NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Hvordan kan norske bedrifter lykkes internasjonalt? En casestudie av internasjonaliseringsprosessen til innovative og nyetablerte bedrifter
Regjeringen har et mål om at norske bedrifter skal øke sin eksport til utlandet, men det er i den sammenheng viktig å også ta hensyn til fysisk etablering i utlandet. Det er fordi mange norske bedrifter velger en kombinasjon av eksport og direkte investering når de går internasjonalt. I denne masteroppgaven undersøker vi dermed internasjonaliseringsprosessen til norske innovative, nyetablerte bedrifter som etablerer seg i UK. Formålet med oppgaven er å finne ut hvordan bedriftene kan lykkes i utlandet med ulikt ressursgrunnlag og gjennom valg av ulike inngangsstrategier.
Oppgaven er basert på en casestudie, hvor vi har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med fire ansatte fra hver av de to casebedriftene: Saga Robotics og Plug. For å få bedre oversikt over markedet bedriftene har etablert seg i, har vi også intervjuet en rådgiver fra den britiske ambassaden.
Studien baserer seg på teorier om internasjonaliseringsprosessen, inngangsstrategier og etableringsbarrierer. Det er gjort mye forskning på temaene, men flere av teoriene er ikke tilpasset det globale samfunnet vi har i dag. Vi vil dermed komme med et bidrag til teorien for å kunne se teoriene i lys av økt globalisering.
Gjennom studien har vi avdekket at valget av inngangsstrategi baserer seg på hvilke ressurser bedriften sitter på, og egenskapene til bedriften. Funnene viser at ingen inngangsstrategi er bedre enn den andre, men heller at hver enkelt bedrift må identifisere sine ferdigheter og svakheter, og dermed kunne ta et fornuftig valg av inngangsstrategi. Studien viser også viktigheten av nettverket rundt bedriften. Det viser seg at nettverket er såpass viktig, at det virker å være umulig å internasjonalisere seg uten å ha en relasjon med noen i målmarkedet.
Begge bedriftene har innovative produkter, og har dermed få konkurrenter. De har møtt på relativt lave etableringsbarrierer, men utfordringen har vært at de selv må bane vei i markedet. Gjennom korrekt valg av inngangsstrategi og gode nettverk, kan man få tilgang til de ressursene man mangler, og man er da bedre rustet til å håndtere etableringsbarrierene. Bedriftene opplever et konkurransefortrinn i dag, men siden markedet er umodent og under utvikling, gjenstår det å se om Plug og Saga Robotics beholder denne posisjon på sikt.nhhma
Regnskapsmessig behandling av FoU : En studie av regnskapspraksis etter GRS og IFRS
De siste årene har immaterielle eiendeler blitt en viktigere del av selskapers verdi (EFRAG,
2021). Samtidig hevdes det at finansregnskapets verdirelevans svekkes på grunn av at
regnskapet i mindre grad viser relevant informasjon om immaterielle eiendeler (EFRAG,
2021). Formålet med oppgaven er å undersøke om det finnes forhold ved regnskapsføringen
av den immaterielle eiendelen forskning og utvikling (FoU) som er egnet til å svekke
finansregnskapets verdirelevans. FoU kan defineres som en aktivitet som er utført for å
oppdage eller utvikle nye produkter, inkludert forbedrede versjoner eller kvaliteter av
eksisterende produkter (Serapio & Dalton, 1997).
I denne kvantitative studien gjøres det regresjonsanalyser basert regnskapsdata fra norske
selskaper i perioden 2006-2020. Målet er å undersøke om det er enkelte forhold som
er avgjørende for om et selskap balansefører eller kostnadsfører FoU. Undersøkelsene
gjennomføres på et utvalg selskaper som benytter god regnskapsskikk (GRS), et utvalg
selskaper som benytter International Financial Reporting Standards (IFRS) og et samlet
utvalg. Datagrunnlaget for oppgaven hentes fra regnskapsdatabasen til Samfunns- og
næringslivsforskning AS (SNF) (Mjøs & Selle, 2022).
