Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA): Open Access Journals
Not a member yet
2462 research outputs found
Sort by
Kontekstbegrepet i sosiokulturell forskning på literacy
No full textIn sociocultural research, the concept of context is essential to knowledge development. But often the concept has a vague and implicit position in research (Säljö, 2001). Actions, interactions, use of language etc. in situations, in context, are not fully explained or considered in light of artefacts and environments. In other words; in what way do context play a role in research, and where does the boundary of context go? And what kind of implications has boundary of context to knowledge development and epistemology?
The aim of this article is to discuss and problematize these questions by some sociocultural approaches to the concept of context in research on literacy. Sociocultural theories represent different views on context and the boundaries of context. This implies different perspectives on different factors in the context; both physical observable factors (activities, artefacts, actions, interactions etc.), and non-observable factors or abstractions (attitudes, ideology, power, prejudices, beliefs etc.). To highlight various understandings and interpretation of context, and to do this explicit in research, will make the concept of context meaningful and an important basis of epistemology and knowledge development within qualitative research on literacy, but perhaps also other thematic issues. The article refer to and give some examples of research on literacy mostly within the field of vocational education to illustrate how different use of the concept of context give different knowledge of the relation context and literacy.I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling?
Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet
Utbytesstuderandes erfarenheter av slöjd på universitetsnivå
No full textInternationalisering är en viktig del av universitetens verksamhet. Inom slöjdvetenskap vid Åbo Akademi i Vasa har det iakttagits en ökning när det gäller antalet utbytesstuderande med intresse att avlägga en eller flera slöjdkurser under deras utbytesperiod. För en del utbytesstuderande har slöjd varit någonting helt nytt och obekant medan andra har haft ett liknande ämne i sitt hemland. Det här har väckt intresset och frågan om vad som gör lärandet och verksamheten i slöjd intressant för utbytesstuderande. Den här studiens syfte är att undersöka hurdana erfarenheter utbytesstuderande får under en slöjdkurs på universitetsnivå. Forskningsfrågan är: Vilka erfarenheter synliggör utbytesstuderande från slöjdkursen de deltagit i? Genom studien fås ett internationellt perspektiv på slöjdupplevelser, samt kunskap som hjälper mottagande universitet och lärare att i framtiden anpassa verksamheten så att studerande får bästa möjliga utbyte och erfarenhet. Det empiriska materialet består av 13 utbytesstuderandes skriftliga kursuppgifter från en slöjdkurs hösten 2018. Genom tematisk analys och med hjälp av programmet Nvivo har studerandes texter analyserats och fem teman har skapats. Det som framkommer i resultatet är att utbytesstuderandes erfarenheter berör: det personliga såsom känslor och personlig utveckling, det ämnesteknologiska såsom olika tekniker och material, den kommande lärarprofessionen, kontakten till och interaktionen med medstuderande och lärare, samt kopplingar och reflektioner till det omgivande samhället och hemlandet. Många av erfarenheterna fokuserar på det personliga och på interaktionen och kontakten med medstuderanden. Erfarenheterna berör till stor del liknande områden som framkommer i tidigare forskning.
Keywords: utbytesstuderande, erfarenhet, slöjd, universitet, slöjdutbildningInternationalisering är en viktig del av universitetens verksamhet. Inom slöjdvetenskap vid Åbo Akademi i Vasa har det iakttagits en ökning när det gäller antalet utbytesstuderande med intresse att avlägga en eller flera slöjdkurser under deras utbytesperiod. För en del utbytesstuderande har slöjd varit någonting helt nytt och obekant medan andra har haft ett liknande ämne i sitt hemland. Det här har väckt intresset och frågan om vad som gör lärandet och verksamheten i slöjd intressant för utbytesstuderande. Den här studiens syfte är att undersöka hurdana erfarenheter utbytesstuderande får under en slöjdkurs på universitetsnivå. Forskningsfrågan är: Vilka erfarenheter synliggör utbytesstuderande från slöjdkursen de deltagit i? Genom studien fås ett internationellt perspektiv på slöjdupplevelser, samt kunskap som hjälper mottagande universitet och lärare att i framtiden anpassa verksamheten så att studerande får bästa möjliga utbyte och erfarenhet. Det empiriska materialet består av 13 utbytesstuderandes skriftliga kursuppgifter från en slöjdkurs hösten 2018. Genom tematisk analys och med hjälp av programmet Nvivo har studerandes texter analyserats och fem teman har skapats. Det som framkommer i resultatet är att utbytesstuderandes erfarenheter berör: det personliga såsom känslor och personlig utveckling, det ämnesteknologiska såsom olika tekniker och material, den kommande lärarprofessionen, kontakten till och interaktionen med medstuderande och lärare, samt kopplingar och reflektioner till det omgivande samhället och hemlandet. Många av erfarenheterna fokuserar på det personliga och på interaktionen och kontakten med medstuderanden. Erfarenheterna berör till stor del liknande områden som framkommer i tidigare forskning.
