Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library)
Not a member yet
2164 research outputs found
Sort by
«Vi gjorde hverandre gode, men det dabbet av og stoppet opp»: Vernepleierstudenters erfaringer med loggskriving og gruppeveiledning
Get PDFThe article illuminates the research question: Which experiences do students on a bachelor-program of social education have with use of reflective journals/logs in combination with group guidance during their practical studies. Searches in relevant databases indicate that the topic have scarcely been investigated before. Data was collected by means of two focus-group interviews with students in the last semester of their bachelor program. The findings show that the students remember well the use of logs and group guidance during the first year’s practicum, and how the program stimulated professional growth. The log writing strengthened awareness of practice experiences. The group guidance stimulated the reflection related to their own and fellow students\u27 log content and promoted collegial recognition. The combination of log writing, group guidance with a fixed meeting structure and clear framework created predictability and confidence. The students experienced hardly any reuse of the program in the two subsequent practicums. Therefore, the students request an extended use of the program introduced in practicum one. The request should be seriously considered by the staff dealing with social education. Nevertheless, the article discusses whether full continuity of methodology is didactic wise.Artikkelens hensikt er å belyse problemstillingen Hvilke erfaringer har studenter med loggskriving, gruppeveiledning og kombinasjonen av disse i praksisstudier i vernepleierutdanningen? Erfaringer med bruk av logger og gruppeveiledning i vernepleierutdanningens praksisstudier har ikke vært beskrevet i tidligere studier. To fokusgruppeintervjuer med studenter i sjette semester utgjør datamaterialet. Funnene viser at deltagerne husker godt hvordan loggskriving og gruppeveiledning ble brukt i førsteårs praksisperiode. Erindringene preges av at aktivitetene hver for seg og i kombinasjon var læringsfremmende: Loggskrivingen styrker bevisstheten rundt praksiserfaringer. Gruppeveiledningen stimulerer refleksjonen knyttet til egne og medstudenters logginnhold, og fremmer kollegial anerkjennelse studentene imellom. Kombinasjonen loggskriving-gruppeveiledning med fast møtestruktur og tydelige rammer bidrar over tid til forutsigbarhet og trygghet. Studentene erfarte lite kontinuitet i opplegget med loggskriving og gruppeveiledning i de to etterfølgende praksisperiodene, og de etterlyser mer gjenbruk av opplegget fra første praksisperiode. Ønsket om kontinuitet er et viktig innspill til faglærere i vernepleierutdanningen. Artikkelen diskuterer likevel hvorvidt full kontinuitet i metodebruk er didaktisk klokt
Synkron videobasert praksisveiledning i profesjonsutdanning: en scoping oversiktsstudie
No full textThe purpose of this review was to identify studies and experiences reporting with triadic synchronous video-based supervision (TSVBS) in nursing education. It is important for nursing students to be supervised by preceptors and academic teachers during their practicum. There are some challenges to performing in-person supervision involving those three parties, like long travel distances and the restrictions caused by the Covid-19 pandemic. TSVBS may be a solution. There is, however, limited knowledge about TSVBS in nurse education. We performed a scoping review focusing on TSVBS to provide an overview of the existing publications on the approach. Only six studies were found describing the use of TSVBS, all of them relating to nurse education. No studies evaluating the effect of TSVBS were found. Instead, the studies only compared the cost-effectiveness of TSVBS with in-person supervision. The supervisory relationship between the three could also not be separated from a more general teacher-student relationship.Hensikten med denne scoping reviewen var å identifisere studier og erfaringer med rapportering med triadisk synkron videobasert praksisveiledning (TSVBS) i sykepleierutdanningen. Det er nødvendig at sykepleierstudenter får god veiledning og vurdering av både praksisveiledere og praksislærere i løpet av sin praksis. Det er en del utfordringer med å gjennomføre tradisjonelle fysiske praksismøter som involverer disse tre partene, som lange reiseavstander og begrensningene forårsaket av Covid-19-pandemien. TSVBS kan være en løsning. Det er imidlertid begrenset kunnskap om TSVBS i sykepleierutdanningen. Vi gjennomførte en scoping gjennomgang med fokus på TSVBS for å gi en oversikt over eksisterende publikasjoner om tilnærmingen. Bare seks publikasjoner ble funnet som beskriver bruken av TSVBS, alle knyttet til sykepleierutdanning. Vi fant ingen studier som evaluerte effekten av TSVBS. I stedet sammenlignet studiene kostnadseffektiviteten til TSVBS med personlig veiledning. Veiledningsrelasjonen mellom de tre partene ble heller ikke fremhevet som noe mer enn fra et generelt lærer-studentforhold.
