Universitetet i Agder: UiA Journal System
Not a member yet
368 research outputs found
Sort by
Workplace Innovation: Review Article
No full textThe article reviews two new books in the context of the wider literature
Looking for the i in CLIL: A literature review on the implementation of dual focus in both subject and language classrooms
No full textIn the acronym CLIL, the “i” refers to the integration of both content and language objectives, also referred to as “dual focus”. In order to realise this dual focus at least three aspects need consideration: agreeing on the meaning of dual focus, making explicit how teachers can collaborate to achieve it in their classes, and examining what content and language can be covered to enact dual focus (Halbach, 2014). Contrary to the unquestioned role of language as the vehicle for content learning, the role of language teachers and their collaboration with the subject teacher remain vague. Therefore, a systematic literature study, based on 71 relevant studies, has been conducted to answer the research question: What does dual focus in a CLIL context entail? More specifically, the following aspects have been examined: (1) How has dual focus been defined in the literature?, (2) How can teacher collaboration, outside the classroom, strengthen the dual focus?, and (3) What does dual focus imply, inside the classroom, for curriculum and planning regarding language and content covered in CLIL subject and language courses?
The findings allow to better contextualise the concept of dual focus, by identifying two main clusters of parameters: (1) outside the classroom: collaboration between subject teachers and language teachers for planning, execution and evaluation of dual focus, (2) approaches to language and content to co-stimulate dual focus inside the classroom. We hope these results can provide CLIL researchers and practitioners with a clearer conceptual basis to frame dual approach in CLIL contexts. 
Development of metaphorical production in learner language: A longitudinal perspective
No full textThis article details a longitudinal corpus-based exploration into the development of metaphorical production of L2 learners of English. The study tracks the progress of five secondary school pupils aged 13-17 in Norway, with the data consisting of texts written for end-of-semester exams: two texts per pupil over four consecutive academic years.
The overall goal is to shed light on how metaphorical production changes as pupils progress through different semesters and grades in their school careers. To do so, three subordinate aims are addressed. First, the study investigates how metaphor density varies over time, both for the group of pupils and for the individuals. In this regard, patterns for open-class versus closed-class metaphors across grade levels are also compared, to identify whether there is any particular level at which the use of the former overtakes the latter, as has been uncovered in previous research. A second aim is to examine the distribution of metaphor clusters over time, since clusters have been found to serve important discoursal functions and might therefore be expected to increase with improved proficiency over time. The third aim is to focus more closely on the identified metaphor clusters to explore the functions they serve in the written discourse of these language learners
Mundtlighed og translanguaging
No full textMundtlighed og translanguaging
Abstract
Denne artikel ser på mundtlighed i fremmedsprogsundervisningen som et spørgsmål om elevernes aktive deltagelse i kommunikative aktiviteter og især deres ”willingness to communicate” (McIntyre et al. 1998). ”Willingness to communicate” er et socialpsykologisk begreb, der kombinerer kommunikativ adfærd med en affektiv-kognitiv dimension og andre centrale aspekter af elevernes motivation. I artiklen vil der særligt blive fokuseret på den betydning, som en flersprogethedsdidaktik kan have for elevernes ”willingness to communicate” og dermed også for deres mulighed for at udvikle et produktivt talesprog. Flersprogethedsdidaktikken vil blive præsenteret gennem begrebet translanguaging (Garcia et al. 2017), hvis relevans for en nordisk sprogpædagogik der vil blive argumenteret for gennem undervisningseksempler fra nordiske kontekster (Daryai-Hansen & Albrechtsen 2018, Juvonen & Källkvist 2021). Særligt vil der blive argumenteret for, at et målrettet resursesyn på alle elevers mange sprog vil styrke deres sproglige selvtillid generelt og i relation til fremmedsproget i særdeleshed. Centralt i udviklingen af et sådant resursesyn står Cummins´ begreb om ”teaching for transfer” (Cummins 2017).Mundtlighed og translanguaging
Abstract
Denne artikel ser på mundtlighed i fremmedsprogsundervisningen som et spørgsmål om elevernes aktive deltagelse i kommunikative aktiviteter og især deres ”willingness to communicate” (McIntyre et al. 1998). ”Willingness to communicate” er et socialpsykologisk begreb, der kombinerer kommunikativ adfærd med en affektiv-kognitiv dimension og andre centrale aspekter af elevernes motivation. I artiklen vil der særligt blive fokuseret på den betydning, som en flersprogethedsdidaktik kan have for elevernes ”willingness to communicate” og dermed også for deres mulighed for at udvikle et produktivt talesprog. Flersprogethedsdidaktikken vil blive præsenteret gennem begrebet translanguaging (Garcia et al. 2017), hvis relevans for en nordisk sprogpædagogik der vil blive argumenteret for gennem undervisningseksempler fra nordiske kontekster (Daryai-Hansen & Albrechtsen 2018, Juvonen & Källkvist 2021). Særligt vil der blive argumenteret for, at et målrettet resursesyn på alle elevers mange sprog vil styrke deres sproglige selvtillid generelt og i relation til fremmedsproget i særdeleshed. Centralt i udviklingen af et sådant resursesyn står Cummins´ begreb om ”teaching for transfer” (Cummins 2017).
