University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
”What happens if a whale devours you?”. Pupils’ knowledge-making in the Whaling Museum
No full textEach fall, seventh-graders and teachers from the Norwegian region Vestfold in south-eastern Norway are invited to the Whaling Museum for a guided tour with museum educators. In the article, approaches from actor-network theory are used to analyze learning strategies among students and how knowledge emerges in the cooperation between students, museum educators, objects and museum surroundings. Knowledge is seen as a relational and ongoing process where human and non-human actors participate and affect one another. The point of departure for the analysis is taken from the students’ explorative behaviour during the visit to the museum.Each fall, seventh-graders and teachers from the Norwegian region Vestfold in south-eastern Norway are invited to the Whaling Museum for a guided tour with museum educators. In the article, approaches from actor-network theory are used to analyze learning strategies among students and how knowledge emerges in the cooperation between students, museum educators, objects and museum surroundings. Knowledge is seen as a relational and ongoing process where human and non-human actors participate and affect one another. The point of departure for the analysis is taken from the students’ explorative behaviour during the visit to the museum
Editors note
No full textIntroductory text to issue 3 of the journal.Texto introductorio al número 3 de la revista
Lærernes stemme om det uuttalte muntlighetskonstruktet: «Muntlighet – kompetansen som blir tatt forgitt»
No full textDenne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lyttekompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet. Bakteppet er den norske læreplanen hvor muntlighet er en av de fem grunnleggende kompetansene som skal læres og vurderes på tvers av fagene. Vurderingsplanen for denne grunnleggende kompetansen ble imidlertid ikke revidert samtidig med læreplanen; dermed ble ansvaret for vurderingen lagt på hver enkelt lærer. For å avdekke begrunnelsene bak lærernes uttrykte konseptualisering, undervisning og vurdering av muntlighet, ble en retorisk-topologisk analyse av kvalitative intervjuer med ni tiendeklasselærere på ungdomstrinnet utført. Funnene indikerer at lærerne synes arbeidet med muntlighet i klasserommet er utfordrende siden de opplever å ha lite eller ingen utdannelse i undervisning og vurdering av muntlighet å støtte seg til. Lærere verdsetter muntlighet, som har fagspesifikke egenskaper og som samtidig innebærer konsistente trekk på tvers av fagområder. Resultatene viser at lærerne er fremtidsorienterte og fremmer elevenes evne til å uttrykke seg i et trygt læringsmiljø som er et springbrett til myndighet, livsmestring, kritisk tenkning, demokrati og retorisk medborgerskap.Abstract
This study explores what teachers understand as good oracy (speaking and listening competence as well as body language) in and across subjects, and their perceptions of their own prerequisites in the work of cultivating and assessing students’ oracy. The backdrop is the Norwegian curriculum, in which oracy as a key competence is supposed to be taught and assessed across subjects. However, the assessment plan for this key competence was not revised when the curriculum was, leaving the responsibility for assessment planning to each teacher. To uncover the reasoning and judgments behind the teachers’ expressed conceptualization, teaching, and assessment of oracy, a rhetorical topoi analysis was performed on qualitative interviews with nine tenth-grade teachers at the lower secondary level. The findings indicate that teachers find their work related to oracy challenging because they lack education in how to teach and assess oracy. The teachers value oracy, which has subject-specific characteristics that simultaneously entail consistent features across disciplines. The results show that teachers are future oriented and foster students’ abilities to make utterances in a safe environment, which is a stepping stone to empowerment through agency, life-mastery, critical thinking, democracy, and rhetorical citizenship
Profesjonelle læringsfellesskap og læreres undervisningspraksis
No full textThe core curriculum in the Norwegian National Curriculum expresses that teachers must actively take part in professional learning communities to develop an innovative and professional teacher collaboration that contributes to increased teacher competence and improved teaching practice. This study is based on a directional hypothesis that teachers’ affiliation in professional learning communities and teachers’ self-confidence influence their teaching practices. This is a cross-sectional study, consisting of analyses of variance and regression of teacher-assessed variables from 20 primary schools in former Hedmark county. The results show that teachers consider their teaching practice to be relatively good, regardless of the strength they attribute to the professional learning community. Teachers' assessment