Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Reidar Sevåg til minne
Get PDF6. november sovnet historikeren, folkemusikkforskeren og museumsmannen Reidar Rudolf Sevåg fredelig inn på sykehjemmet på Kolsås der han og kona Kate bodde de siste årene. Reidar ble nær 94 år gammel. Han kom fra enkle kår på Kampen i Oslo. Familien var svært opptatt av musikk og anskaffet piano så snart det var råd
1100-talets pseudonyma skaldediktning: En kritisk granskning
Get PDFI denna artikel diskuteras ett antagande som har blivit allt vanligare inom skaldediktsforskningen från mitten av 1900-talet och framåt, nämligen att det under 1100-talet skall ha komponerats åtskillig poesi i de skalders namn som hade levat på 900-talet. Detta antagande förutsätter, åtminstone implicit, att sagorna hade antagit den prosimetriska form vi känner från 1200-talet redan hundra år tidigare. I denna studie granskas här så många tillgängliga indicier som möjligt för att bedöma om skaldediktsprosimetrum verkligen var en vanlig form på 1100-talet, och de visar sig alla peka mot att så inte var fallet. Formen tycks snarare ha utvecklats under påverkan av eddadiktsprosimetrum i perioden runt och framför allt efter 1200. Antagandet om pseudonym 1100-talsdiktning motsägs därmed av den litterära utvecklingen och detta leder till frågan om vilka kriterier som har använts för att uppställa en hypotes. Dessa befinns bjuda på åtskilliga problem, och det föreslås att företräde istället bör ges åt mät- och falsifierbara kriterier
Forord
Get PDFI årets siste nummer av NOA. Norsk som andrespråk har redaksjonen gleden av å presentere fire artikler som til sammen dekker fonologiske, leksikalske og/eller morfosyntaktiske aspekter ved språkbruken og språkutviklingen hos barn eller voksne med norsk som andrespråk. I artikkelen Intonasjonstrekk i flerspråklige taleres idiolekter i to post-S1-språk undersøker Bård Uri Jensen og Guri Bordal Steien intonasjonstrekk i spontan tale på fransk og norsk hos ti flerspråklige kongolesere. Verken norsk eller fransk er førstespråk for noen av talerne, og språkene er også tilegnet på helt ulike tidspunkter i livet. Et sentralt spørsmål som utforskes, er om de undersøkte trekkene fremtrer uavhengig av hvilke språk som tales, eller om det er mulig å spore språkspesifikke trekk i intonasjonen. Analysene av de tre variablene som blir undersøkt, viser høy grad av konsistens mellom norsk og fransk med unntak av grunntonen, som generelt er høyere i den norske talen. Artikkelen Grammatiske trekk og leksikalske valg i narrativer skrevet av internasjonalt adopterte barn på 5. trinn på barneskolen setter fokus på en gruppe språkbrukere som det har vært forsket lite på fra et språkvitenskapelig perspektiv. Nina Schjetne sammenlikner skriftlige fortellinger skrevet på 5. trinn av 52 barn adopterte fra utlandet med tekster skrevet av 52 ikke-adopterte barn på samme trinn. Schjetne finner at barna som har lært norsk fra fødselen, har et større og mer presist ordforråd og skriver et mer grammatisk korrekt norsk enn de internasjonalt adopterte barna. Barna i adopsjonsutvalget har blitt adoptert til Norge i ulike aldre, og det er tendens til at tidlig ankomne har noe mindre vansker med deler av norsk grammatikk og ordforråd sammenlignet med de sent ankomne, selv om også de tidlig ankomne skiller seg fra de norskfødte barna. I artikkelen Startalder og andrespråkstilegnelse av finitthet presenterer Inger Martine Mosfjeld en undesøkelse av et søskenpars tilegnelse av finittmorfologi og V2-regelen i norsk over en periode på fire måneder (to målepunkt). Søskenparet er henholdsvis syv og elleve år, og basert på teori som antar at skillet mellom andrespråkstilegnelse hos barn og