Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library)
Not a member yet
2164 research outputs found
Sort by
Secretive flight behaviour of Golden Eagles (Aquila chrysaetos) in the vicinity of their nest
Full text linkCover photo: Golden Eagle Aquila chrysaetos. Photo: Henning Dunker.
During breeding, most birds have to visit and leave the nest regularly to forage or to provision young. Nesting activity may help competitors or predators to locate the nest and offspring, selecting for parents to behave secretively. The present study reports observations of secretive flight behaviour of Golden Eagles Aquila chrysaetos during a long-term study in Norway based on more than 1500 hours of observation in the nesting areas of 16 pairs of eagles. By a combination of absence from the nest and secretive flights, the eagles seemed to avoid being observed near their nest, as shown by observations of 14 cases of secretive flights from 10 nesting areas. Silhouettes against the sky near the nest seemed to be avoided by the eagles, either by downhill flight in the forest below the nest and skyline, or by a fast approach to the nest, the latter either by a sideway descent or by falling like a stone from a high altitude above the nest within a few seconds. Secretive behaviour may help to avoid long-distance discovery and nest predation, in particular by intruding non-territorial eagles, but also by other raptors and Ravens Corvus corax, as well as to avoid disturbance by humans. Secretive behaviour creates serious challenges for monitoring of Golden Eagle populations, where each pair of eagles usually have several nest sites and where often less than 50% of the pairs are breeding in a given year
Autism in Norwegian Criminal Justice : A Thematic Analysis of Preventive Detention Cases Against Children
Full text linkAutism is a neurodevelopmental condition characterised by differences in communication, social interactions, sensory processing, and cognitive functioning. While these features might have important legal and forensic relevance, research on the understanding and bearings of autism in criminal justice remains scarce. This article explores the approach to autism retained by Norwegian criminal courts in cases involving serious crimes committed by children. A thematic analysis of selected judicial decisions was conducted. The results highlighted a difficult and delayed diagnosis process, both before and during the judicial proceedings, and debated and questionable implications of autism on the defendants’ criminal accountability, sentencing and risk assessments. Overall, the present study highlights a lack of knowledge about autism and its potential legal and forensic implications within the Norwegian child justice system
Er skolene klare for kompetansen de nyutdannede lærerne fra den masterbaserte lærerutdanningen har?
Full text linkArtikkelen undersøker hva åtte nyutdannede lærere med femårig masterbasert grunnskolelærerutdanning forteller om samspillet med kollegaene i skolen. De nyutdannede er intervjuet individuelt, intervjuene er transkribert og analysert refleksivt tematisk. Våre funn viser få spor av uformell veiledning. Men de nyutdannede kan spørre kolleger og ledelse om hjelp, gode råd og informasjon. De nyutdannede inkluderes tilsynelatende heller ikke i profesjonsfellesskap. Med utgangspunkt i våre funn spør vi om skolene og de nyutdannede er godt nok forberedt på å møtes og samarbeide om den nye kunnskapen disse nyutdannede kan tilføre skolene. De nyutdannedes akademiske kompetanse ser i liten grad ut til å bli gjort kjent, belyst, eller reflektert over i lærerkollegiet. Både de nyutdannede og skolene kan med fordel, arbeide med strategier for faglig støtte og inkludering i faglige profesjonsfellesskap slik at de nyutdannedes kunnskap kommer til nytte på arbeidsplassen.In this article we explore what eight newly qualified teachers (NQTs) with a five-year long master-based, teacher education express about their interaction with their new colleagues. The NQTs are interviewed individually, the interviews are transcribed and analyzed reflexively thematically. Our findings show only a few signs of informal mentoring. But the NQTs can ask their colleagues and the school leaders for help, advice and information. The described setting doesn’t appear as a community of practice. Based on our findings one can ask whether the schools and the NQTs are prepared for the new knowledge the NQTs add into the schools. The NQTs’ academical competencies, only to a small degree, seem to be known, clarified or reflected about amongst colleagues. It would, probably, be an advantage if both the NQTs and the schools developed strategies for professional support and inclusion in professional communities of school practice. Then the schools might benefit from the knowledge of the NQTs
Emotional Competence as an Integral Dimension of Guidance Practitioners’ Professional Competence: A Conceptual Contribution Toward a Broadened Understanding