I oppgaven avdekkes det at lavere lønnsomhet antyder høyere sannsynlighet for
balanseføring av FoU-utgifter, støttet av tidligere forskning. For gjeldsandel blir det ikke
avdekket sammenheng med balanseføring av FoU-utgifter for selskaper som rapporterer
etter GRS. For IFRS-selskaper avdekkes det at økning i gjeldsandel gir lavere sannsynlighet
for balanseføring. Begge funn strider med tidligere litteratur. Det avdekkes også høyere
sannsynlighet for balanseføring av FoU-utgifter for større selskaper enn for mindre selskaper,
i strid med tidligere forskning. Avslutningsvis avdekkes det at IFRS-selskaper oftere
balansefører FoU-utgifter enn GRS-selskaper, støttet av tidligere forskning.
Resultatet av funnene kan tyde på svekket verdirelevans i finansregnskapet. Dette kan
få store konsekvenser for brukerne av finansregnskapet, da det kan gi et dårligere
sammenlikningsgrunnlag når investorer og kreditorer skal sammenlikne finansregnskap.
Informasjonen kan også være nyttig for revisor, da selskaper med enkelte egenskaper
kan trenge mer oppmerksomhet under revisjonen. I tillegg kan det påvirke hvordan
regnskapsbrukerne vurderer selskapets markedsverdi (Timenes & Tobiassen, 2020).nhhma
Data Reconciliation in Electricity Markets : Implementing and Testing a Physics-Informed Optimization Framework to Correct Data Inconsistencies on the ENTSO-E Transparency Platform
Climate goals and geopolitical shifts have forced the European electricity system into
transition. High-quality electricity data is a critical success factor for stakeholders in this
transition.
This thesis examines the quality of publicly available electricity data on the ENTSO-E
(The European Network of Transmission System Operators for Electricity) Transparency
Platform, an important resource in the evolving European electricity landscape. The
primary focus is the assessment of the internal consistency of 2021 ENTSO-E Transparency
Platform data. To address identified inconsistencies, we apply a physics-informed
reconciliation framework that incorporates a non-linear optimization model. This approach
is designed to enhance data processing efficiency, potentially benefiting stakeholder decisionmaking
and analysis.
Our investigation identifies notable inconsistencies in the ENTSO-E Transparency
Platform’s data across various zones. Specifically, discrepancies in production,
consumption, and transmission data challenge the expected physical relationships,
suggesting potential errors in one or more data categories. The proposed reconciliation
framework has demonstrated promise in rectifying these issues, showing effectiveness in
testing. Nevertheless, the model requires further refinement, especially in parameterization
and handling data from geographically adjacent zones.
The findings in the thesis can be valuable for readers considering using the physics-informed
data reconciliation framework. It gives an understanding of the framework’s strengths
and weaknesses in the European context and points to key areas for further research, such
as applications for emissions tracking.nhhma
The Impact of Authentic Leadership during Organizational Change Processes in the Restaurant Industry : A replication-extension study of followers’ perception of authentic leadership, trust, and emotions, during organizational change in Norwegian restaurants.
This study is a replication-extension study of Vik and Skeie’s (2021) study “The impact of
authentic leadership during organizational change processes”, who produced a replicationextension
study of Agote, Aramburu and Lines’ study from 2016. The study answers the
following overall research question “How does followers’ perception of authentic leadership
affect followers’ trust and followers’ emotions during organizational change processes?”.