 
Being There for Each Other – Individuals as Wholes
No full textArticle editorial for the July 2022 issue
To mestere og autoriteter om dialog i profesjonsveiledning
Get PDFThis essay discusses the image of the two masters Socrates and Kierkegaard in professional mentoring traditions based on non-fiction literature as empirical material. The purpose is to justify an expanded understanding of Socrates\u27 dialogue activities and Kierkegaard\u27s concept of "the art of helping". In traditions we meet the wandering and friendly Socrates who, on an equal footing with his partners in dialogue, walks around in the realm of knowledge, and exercises his mastery in dialogue so that others shall discover new aspects of their own knowledge.
Historical sources nevertheless supply a contradictory and composite picture of Socrates also being ruthless in his cross-examination, making both friends and enemies. Socrates has been linked to an indirect mentoring role and a constructivist view of knowledge. A more comprehensive picture of his activity and ideas reveals his far more versatile mentoring practice.
Kierkegaard\u27s popular concept of "the art of helping" has in the mentoring traditions been associated with empathy and restraint of views and opinions. Kierkegaard\u27s empathy was also connected to a purpose of bringing the person who received mentoring over to Kierkegaard\u27s own worldview position.
A more comprehensive picture of the two authorities Socrates and Kierkegaard can open up for a more nuanced and complex mentoring practice that includes a more direct and explicit approach. Methodology and the approach in the article are hermeneutic and based on close reading of texts. The purpose of this essay is to reconstruct and conduct a critical discussion to make the understanding of ideas more versatile.Dette essayet diskuterer bildet av de to mesterne Sokrates og Kierkegaard i veiledningstradisjoner basert på faglitteratur som empirisk materiale. Hensikten er å begrunne en utvidet forståelse av Sokrates’ dialogbegrep og Kierkegaards begrep om «hjelpekunst». I tradisjonen møter vi den undrende Sokrates som på likefot med sine samtalepartnere vennlig spaserer rundt i kunnskapens rike, og som utøver sitt mesterskap i spørrekunst for at andre skal oppdage nye sider ved egen kunnskap. De historiske kildene gir likevel motsetningsfylt og sammensatt bilde av Sokrates, for han kunne også være nådeløs i sine kryssforhør, og skape både venner og fiender. Sokrates har blitt knyttet til en tilbakeholdende veilederrolle og et konstruktivistisk kunnskapssyn. Et mer realistisk bilde av hans virksomhet og idéer avdekker en langt mer allsidig veilederpraksis.
Kierkegaards populære begrep «hjelpekunst» er i veiledningstradisjoner blitt assosiert med veiledning preget av empati og tilbakeholdenhet av synspunkter og meninger. Empatien hos Kierkegaard kunne også være strategisk i forbindelse med et ønske om å bringe den som mottok veiledning over til Kierkegaards egen livssynsposisjon.
Et mer sammensatt bilde av de to autoritetene kan åpne opp for en mer nyansert og allsidig veiledning der en direkte og tydelig tilnærming også får sin plass. Metodologi og tilnærming i artikkelen er hermeneutisk, og bygger på nærlesning av tekster. Artikkelens formål er å rekonstruere og gjennomføre en kritisk drøfting for å gjøre forståelsen av idéene mer allsidig
Vibrational Music Therapy with D/deaf clients
No full textD/deaf clients perceive music through their bodies. The music therapist needs various methods to appreciate these sensations. It is necessary to examine the instruments from a vibrational perspective. Also, listening to the client is more important than speaking. This article focuses on how non-verbal methods are more appropriate when working with clients who have a hearing loss. Vibrosensoric approach to music combined with touch-based communication methods (social-haptic communication) enhances a positive client response. As a deafblind music therapist, musical vibrations play an important role for me as well as for the client during a therapy process. Background noise and spoken language can sometimes mask the perception of musical tones from different types of instruments. Speech with music within GIM sessions renders the client unable to follow either music or storyline. This distorts the sounds in hearing aid devices. Therefore, the instrument selection within the therapy session needs to be considered from a vibratory aspect. Musical tones from the instruments can be felt in different parts of the body. In this case, the focus is not on how an instrument sounds but more on the vibrational sensations it produces
How Societal Norms and Power Relations are Mediated Through Language:: A Critical Discourse Analysis in the Context of a Dissertation Project on Discrimination in Music Therapy
No full textIn this article, I will first briefly introduce my dissertation project, in which I undertook an analysis of German-language music therapy discourses from an anti-discriminatory stance. I addressed this topic in a participatory research group together with other music therapists and through the analysis of music therapy textbooks, drawing on theoretical approaches to discrimination from intersectionality and queer theory, which I will outline. I will then mainly focus on the procedure and the results of the text analysis, highlighting aspects such as valuations, exclusion, and othering, and how these are executed through language. In parallel, I will make suggestions based on my findings on how to support anti-discriminatory efforts in music therapy through the reflection of written as well as spoken language and appropriate changes to it.