No full textEr følelser kun en privatsak, eller er det også noe som har betydning for veilederes profesjonelle kompetanse; i så fall hvordan? I denne konseptuelle artikkelen argumenteres det for hvordan emosjonell kompetanse kan forstås som del av veilederes profesjonelle kompetanse, med utgangspunkt i tre utvalgte kompetansemodeller og i lys av relevant litteratur og tidligere forskning. Emosjonell kompetanse forstås i artikkelen som evnen til å gjenkjenne, forstå og håndtere egne følelser. Diskusjonen viser at selv om emosjonell kompetanse i liten grad er eksplisitt til stede i kompetansemodellene, så synes emosjonell kompetanse å ha stor betydning for utviklingen av de profesjonelle delkompetansene relasjonskompetanse, etisk kompetanse og refleksjonskompetanse. Det argumenteres for nytteverdien av å løfte fram emosjonell kompetanse som selvstendig delkompetanse, for å styrke veilederes profesjonalitet. I lys av argumentasjonen diskuteres mulige praktiske implikasjoner både for den enkelte veileder og for veilederutdanninger, i tillegg til at kritiske refleksjoner og begrensninger redegjøres for.Are emotions merely private experiences, or do they also play a role in the professional competence of those who guide and support others—and if so, in what ways? This conceptual article examines how emotional competence can be understood as part of guidance practitioners’ professional competence, drawing on three selected competence models in dialogue with relevant literature and previous research. Emotional competence is defined here as the ability to recognize, understand, and manage one’s own emotions. The discussion shows that, although emotional competence is seldom made explicit in competence models, it is highly significant for the development of key sub-competencies, including relational, ethical, and reflective competence. The article argues for recognizing emotional competence as an independent sub-competency in order to strengthen practitioners’ professionalism. Finally, the article outlines potential practical implications for both individual practitioners and guidance education programs, while also considering critical reflections and limitations
Om Arbetsförmedlingens och coaching-industrins pedagogiska funktion som uniformerande och exkluderande instans
Full text linkI den kritiska kommentaren analyseres och diskuteras Arbetsförmedlingens och coaching-industrins pedagogiska funktion som uniformerande och exkluderande instans
A Music Therapy Student’s Personal Development Through Music and Imagery in a Virtual Setting
No full textThis case example illustrates a music therapy student’s personal development through Music and Imagery (MI) in a virtual individual therapy setting. The primary therapeutic goals for her include heightening self-awareness, identifying and strengthening inner resources, uncovering and accepting unaddressed feelings, and enhancing authenticity. Her intrapersonal process throughout the total of five MI sessions in seven weeks is described in detail. Each level of MI within the Continuum Model of Guided Imagery and Music (CMGIM) is explained throughout this case illustration.本事例は、オンライン個人セッションでの音楽心象（Music and Imagery; MI）を介した音楽療法学生の個人的発達について解説している。クライエントの主な療法的ゴールは、自己認識を高めること、内的資源（inner resource）を見出し強化すること、汲み取られることのなかった気持ちを明らかにして受け入れること、そして本来性（authenticity）を高めることである。7週間に渡って行われた全5回のセッションでの彼女の個人内プロセス（intrapersonal process）を詳しくまとめ、GIM連続体モデル（Continuum Model of Guided Imagery and Music; CMGIM）における各MIのレベルについても解説している
Mentoring in Transition: Trends and Disruptions in Education and Profession
No full textRedaksjoneltEditoria
Conceitos Musicais na Musicoterapia Comunitária: Reflexões de uma Experiência Profissional
No full textEste artigo explora como os conceitos musicais moldam as práticas de musicoterapia, com foco em um workshop de musicoterapia comunitária com adolescentes realizado durante três anos em um centro comunitário na Argentina. Com base em perspectivas teóricas da musicoterapia Nordoff-Robbins, da sociologia da música e da filosofia estética, o artigo examina como as experiências dos adolescentes com a criação musical refletiram processos de empoderamento, comunicação e expressão emocional. Por meio de vinhetas selecionadas, o ensaio destaca momentos em que a improvisação musical liderada pelo grupo abriu espaço para insights pessoais e participação coletiva. Em vez de apresentar dados quantitativos, a metodologia deste artigo baseia-se na reflexão qualitativa e nainvestigação do profissional. É feita uma distinção fundamental entre a estrutura flexível e improvisada do workshop e o método retrospectivo e narrativo usado nesta análise. Os desafios de trabalhar em ambientes comunitários—como silêncio, resistência e luto—são discutidos juntamente com as possibilidades que surgem quando os adolescentes se tornam co-criadores na musicoterapia. Em última análise, este ensaio contribui para as discussões em curso na musicoterapia sobre o papel da música como prática social e relacional e convida a uma reflexão mais aprofundada sobre como entendemos e usamos a música em contextos comunitários.