This study is founded empirically on 12 semi-structured interviews with managers from the
restaurant industry in Norway. The results indicate that followers' perception of authentic
leadership is associated with higher levels of trust, that followers' perception of authentic
leadership is associated with positive emotions in the workplace, and that trust can prevent
negative emotions amongst followers, during organizational change. These findings are
similar to the findings of Vik and Skeie (2021) and Agote et al. (2016). Our results also
indicated that higher levels of trust is related to positive emotions, and that follower’s
perception of authentic leadership is associated with mitigating negative emotions among
followers, during organizational change, something that Vik and Skeie (2021) and Agote et
al. (2016) did not find. As such, this study is a contribution to the research on authentic
leadership, trust, and emotions, during organizational change, and furthermore, the study
may be of particular interest to leaders and managers in the restaurant industry in Norway.nhhma
Is There Skill Among Norwegian Fund Managers? An Empirical Analysis of Managerial Skill in Active Fund Management
In this study, we examine the ability of Norwegian actively managed mutual fund managers in identifying and exploiting market mispricing. We find that fund managers exhibit skill in identifying and capturing mispricing in the market, using last periods trading activity as a predictor of subsequent periods returns. A one standard deviation increase in turnover, results in an increase in annual expected excess return from 1.37% to 2.08%. Funds investing in multiple markets display greater levels of skill than those investing in a single market, with funds investing in a single market having a shorter profit realization from trading, compared to funds investing in multiple markets. We find that smaller funds, as well as those investing primarily in mid-cap stocks, display superior skill relative to the rest. In addition, we identify that fund managers, conditional on where they invest, are driven by different factors, with multi-area funds trading on increases in liquidity, whereas single-area funds increase trading in response to a reduction in market distress risk.nhhma
Liquidity Coverage Ratio Management : Analyzing Norwegian Market Dynamics and Optimizing Liquidity Portfolios
This thesis aims to present an in-depth exploration of the Liquidity Coverage Ratio (LCR),
and further analyze the optimum allocation of High-Quality Liquid Assets (HQLA) for
Norwegian banks. Additionally, we compare our simulated portfolios to our reference
portfolios to explore if today's LCR management can improve. To answer the question at hand,
we analyze a unique dataset spanning from 2016 to 2023, based on credit margins and realized
excess returns for HQLA, which in turn, comprises relevant assets for Norwegian banks
liquidity portfolio.
The analysis is separated into two parts, where the first part focuses on data inspection. Here,
we utilize correlation-, standard deviation- and variance ratio calculations on credit margins
and realized excess return to elucidate the behavior of HQLA under varying financial
situations. The second part introduces our simulation analysis where we illustrate our findings
for several optimum HQLA portfolio compositions, taking varying constraints into
consideration.
Through our research, we find strong tendencies for mean reversion in our dataset. Our
calculations indicate that credit margins for HQLA revert to the mean for 52-week horizons.
This discovery provides valuable insights for liquidity portfolio managers, as this detail is
currently neglected in today's practice. Furthermore, we see that our optimum solutions deviate
from our reference portfolios. Consequently, by implementing similar optimization
techniques, banks have the potential to enhance their performance in terms of risk and return.
In conclusion, our findings suggest that Norwegian banks can improve the management of
their liquidity portfolio. However, it is important to recognize that liquidity portfolio
management does not constitute the primary function of banks overall activities. Moreover,
although there is clear potential for enhancement in LCR management, it is crucial to adopt a
comprehensive approach that considers the wider goals of the LCR requirements. Effective
liquidity portfolio management involves not only optimizing returns but also adhering to
regulatory requirements and maintaining stability across various market conditions.nhhma
Lederutviklingsprogram for kvinner : Nøkkelen til å bryte gjennom barrierene på veien til toppen? En kvalitativ stuide av FiftyFifty sin innvirkning på kvinner i toppledelse
Mangelen på kvinnelige toppledere har vært et fremtredende tema i likestillingsdebatten i
Norge. Denne masterutredningen undersøker og illustrerer hvordan Administrativt
Forskningsfond sitt lederutviklingsprogram FiftyFifty påvirker kvinners evne til å overkomme
hindringene og barrierene på vei mot topplederposisjoner i Norge. Gjennom en kvalitativ
studie har vi gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med ni respondenter fra to caseorganisasjoner.
Studien har gitt oss en dypere innsikt i hvordan kvinner fra ulike virksomheter,
med ulik organisatorisk oppbygning, har dratt nytte av programmet.