Keywords: utbytesstuderande, erfarenhet, slöjd, universitet, slöjdutbildnin
Bilder i hjemmet – hvordan visuelle uttrykk definerer muslimske rom i Norge
No full textThe aim of this article is to investigate how Norwegian Muslim families cope with dilemmas created by contradictory traditions, such as Islamic and Western traditions, and to explore how they construct their visual and religious identity living in diaspora. The article is based on research that includes interviews with twenty young informants. The informants explain that they and their families classify pictures into two main categories: Religious calligraphic pictures are treated according to customs and rituals in the home. When it comes to figurative pictures with secular focus, the situation is different. Some figurative pictures, especially photographic portraits, generate conflicts in the families. There are different points of views regarding such pictures in Islam. The photographic portrait is often perceived as an agent in its own right, it is considered to inspire the beholder’s imagination and to have a disturbing influence if situated in places of prayer. Many pray at home, and some organization of the homely space is required.Målet for denne artikkelen er å undersøke hvordan norske muslimske familier orienterer seg mellom sunni-islamsk og vestlig visuell tradisjon, hvordan de forholder seg til dilemmaer som oppstår når tradisjoner divergerer, og hvordan de konstruerer sin visuelle og religiøse identitet når de lever i diaspora. Artikkelen baserer seg på empiri fra intervjuer med tjue unge informanter. De forklarer at de og deres familier klassifiserer bilder i to hovedkategorier: Religiøse kalligrafiske bilder, som behandles i tråd med skikker og ritualer i hjemmet. Når det gjelder den andre kategorien, figurative bilder med sekulært fokus, er situasjonen annerledes: Noen typer av figurative bilder, særlig portrettfotografier, skaper konflikter i familiene. Innen sunni-islam finnes det ulike syn på slike bilder. Ofte blir portrettfotografiet oppfattet som en selvstendig sosial aktør, og man tenker seg at det kan øve uheldig innflytelse på betraktere og skape uro på de stedene der bønn praktiseres. Siden mange muslimer ber hjemme, kreves det nøye overveielser når bilder skal plasseres
The I’m Learning! intervention methodology for quality learning environments in developing country contexts
No full textWithin the context of the global learning crisis and calls to focus on the quality of education, one international organisation took a systematic and holistic approach to improve learning, wellbeing, and development in schools. Known as the Quality Learning Environment (QLE) Framework, it conceptualised the quality of the learning environment in schools with four guiding principles: emotional and psychological protection of learners, physical wellbeing of children, active learning processes, and close collaboration between school and parents/community. From 2013 – 2017, the framework was piloted in three countries of Cambodia, Uganda, and Zimbabwe to improve learning environments and outcomes while documenting the process, methods, and results of the QLE pilot in their country. The interventions in the three countries were closely tracked by a longitudinal research study. This paper explores the ambition of global and national research firms to carry out rigorous cross-country research alongside contextualized and evolving school interventions
Digital Capitalism, Datafication, and Media Education: Critical Perspectives
No full textAs digitization and datafication continue to extend into all areas of society, digital capitalism becomes equally ubiquitous and universal. Digital capitalism, and related phenomena such as data, surveillance or platform capitalism, operate on the basis of a comprehensive expropriation and exploitation of personal data profiles. It functionalizes life worlds and places of education to an unprecedented extent.