andrespråkstilegnelse hos voksne går ved syv års alder, stiller Mosfjeld spørsmålet om det finnes forskjeller i søsknenes tilegnelse av finittmorfologi og V2 som skyldes deres ulike startalder. Mosfjeld finner både likheter og forskjeller i søskenparets grammatikalitetsbedømminger av korrekt og ukorrekt finittmorfologi og verbplassering både i kontekster med hjelpeverb og hovedverb. Hun konkluderer likevel med at studien gir tentative indikasjoner på at startalderen har betydning for tilegnelsen av ulike domener innenfor grammatikken. I artikkelen Eit empirisk tilskot til utforskinga av finittheit- og tempusdistinksjonar i norsk som andrespråk tar Ann-Kristin Helland Gujord utgangspunkt i hypoteser og tanker om finittkategoriens posisjon i norsk språk og andrespråkstilegnelse av norsk, og tidligere undersøkelser som viser at finittmarkering på verb er en større utfordring for norskinnlærere enn tempusmarkering på verb, og at førstespråket spiller inn. Basert på analyser av verbbruken i 246 tekster fra ASK-korpuset, skrevet av vietnamesiske, albanske og somaliske norskinnlærere, finner ikke Gujord grunnlag for å hevde at finittdistinksjonen er vanskeligere å tilegne seg enn tempusdistinksjonen. Analysene tyder derimot på en effekt av førstespråksbakgrunn. Finittmarkering på verb er vanskeligere når innlæreren har et førstespråk uten konsekvent morfologisk markert finitthet. God lesning
Grammatiske trekk og leksikalske valg i narrativer skrevet av internasjonalt adopterte barn på 5. trinn
Get PDFArtikkelen presenterer funn fra en lingvistisk analyse gjort på internasjonalt adopterte barns (n = 52) skriftlige narrativer på 5. trinn. Grammatiske trekk og leksikalske valg er kartlagt og sammenliknet med grammatikk og vokabular i fortellinger skrevet av jevnaldrende, norskfødte barn (n = 52) fra tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn. Adopsjonsalderen varierer fra 5 mnd. til 98 mnd. (m = 28,2, SD = 24,3). Gjennomsnittlig botid i Norge er 8,4 år (SD = 25,3 mnd.). Gjennomsnittlig alder ved testtidspunktet for adoptivbarna er 128,6 mnd. og 125,0 mnd. for kontrollbarna. Funnene indikerer at de norskfødte har et større og mer presist ordforråd og skriver et mer grammatisk korrekt norsk enn barna med forsinket norsklæring. Adoptivbarnas fortellinger inneholder trekk som preger andrespråkstekster (f.eks. leksikalske forenklinger, feiltildelt genus og brudd i syntaksen). Det er en tendens til at omfanget av utfordringer øker og blir mer omfattende med stigende adopsjonsalder, men analysen viser også at tidlig adopterte ser ut til å ha noe større utfordringer med norsk grammatikk og ordforråd enn det kontrollbarna har
Förhållandet mellan rörelseverb och förflyttningskonstruktioner – lexikogrammatisk associationskraft och produktivitet
Get PDFDenna artikel handlar om svenska förflyttningsuttryck. Dessa analyseras som konstruktioner i konstruktionsgrammatisk mening och består av ett verb i kombination med riktningsadverbet iväg och/eller prepositionsfras med prepositionen till. Syftet med artikeln är att belysa varför vissa verb har en starkare relation till en konstruktion än till en annan, även när konstruktionerna i sig har liknande semantiskt innehåll. I artikeln presenteras en korpusundersökning av 40 mer eller mindre kända verb och dessas förekomst i två förflyttningskonstruktioner. Artikeln visar att relationen mellan verb och konstruktion kan förklaras med frekvens och konstruktionernas grad av produktivitet. Högfrekventa rörelseverb tenderar att förekomma i den ena av konstruktionerna medan lågfrekventa verb tenderar att förekomma i den andra, som, trots lägre total frekvens, förefaller vara mer produktiv
Hva gjør Bibelen i hip hop?