of their self-confidence is more important than professional learning communities when it comes to their assessment of their teaching practices. However, the study reveals findings that indicate that professional learning communities are important, and the hypothesis of the study can be partially confirmed. There is stronger mutual explanatory power between the variables in schools where teachers perceive strong professional learning communities. In these schools, professional learning communities and teachers’ self-confidence together can to a greater extent explain their assessment of their own teaching practice, compared to schools where professional learning communities are assessed as weak. It is essential to understand the development of professional learning communities as something more than reducing the influence of teachers as solo practitioners. Challenging and changing both collective and individual values, perceptions and patterns of action are also key factors. The school culture probably has an impact on how one acts as solo practitioners together with the students.Overordnet del av læreplanverket (LK20) gir uttrykk for at lærere skal være aktivt deltakende i profesjonelle læringsfellesskap med den hensikt å utvikle et innovativt og faglig lærersamarbeid som bidrar til økt lærerkompetanse og forbedret undervisningspraksis. Denne studien legger til grunn en retningsbestemt hypotese om at læreres tilhørighet i profesjonelle læringsfellesskap og deres profesjonstilfredshet påvirker deres undervisningspraksis. Studien er en tverrsnittstudie bestående av varians- og regresjonsanalyser av lærervurderte variabler fra 20 barneskoler i tidligere Hedmark fylke. Resultatene viser at lærere vurderer sin undervisningspraksis som relativt god, uavhengig av styrken de tillegger det profesjonelle læringsfellesskapet. Læreres vurdering av sin profesjonstilfredshet betyr mer enn profesjonelle læringsfellesskap når det gjelder deres vurdering av sin undervisningspraksis. Studien avdekker likevel noen mønstre og sammenhenger som kan tyde på at profesjonelle læringsfellesskap har betydning, og at studiens hypotese til dels kan bekreftes. Det er sterkere gjensidig forklaringskraft mellom variablene i skoler hvor lærere oppfatter at det er sterke profesjonelle læringsfellesskap. I disse skolene kan læreres vurdering av profesjonelle læringsfellesskap og egen profesjonstilfredshet sammen i større grad forklare deres vurdering av egen undervisningspraksis, sammenlignet med skoler hvor profesjonelle læringsfellesskap vurderes som svake. Det er vesentlig å forstå utvikling av profesjonelle læringsfellesskap som noe mer enn å redusere den privatpraktiserende lærers innflytelse. Det handler også i stor grad om å utfordre og endre både kollektive og individuelle verdier, oppfatninger og handlingsmønstre. Skolekulturen har sannsynligvis betydning for hvordan man opptrer som enkeltlærer i møte med elevene
Organisatorisk metadiskurs i videregående skriftlige oppgaver i ulike utdanningsfaglige kontekster og sjangrer: En undersøkelse av elevers bruk og læreres praksiser
No full textSkriftlige oppgaver spiller en sentral rolle i videregående utdanning, der elever ofte må skrive tekster innenfor ulike sjangrer som spenner fra vitenskapelige studier til politiske oppgaver. I sine innleveringer skal elever presentere sine argumenter på en tydelig og logisk måte som ofte oppnås ved å eksplisitt markere tekstrelasjoner. Dette kalles for organisatorisk metadiskurs (signposting). Tidligere forskning har undersøkt organisatorisk metadiskurs i profesjonelle og akademiske sammenhenger, men relativt få studier har undersøkt organisatorisk metadiskurs i tekster skrevet av skoleelever. Denne studien bidrar til forskningsfeltet ved å analysere organisatorisk metadiskurs i et tekstkorpus bestående av 115 engelske skriftlige oppgaver innenfor fem sjangre skrevet av videregående elever på norske, svenske og britiske skoler. Et dataprogram ble brukt for å skanne korpuset med 273 markører som tilhører 11 organisatoriske kategorier. Tekstanalysen suppleres med data fra lærerintervjuer. Funnene viser at markører som signaliserer relasjoner på setningsnivået er mye brukt i videregående skriftlige innleveringer. Bruken av markører som signaliserer overordnet struktur derimot, avhenger av målsjangeren og individuelle preferanser. Intervjudataene viser at flere av lærerne i Norge og Sverige ga sine elever dekontekstualiserte lister med organisatoriske markører, noe som kan tyde på at engelsklærere burde tilby mer eksplisitt undervisning i bruk av organisatorisk metadiskurs.Abstract
