Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Uttrykk for logiske relasjoner i norsk som andrespråk
Full text linkI denne artikkelen analyseres utvalgte trekk ved deskriptiv-analytiske tekster avinnvandrer-lærere som har vært lenge i Norge. Dette materialet sammenliknesmed tilsvarende tekster av en norskspråklig kontrollgruppe. I artikkelenundersøker jeg bruken av eksplisitte uttrykk for logiske relasjoner (logiskemarkører) mellom setninger. I utgreiende og argumenterende tekst vil en venteå finne ganske utbredt bruk av slike uttrykk. Disse uttrykkene varierer bådenår det gjelder betydning, rekkevidde i teksten, ordklassetilhørighet,grammatisk funksjon og kompleksitet. Ofte inngår de i konstruksjoner somstiller store grammatiske krav til språk-brukeren. Mitt hovedanliggende er så åstudere hvordan en gruppe innvandrere mestrer disse utfordringene. Påbakgrunn av funnene trekkes til slutt noen linjer til didaktiske spørsmål innennorsk som andrespråk. [Artikkelen er innscannet og gjort søkbar med OCR. Feil kan forekomme.
Japanske låneord i norsk
Full text linkDenne artikkelen tar for seg forekomsten av japanske låneord i norsk. For å belyse problemstillingen er tre analoge ordbøker over låneord og fremmedord i norsk, fra ett og samme forlag, benyttet ved tre ulike tidspunkt mellom 1957 og 2000. Videre er Norges mest omfattende digitale ordbok konsultert for samme type innslag i 2019. Til sammen er 84 oppføringer gruppert i semantiske kategorier, og de fleste ordene kommenteres enkeltvis. Artikkelen vurderer videre tilpasningene de enkelte ordene har gjennomgått ved overgangen fra japansk til norsk, spesielt med henblikk på variabler som ordklasse og grammatisk kjønn, translitterasjon og trykkmønstre. I noen grad diskuteres mulige alternative strategier
Survey of medieval inscribed objects from Bergen: Items other than wooden sticks or pieces of wood
Full text linkThis survey is a supplementary resource to the article “Runic Sticks and Other Inscribed Objects from Medieval Bergen: Challenges and Possibilities” (see Maal og Minne 2020). The survey is based on investigations of the Bryggen corpus, carried out mainly in the years 2013–18.1 Own field notes and photographs have been complemented by information in runological or archaeological databases and publications (available per January 2020). The purpose behind the survey is twofold. For one, it demonstrates the variability of the corpus; it contains information on inscribed artefacts, which can be determined to represent something other than wooden sticks or pieces of wood. Secondly, the survey brings to the fore some of the interesting ambiguities in the study of inscribed artefacts, especially regarding wooden items. The table presents an overview of artefacts, which with some certainty can be identified as (parts of) sundry tools, vessels, implements and other functional objects. As such, they display alternative functionalities than primarily script-bear-ing objects. Artefacts made of materials other than wood are also included (marked in bold). The number of items may be subject to change depending upon the adjustment of classification criteria and the reassessment of individual objects.2 Uncertain instances regarding objects and their functions are indicated with question marks. The included descriptions on forms of writing (i.e. primary, secondary, and tertiary) follow the categories introduced by Franklin (2002) – presented in more detail in the article. Such assessments illuminate the diverse nature and dynamic boundaries of the evidence; they do not work as rigid groups. With some inscribed artifacts, the form of writing also remains uncertain
Brita Brenna, Hans Dam Christensen & Olav Hamran 2019. Museums as cultures of copies: The crafting of artefacts and authenticity
Full text linkI mitten av 1700-talet resonerade Johann Joachim Winckelmann kring den förnäma enkelhet och den tysta storhet han upplevde sig möta när han studerade antika gipskopior. När Winckelmann var verksam i Rom beskrev han den klassiska konstens uppgång och fall genom att studera romerska kopior av förlorade grekiska original, som oftast var utförda i marmor eller brons. I detta fanns ett slags erkännande av att unika konstverk alltid har modifierats och kopierats
Langdistansebinding i norsk er logoforisk
Full text linkDet er kjent fra før at langdistansebinding av refleksive pronomen forekommer i norsk. Fenomenet har blitt kobla til logoforisitet, men det har også blitt hevda at langdistansebinding er mulig i visse ikke-logoforiske kontekster. I denne artikkelen argumenterer jeg for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, og at det samme gjelder for mellomdistansebinding. Det er bare lokal binding som ikke krever en logoforisk kontekst.Jeg antar videre at i logoforiske kontekster blir relasjonen mellom en antesedent og et refleksivt pronomen formidla av en logoforisk operator, samt at setninger med rotegenskaper inneholder operatorer som representerer henholdsvis den virkelige eller implisitte taleren og den virkelige eller implisitte mottakeren. Disse operatorene gir opphav til dependanserelasjoner som i visse tilfeller krysser bindingsrelasjonene, med det resultatet at konstruksjonen blir lite akseptabel. Sammen med egenskapene hos det lokale subjektet kan disse dependanserelasjonene forklare mye av den variasjonen i akseptabilitet som en kan observere ved langdistansebinding i norsk
Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Norwegian. A Comprehensive Grammar
Full text linkThe book under review is the outcome of collaborative work by two of well-known linguists representing different grammatical traditions, who nevertheless complement one other quite well. It offers a valuable source of information about the grammar of modern Norwegian in the Bokmål standard and about the orthographic rules that apply to this variant of the language. As the authors themselves stress in the Preface of their grammar, “this is the first attempt to write a truly comprehensive English-language grammar of Bokmål” (p. ix), and in this respect it is indeed a unique publication. This makes it very practical for learners, particularly given the scope of the use of the Bokmål standard among Norwegian speakers – as the authors themselves estimate, “a reasonable guess is that 7 out of 8 Norwegians write Bokmål” (p. 2)
Hypotesetesting versus utforskende statistikk i språkforskning
Full text linkDenne artikkelen handler om forholdet mellom hypotesetestende og utforskende statistiske tilnærminger i språkforskningen, med vekt på andre- og flerspråklighetsforskning. Den bruker eksempler fra publiserte studier til å peke på noen utfordringer ved hypotesetesting, som kravet til spesifikke og eksplisitte hypoteser, premisset om uavhengige observasjoner og prinsippet om gruppevis feilrate, og viser hvordan noen slike utfordringer kan møtes ved å endre tilnærmingen til analysene. Videre argumenteres det for at fokuset på signifikans og p-verdier kan ha blitt for sterkt i deler av språkforskningen, og at vi vil være tjent med å rapportere resultater på andre måter og supplere med andre analysetilnærminger. Artikkelen demonstrerer et knippe av enkle visualiseringsteknikker og trekker frem deres verdi som verktøy i en initiell analysefase, og forklarer også på et overordnet nivå tre mer avanserte multivariate utforskende analysemetoder og deres potensielle rolle som hypotesedannende verktøy. Artikkelens hovedpoeng er hvordan hypotesetestende og utforskende tilnærminger inngår i et samspill, der begge spiller nødvendige roller i språkforskningen
Lars S. Vikør: Nynorske nedslag. Ei artikkelsamling. 2018.
Full text linkLars Vikørs seinaste bok har namnet Nynorske nedslag. Ei artikkelsamling og er gjeven ut i 2018. Boka er ei samling på heile 22 artiklar innan nord-isk språkvitskap. Som Vikør sjølv seier i føreordet, inneheld boka ‘over-skytande’ artiklar som ikkje blei med i festskriftet Språk og samfunn – heime og ute. Festskrift til Lars S. Vikør 65 år, som òg inneheld jubilanten sine eigne artiklar og er gjeven ut på Novus forlag i 2011. Ein kan slik kanskje få eit inntrykk av at det ikkje er forfattaren sine føretrekte ar-tiklar vi møter i Nynorske nedslag, og at han snakkar boka si litt ned inn-leiingsvis. Dét er det ingen grunn til, for boka spenner vidt og inneheld noko for alle som er opptekne av norsk språk og språk generelt. Artiklane har nyttige ingressar som seier kor dei først vart publiserte, og kva end-ringar som eventuelt er gjort. Eit par artiklar er nyskrivne for denne boka. Tekstutvalet er avgrensa til nordistikken, og alle artiklane er norskspråk-lege og på nynorsk. I tillegg er dei fleste plasserte innanfor emneområdet ‘nynorsk framvokster i vår tid’. Dette er ifølgje forfattaren òg grunnen for valet av tittel på boka, som elles òg kunne konnotere andre emne-område innan nordistikken. Eg vil her gjere ei inndeling av artiklane etter kva overordna felt innan språkvitskapen dei handlar om, og så gje eit riss av innhaldet i ein del av artiklane slik at lesaren kan danne seg eit heilskapleg inntrykk av boka og få litt hjelp til å velje ut dei artiklane som kan vere av interesse
Borgerkrigen i Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum
Full text linkThis article investigates the Danish civil war, 1131–1157, as it is presented by Saxo Grammaticus in the chronicle Gesta Danorum. In the article I argue that the civil war resembles the feud in practical concerns. Thus, unrestrained emotions play a pivotal role in the escalation of conflict. However, and in contrast to the feud, the Saxo’s civil war differs in scope and objectives. Since the source of the conflict is the throne and hence the fate of the entirety of the Danish realm, it is a conflict wholly different from the feud. Rather, in the Gesta Danorum, the civil war is to be seen and interpreted as a variant of the civil war as it was waged in the Roman Republic. Such an imperial conception of the Danish kingdom renders the civil war as different from the feud as well as the conventional war between kingdoms and peoples
Bente Lavold og John Ødemark (red.): Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet
Full text linkDenne antologien er eit resultat av eit seminar med same namn som vart halde i Nasjonalbiblioteket i Oslo 20. februar 2015. Deltakarane, no forfattarane, representerer ulike fag, men med felles interesse for eldre, religiøs bokkultur. Dermed er dette verkeleg eit tverrfagleg prosjekt