Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Baumer, Christoph: The Church of the East. An Illustrated History of Assyian Christianity og Yacoub, Joseph, 2016. Year of the Sword. The Assyrian Christian Genocide
No full textVi har lett for å tenke at kristendommen er en europeisk eller vestlig tradisjon, og dermed se bort fra de østlige og afrikanske kirkene. Da overser vi også hvilken rik kulturell tradisjon som forvaltes av de assyriske og kaldeiske kristne som nå er hardt presset i Syria og Irak. Disse menighetene er rester av det som en gang var verdens største kirkesamfunn i geografisk forstand, Østens Kirke, misvisende gjerne omtalt som nestorianerne. ..
Virkelighetskrim. Mysteriers møteplass
Full text linkThis article is an examination of some central characteristics of the true crime genre, including three mysteries of existence which makes the crime cases continually fascinating. «Mystery» is defined in the philosophical sense of Gabriel Marcel, and are in this context the mystery of evil, the mystery of death, and the mystery of guilt. The article analyzes some literary magazines, studying how the stories they contain are told, including how the texts paradoxically tend to give two very different perspectives on evil. It aims to identify genre patterns and topics that keep the reader’s interest from story to story. Two cases are used to explore how true crime stories grapples with worrying questions. The article exposes characteristics of the genre on a deeper level than the dramatization and suspense patterns, showing how the mysteries of existence are reasons for the appeal of the genre
Endringer i representasjoner av Buddhisme
Full text linkDenne artikkelen diskuterer representasjoner av buddhisme i et utvalg lærebøker i religionsfaget for gymnaset/den videregående skole fra perioden etter den andre verdenskrig og frem til i dag. Analysen av lærebøkene som ligger til grunn for diskusjonen, indikerer at samtidig som det har vært sterk tematisk kontinuitet i fremstillingen av buddhisme i denne perioden, er endringen i representasjonsperspektiv markant.1 Å analysere representasjonsperspektiver i lærebøker kan synliggjøre hvordan forutsetninger som normative føringer og tilgjengelig kunnskap kommer til uttrykk i fremstillinger av religioner. I artikkelen tas det i bruk et begrepsapparat fra det postkoloniale feltet for å vise hvordan buddhisme i de aktuelle lærebøkene har blitt fremstilt som den radikale andre tidlig i perioden, og som den signifikante andre senere i perioden. Følgende spørsmålsstillinger diskuteres: Hvordan fremstilles buddhisme i de utvalgte lærebøkene? Hvordan illustrerer forandringen i representasjonsperspektivet fremstillingen av buddhisme? Hvordan knytter læreboktekstene dimensjonene aktiv/passiv og negativ/ positiv til hverandre, og hvordan brukes disse dimensjonene i fremstillingen til verdiformidling og konstruksjonen av et ”vi” som opposisjon til ”den andre”
TV Norge og Kanal Fem – den nye tids bodbringarar
Full text linkAlternativ spiritualitet er eit felt som nå omfattar ein stor del av populærkulturen. Eg undersøker her tv-mediet og nyreligiøsitetens framtredingsformer, og korleis dette relaterer seg til resten av medieoffentlegheita. Der er ein påfallande tagnad om at dei norske tv-kanalane TV Norge og Kanal FEM har ein alternativteologisk agenda. Over 400 000 nordmenn har kvar veke følgt program som ”Åndenes makt” på desse kanalane. Dei høge sjåartala, og det til dels oppsiktsvekkande alternativ-apologetiske innhaldet i dette og tilsvarande program, bør vera av stor interesse for alle som søker kunnskap om endringar i norsk (folke)religiøst liv
Ende og Eine
Full text linkThis article deals with two versions of the farm name Ende in the municipality of Bærum, county of Akershus, Norway. The variant Eine is an oral version used for this farm. The appellative ende m. is the Norwegian word for end or edge and one explanation is the farm’s location in the southern part and end of Lommedalen valley. Ende is the original farm name used in land registers and by the Norwegian Mapping Authority until 1971.The pronunciation of this particular farm’s name is like eine similar to a possible plant name for juniper (Juniperus communis L.). Eine may have developed from an Old Norse appellative eini n. with the explanation ‘an area covered with junipers’. The author of the monumental work ‘Norwegian Farm Names’ (Norske Gaardnavne) preferred this explanation. However, the appellative ende m. has a local pronunciation like eine in the county of Akershus. The author concludes that the name Ende in Bærum describes the farm’s situation in the end of the Lommedalen valley
Annette Lassen: Islændingesagaernes verden.
