NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Safe Today, Tomorrow, and Together: A Dynamic Perspective on Team Psychological Safety
Get PDFThere is an increasing focus in organizations on building psychologically safe teams.
This follows a large—and rapidly growing—body of research supporting the importance of
team psychological safety for effective teamwork. Still, there is a lack of research on the
dynamics of team psychological safety. This is somewhat surprising given the ever-changing
nature of teams and leaves us with an incomplete understanding of team psychological safety.
This dissertation makes several important contributions to the research field.
Paper 1 provides a comprehensive overview of the temporal dynamics of team
emergent states, of which team psychological safety is one. This literature review shows that
team emergent states have no universal pattern, why team emergent states should be measured
as emergent, why team emergent states arise, the consequences of temporal dynamics, and
why studying the emergent element of these states matters. Overall, the paper raises
awareness of the importance of taking the “emergent” in team emergent states seriously.
In Paper 2, I explore the dynamic nature of team psychological safety. By studying
teams from when they are established and over different time horizons, this paper reveals how
temporally dynamic team psychological safety may indeed be and how its emergence and
development relate to the practices of the team. Since team psychological safety may both
wax and wane, time itself is neither sufficient nor necessarily positive. Instead, team
psychological safety reveals itself as a perishable good.
Where Papers 1 and 2 emphasize the temporal dynamics of team psychological safety,
Paper 3 addresses the within-team dynamics—more specifically, how sharedness among team
members (that is, team psychological safety climate strength) moderates the relationship
between team psychological safety and team performance. Moreover, explorative analyses
reveal how sharedness is not necessarily beneficial. In particular, when psychological safety is
low, a safe team member among the unsafe may positively impact team performance.
In sum, this thesis contributes to the research field by identifying the emergent nature
of team emergent states in general and team psychological safety in particular and by revising
the view of team psychological safety as necessarily being perceived similarly among team
members. I discuss the theoretical contributions and practical implications of these findings.
Keywords: team emergent states, team psychological safety, temporal dynamics, team
psychological safety climate strength, team performanc
Underpricing and long-run performance of Norwegian initial public offerings : An empirical investigation of factors that impacts short and longterm returns of Norwegian initial public offerings
Get PDFIn this master's thesis, we have investigated several factors that could account for the
underpricing and long-term performance of initial public offerings in Norway. We used size,
equity beta, and a PE/VC dummy variable as explanatory factors for underpricing. We
extended the Fama-French (1992) multifactor model to account for liquidity and momentum
in the long-run performance. We also utilize both cumulative abnormal returns (CAR) and
buy-and-hold returns (BHR) for the long-run analysis.
Our findings show that PE/VC-sponsored IPOs are more underpriced, but not at a statistically
significant level. Size and risk do not impact the level of underpricing at a statistically
significant level either. In terms of long-run performance, CAR exhibits underperformance of
PE/VC-sponsored IPOs, with smaller firms underperforming to a larger extent. BHR results
vary drastically over time between PE/VC and non-sponsored firms, but this seems to be a
result of market dynamics as opposed to sponsoring. None of the risk-adjusted models return
significant alphas, but value-weighted portfolios indicate slight underperformance for PE/VCsponsored
IPOs. Covid-19 also had an influence on our results, as PE/VC-sponsored IPOs
significantly outperformed non-sponsored IPOs for a short duration. Lastly, both equally- and
value-weighted portfolios’ market exposure was influenced by the pandemic.nhhma
Størrelse teller, men ikke i Bergen En studie av kostnadsdrivere og kostnadsvariasjon i norske sykehjem
Get PDFI denne masteroppgaven har vi studert kostnader per beboer på kommunale sykehjemi Vestland
fylkeskommune. Vi har undersøkt hva som er de viktigste kostnadsdriverne, og hva som kan
forklare variasjonen i kostnader per beboer, sett opp mot sykehjemmenes størrelse, type sykehjemsplass
(vanlige plasser og spesialplasser), ansattsammensetning, ledig kapasitet og vikarbruk.
I analysene bruker vi rapporter og annen informasjon som kommune har sendt oss på epost.