 
Bedömning och återkoppling – med fokus på muntlighet
No full textAtt kunna tala och samtala är en central och självklar del av en kommunikativ och handlingsorienterad språkfärdighet, som behöver läras, undervisas och bedömas. Med utgångspunkt i min keynote vid konferensen TAL! vid Köpenhamns universitet i oktober 2021 är bedömning och återkoppling, främst av muntlighet, fokus i denna artikel. Ett antal fundamentala kvalitetsfrågor används för att skapa struktur i texten, nämligen, Varför, Vad, Hur, Vem samt Och...? I detta ligger följaktligen reflektioner kring bedömningars syfte, kunskapsobjekt eller konstrukt, metoder, agens samt användning och konsekvens, vilka sammantaget kan knytas till teorier om validitet, eller kvalitet i vid bemärkelse. Resonemang kring detta förs från såväl konceptuella och kontextuella utgångspunkter som på basis av tidigare forskning och empiriska exempel på muntlig bedömning. Exempel på konkreta frågeställningar som behandlas är formativa och summativa syften, bedömning av produktion och interaktion, analytisk och holistisk bedömning, subjekt och objekt i bedömning och retorik kring bedömning, samt frågor om att bli och vara överens kring bedömning av muntlig språkfärdighet. I detta diskuteras även implikationer av ovanstående på tre nivåer, nämligen den individuella, pedagogiska och strukturella. Slutligen betonas vikten av ett systematiskt kvalitetsarbete, enskilt och i samverkan, kring frågor om bedömning, utvärdering och betygssättning i språk
The L2 proficiency level effect in L3 lexical learning: high-proficiency L2s do not transfer
No full textIn this case study we investigate the role of the proficiency level in an earlier formally learned L2 for the transfer source in L3 learning at the lexical level, by comparing two pairs of learners with different proficiency levels in their L2s English, French, Spanish and Italian. The data were gathered with a mirror design: L1 German/L3 Swedish and L1 Swedish/L3 German. The learners were absolute beginners of the L3. Both pairs were recorded over 6 months during conversation with a bilingual German/Swedish interlocutor. The recordings were conducted on a monthly basis. The proficiency levels of all L2s were tested in written tests, based on the CEFR scale. The results show that the proficiency level in the L2s has an impact on the transfer source. The L2s at C1+ level were not transferred, but L2s with lower proficiency levels were. These results confirm what is predicted by the L2 status factor (Bardel & Falk, 2012), namely that a high-proficiency L2 can lose its status as an L2, approaching L1 status, which makes it less susceptible to transfer. The study also confirms the value of case studies in L3 research.
Keywords: lexical transfer, proficiency, L3 learning, oral productio
Hvordan fremmedspråk fremmer bærekraft i økonomiutdanningen
No full textNyere forskning identifiserer flere nødvendige læringsutbytter for bærekraft i økonomiutdanningen. Andre forskere har funnet en sammenheng mellom flerspråklighet og mangfold i økonomien. Vi så et behov for å utvikle et kurstilbud som bidrar til å nå læringsutbyttene innen bærekraft i økonomiutdanningen via fremmedspråk. Hypotesen er at fremmedspråkklasserommet er godt egnet nettopp til å innlemme bærekraftperspektivet som en organisk del av andre betraktninger, og at språklig mangfold er en forutsetning for mangfold ellers. Vi utformet undervisningsaktiviteter og evalueringer som skulle ivareta læringsutbyttene både for fremmedspråk, økonomi og bærekraft. Via en kvantitativ gjennomgang av datasett bestående av rapport fra en case-oppgave, en skriftlig oppgave, samt emneevalueringer, registrerte vi hvordan ulike undervisningsaktiviteter har bidratt til å nå læringsutbyttene innen bærekraft i høyere utdanning. Vi fant at læringsutbyttene for fremmedspråk og bærekraft i høyere utdanning drar fordel av sammenfallende pedagogiske strategier, som ble utprøvd under metoden Content and Language Integrated Learning, herunder kooperativ læring med vekt på problemløsing. Vi fant også at kompetanser som etisk bevissthet, kritisk tenkning, strategisk og fremtidsrettet tenkning, kulturkunnskap, interkulturell og generell kommunikasjon og kunnskap om eksisterende bærekraftutfordringer, blir fremhevet via fremmedspråkundervisningen.Recent research has identified several key competencies for sustainability in the economics education. Other researchers have found a connection between multilingualism and diversity within the field of economics. We saw the need to develop a course which introduces sustainability competencies in economics through foreign language (L2) instruction. Our hypothesis is that the L2 classroom is well suited to incorporate sustainability perspectives as an organic part of other considerations, and that linguistic diversity is a precondition for other kinds of diversity. We designed learning activities and course evaluations aimed at safeguarding the key competencies for sustainability, economics and L2. Through a quantitative review of a dataset consisting of the report from a case-assignment, a written assignment, and course evaluations, we ascertained how different learning activities have contributed to acquiring the key competencies for sustainability in economics. We found that the competencies for foreign language and sustainability benefit from coinciding pedagogical approaches, which were tried out via Content and Language Integrated Learning, including cooperative and problem-based learning. We found that competencies like ethical awareness, critical thinking, strategic and future oriented thinking, cultural knowledge, intercultural and general communication, and knowledge of country-specific sustainability challenges are enhanced through the teaching of a foreign language.
Keywords: Fremmedspråk, bærekraft, CLIL, økonomiutdannin
