NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Consumers’ attitude towards AI with a focus on the role of government and media in Italy
Get PDFNews and social media play an important role in public debates and this seems to be particularly
relevant when associated to technology, because it influences firstly the degree of adoption and
spread among the masses and also their cultural and information level. The spread of Artificial
Intelligence has certainly not remained immune to these mechanisms since it has already
established its dominance in the digital age and in everyday life. For this reason, we collected
data through an experiment, proposing in a randomized manner two versions of an article in
which two different perspectives on the use of ChatGPT within the university environment, one
positive and one negative, are presented in a fictitious manner. The experiment was directed to
students living in the North Italy, aged between 18 and 35 years old (N=260). The aim was to
understand whether respondents, being subjected to different stimuli, produce different results
in terms of attitude and perception towards AI and thus their degree of influence once exposed
to a news item. In other words, we are willing to investigate the impact of the public discourse
on the perception and consequently adoption of AI, making our first hypothesis that articles
with a negative perspective have a negative impact on these aspects and on people behavior.
Our aim is to increase understanding of attitudes towards AI adoption and to delve into the
Italian context, characterized by unique events such as the ban of ChatGPT, in order to
understand and explore how this has impacted on people. Our results suggests that people
generally do not seem particularly influenced by the action and restrictions imposed by the
government in Italy, as well as by media narratives. They exhibited a general positive attitude
towards AI and a critical and selective approach towards information, indicating a more
nuanced and less direct influence of media on their opinions about AI.
Drawing on these findings, recommendations to those who wish to better understand
consumers’ motivations and buying patterns in order to adapt strategies, policies to better meet
consumers’ needs and improve the overall experience, as well as suggestions for future
research, are provided.nhhma
Playing it Safe : An inquiry into the beta anomaly in the Nordic markets
Get PDFExtensive research indicates the existence of a beta anomaly across international markets
and various asset classes. However, the mechanisms driving the anomaly and the feasibility
of profitably exploiting it have been heavily debated. This thesis provides compelling
evidence of the existence of a beta anomaly in the Nordic markets, with the results being
robust to controlling for the size, value and momentum factors. Furthermore, our findings
from implementing Frazzini and Pedersen’s (2014) Betting against beta strategy among
larger companies indicate that the anomaly can be profitably exploited.
By analyzing the relation between correlation and return, we investigate whether systematic
risk can be identified as a driver of the anomaly. However, we do not find any conclusive
evidence supporting this. While a strategy that bets against correlation yields positive
Fama-French three-factor alpha, these results are not robust to controlling for momentum.
This pattern persists across all versions of the strategies we implement in our study. In
summary, despite indications of an exploitable beta anomaly, conclusive evidence of a
systematic component behind it remains elusive.nhhma
Liquidity Dynamics in the Nordic Financial Power Market : An Empirical Impact Analysis of the Liquidity at the NASDAQ OMX Commodities Exchange Following Nord Pool’s 2021 Mispricing of the Nordic System Price
Get PDFIn this study, we explore liquidity dynamics in the Nordic financial power market in late
fall 2021. We focus on the impact of a pricing error in the Nordic power derivatives’
reference: the Nordic system price. Our objective is to analyze market liquidity changes
and their causes.
Using a difference-in-differences approach, we compare liquidity changes between the
Nordic and German markets, the latter serving as a control based on similar market
dynamics. Our analysis centers on the bid-ask spread found in our reconstructed order
books.
Following the mispricing event, we observe an increased bid-ask spread in the Nordic
market, signaling reduced liquidity. This could stem from decreased investor trust and
heightened caution. We also examine liquidity through volume and depth tests but face
data limitations.nhhma
Kan nudging motvirke forsikringssvindel? Bevis fra et randomisert felteksperiment på forsinket bagasje
Get PDFHvert år avdekkes forsikringssvindel for betydelige beløp. Imidlertid forventes mørketallene
å være store da det å avdekke forsikringssvindel er både vanskelig og komplekst. I arbeidet
mot forsikringssvindel er det dermed blitt aktuelt å utforske bruken av nudge. Formålet
med denne masterutredningen er derfor å undersøke effektiviteten av nudging som et
forebyggende tiltak mot forsikringssvindel.