Analysen avdekker begrensede positive resultater av lederutviklingsprogrammet på
individnivå, med en svak økning i deltakernes tro på sine egne ledelsesferdigheter. Likevel har
programmet hatt en innvirkning på nettverksbygging, spesielt internt i organisasjonene. Når
vi ser på organisasjonsnivå, indikerer funnene at programmet har hatt større påvirkning i
kombinasjon med andre initiativer. Spesielt fremhever funnene betydningen av å tilpasse
organisatoriske forhold for å få større utbytte av kvinnelige lederutviklingsprogram, hvor visse
forutsetninger må være på plass for at programmet skal bistå kvinner med å overvinne
barrierene på vei mot topplederposisjoner. For å maksimere effekten må organisasjoner
forplikte seg til å kontinuerlig jobbe med likestillingstematikk, inkludere disse programmene
i en større strategisk ramme og sikre oppfølging av deltakerne etter programmet.
FiftyFifty har primært bidratt til å øke bevisstheten om likestillingsproblematikk, skape
fellesskap og nettverk blant deltakerne. Flere fremhever også viktigheten av å involvere menn
i programmet som en strategi for å styrke likestillingsinitiativene og fremme en mer
inkluderende tilnærming til problemet. Denne felles oppfatningen reflekterer et ønske om å
endre holdninger og praksiser, ikke bare innenfor programmet, men også på samfunnsnivå,
med mål om å oppnå en mer likestilt ledelsesstruktur på toppnivå.
Oppsummert viser studien at kvinnelige lederutviklingsprogrammer i seg selv ikke utgjør en
fullstendig løsning på alle barrierene og utfordringene kvinner møter i arbeidslivet. Imidlertid
kan de være en viktig komponent i en bredere strategi for å fremme kvinner på toppnivå.
Denne studien bidrar med verdifull innsikt som kan videreutvikle og tilpasse lignende
programmer slik at de mer effektivt støtter kvinners karrieremuligheter på vei mot
topplederposisjoner.nhhma
The Lottery of Birth : An Experimental Study on Intergenerational Inequality and Perceptions of Fairness
Rising income inequality after the Covid-19 pandemic has been a frequently discussed
topic among both academics and the general public. In this thesis we aim to expand our
understanding into how income inequalities are perceived through the lens of inheritance.
We conducted a survey experiment on the Norwegian population through the statistics
company Norstat. Each respondent was presented with one treatment out of four, and
asked to consider whether they perceived the hypothetical income inequality as fair or
unfair. We then used a linear regression approach in order to analyse the collected data.
Our experiment yielded several interesting results. First, we found that people generally
were accepting of income inequalities that was a result of inheritance. In general,
treatments that implied parental investment, in the form of capital transfers or academic
encouragement, were considered more fair than those that may be attributed to luck.
Furthermore, we also found that voters belonging to the right side of Norwegian politics
were significantly more inclined to perceive income inequalities as fair.nhhma
Insentiver for fusjon : Står Norges sparebanksektor foran en ny fusjonsbølge? En empirisk studie av sparebanksektoren i Norge
I denne masteroppgaven undersøker vi de økonomiske insentivene for sparebanker til å gjennomføre fusjoner, og vurderer sannsynligheten for betydelige strukturelle endringer i sparebanksektoren. For å besvare problemstillingen, anvender vi et datagrunnlag som består av årsregnskapene til alle norske sparebanker i perioden 2013 til 2022. Vi undersøker hvordan viktige økonomiske nøkkeltall påvirkes av en økning i forvaltningskapital for å forstå effekten av fusjoner. I tillegg ser vi på hvordan tidligere fusjoner har påvirket sparebankene. Videre utfører vi en kvalitativ analyse av sparebanksektoren for å undersøke bransje- og makroøkonomiske forhold som påvirker fusjonsaktiviteten. Til slutt knytter vi dette sammen for å vurdere om vi står overfor en bølge av fusjoner.