In diesem Artikel umreiße ich zunächst mein Dissertationsprojekt, in welchem ich eine Analyse deutschsprachiger musiktherapeutischer Diskurse aus einer diskriminierungs-kritischen Perspektive vornahm. Dies geschah im Rahmen einer partizipativen Forschungsgruppe zusammen mit anderen Musiktherapeut:innen und durch die Analyse von Musiktherapie-Lehrbüchern. Theoretische Bezüge lieferten hierbei der Ansatz der Intersektionalität und Queer Theory, deren diskriminierungskritisches Potenzial ich kurz skizzieren werde. In der Beschreibung meines Vorgehens bei der Textanalyse und der Vorstellung der Ergebnisse werde ich Aspekte wie Wertungen, Ausschlüsse und Othering und deren sprachliche Erscheinungsformen aufzeigen. Parallel dazu werde ich auf der Grundlage meiner Erkenntnisse Vorschläge machen, wie anti-diskriminatorische Bemühungen in der Musiktherapie durch die kritische Reflexion der geschriebenen sowie der gesprochenen Sprache und entsprechende Veränderungen derselben unterstützt werden können.In diesem Artikel umreiße ich zunächst mein Dissertationsprojekt, in welchem ich eine Analyse deutschsprachiger musiktherapeutischer Diskurse aus einer diskriminierungs-kritischen Perspektive vornahm. Dies geschah im Rahmen einer partizipativen Forschungsgruppe zusammen mit anderen Musiktherapeut:innen und durch die Analyse von Musiktherapie-Lehrbüchern. Theoretische Bezüge lieferten hierbei der Ansatz der Intersektionalität und Queer Theory, deren diskriminierungskritisches Potenzial ich kurz skizzieren werde. In der Beschreibung meines Vorgehens bei der Textanalyse und der Vorstellung der Ergebnisse werde ich Aspekte wie Wertungen, Ausschlüsse und Othering und deren sprachliche Erscheinungsformen aufzeigen. Parallel dazu werde ich auf der Grundlage meiner Erkenntnisse Vorschläge machen, wie anti-diskriminatorische Bemühungen in der Musiktherapie durch die kritische Reflexion der geschriebenen sowie der gesprochenen Sprache und entsprechende Veränderungen derselben unterstützt werden können.
Norwegian police law, crime prevention and its (need for more) democratic legitimacy
Get PDFThe article questions the democratic legitimacy of parts of contemporary Norwegian police law. The analysis focuses on the historical background of the Police Act, the lack of precise regulation of the police’s competences in general and lack of precise preventive work, to argue that the ideal of democratic legitimacy is not met in contemporary Norwegian police law
År etter år, skritt for skritt og lag på lag: Tre NPN-konstruksjonar
No full textNorske NPN-konstruksjonar med preposisjonane etter, for og på, som til dømes år etter år, skritt for skritt og lag på lag, oppviser klar produktivitet og har mykje til felles seg imellom. Alle tre kan brukast både i modifiserande (oftast adverbiale) og nominale funksjonar, og det er ikkje innlysande kva som er betydningsskilnaden mellom desse uttrykksmåtane. Her vert det gjennomført ein korpusstudie der det vert utarbeidd syntaktiske og leksikalske profilar for konstruksjonane N etter N, N for N og N på N. Dei syntaktiske profilane byggjer på enkel deskriptiv statistikk over kor ofte konstruksjonane opptrer i ulike syntaktiske funksjonar, og kor ofte dei er kombinerte med pseudopartitiv konstruksjon, til dømes som i år etter år med krig. Dei leksikalske profilane byggjer på ein kollostruksjonsanalyse som får fram kva substantiv som er kjenneteiknande for kvar konstruksjon. På grunnlag av desse profilane blir det gjort greie for både likskapar og skilnader mellom dei tre konstruksjonane
Ungdommelig tekstpraksis rundt 1900: Analyse av språk og tekst i fire minnebøker
No full textArtikkelen tar for seg fire minnebøker ført mellom 1899 og 1916. Utgangspunktet er en helhetlig tilnærming til teksttypen, der både tema for minneversene, struktur og illustrasjoner er analysert i tillegg til det språklige. I to av bøkene brukes landsmål i noen grad, og dette blir også trukket inn i analysen sammen med enkelte sider ved rettskrivningen. Siden dette er en teksttype som er både datert og signert med navn, blir for- og etternavnene til de fleste skriverne også analysert. Samtlige analyser viser forskjeller mellom de to bøkene som hørte til i byen, og de to som hørte til i bygde- og industristedsmiljø. Dette diskuteres i lys av norsk kulturhistorie og internasjonal forskning på minnebøker