Masterutredningen baserer seg på kvantitative data fra et randomisert felteksperiment
utført av et av Norges ledende forsikringsselskaper. Formålet med eksperimentet var å
undersøke om forsikringskunder kan nudges til å være ærlige ved selvrapportering av
forsikringskrav for forsinket bagasje på nett. Det ble testet to ulike former for nudger;
1) tillitsbasert nudge som forsøker å appellere til kundens moral og samvittighet, og 2)
aversiv nudge som minner om negative sanksjoner ved å begå forsikringssvindel.
En nedgang i rapportert forsikringskrav som følge av nudging kan antyde at nudgen har
en positiv effekt på ærligheten blant forsikringskundene og dermed bidrar til å motvirke
forsikringssvindel. Analysen indikerer at aversiv nudging fører til en svak signifikant
reduksjon i selvrapportert forsikringskrav på 8,8%. Denne effekten synes hovedsakelig å
være drevet av nudgens innvirkning på menn og kunder som rapporterer forsikringskrav
på vegne av seg selv, med reduksjoner på henholdsvis 11,1% og 14,3%. Videre viser
analysene at aversiv nudge synes å redusere sannsynligheten for at kunden selvrapporterer
et forsikringskrav over 5 000 kr med 5 prosentpoeng. Dermed indikerer hovedfunnene at
aversiv nudge har effekt i å motvirke forsikringssvindel. Imidlertid antyder hovedanalysene
at tillitsbasert nudge ikke har effekt.nhhma
Superprofitt i fergebransjen i Norge : En casestudie av fergemarkedet i Norge
Get PDFDen norske fergebransjen har de siste årene vært igjennom en stor elektrifiseringsprosess. Et hovedkrav i offentlige anskaffelser av fergetjenester, er nå at det benyttes en lav- eller nullutslippsteknologi i driften. Fergemarkedet er koordinert slik at staten betaler private fergeoperatører for å drifte fergesamband. Som følge av at samtlige norske fergeoperatører har fått utenlandsk eierskap i takt med bransjens energiomstillingsfase, har vi hatt et ønske om å studere lønnsomheten i bransjen de siste årene. Følgelig vil vi vurdere hvorvidt det har oppstått superprofitt i forbindelse med elektrifiseringen av fergebransjen.
Vi har ansett det som relevant å gi en grundig innføring i bransjen. Derfor presenterer vi fergemarkedets historie og nåsituasjon, samt analyserer makroforhold og bransjeutsikter. Vi utreder også om viktige kjennetegn ved bransjen tilknyttet kontrakter, anbudsprosesser og kostnadsindeks. Bransjeinnsikten har blitt beriket gjennom to intervjuer med bransjeeksperter: Dag Hole fra Statens Vegvesen og Sigvald Breivik, tidligere teknisk direktør i Norled.
Vi har foretatt en generell lønnsomhetsanalyse av fergemarkedet, som leder til beregning av superprofitt. I dette arbeidet har vi lagt til grunn årsrapportene til de fire operatørene som dekkes i utredningen. Det er benyttet gjennomsnittlige resultatregnskap og balanser for årene 2010 - 2022. I utredningen finner vi at det har vært superprofitt i fergebransjen etter innføringen av grønne kontrakter. Vi avdekker derimot ikke kausaliteter. Følgelig har vi ikke grunnlag for å kunne si at superprofitten skyldes grønne kontrakter. Forslag til videre forskning blir derfor å analysere kausale virkninger av de grønne kontraktene.
I utredningen er vi opptatt av årsakene, eller fenomenene, bak superprofitten. Dette studerer vi ved å anvende teori om energiomstilling og anbudsprosesser. Et av hovedfunnene er brudd på forutsetninger om ideelle anbudsprosesser. De bakenforliggende funnene for dette er (1) at det er få tilbydere i fergebransjen, (2) at bransjen har gjentakende anbudsprosesser, og (3) at det potensielt er koordinert atferd mellom fergeoperatørene. Dette argumenterer vi i utredningen for at, ideologisk sett, kan være problematisk. Et annet hovedfunn er at den norske stat foreløpig har lyktes i måloppnåelsene forbundet med elektrifiseringen, gjennom aktiv tilretteleggelse og målrettet offentlig anskaffelse. Dette har gitt, og vil gi, lavere karbonutslipp. Følgelig kan måloppnåelse tilknyttet energiomstillingsprosesser anses som viktigere enn tallfesting av superprofitt.nhhma
Barrierer ved kommunikasjon og hybrid arbeid : En eksplorerende casestudie om barrierer ved hybrid arbeid og kommunikasjon
Get PDFDenne masteroppgaven har undersøkt barrierer ved kommunikasjon og hybrid arbeid, med et spesielt fokus på hvordan man kan overkomme disse. Gjennom en detaljert studie av en casebedrift, har vi identifisert tre kritiske områder som påvirker suksessen til hybride arbeidsmodeller.