Comentário Editorial
A amplificação não é apenas uma escolha estética, mas também um gesto clínico e ético.Não é surpresa, então, que, ao discutir perspectivas decoloniais, a musicoterapia comunitária surja como uma abordagem central nesses artigos.Este artigo oferece um exemplo convincente de como a reflexividade de um terapeuta pode abrir um espaço de cura—um espaço que resiste à hierarquia e, em vez disso, honra as experiências vividas pelos participantes.Observe como o texto articula posições teóricas existentes, ao mesmo tempo em que abraça a postura de “não saber,” permitindo espaço para surpresas e para que as suposições sejam desafiadas.This article explores how concepts of music shape music therapy practices, focusing on a three-year-long Community Music Therapy workshop with adolescents at a community center in Argentina. Drawing on theoretical perspectives from Nordoff-Robbins music therapy, music sociology, and aesthetic philosophy, the paper examines how adolescents’ experiences of music-making reflected processes of empowerment, communication, and emotional expression. Through selected vignettes, the essay highlights moments in whichgroup-led musical improvisation opened space for personal insight and collective participation. Rather than presenting quantitative data, the methodology of this paper is based on qualitative reflection and practitioner inquiry. A key distinction is made between the flexible, improvisational structure of the workshop and the retrospective, narrative method used in this analysis. Challenges of working in community settings—such as silence, resistance, and grief—are discussed alongside the possibilities thatemerge when adolescents become co-creators in music therapy. Ultimately, this essay contributes to ongoing discussions in music therapy about the role of music as a social and relational practice, and invites further reflection on how we understand and use music in community-based contexts.
Editorial Comment
Amplification is not only an aesthetic choice but also a clinical and ethical gesture. It is no surprise, then, that when discussing decolonial perspectives, community music therapy emerges as a central approach in these articles. This piece offers a compelling example of how a therapist’s reflexivity can open a healing space—one that resists hierarchy and instead honors the lived experiences of participants. Notice how the text articulates existing theoretical positions while also embracing the stance of “not knowing,” allowing space to be surprised and to have one’s assumptions challenged.Este artículo explora cómo los conceptos musicales dan forma a las prácticas de musicoterapia, centrándose en un taller de musicoterapia comunitaria de tres años de duración con adolescentes en un centro comunitario de Argentina. Basándose en perspectivas teóricas de la musicoterapia de Nordoff-Robbins, la sociología musical y la filosofía estética, el artículo examina cómo las experiencias de los adolescentes al crear música reflejan procesos de empoderamiento, comunicación y expresión emocional. A través de viñetas seleccionadas, el ensayo destaca momentos en los que la improvisación musical dirigida por el grupo abrió un espacio para la reflexión personal y la participación colectiva. En lugar de presentar datos cuantitativos, la metodología de este artículo se basa en la reflexión cualitativa y la investigación de los profesionales. Se establece una distinción clave entre la estructura flexible e improvisada del taller y el método narrativo retrospectivo utilizado en el análisis. Se analizan los retos de trabajar en entornos comunitarios, como el silencio, la resistencia y el dolor, junto con las posibilidades que surgen cuando los adolescentes se convierten en co-creadores en la musicoterapia. En última instancia, este ensayo contribuye a los debates en curso en musicoterapia sobre el papel de la música como práctica social y relacional, e invita a una mayor reflexión sobre cómo entendemos y utilizamos la música en contextos comunitarios.
