Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Ingar Kaldal 2016. Minner som prosesser – i sosial- og kulturhistorie
På 189 sider, mellom permer preget av høstlige farger og dødt løv på tørre greiner, leverer Ingar Kaldal en form for grunnbok om minner. Boka, som er totalt fri for illustrasjoner, har syv sider litteraturliste og tre sider med stikkord. Tittelen Minner som prosesser – i sosial og kulturhistorie gir tydelig retning. Minner er prosesser. Og boka redegjør for forskning og forskningshistorie knyttet til minner, og også om innsamling og bruk av minner
Merknadar til bokmeldinga av Mønster (NSH I)
Denne artikkelen er svar på omtalen Sverre Stausland Johnsen hadde av boka Mønster (NSH I) i NLT 1-2019. Redaktørane og forfattarane noterer seg nokre feil som Johnsen påviser, men omtalen inneheld mange galne påstandar, og Johnsen misforstår teksten i NSH I. Det etymologiske synet hans på ‘norsk’ og ‘ikkje-norsk’ blir nedanfor avvist som ufruktbart viss målet er å forstå eigenskapar ved språk og kreftene i språkendringsprosessane, for språket fungerer synkront. I svaret blir òg refleksjonane Johnsen har om årsakene til språkendring, imøtegått; læresetningane hans er for enkle til å kunne gjere greie for dei mange mønstera i resultata frå empiriske granskingar. Prinsippet om enkelheit kan ikkje overstyre eit prinsipp om at påstandar og teoriar skal vere sannsynlege. Kritikken han fører fram i diskusjonen om språkhaldningar, overser skiljet mellom bevisste og underbevisste haldningar, som er både sentralt i sosiolingvistikken og ein føresetnad for drøftinga i NSH I
Michael P. Barnes: The Runic Inscriptions of the Isle of Man
The Runic Inscriptions of the Isle of Man er en vitenskapelig kildeutgivelse av runeinnskriftene fra øya Man (eng. Isle of Man) i Irskesjøen. Historisk sett har øya vært en møteplass for ulike folkegrupper, kulturelle tradisjoner og språk. Skandinaviske runeinnskrifter på manske steinmonumenter – flertallet med en kunsthistorisk datering til omtrent 925–1020 – er interessante kilder. Tidligere runologiske utgaver har tatt for seg funn av skandinaviske runeinnskrifter fra Maeshowe på Orknøyene (Barnes 1994), Irland (Barnes, Hagland og Page 1997), samt Shetland, Orknøyene, Skotland og England (Barnes og Page 2006). Hensikten med denne boka har vært å utarbeide: «[…] a modern scholarly edition of the runic inscriptions of the Isle of Man, thus filling a major gap in coverage of the Scandinavian runic inscriptions of the British Isles» (s. 15)
Uttrykk for logiske relasjoner i norsk som andrespråk
I denne artikkelen analyseres utvalgte trekk ved deskriptiv-analytiske tekster avinnvandrer-lærere som har vært lenge i Norge. Dette materialet sammenliknesmed tilsvarende tekster av en norskspråklig kontrollgruppe. I artikkelenundersøker jeg bruken av eksplisitte uttrykk for logiske relasjoner (logiskemarkører) mellom setninger. I utgreiende og argumenterende tekst vil en venteå finne ganske utbredt bruk av slike uttrykk. Disse uttrykkene varierer bådenår det gjelder betydning, rekkevidde i teksten, ordklassetilhørighet,grammatisk funksjon og kompleksitet. Ofte inngår de i konstruksjoner somstiller store grammatiske krav til språk-brukeren. Mitt hovedanliggende er så åstudere hvordan en gruppe innvandrere mestrer disse utfordringene. Påbakgrunn av funnene trekkes til slutt noen linjer til didaktiske spørsmål innennorsk som andrespråk. [Artikkelen er innscannet og gjort søkbar med OCR. Feil kan forekomme.