Analysen avdekker økonomiske insentiver for fusjoner i sparebanksektoren. Det observeres en klar sammenheng mellom kostnadseffektivitet og størrelsen på sparebanken. Kostnadsandelen for større sparebanker er generelt lavere, hvor stordriftsfordeler, automatisering og digitalisering fremstår som viktige drivere. Samtidig utgjør risikomodellen et vesentlig skille mellom sparebankene, der større aktører oppnår høyere avkastning på egenkapitalen og samtidig har lavere kapitaldekning enn de mindre sparebankene. Analysen indikerer at sparebankenes distinkte eierstruktur spiller en viktig rolle i fusjonsprosessen, og at det ikke nødvendigvis bare er økonomiske og regulatoriske insentiver som avgjør om vi vil se en fusjonsbølge de kommende årene.
Vår konklusjon understreker at selv om økonomiske og regulatoriske insentiver er en primær drivkraft for bankfusjoner, må man også nøye vurdere samfunnsmessige og lokale faktorer som spiller en vesentlig rolle i bankenes strategiske beslutningsprosesser. Sparebanker, drevet av samfunnsansvar, kan prioritere lokale behov og tjenester, noe som skaper en treghet mot omfattende konsolidering. Dermed er det ikke sikkert at den rasjonelle økonomiske tilnærmingen alene vil definere fremtiden for Norges banklandskap. Utredningen konkluderer med at en vesentlig økonomisk nedtur, som fører til redusert lønnsomhet, vil være en avgjørende forutsetning for at en fusjonsbølge vil inntreffe.nhhma
Eierbeskatning og utflytting i Norge : En kvalitativ studie av eierbeskatningens betydning for skattemessig emigrasjon blant formuende nordmenn og økonomiske konsekvenser av utflytting
I denne masterutredningen har vi studert utflyttingstrenden blant formuende nordmenn
gjennom en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer. Bakgrunnen for
utredningen var å undersøke eierbeskatningens betydning for skattemessig utflytting og de
økonomiske konsekvensene utflyttingstrenden har for verdiskapning i norsk næringsliv.
Respondentene er delt inn i tre grupper; formuende nordmenn bosatt i Norge,
skatteadvokater og samfunnsøkonomer.
Utredningen indikerer at dagens eierbeskatning har sentral betydning for formuende
nordmenns beslutning om å emigrere. Funnene peker på formuesskatten og dens nåværende
virkeområde som den fremste utfordringen knyttet til utflytting i dagens skattesystem. Mer
presist fremstår kombinasjonen av skatt på formue og utbytte å ha særlig betydning for
utflytting til skattegunstige jurisdiksjoner. Til tross for at formuesskatten synes å ha et viktig
politisk formål i skattesystemet, reiser den pågående utflyttingstrenden tvil om skattens
reelle bidrag til det norske samfunnet.
Våre estimater for utflyttede individer i 2022 og 2023 viser et direkte tap i skatteinntekter fra
formuesskatt på om lag 1,45 mrd. kroner, noe som tilsvarer 4,8 % av regjeringen samlede
anslag for 2023. Dersom formuesskatten finansieres gjennom utbytte, resulterer dette i et
ytterligere tap i skatteinntekter fra utbytteskatt på 0,9 mrd. kroner. I tillegg til et direkte tap i
skatteproveny, indikerer funn at utflyttingstrenden kan ha negative konsekvenser for
fremtidig verdiskaping i Norge på lengre sikt. Her fremstår risikoen for reduserte
investeringer i norsk næringsliv, virkningene på sysselsetting og tap av humankapital som de
fremste samfunnsøkonomiske konsekvensene. Et interessant funn er at eierbeskatningen i
Norge gjør det krevende å beholde, utvikle og rekruttere humankapital. Dagens
eierbeskatning virker særlig krevende for gründere av oppstartsvirksomheter hvor tilgangen
på likviditetsmidler er en hindring for å betjene formuesskatt på arbeidende kapital.
Utredningen viser videre at regjeringens varslede innføring av skatt på privat konsum i seg
selv ikke vil bli en avgjørende faktor for beslutningen om å emigrere. For å motvirke
utflyttingstrenden finner vi at en reduksjon i formuesskatt er nødvendig. I denne
sammenheng er forslaget om økt selskapsskatt for å innhente tapte skatteinntekter ved en
reduksjon i formuesskatt gjennomgående blant respondentene.nhhma