Get PDFHip hop har tatt steget fra å være en marginal urban subkultur i USA til å bli en av de mest dominerende kulturelle uttrykksformene i den globaliserte populærkulturen. Fra å bli utøvd av marginale grupper uten forbindelser til musikkindustrien er dens representanter nå blant klodens mestselgende artister. Følgelig bør resepsjon av bibeltekster hos disse artistene kunne si oss noe om Bibelens posisjon innenfor vestlig populærkultur
«Tonen fra himmelen, tonen fra mørket»: Musikk og representasjon i norske misjonsberetninger fra Etiopia og Madagaskar på 1950- og 60-tallet
Get PDFI tida før fjernsyn og masseturisme ble vanlig blant nordmenn, spilte misjonsorganisasjonene en viktig rolle når det gjaldt å formidle bilder av andre folkegrupper og fremmede religioner. Artikkelen tar for seg hvordan musikk framstilles i 1950- og 60-tallets misjonsberetninger om Sør-Etiopia og Madagaskar. Denne litteraturen var del av en kolonialistisk kunnskapsproduksjon, og bærer preg av et polarisert verdensbilde og stereotype representasjoner av «de andre». To litterære motiv peker seg ut. I beretningene fra Sør-Etiopia framstår trommer som et nøkkelsymbol for hedenskap. Trommer og trommespill blir demonisert, og samtidig låses definisjonen av «afrikansk musikk» til rytme og kropp. Dette skjer også i kontaktsonen tilknyttet Madagaskar, men her ser vi samtidig en større vektlegging og feiring av den kristne lokalbefolkningens firstemte salmesang. Dette leses på bakgrunn av misjonens innføring av sol-fa-metodikk, som kan forstås som et disiplineringsverktøy. Parallelt med den folkelige misjonslitteraturen foregikk det også misjonsfaglige diskurser om den liturgiske musikken i de nye afrikanske kirkene. Her var det flere nyanser, men fortsatt ble definisjonen av «afrikansk musikk» knyttet til kroppen, og definert som et motstykke til «vestlig» musikk
Folkemusikk og kunstmusikk i Den norske kyrkja
Get PDFMusikklivet i Den norske kyrkja har ofte vore prega av spenningar mellom «det kunstnariske» og «det folkelege». Ein viktig del av 1800-talets nasjonalromantikk var å gjera folkekulturen til råstoff for ein ny, nasjonal kunst. Gradvis vann folkemusikken aukande aksept innan kulturfeltet, også i kyrkja. Likevel vil det alltid vera noko som er omdiskutert. Den gode smaken har alltid sin motsats: avsmaken. Artikkelen drøftar ein del døme på aktuelle hendingar, verk og plateinnspelingar som er representative for desse prosessane. Døma er kronolgisk presenterte, men er inga musikkhistorisk framstilling. Snarare er dei utvalde for å visa korleis kultursosiologen Pierre Bourdieu sine teoriar om kultur og smak har vore, og framleis er relevante, på tross av skiftande historiske og kyrkjemusikalske omstende
Andrespråkselevers møte med obligatoriske leseprøver fra småskole- til mellomtrinn
Get PDFI denne artikkelen presenterer vi resultatene på obligatoriske leseprøver til 16 tospråklige elever fra 1. til 5. trinn og undersøker de delferdighetene som synes å være spesielt utfordrende for denne gruppen. Barna er født i Norge og begynte å lære norsk i tre- til femårsalderen da de begynte i barnehage. Selv om barna var i en tidlig begynnerfase når det gjaldt ferdigheter i opplæringsspråket ved skolestart, var det flere av dem som klarte seg bra på leseprøvene gjennom småskoletrinnet og over på mellomtrinnet. Enkelte som klarte seg bra på leseprøvene i 1. og 2. trinn, begynte imidlertid å skåre bekymringsfullt svakt da de kom til 3. og 5. trinn. Det kan se ut til at det i særlig grad var vokabularet på andrespråket som skapte problemer for mange av de tospråklige elevene på leseprøvene i overgangen til mellomtrinnet
Nyman, Eva, Jörgen Magnusson og Elzbieta Strzelecka (red.), 2014: Den heliga platsen.
Get PDFBoka inneheld artiklar utvikla frå føredrag på eit symposium ved Mitt-universitetet i Härnösand i september 2011. Forfattarane representerer religions-vitskap, arkeologi, folkloristikk og namnegransking, slik at boka fint viser den tverrfaglegheita som pregar dagens forsking på gammalnordisk religion og den store aktiviteten som har vakse fram på feltet dei siste par tiåra, ikkje minst i Sverige. Rett nok er ingen norrønfilolog med, nok fordi den tekstbaserte forskinga på gammalnordisk religion i Sverige er dominert av religionsvitarar, ulikt dei fleste andre land. Slik eg ser det, er dette ein styrke ved den svenske forskinga. Fleire av bidragsytarane brukar norrøne tekstar, på fullt kvalifisert vis. Stadnamn blir tekne opp i fleirtalet av artiklane i boka, i tråd med den tverr-faglege tendensen