Oppgaven baserer seg på 208 årsobservasjoner fra 47 sykehjem for ulike årsspenn fra
2017 til 2022, der vi har data fra alle sykehjemmene for perioden 2020 til 2022. Bergen er den
eneste store kommunen i utvalget, og vi analyserer data fra Bergen og fra andre kommuner både
hver for seg og samlet.
Sykehjemmenes største kostnadsposter er fast lønn, sosiale utgifter og variabel lønn, som utgjør
i snitt hele 96 prosent av de totale kostnadene per beboer. Dette viser at de ansatte er den
viktigste kostnadsdriveren på norske sykehjem. Vi finner imidlertid at ansattsammensetning i
seg selv forklarer lite av variasjonene i kostnad per beboer. Derimot har type plasser på sykehjemmet
betydning. Spesialplasser øker kostnaden per beboer signifikant, blant annet fordi de
krever flere sykepleiere. Analysen viser at det er nokså lik vikarbruk på tvers av kommunene,
men at vikarbruk har noe større effekt på kostnad per beboer i Bergen enn i andre kommuner. I
studien er det noen kommuner som har utfordringer med ledig kapasitet, mens andre kommuner
har lange ventelister for sykehjemsplass. Vi finner at ledig kapasitet på sykehjem øker kostnader
per beboer signifikant, som skyldes at faste kostnader fordeles på færre personer.
Analysene våre viser at det er stordriftsfordeler på norske sykehjem når vi ser på tvers av alle
kommuner. Kostnadene per beboer reduseres når sykehjemmene blir større. Videre finner vi at
kostnadene per beboer er betydelig lavere i Bergen enn i andre kommuner, uavhengig av sykehjemmenes
størrelse. Innenfor Bergen kommune finner vi ikke stordriftsfordeler. Der er
kostnaden per beboer omtrent den samme, uavhengig av størrelsen på sykehjemmet, når man
kontrollerer for type plasser (vanlig og spesial), ansattsammensetning og vikarbruk. Dette
henger sammen med at budsjettmodellen i Bergen ikke tar hensyn til eventuelle
stordriftsfordeler, og de små sykehjemmene må klare seg med det samme beløpet per beboer
som de større sykehjemmene.nhhma
Optimization Models for Collaborative Vessel Allocation : A Computational Study of How Collaboration Between Shipping Companies Can Reduce Fuel Costs and CO2 Emissions
Get PDFTransportation by sea entails costs for shipping companies as well as emissions that
contributes to the challenges regarding global warming. A variety of approaches can be
implemented in order to facilitate reductions of these measures. In our thesis, we study
how collaboration between shipping companies that carries out a sequence of deliveries
with time windows can be a way of reducing fuel costs and CO2 emissions. To explore
this, we formulate two optimization models in terms of mixed integer linear problems that
minimizes the fuel costs resulting from the sequence of deliveries. The main decisions to
be made in these models are the vessel allocation and the choice of speed levels. Fuel
consumption forms the basis for the fuel costs and the CO2 emissions. Because the
relationship between speed and fuel consumption is nonlinear, the relationship is linearized
to formulate linear models. Collaboration is defined in terms of a collaborative decision of
vessel allocation and speed levels where the shipping companies join their fleets of vessels
and the deliveries that are requested to be carried out.
In our computational study, the models are implemented using a dataset obtained from
the company Signal Ocean. In addition, data regarding fuel consumption is collected from
the Clarksons Research Portal. A variety of time window scenarios are implemented in
order to explore the effects of collaboration when the underlying assumptions changes.
The results show that joining the fleets of vessels and the requested deliveries in the
decision of vessel allocation and choice of speed levels implies considerable reductions in
both fuel costs and CO2 emissions.nhhma
Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Yara International ASA
No full textMasterutredningen har som formål å estimere egenkapitalverdien til Yara International ASA
per 31.12.2022. I den anledning har vi valgt å benytte fundamental verdsettelse som
hovedteknikk. For å vurdere påliteligheten til verdiestimatet beregner vi i tillegg et
supplerende verdiestimat basert på komparativ verdsettelse ved multiplikatormodellen.