Først, vår studie understreker betydningen av arbeidets natur og behovet for fysisk tilstedeværelse. Vi har funnet at oppgaver som krever fysisk tilstedeværelse, slik som fabrikkarbeid, er mindre tilpasset til en hybrid modell sammenlignet med oppgaver som tillater mer fleksibilitet, som IT og analyse. Dette antyder at hybrid arbeid krever en differensiert tilnærming basert på jobbtype.
For det andre, har vi identifisert betydelige utfordringer på ledernivå, spesielt knyttet til mangelen på faste retningslinjer for hybrid arbeid. Våre funn indikerer at ledere står overfor komplekse beslutninger i utforming av effektive arbeidsrutiner, og at en vellykket overgang til hybrid arbeid krever autonomi og skreddersydde strategier for forskjellige team og avdelinger.
Til sist, belyser vi kommunikasjonsutfordringene som oppstår i hybride arbeidsmiljøer. Vi observerer at fraværet av uformell og spontan kommunikasjon kan svekke samholdet og effektiviteten i team. I tillegg viser vår studie at opprettholdelse av en sterk organisasjonskultur er utfordrende i et hybrid miljø, noe som krever en bevisst innsats for å inkludere og engasjere ansatte som arbeider på avstand.
Samlet indikerer våre funn at vellykket implementering av hybrid arbeid krever en balansert tilnærming, som ivaretar behovene til ulike team og avdelinger. En slik tilnærming bør fokusere på både teknologiske løsninger og menneskelig interaksjon for å fremme effektivitet og samhold. Dette arbeidet bidrar med innsikt i hvordan organisasjoner kan overkomme utfordringer knyttet til kommunikasjon og hybrid arbeid, noe som er av stor relevans i dagens stadig skiftende arbeidsmiljø.nhhma
Bak overskriftene : Avdekking av leserdynamikk og eiermønstre i norske aviser En kartlegging av det norske avismarkedet
Get PDFI en tid der avisbransjen står ovenfor rask teknologisk utvikling, endring i leservaner og
skiftende eierskapsstrukturer, er det interessant å utforske dynamikken i dette markedet.
Denne masterutredningen presenterer en kartlegging og analyse av det norske avismarkedet,
med fokus på leserdynamikk, eierstrukturer og graden av markedskonsentrasjon. Målet er
å belyse bransjens nåværende tilstand og bidra til økt forståelse av medielandskapet i lys
av teknologisk utvikling og endrede lesevaner.
I denne studien tar vi sikte på å kartlegge og analysere det norske avismarkedet. Studien
vil blant annet fokusere på å identifisere lesermønstre og analysere sammensetningen av
leserbasen for de ulike avisene i Norge. I tillegg søker utredningen å avdekke strukturen,
konkurransesituasjonen og eierskapsforholdene i det norske avismarkedet ved å utforske
og kartlegge eierandelene til de ulike mediekonsernene på både nasjonalt, regionalt og
lokalt nivå. I tillegg gir oppgaven ytterligere innsikt ved å se på markedskonsentrasjonen i
bransjen ved hjelp av markedsandeler og HHI-verdier.
Gjennom en deskriptiv analyse av Kantar sin spørreundersøkelse har vi sett på i hvilken
grad nordmenn leser norske aviser, og hvordan dette varierer under forskjellige forhold.
Undersøkelsen viser at nordmenn i stor grad leser aviser, og de leser flest aviser digitalt. I
oppgaven har vi delt avisene inn i seks kategorier og studert hvor store leserandeler hver
av disse kategoriene har.
Videre har vi analysert hvordan ulike demografiske variabler påvirker sannsynligheten
for å lese norske aviser. I analysen har vi studert hvordan alder, lønn, utdannelse og
tilknytning til kommune påvirker sannsynligheten for å lese ulike kategorier av aviser.
Det hadde vi gjort ved bruk av logistisk regresjonsanalyse. Resultatet av analysen viser
blant annet at alder har en variert påvirkning på sannsynligheten for å lese aviser. Høyere
lønn vil for de fleste kategoriene av aviser øke sannsynligheten. I tillegg viser analysen at
høyere utdannelse gir høyere sannsynlighet for å lese de nasjonale og regionale avisene,
mens lavere utdannelse gir høyre sannsynlighet for å lese lokalaviser. Høyere tilknytning
til kommune vil gi en høyere sannsynlighet for å lese majoriteten av aviskategoriene.