Langdistansebinding i norsk er logoforisk
Det er kjent fra før at langdistansebinding av refleksive pronomen forekommer i norsk. Fenomenet har blitt kobla til logoforisitet, men det har også blitt hevda at langdistansebinding er mulig i visse ikke-logoforiske kontekster. I denne artikkelen argumenterer jeg for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, og at det samme gjelder for mellomdistansebinding. Det er bare lokal binding som ikke krever en logoforisk kontekst.Jeg antar videre at i logoforiske kontekster blir relasjonen mellom en antesedent og et refleksivt pronomen formidla av en logoforisk operator, samt at setninger med rotegenskaper inneholder operatorer som representerer henholdsvis den virkelige eller implisitte taleren og den virkelige eller implisitte mottakeren. Disse operatorene gir opphav til dependanserelasjoner som i visse tilfeller krysser bindingsrelasjonene, med det resultatet at konstruksjonen blir lite akseptabel. Sammen med egenskapene hos det lokale subjektet kan disse dependanserelasjonene forklare mye av den variasjonen i akseptabilitet som en kan observere ved langdistansebinding i norsk
Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Norwegian. A Comprehensive Grammar
The book under review is the outcome of collaborative work by two of well-known linguists representing different grammatical traditions, who nevertheless complement one other quite well. It offers a valuable source of information about the grammar of modern Norwegian in the Bokmål standard and about the orthographic rules that apply to this variant of the language. As the authors themselves stress in the Preface of their grammar, “this is the first attempt to write a truly comprehensive English-language grammar of Bokmål” (p. ix), and in this respect it is indeed a unique publication. This makes it very practical for learners, particularly given the scope of the use of the Bokmål standard among Norwegian speakers – as the authors themselves estimate, “a reasonable guess is that 7 out of 8 Norwegians write Bokmål” (p. 2)
Hypotesetesting versus utforskende statistikk i språkforskning
Denne artikkelen handler om forholdet mellom hypotesetestende og utforskende statistiske tilnærminger i språkforskningen, med vekt på andre- og flerspråklighetsforskning. Den bruker eksempler fra publiserte studier til å peke på noen utfordringer ved hypotesetesting, som kravet til spesifikke og eksplisitte hypoteser, premisset om uavhengige observasjoner og prinsippet om gruppevis feilrate, og viser hvordan noen slike utfordringer kan møtes ved å endre tilnærmingen til analysene. Videre argumenteres det for at fokuset på signifikans og p-verdier kan ha blitt for sterkt i deler av språkforskningen, og at vi vil være tjent med å rapportere resultater på andre måter og supplere med andre analysetilnærminger. Artikkelen demonstrerer et knippe av enkle visualiseringsteknikker og trekker frem deres verdi som verktøy i en initiell analysefase, og forklarer også på et overordnet nivå tre mer avanserte multivariate utforskende analysemetoder og deres potensielle rolle som hypotesedannende verktøy. Artikkelens hovedpoeng er hvordan hypotesetestende og utforskende tilnærminger inngår i et samspill, der begge spiller nødvendige roller i språkforskningen
Lars S. Vikør: Nynorske nedslag. Ei artikkelsamling. 2018.
Lars Vikørs seinaste bok har namnet Nynorske nedslag. Ei artikkelsamling og er gjeven ut i 2018. Boka er ei samling på heile 22 artiklar innan nord-isk språkvitskap. Som Vikør sjølv seier i føreordet, inneheld boka ‘over-skytande’ artiklar som ikkje blei med i festskriftet Språk og samfunn – heime og ute. Festskrift til Lars S. Vikør 65 år, som òg inneheld jubilanten sine eigne artiklar og er gjeven ut på Novus forlag i 2011. Ein kan slik kanskje få eit inntrykk av at det ikkje er forfattaren sine føretrekte ar-tiklar vi møter i Nynorske nedslag, og at han snakkar boka si litt ned inn-leiingsvis. Dét er det ingen grunn til, for boka spenner vidt og inneheld noko for alle som er opptekne av norsk språk og språk generelt. Artiklane har nyttige ingressar som seier kor dei først vart publiserte, og kva end-ringar som eventuelt er gjort. Eit par artiklar er nyskrivne for denne boka. Tekstutvalet er avgrensa til nordistikken, og alle artiklane er norskspråk-lege og på nynorsk. I tillegg er dei fleste plasserte innanfor emneområdet ‘nynorsk framvokster i vår tid’. Dette er ifølgje forfattaren òg grunnen for valet av tittel på boka, som elles òg kunne konnotere andre emne-område innan nordistikken. Eg vil her gjere ei inndeling av artiklane etter kva overordna felt innan språkvitskapen dei handlar om, og så gje eit riss av innhaldet i ein del av artiklane slik at lesaren kan danne seg eit heilskapleg inntrykk av boka og få litt hjelp til å velje ut dei artiklane som kan vere av interesse
Borgerkrigen i Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum
This article investigates the Danish civil war, 1131–1157, as it is presented by Saxo Grammaticus in the chronicle Gesta Danorum. In the article I argue that the civil war resembles the feud in practical concerns. Thus, unrestrained emotions play a pivotal role in the escalation of conflict. However, and in contrast to the feud, the Saxo’s civil war differs in scope and objectives. Since the source of the conflict is the throne and hence the fate of the entirety of the Danish realm, it is a conflict wholly different from the feud. Rather, in the Gesta Danorum, the civil war is to be seen and interpreted as a variant of the civil war as it was waged in the Roman Republic. Such an imperial conception of the Danish kingdom renders the civil war as different from the feud as well as the conventional war between kingdoms and peoples
Bente Lavold og John Ødemark (red.): Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet
Denne antologien er eit resultat av eit seminar med same namn som vart halde i Nasjonalbiblioteket i Oslo 20. februar 2015. Deltakarane, no forfattarane, representerer ulike fag, men med felles interesse for eldre, religiøs bokkultur. Dermed er dette verkeleg eit tverrfagleg prosjekt