This special issue is responding to the following questions: What position/s can media education in research and application take to respond to these developments? Which theories, concepts and methods help to formulate adequate analytical, critical and transformative answers
A Gendered Analysis of Work, Stress and Mental Health, Among Professional and Non-Professional Workers
No full textThis study examines the differences in mental health experiences of workers in professional and non-professional roles, with a particular focus on the influence of gender. We examine: i) the perceived mental health of a subset of professional workers including accounting, academia, dentistry, medicine, nursing, and teaching, chosen because they represent different gender composition and sectors; and ii) work stress and work absences. Statistical analyses were applied to data from the Canadian Community Health Survey and a related Mental Health and Well-Being survey. Those in the selected professions reported better mental health, higher job satisfaction, and a lower prevalence of mental disorders, but higher self-perceived life and work stress compared to workers in non-professional roles. Workers in these professions reported higher job security and higher job control, but also higher psychological demands. Women in these professions showed significantly higher physical exertion and lower job authority and higher rates of work absences
Student teachers and their attitudes towards ICT: Lesson learned from three different countries
No full textThis paper explores the attitudes that student teachers in Malta, Norway, and Spain convey to digital technologies in formal educational settings as they start the 1st semester. A number of studies look at educational inclinations and employment of digital technologies (Granić & Marangunić, 2019; Ritter, 2017; Scherer & Teo, 2019). We have chosen to examine student teachers’ attitudes towards the professional use of digital technologies within a pedagogical framework. In this respect, a comparative qualitative analysis of one open-ended question that forms part of a more extensive questionnaire distributed to all participants is considered. The employed analytical lens subsequently centres on four concepts: ‘adaptability’, ‘creativity’, ‘critical thinking’, and ‘understanding of technology’. In this regard, our findings support arguments for asserting ‘attitude’ as a kind of teacher-specific digital competence for guiding their practice. We conclude by suggesting our analytical framework as a potential point of initiation for further development to understand attitudes as forming part of teachers’ specific digital competencies within teacher education and professional practice
Sløyden i endring: 35 år med NordFo 1985–2020
No full textDenne artikkelen undersøker temaområder som karakteriserer den nordiske sløyden og avdekker ulike påvirkningsfaktorer som styrer fagområdets utvikling. Som empiri anvendes en kartlegging av 145 plenumsforedrag avholdt på NordFo konferanser i tidsrommet 1985–2020. Studien viser at noen tema er bundet til tid, andre kommer igjen etter å ha vært fraværende en stund, mens atter andre er uttrykk for en ny samfunnsutvikling. I løpet av de siste konferansene blir nye tema tydeligere. Disse kan si noe om forskningsinteressen og eventuelle endringer av den pedagogiske sløyden. Resultatene og analysen peker på at temaet, Sløydens økosofi, setter farge på de andre sløydpedagogiske temaene og kan på den måten gi retning til endring av skolefaget. Metoden som er benyttet er ”Tematisk analyse i sløyd”, en metode som er beslektet med ”Grounded Theory”.Denne artikkelen undersøker temaområder som karakteriserer den nordiske sløyden og avdekker ulike påvirkningsfaktorer som styrer fagområdets utvikling. Som empiri anvendes en kartlegging av 145 plenumsforedrag avholdt på NordFo konferanser i tidsrommet 1985–2020. Studien viser at noen tema er bundet til tid, andre kommer igjen etter å ha vært fraværende en stund, mens atter andre er uttrykk for en ny samfunnsutvikling. I løpet av de siste konferansene blir nye tema tydeligere. Disse kan si noe om forskningsinteressen og eventuelle endringer av den pedagogiske sløyden. Resultatene og analysen peker på at temaet, Sløydens økosofi, setter farge på de andre sløydpedagogiske temaene og kan på den måten gi retning til endring av skolefaget. Metoden som er benyttet er ”Tematisk analyse i sløyd”, en metode som er beslektet med ”Grounded Theory”
Framing the concept design literacy for a general public
No full textEducating the general public to be design literate can be a catalyst for both environmental protection and degradation, human aid and human-made disasters depending on how the scope of design is framed – and how ‘design literacy’ is defined. This paper explores how to cultivate design literacy that supports critical innovation and a transition towards more sustainable societies. The research approach is a literature review of key texts that promote and conceptualize design literacy as part of general education. Four narratives are identified as vital: a) ‘Awareness through making’, b) ‘Empower for change and citizen participation’, c) ‘Address complexity of real-world problems’, and d) ‘Participate in design processes’. Moving towards more sustainable modes of consumption and production, a design literate general public provides a critical mass of users empowered to question how a new innovation supports the well-being of people and the planet and to voice their own ideas.Educating the general public to be design literate can be a catalyst for both environmental protection and degradation, human aid and human-made disasters depending on how the scope of design is framed – and how ‘design literacy’ is defined. This paper explores how to cultivate design literacy that supports critical innovation and a transition towards more sustainable societies. The research approach is a literature review of key texts that promote and conceptualize design literacy as part of general education. Four narratives are identified as vital: a) ‘Awareness through making’, b) ‘Empower for change and citizen participation’, c) ‘Address complexity of real-world problems’, and d) ‘Participate in design processes’. Moving towards more sustainable modes of consumption and production, a design literate general public provides a critical mass of users empowered to question how a new innovation supports the well-being of people and the planet and to voice their own ideas