Videre viser funnene at eierskapet i det norske avismarkedet er konsentrert blant noen
få ledende mediekonsern som Schibsted, Amedia, og Polaris Media. Til tross for det
store antallet aviser i Norge, kontrollerer disse konsernene flertallet av publikasjonene.
Analysen av markedskonsentrasjon bekrefter en høy grad av konsentrasjon og begrenset
konkurranse, noe som reiser spørsmål angående mangfold, redaksjonell uavhengighet og
reell konkurranse både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.nhhma
Lederes utfordringer i arbeidet med psykologisk trygghet : Opplevelser av arbeidet med psykologisk trygghet i en norsk arbeidslivskontekst
Get PDFForskningen indikerer at organisasjoner som har høy grad av psykologisk trygghet, presterer bedre. Kombinasjonen av at psykologisk trygghet er viktig, og at mange organisasjoner sliter med dette, har ført til stor etterspørsel etter kunnskap om psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet handler om opplevelsen av å kunne ta mellommenneskelig risiko på arbeidsplassen, uten frykt for å bli sanksjonert for dette. Forskningen har fokusert mest på de positive sidene av psykologisk trygghet, og hvilke forutsetninger som skal til for å skape psykologisk trygghet.
Denne masterutredningen undersøker utfordringer i arbeidet med psykologisk trygghet. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi intervjuet ni toppledere og fire coacher på tvers av bransjer for å kartlegge utfordringer de opplever i arbeidet med psykologisk trygghet. Funnene i studien baserer seg på deres personlige erfaringer fra forskjellige organisasjoner de har jobbet for, og danner grunnlaget for å belyse studiens problemstilling.
Hovedfunnene kan oppsummeres i tre deler. For det første finner vi at det eksisterer misforståelser om hva psykologisk trygghet faktisk betyr og hva man bør gjøre for å oppnå det. Funnene våre antyder at det er vanskelig å forstå hva psykologisk trygghet innebærer, hvorfor man vil ha det og hvordan man skal arbeide med det. For det andre har vi sett utfordringer knyttet til individuelle forskjeller. Spesielt dreier dette seg om individers selvfølelse, samt hvordan lederen og ansattes grad av empati, kan være mulige utfordringer for arbeidet med psykologisk trygghet. For det tredje mener vi at det kan være iboende utfordringer for psykologisk trygghet i den strukturelle utformingen av organisasjoner. Her finner vi at uklare kriterier for oppsigelser, maktforholdet mellom leder og ansatt, samt utilstrekkelig håndtering av kompetanseforskjeller i et team, alle kan være utfordrende for arbeidet med psykologisk trygghet.
Samlet bidrar vår studie med teoretisk innsikt ved å utforske og avklare misforståelser rundt psykologisk trygghet selv erfarne toppledere strever med, og hvordan det kan påvirkes av individuelle forskjeller og strukturelle faktorer i organisasjonene. De praktiske implikasjonene av studien tilsier at arbeidet med psykologisk trygghet krever kontinuerlig innsats over lang tid, og at det er helt sentralt for lederen å forstå at det potensielt finnes flerfoldige utfordringer som kan hindre lederen i dette arbeidet. Hvis man er seg bevisst de mulige utfordringene, er sjansen større for å skape et arbeidsmiljø hvor ansatte tør å engasjere seg fullt ut, og på den måten legge til rette for bedre prestasjoner.nhhma
« Et vanskelig produkt å selge » : En kvalitativ casestudie av sosial verdiskaping
Get PDFHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan arbeidsinkluderingsbedrifter skaper sosial verdi i det norske samfunnet, med fokus på deres forretningsmodell sett fra et samfunnsperspektiv. I tillegg utforskes utfordringer og suksesskriterier som relaterer seg til arbeidsinkludering. Studien utgjør en kvalitativ casestudie, hvor det ble intervjuet fem arbeidsinkluderingsbedrifter og tre andre relevante bedrifter med en relasjon til arbeidsinkluderingsbedriftene.