Den strategiske analysen konkluderte med at Yara historisk sett har besittet en stor
bransjefordel og en nøytral ressursfordel, som samlet sett har gitt opphav til en stor strategisk
fordel. Disse funnene ble videre bekreftet av den kvantitative regnskapsanalysen. Den store
bransjefordelen kan i hovedsak begrunnes med økt etterspørsel gjennom befolkningsvekst og
teknologisk satsning, høye etableringsbarrierer, samt de rekordhøye gjødselprisene i 2022.
Den nøytrale ressursfordelen kan derimot tilordnes bransjens små marginer med lite
produktdifferensiering, samt Yaras kostnadsulempe grunnet betydelig eksponering mot det
europeiske gassmarkedet. På kort sikt forventes det imidlertid at den store bransjefordelen
reduseres til moderat, for deretter til liten på lang sikt. Ressursfordelen er til forskjell vurdert
til å forbli nøytral ettersom det på sikt også forventes å være utfordrende å oppnå varige, reelle
konkurransefortrinn for bransjens aktører.
Fra den fundamentale verdivurderingen beregnet vi verdiestimatet per aksje til USD 49,978.
Vi estimerte deretter Pris/Bok-forholdet for å kunne gi en rimelighetsvurdering av
verdiestimatet. Forholdstallet gav en verdi lik 1,48, som samsvarer med konklusjonen om en
liten strategisk fordel for Yara på sikt. Etter å ha hensyntatt konkursrisikoen ble verdiestimatet
nedjustert til USD 49,828 per aksje. For å kunne vurdere usikkerheten relatert til verdiestimatet
gjennomførte vi en simulerings- og sensitivitetsanalyse. Fra analysene observerte vi at
fordelingen var skjev mot lavere verdier, og vi valgte på grunnlag av dette å ytterligere
nedjustere verdiestimatet til USD 47,419 per aksje. Sensitivitetsanalysen viste dessuten at
verdiestimatet var spesielt sensitivt ovenfor endringer i div 2026, ndm 2023, div 2023, andre
risikopremier og EK-beta justert. Avslutningsvis foretok vi en scenarioanalyse av
naturgassprisenes innvirkning på det endelige verdiestimatet.
Den komparative verdivurderingen gav et supplerende verdiestimat per aksje på USD 46,555.
For å beregne det endelige verdiestimatet vektet vi hver av de to valgte verdsettelsesmetodene,
noe som resulterte i en endelig aksjekurs på USD 47,246 per aksje. Til sammenligning var
børskursen på verdsettelsestidspunktet den 31.12.2022 på USD 43,954 per aksje. Den samlede
handelsstrategien vår er følgelig hold.nhhma
Rapporteres det tilstrekkelig noteinformasjon om nedskrivning av goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid etter IAS 36? En studie av praksis i den norske petroleumssektoren
Get PDFIAS 36 er IFRS-standarden som regulerer hvordan foretak skal gi opplysninger om
nedskrivningsvurderinger for goodwill og immaterielle eiendeler. Undersøkelser viser at slike
opplysninger anses som svært viktige for sentrale regnskapsbrukere. Finanstilsynets
tematilsyn på petroleumssektorens nedskrivningsvurderinger, motivert av oljeprisens fall i
2014, rettet kritikk mot foretakenes praksis. I 2020 opplevde sektoren igjen et betydelig
oljeprisfall. Denne oppgaven ønsker derfor å undersøke om petroleumssektoren rapporterte
tilstrekkelige opplysninger om goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar
levetid for dette regnskapsåret.
Oppgaven tar utgangspunkt i 14 foretaks årsregnskap for 2020. Utvalget utgjorde samtlige
foretak i petroleumssektoren som var notert på Oslo Børs, førte regnskap etter IFRS og hadde
balanseført de relevante eiendelene. Med utgangspunkt i IAS 36 sine noteopplysningskrav,
ble det utformet 35 vurderingskriterier for å vurdere om foretakene ga tilstrekkelige
opplysninger.