Comentario Editorial
La amplificación no es solo una elección estética, sino también un gesto clínico y ético. No sorprende, entonces, que al discutir perspectivas decoloniales, la musicoterapia comunitaria surja como un enfoque central en estos artículos. Este texto ofrece unejemplo convincente de cómo la reflexividad de un terapeuta puede abrir un espacio de sanación que resiste la jerarquía y, en cambio, honra las experiencias vividas de los participantes. Observe cómo el texto articula las posturas teóricas existentes a lavez que adopta la postura del “no saber,”permitiendo un espacio para la sorpresa y el cuestionamiento de las propias suposiciones
One Gram of Gold
No full textThis film is about gold– a global commodity shaping local livelihoods and landscapes across the world. It is about the people who risk their lives in the narrow underground mines and about their struggles for a better future. It is a participatory project that aims to move beyond an ethnocentric gaze on mining, giving voice to local perspectives and portraying the everyday as it is lived in Nyarugusu, a mining village in the northern part of Tanzania. Raphael Msya and Robert Mwenda, two miners from Nyarugusu, are the reporters, interviewing fellow miners and guiding us through the gold mining landscape, from the humid underground tunnels to the dusty processing sites. They not only show us the risks, challenges and uncertainties that are embedded in mining but also the hopes and dreams it invokes. Their stories highlight the ambiguity of a sector that is degrading landscapes and endangering lives, but at the same time crucial for providing a livelihood
Sykehjemspraksiser i kontekst: Søkelys på romlige og fysiske forutsetninger og føringer
Full text linkI dette bokkapitlet rettes søkelyset på sykehjem og forholdet mellom fysiske og romlige omgivelser og historiske kulturelle trender, på den ene siden, og fysiske omgivelser og romlige og sykehjemmenes sosiale liv, på den andre siden. Formålet er å undersøke hvordan materialitet og sosialt liv spiller sammen i bestrebelser for å oppnå hjemlighet i sykehjem. Ved siden av at sykehjem i Norge er underlagt norsk helselovgivning og defineres som en helseinstitusjon, er det også en klar målsetting som uttrykkes i helsepolitiske dokumenter at sykehjemmet skal være et godt hjem for beboerne (Helse- og omsorgsdepartementet 2005-06, 2012-13). I praksis vil sykehjemmet være det siste hjem for beboerne, og i Norge lever over 50 % av befolkningen sine siste dager i sykehjem (Folkehelseinstituttet 2018).
I kapitlet argumenteres det for at hvordan sykehjem planlegges og bygges står i en historisk kulturell sammenheng som både gjør at sykehjem, uansett alder og byggeår, kan gjenkjennes nettopp som det, og som gjør at sykehjem, tross variasjon mellom individuelle sykehjemsbygg, også lett gjenkjennes som typiske for tiden da de ble bygget. Det argumenteres videre for at sykehjemmenes indre og ytre omgivelser er en viktig materiell forutsetning for det sosiale livet som utspiller seg der, mellom beboere, personalet imellom, mellom beboere og personale, mellom alle disse og pårørende og andre utenfor institusjonen. De materielle omgivelser er en forutsetning for det sosiale livet på flere ulike måter. For det første virker de fysisk inn på menneskenes som beveger seg i dem, på ulik måte avhengig av personenes helse og funksjonsnivå. For det andre inngår de i deltakende menneskers kulturelle fortolkning og inviterer til eller hemmer bestemte rutiner, situasjoner, møter eller aktiviteter. Opplevelse av hjemlighet har med både rutiner og spontane anledninger og aktiviteter å gjøre som skapes gjennom dette samspillet mellom mennesker og omgivelser. Hvordan sosialt liv og materialitet samspiller kan dermed, på disse ulike måtene, virke hemmende eller fremmende når det gjelder å oppnå målsettingen om hjemlighet i sykehjem