4- and 3-star rated funds.
Based on our findings, it can be concluded that the ratings are more effective in identifying
potentially poor investments rather than potentially good, or at least, great ones. Therefore,
while the ratings do possess some informational value, they should not be the sole
determinant when making investment decisions in mutual funds. The findings are consistent
with previous research conducted by Blake and Morey (2000) and Morey and Gottesman
(2006), although with stronger evidence of the underperformance of low rated funds.nhhma
Unraveling Coordination Problems
Get PDFThe interplay between strategic beliefs and policy complicates policy design in coordination games. To untangle this relationship, we study policy design in the context of equilibrium selection. We characterize the unique subsidy scheme that selects a targeted strategy vector as the unique equilibrium of a coordination game. These subsidies are continuous in model parameters and do not make the targeted strategies strictly dominant. While discrimination is optimal in games with multiple equilibria (Segal, 2003; Winter, 2004), we construct a non-discriminatory subsidy scheme the cost of which converges to that of a least-cost discriminatory policy when agents are symmetric
Competitive Advantages in the Video Streaming Industry : Does the release of original content have an impact on platform competition and subscriber base?
Get PDFThe television industry and the way we consume video entertainment has changed massively
over the past decades. Innovations and the technological development have facilitated the
establishment of new business models within the entertainment industry. We have seen the
emergence of the subscriber video on demand (SVOD) sector, which is growing to replace
linear television, and with new players entering the market seemingly every year. As the
competition within the industry intensifies and the market is moving towards its maturity level,
it is becoming increasingly more important for the actors to find ways to make their platform
attractive to the consumers. Thus, it is important to obtain competitive advantages.
In this thesis we aim to explore the impact the release of new original content has on subscriber
base for the SVOD platforms. Original content, being produced by and thus exclusive to a
platform, is often pointed to as a key activity for making the platform attractive to new and
existing subscribers. To conduct our research we will develop a comprehensive analysis of the
SVOD industry. We will also utilize two different regression methods to analyse a potential
relationship between our variables of interest, using data on some of the biggest platforms on
a global scale. While the release of new originals will serve as our main independent variable,
we will also account for time trends, content quality and price increases.
Through our regressions we find weak support for a positive correlation between the release
of new original content and subscriber growth. The quality of the new content does also appear
to have an impact. We do however acknowledge that there are several other factors that might
affect the development in subscription numbers, in particular the aggregated industry trends,
making us unable to credit this growth to the release of original content without taking more
aspects into consideration.
As an extension of our analysis, we also discuss the impact of original content in a bigger
perspective. Here we conclude that there are competitive advantages to be obtained by the
platforms from having original content as a part of their growth strategy, that go beyond
subscription numbers as an isolated success metric.nhhma