Konklusjonen til oppgaven er at petroleumssektoren ikke ga tilstrekkelige opplysninger i
2020. Oppgaven avdekket tilstrekkelig rapportering for samtlige foretak på kun 7 av 35
vurderingskriterier. Sensitivitetsanalysen trekkes frem som særlig mangelfull, ettersom ingen
foretak tilfredsstilte samtlige kriterier knyttet til denne. Mangelfull rapportering svekker
informasjonsverdien av regnskapet for brukerne. Vi anbefaler derfor Finanstilsynet å vurdere
et nytt tematilsyn, rettet mot petroleumssektorens noteopplysninger. Det kan også være
sentralt å vurdere tiltak mot revisjonsselskapene, for å forbedre implementeringen av
standardens krav i revisjonen av årsregnskapet.nhhma
Kvantifisering av bærekraft : En casestudie av et samarbeid mellom Jotun og Terravera
Get PDFDe siste årene har det vært et økende fokus på hvordan bedrifter påvirker samfunnet, miljøet og klimaet, samt høyere krav fra interessenter og gjennom reguleringer, for at selskaper skal bli mer bærekraftige. Virksomhetsstyring for bærekraft og behovet for kvantitativ dokumentasjon av bærekraftsinformasjon har derfor økt betraktelig. Imidlertid er kvantifisering av bærekraftsinformasjon noe de fleste virksomheter finner utfordrende, ettersom det ikke finnes gode nok retningslinjer eller systemer for å måle en aktivitet eller et produkt sin bærekraftspåvirkning. Denne casestudien har undersøkt samarbeidet mellom teknologistiftelsen Terravera og malingsprodusenten Jotun, og deres arbeid med kvantifisering av bærekraft. Formålet med studien er å undersøke hvordan aktører arbeider med kvantifisering av bærekraftsinformasjon, og hvilken påvirkning informasjonen har på virksomhetsstyringen.
I studien finner vi at kvantifisering av bærekraftsinformasjon er en dynamisk prosess, med behov for å bygge modeller og modellere verdiene til bærekraftsindikatorene. Usikkerheten rundt kvantifiseringen av bærekraftsinformasjon medfører at det er nødvendig å ta flere forutsetninger i kvantifiseringsarbeidet. Videre finner vi at prosessen er preget av det eksisterende datagrunnlaget til Jotun, og et vitenskapelig og kommersielt perspektiv. Til slutt finner vi at den kvantifiserte bærekraftsinformasjonen påvirker virksomhetsstyringen for bærekraft i Jotun, hvor informasjonen bidrar til å konkretisere bærekraft i organisasjonen, øke målbarhet og bevissthet, samt legger føringer for planleggingsarbeidet i selskapet.
Casestudien bidrar til domene- og metodeteorien ved å undersøke et samarbeid om kvantifisering av bærekraftsinformasjon i en industribedrift. Studien bidrar til domeneteorien, «Social and Environmental Accounting» (SEA), ved å studere bærekraftsarbeid med en «inside-out»-tilnærming. Studien bidrar til forskning på måling og utvikling av bærekraftsindikatorer, og hvordan disse påvirker virksomhetsstyring i praksis, der funnene våre indikerer at kvantifisering av bærekraftsinformasjon styrker virksomhetsstyring for bærekraft. Videre bidrar studien til metodeteorien, «commensuration», gjennom å studere «commensuration»-prosessen i en bærekraftskontekst: hvilket arbeid som gjøres og motstand som oppstår, samt hvilke aktører som er involvert og verktøy som brukes. Studien undersøker «commensuration»-prosessen som en prosess gjennomført i et samarbeid mellom to organisasjoner, i motsetning til det tidligere forskning primært har studert.nhhma
Lost in Information: National Implementation of Global Tax Agreements
Get PDFIn unparalleled international coordination, more than 100 countries adopted the Common Reporting Standard (CRS), committing to automatically exchange information on citizens’ foreign financial assets. We study how heterogeneity in national CRS implementation shapes its effectiveness. Using data on cross-border bank transfers to Norway with unparalleled detail on hidden ownership structures, we find that cash repatriation from tax havens increases significantly post-CRS, but only from countries with vigorous enforcement. Relying on global data on cross-border bank deposits, we show that highly digitized tax administrations trigger twice the drop in tax haven deposits in response to the CRS
Kulturelle verdier i den digitale tidsalder : En modifisert delphi-studie om hvilke kulturelle verdier som er viktige for at organisasjoner skal bli mer digitalt modne
Get PDFDigitaliseringsprosesser har vært med på både å forenkle og effektivisere samfunnet. Likevel
viser forskning at opp mot 70% av digitale transformasjoner mislykkes. I den sammenheng
nevnes organisasjonskultur og endringsmotstand som to av de viktigste grunnene. For å
gjennomføre endringsprosesser, er det derfor essensielt at organisasjoner har en kultur som
tilrettelegger for endring. Det har i liten grad blitt helhetlig analysert hvilke kulturelle verdier
som vil være kritiske for at organisasjoner skal øke sin digitale modenhet. Formålet med denne
studien har derfor vært å undersøke hvilke kulturelle verdier som er viktige for at
organisasjoner kan bli mer digitalt modne.
