Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Georg Drakos 2005. Berättelsen i sjukdomens värld. Att leva med hiv/aids som anhörig i Sverige och Grekland.
Georg Drakosâ studie av hiv-smittete/aids-syke og deres pårørende er basert på feltarbeid i Sverige og i Hellas utført i årene 2000-2003. Det er tale om en stor studie, med 100 intervjuer gjort med hiv-smittete/aids-syke, pårørende og helsepersonell i Stockholm og Aten. Dette er i en tid der livsforlengende medisiner, såkalt âbremsemedisinerâ, kom på markedet, hvilket førte til at de pårørende ble mer usynlige enn de var i epidemiens første år. Tausheten rundt smitten er ifølge Drakos kanskje mer påtrengende nå enn den var i sykdommens spede barndom. Dette forklares med at smittede nå vet hva åpenhet rundt sykdommen kan bety for arbeidsgiver og lignende
Om âOssâ som likestilt
The notion of (gender) equality has a unique position in Norwegian and Nordic self-image. Today âweâ regard ourselves as world champions in gender equality, and at the same time âweâ position (non western) immigrants and descendants outside the limits of this ideal. Knowledge based societies need scientific research deconstructing claims of truth that positions âusâ as best and concurrently locks âthe otherâ out from the category âNorwegianâ. The article argues that certain ways of understandings of history may contribute to make the gender equal self-image look true. I argue against taking the logic of history as progression as point of departure. The main example is a political discussion from 1981 in Norway when the Childrenâs Act was passed to replace two separate laws for children born in or out of wedlock (from 1915 and 1956). Â Politicians discussed the common law as an end of 70 years of struggle for equality among children despite of the status of wedlock, simultaneously as the discussion presents Norwegianness as always already pervaded by ideals of equalization. By applying genealogy I show that the law from 1981 is better understood as results of the struggles during the 1960s and 1970s against patriarchal norms undermining the idea of children as illegitimate. New claims of truth about illegitimate children had gained foothold in society and among politicians
Historien om en bygård
The article is about a large commercial property built in Oslo in 1897 on one of the city's most central corners, directly opposite the University. We follow the building over a century, using it as a barometer to gauge the changing opinion trends with respect to views on architecture and cultural heritage, what type of buildings go well together and what at any given time is considered good taste among professionals such as architects and art historians. The debate started even before the construction work had finished. To some, the building was a chic and modern international commercial property, while others felt it was a sign of vulgarity, commercialism and lack of planning. The latter view was to dominate until the 1960s. It is the author's opinion that at that point, the building had become old enough for it to arouse nostalgia, thus contributing to making it harmless. The building was no longer a threat. A new menace was entering the scene: the high-rise buildings that were being planned for the same area
Anne Eriksen og Anne Stensvold 2002. Maria-kult og helgendyrkelse i moderne katolisisme
âHvordan er det mulig å tro på mirakler i dag? Hvilke holdninger og verdier er helgeÂner uttrykk for, og hvilket menneskesyn symboliserer jomfru Maria?â Slik begynner en ny bok om moderne katolsk religiøsitet. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom folkloristen Anne Eriksen og religionshistorikeren Anne Stensvold. Noe av målsettingen har vært å analysere folkelig religiøsitet og endringer i fromhetsformer på 1800- og 1900-tallet. Boken bygger på et vell av priÂmærmateriale, hovedsakelig fra Italia, men også fra Frankrike. Forfatterne har besøkt kirker og pilegrimsmål, deltatt på messer og vekkelsesmøter, pratet med folk og studert tekster og bilder. Noe av det fargerike billedmaterialet er presentert i boken
ââ¬Âââ¬Â¦ og det har ingen ting med religion å gjøre.ââ¬Â Mindfulness-basert stressreduksjon
Mindfulness eller oppmerksomhetstrening springer ut fra hjertet av buddhistisk meditasjon, men inntar i våre dager nye sammenhenger og nye hjerter. Her på berget holdes det for tiden en rekke kurs og retreater basert på â eller raffinert med â mindfulness. Tilbyderne er mange, og markedet synes langt fra mettet. Mindfulness anvendes i økende grad i helsevesenet, både i stressmestring, smerteÃÂlindring og i behandling av fedme, angst og depresjon. I løpet av de siste 10 årene har også mindfulness vokst frem som et betydelig forskningsfelt som i dag engasjerer forskere fra en hel rekke fagfelt (psykologi, medisin, hjerneforskning, etc.).2 De buddhistiske røttene til tross synes det viktig for mange av disse aktørene å understreke at mindfulness ikke har noe med religion å gjøre
Innledning
Vi i NOA-redaksjonen har i dette nummeret gleden av å presentere tre artikler med ulike tilnærminger til andrespråksfeltet. I den første artikkelen presenterer Ingunn I. Ims en diskursanalyse av hvordan mediene fremstiller den norsken som blir snakket av nordmenn med innvandrerbakgrunn. Hun tar utgangspunkt i fjernsynsprogrammet «Alle snakker norsk», som ble sendt på norsk fjernsyn (NRK1) i januar 2010
à lære å lese på et andrespråk Hvilken betydning har muntlige andrespråksferdigheter for tidlig leseutvikling?