Studiens hovedfunn kan deles i tre. Det første hovedfunnet er i tilknytning til hvordan arbeidsinkluderingsbedrifter skaper sosial verdi gjennom deres forretningsmodell. Vi finner likhetstrekk ved det overordnede formålet og målgruppen. Initiativene de tilbyr er både like og differensierte, hvilket også gjelder for eierstrukturen deres. Samlet viser dette at de ulikt utformede forretningsmodellene til arbeidsinkluderingsbedrifter, vil skape sosial verdi på ulike måter og i ulikt omfang, men for samme sosiale formål.
Det andre funnet i studien refererer til suksesskriterier ved arbeidsinkludering i det norske samfunnet. Det var tydelig at effektive, varige samarbeid var essensielt, samt ærlig kommunikasjon med samarbeidspartnerne. Da det norske markedet for arbeidsinkludering er preget av mange aktører, er matching av behov sentralt, hvilket betyr å koble arbeidssøkere til en arbeidsgiver basert på tilpasningsevne og behov. Med bakgrunn i at det er mangel på arbeidskraft i markedet, var dette et essensielt funn.
Til slutt fant vi utfordringer tilknyttet arbeidsinkluderingsbedriftene, hvilket er sentralt å fremheve for å bevisstgjøre aktørene på begrensende faktorer i markedet. Den kritiske utfordringen var manglende oppfølging av arbeidssøkerne etter de kommer ut i arbeid, både fra NAV og arbeidsinkluderingsbedriftene. En konsekvens av dette er at arbeidssøkeren på sikt kan bli stående utenfor arbeidslivet. Vi fant også at det er utfordrende å inngå samarbeid, da det er krevende å få andre til å se verdien av arbeidsinkludering. Følgelig beskrives arbeidsinkludering som et vanskelig produkt å selge. Utfordringene fremstår som trusler mot å maksimere sosial verdiskaping og den samfunnsøkonomiske nytten i samfunnet.
Overordnet bidrar vår studie til en bedre forståelse av hvordan arbeidsinkluderingsbedrifter kan utforme sin forretningsmodell for å skape sosial verdi, og hvilke elementer som er viktige å vurdere for å bistå i arbeidet med sosiale forskjeller og utenforskapet i Norge.nhhma
Lade eller fylle - et kappløp i verditap : En kvantitativ studie av forskjeller i verdiendring mellom elektriske og fossildrevne kjøretøy
Get PDFDenne masteroppgaven retter seg mot en grundig undersøkelse av verdiendringen i
elektriske kjøretøy sammenlignet med fossildrevne kjøretøy, og søker å avdekke om hvilken
grad verdiendringen til elektriske kjøretøy er forskjellig fra fossildrevne. Studien er basert
på omfattende bruktbildata for over 20 000 biler registrert fra januar 2013 til september
2023, og bidrar med ny innsikt i det norske bilmarkedet, som ofte har vært oversett i
tidligere forskning. I tillegg er det identifisert at diesel- og hybridbiler ofte er neglisjert i
internasjonale undersøkelser.
Våre resultater viser at elektriske biler har et høyere årlig verdifall enn bensinbiler. Blant
elektriske biler finner vi et årlig verdifall på mellom 10,9 % og 11,8 %, mot bensinbiler
som ligger i intervallet 8 % til 9,5 % årlig. Funn viser videre at dieseldrevne biler har et
verdifall på mellom 11,7 % og 12,1 % , mens hybridbiler taper seg mellom 9,2 % og 9,6 %
årlig.
Våre funn antyder at elektriske og hybridbiler opplever mindre verdifall knyttet til økende
kjørelengde sammenlignet med bensin- og dieselbiler. For en bil som kjører 1000 kilometer
i måneden, vil elektriske biler oppleve en verdireduksjon på mellom 4,5 % og 9,6 %
sammenlignet med en tilsvarende bil som ikke har kjørt. For bensinbiler resulterer samme
kjørelengde i en verdiendring på 13 % til 19 %, mens dieselbiler gjennomsnittlig taper seg
med 15 %. Hybridbiler opplever en verdiendring på mellom 6 % til 8 % per 1000 ekstra
kjørte kilometer i måneden. Disse observasjonene er spesielt bemerkelsesverdig ved at våre
funn, som indikerer at elektriske og hybridbiler opplever mindre verdifall knyttet til økende
kjørelengde sammenlignet med bensin- og dieselbiler, skiller seg fra tidligere forskning av
internasjonale bilmarkeder. Denne observasjonen kan være knyttet til spesifikke norske
kjørevaner og kjøreforhold.nhhma