Denne studien har benyttet en modifisert Delphi-metode, for å kartlegge viktige kulturelle
verdier som kan bidra til økt digital modenhet for organisasjoner. I studien ble fjorten eksperter
valgt ut og intervjuet. Den etterfølgende analysen resulterte i tjue kulturelle verdier som var
viktige for digital modenhet. En av verdiene, nysgjerrighet, ble inkludert som et nytt funn.
Verdien ble inkludert på grunn av sin hyppige frekvens, og fordi den ble vektlagt av ekspertene.
De syv mest fremtredende kulturelle verdiene for å bli mer digitalt moden var følgende:
1. Åpenhet for endring
2. Samarbeid
3. Lederskap
4. Toleranse for feil
5. Agilitet
6. Læringsvillighet
7. Innovasjon
Studiens resultat, var relativt sammenfallende med de kulturelle verdiene som ble vektlagt i
litteraturen, men med noen interessante avvik. Verdiene ble videre kartlagt innenfor ulike
kulturorienteringer. En kombinasjon av de klanorienterte og adhokratiske kulturene ble
identifisert som det mest optimale for at organisasjoner skal bli mer digitalt modne. Studien
viser at den optimale kulturen for å støtte organisatoriske endringer og digitaliseringsprosesser,
bør inkludere verdier fra begge de to fleksible kulturorienteringene.nhhma
Artificial Intelligence and Firm Performance in Norway : "Which Norwegian firms are adopting Artificial Intelligence, and how does the adoption of AI affect firm performance?"
Get PDFThis thesis investigates firms’ adoption of artificial intelligence technology and its effects on
firm performance. Due to the rapid technological advances of artificial intelligence, this field
of research is still largely unexplored, especially in Norway. The research question guiding this
study is: "Which Norwegian firms are adopting AI, and how does this adoption affect firm
performance?"
To estimate and analyze the adoption of AI, we employ web scraping-based methodology and
conduct textual analysis of company websites. This approach taps into an underutilized source
of information for research purposes. However, it is important to note potential concerns related
to endogeneity due to the limitations of our cross-sectional data.
Based on our analysis of approximately 53,000 Norwegian companies, we find that several
factors influence the likelihood of having adopted AI. Generally, companies located in urban
areas, startups, those with more employees, and those with male CEOs are more likely to have
a positive AI Know-how score. However, we also identify nuanced variations. Specifically, the
number of employees positively affects the AI score in the computer programming industry but
does not exhibit the same relationship in the advertising or transportation sectors. This suggests
that the number of employees positively relates to AI adoption in industries where value is
driven by employee capabilities and complementary resources.
Furthermore, within our sample, we observe that 2.7% of Norwegian firms utilize AI
technology. Notably, the "Telecom, IT, and Media" industry group exhibits the highest
proportion of positive AI Know-how scores, with 11.87%. We find that firms adopting AI
experience a lower return on their assets, a lower operating margin, and lower sales per
employee than their non-adopting counterparts, indicating that today’s Norwegian firms' AI
capabilities do not lead to higher performance. However, we see increased sales growth in AI
adopters, indicating a focus on future growth for these firms.
These findings contribute to the growing literature on AI adoption and offer insights into the
Norwegian context. Additionally, our thesis can serve as a valuable starting point for future
research employing similar methodologies.nhhma