Med utgangspunkt i en longitudinell studie av 21 barn som vi fulgte fra siste år i barnehage og ut 2. klasse, undersøker vi noen sider ved det å bli alfabetisert på et andrespråk. Vi er særlig opptatt av hvordan og i hvilken grad muntlige ferdigheter og vokabular på andrespråket har betydning for tidlig leseutvikling. I vår undersøkelse får vi ikke noe klart svar på i hvilken grad muntlige ferdigheter i norsk i førskolealder har betydning for leseferdigÂhetene på de første klassetrinnene, men sammenhengen mellom andrespråksferdigheter og lesing blir sterkere fra 1. til 2. klasse. Hos våre deltakere er det særlig utviklingen av det kontekstreduserte, mer komplekse kunnskapsspråket som korrelerer signifikant med leseferdigheter. Når vi sammenlikner andrespråkselevene med elever som har norsk som førstespråk, finner vi at andrespråkselevene skårer mer jevnt med majoritetselever på de avkodingstekniske deloppgavene enn på de deloppgavene som tester leseforståelse
Knut H. Alfsen, Dag O. Hessen & Eystein Jansen: Klimaendringer i Norge â forskernes forklaringer.
NFR-programmet Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) varte i 10 år og delte ut 1 milliard kroner til klimaforsking. I denne boken har tre sentrale forskere og erfarne formidlere fått i oppdrag å sammenfatte forskningsresultatene. Resultatet er eksemplarisk formidling av naturvitenskaplig forskning, og skaper undring over hva samfunnsforskningen har bidratt med
1950-talets ting och minnen
The purpose of this article is to describe the strategies of a small museum which has a focus on narratives and dialogues. Kortedala Museum in Gothenburg was the first museum in Sweden to represent an ordinary home in a modern suburb in the period 1955-1965. Thus, it is not a museum which gives attention to famous neighbours or local historical events. The main purpose is to illustrate the materialisation of the concept of the Peopleâs Home, (folkhemmet in Swedish), and its realisation in a new built area in the middle of the 20th century. In this respect this small museum emphasizes a national policy which gave many Swedish households the opportunity to live in apartments with modern equipment for the first time in their lives
Et relevansteoretisk blikk på likheter og forskjeller mellom partiklene da og altså
Partikkelen da har utviklet seg historisk fra det anaforiske pronomenet da, som uttrykker en betingelse, men partikkelen altså stammer ikke fra et uttrykk som stiller en betingelse. Bortsett fra et tilleggskrav som er knyttet til altså, postuleres den samme leksikalske betydningen for begge partikler, mens de systematiske pragmatiske forskjellene som observeres og gjennomgås, blir betraktet som utslag av språkbrukskonvensjoner som i stor grad skyldes ulikheter i partiklenes historiske opphav. En beskrivelse av hvordan ikke-sannhetsfunksjonelle partikler, i dette tilfellet da og altså, påvirker en adressats forståelse av hva som kommuniseres, vil ikke kunne gi et adekvat bilde av deres bidrag til ytringens innhold og relevans med mindre man ser dem i sammenheng med det som andre språklige virkemidler i ytringen bidrar med, i første rekke partiklenes syntaktiske plassering, setningstypen, setningens polaritet, og ikke minst den intonasjonsstrukturen som produsenten har lagt oppå den segmentale formen