Full text linkEtter at samtlige islendingesagaer og tåtter ble oversatt til dansk og utgitt i 2014, utgis nå en serie med et utvalg av disse oversatte islendingesagaene. I den forbindelse har redaktør Annette Lassen skrevet en introduksjonsbok, Islændingesagaernes verden. Oversettelsene er beregnet på et bredt publikum, og denne introduksjonsboken blir leserens inngang til dette litterære universet. De 15 kapitlene utgjør 165 sider, i tillegg kommer litteraturliste. Mange av kapitlene er korte, bare på et par sider, men de favner likevel de store kjernespørsmålene innen forskning på islendingesagaene, her formidlet på en lettfattelig måte
Tidene på sidene
Full text linkThis article discusses the idea of multiple times and synchronization by exploring concrete (historical) texts as «bundles of times», and these texts’ relationship to a particular type of architecture, namely the Norwegian stave churches. During the 19th century, these originally local churches were transformed – discursively and materially – into modern objects of knowledge and national and historical monuments. An important part of this transformational work were textual practices, including the circulation of a plethora of scholarly and popular texts regarding these buildings. For the 19th century actors and text producers, time was of course an important topic: Based on the new, modern understanding of time and history emerging in 18th and 19th century Europe, they formed and presented textually a certain conception of not only medieval time, but also a national future and, not least, history itself. What is claimed in this article, however, is that the texts in question are bearers of «more times» than (re)presented time. On the basis of a small selection of 19th century publications it is here argued that texts – as communicative events and as instances of cultural practices – can be seen both as tools of synchronization and as producers of non-synchronicity – when understood as texts in the course of time
Karin Strand 2016. Brott, tiggeri och brännvinets fördärv. Studier i socialt orienterade visor i skillingstryck
Full text linkSkillingstrykk var lenge marginalisert i den nordiske litteratur- og medieforskningen, men den akademiske interessen for dem er økende i både Sverige og Norge. Tilfanget er stort og har lang historisk utstrekning, fra 1500-tallets midte og frem til 1950-årene. Tekstene deler en gjenkjennelig form og et særegent sirkuleringskretsløp, som korte, kortlevde tekster trykket på billig papir og solgt for en lav pengesum. Skillingstrykkene tilbød nyheter, underholdning og politikk i form av som regel sangbare tekster. Ifølge Karin Strand skjuler den for oss til dels fremmede formen et innhold og en funksjon som har likheter med flere av nåtidens sosiale medier, som populære kanaler for underholdning, opinionsdannelse, nyhetsformidling og skandaleavsløring
Forord
Full text linkEit nytt nummer av NOA – norsk som andrespråk ligg føre. Denne gongen kan lesarane sjå fram til å møte tre artiklar med stor tematisk breidd, men òg med nokre koplingspunkt
Phil Zuckerman. Samfund uden Gud. En amerikaner ser på religion i Danmark og Sverige
Full text linkUSA er ”en nation af troende”, skriver redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten i forbindelse med det seneste præsidentvalg (Stanghelle 2008). Han citerer en frisk Gallupundersøgelse, der gør ateisme mere problematisk for kommende kandidater til embedet end mormonisme eller homoseksualitet (53 procent mod hhv. 24 og 43 procent). Det er tankevækkende, men ikke overraskende; stærk gudstro og intens religiøsitet virker stærkt integreret i det amerikanske samfund ud fra både impressionistiske læsninger af f.eks. populærkultur og det offentlige rum og mere velfunderede sociologiske undersøgelser (f.eks. Bellah et.al. 1996 [1985]; jf. Weber 1970 [1920]). Religiøsitet er fundamentet for social sammenhæng, ret vandel og personlig succes, siges det fra såvel Jerry Falwell som Oprah og Dr. Phil; der er en vidt udbredt enighed om betydningen af religiøsitet indlejret i den amerikanske model, fra konservative i ”the Moral Majority” over velklædte repræsentanter for ”Prosperity Theology” til diffus ”formiddags-spiritualitet” og psykologiserende moralisme. Alternativet bliver den grelle modsætning, nemlig kamplystne ateister som Christopher Hitchens, Anton LaVey og Penn & Teller – og hvem ville have dem som præsident