Essay writing is a central part of upper secondary education, where pupils often face the challenge of composing texts in different genres ranging from scientific investigations to political essays. In their essays, pupils are typically expected to present their arguments in a clear and logical manner, which is often realised by explicitly marking textual relations, referred to here as “signposting”. A host of previous studies have investigated signposting in professional and tertiary-level contexts, but comparatively few have investigated signposting at pre-tertiary levels. This study contributes to the existing research pool by exploring signposts in a corpus of 115 English essays in five different genres written by pupils attending Swedish, Norwegian and British schools. A concordancer was used to scan the essays using 273 search terms belonging to 11 signposting sub-categories. This analysis is supplemented with data from teacher interviews. The findings demonstrate that transitions and exemplifiers, used to signal sentential relations, are central features of essay writing at this educational level. Signposts used to mark structural order, on the other hand, seem to depend on the target genre and on individual preferences. The interview data revealed that the teachers in Norway and Sweden tended to provide pupils with decontextualised lists of signposts, which raises the question of whether teachers should offer more explicit instruction in the pragmatic signalling of textual relations
Kritisk literacy i skriveopplæringa: å ta stilling til problemer og ytre seg på naturfaglig grunnlag
No full textThis study examines how a writing project in a 9th grade science class contributes to critical thinking and written argumentation. This is in line with the Norwegian Curriculum which emphasizes that critical thinking should be embedded in all subjects. The link between critical literacy and argumentative writing is based on the assumption that the skills needed to write argumentative texts are much the same as those involved in critical thinking. The writing project took place over a period of four weeks while the students had digital homeschooling due to the corona pandemic. The study is designed as a dialogical intervention (Matre, Solheim & Otnes, 2021); which in this case means a writing project developed in ongoing dialogue between a teacher and a researcher. The teacher was responsible for the implementation and development in the classroom practices, while the researcher was available for supervision and guidance. Using text analysis anchored in theory and the specific context, I sought answers to the following question: How is the critical stance realized in the students' answers to an argumentative writing assignment in science. During the writing process, sources are explored, and texts are written and revised with the support of the teacher and writing resources that are actively incorporated into the teaching. The analysis show that the students master written argumentation and critical thinking on the subject's premises. Exploratory and critical approaches emerge through the analysis of sources, the elaboration and nuancing of arguments, rich discussions, independent assessments, and qualified conclusions anchored in the professional and socially relevant context of the writing assignment. The article contributes to knowledge on how the intentions behind critical thinking in school can be realized through a subject specific and integrated writing education where students use writing to explore controverses and express opinions.I tråd med Kunnskapsløftets målsetting om at arbeidet med kritisk tenkning skal innlemmes i alle fag på fagrelevante måter, undersøker denne studien hvordan et skriveforløp i naturfag bidrar til kritisk tenkning og skriftlig argumentasjon på fagets premisser. Koblinga mellom kritisk literacy og argumenterende skriving er basert på at ferdighetene som trengs for å skrive argumenterende, er mange av de samme som er involvert i kritisk tenkning. Undervisningsopplegget ble gjennomført over en fireukersperiode på 9. trinn mens elevene hadde digital hjemmeskole under koronapandemien. Studien er designet som en dialogisk intervensjon (Matre, Solheim & Otnes, 2021); her vil det si at opplegget er utviklet i løpende dialog mellom en lærer som sto for gjennomføring og utvikling i klasserommet, og en forsker som var tilgjengelig for veiledning. Gjennom analyser som er forankra i det nevnte skriveforløpet, søker jeg svar på følgende spørsmål: Hvordan er kritisk stillingtagen realisert i elevers svar på en argumenterende skriveoppgave i naturfag? Analysene viser at elevene behersker skriftlig argumentasjon og kritisk tenking på fagets premisser i en lærerstøttet skriveprosess hvor kilder utforskes og tekster skrives og revideres med støtte i ulike skriveressurser. Utforskende og kritiske tilnærminger kommer til syne gjennom analyser av kilder, utdyping og nyansering av argumenter, rike drøftinger, selvstendige vurderinger og kvalifiserte konklusjoner basert på den faglige og samfunnsaktuelle konteksten skriveoppgaven springer ut av. Artikkelen bidrar med kunnskap om hvordan intensjonene bak kritisk tenkning i grunnskolen kan realiseres gjennom ei faglig integrert skriveopplæring, der elevene får bruke skrift til å utforske, reflektere, argumentere og ta stilling
Svenska: Students' experiences of an SSI and the perceived significance for their roles as democratic citizens
No full textThis study explores the experiences of Swedish upper secondary school chemistry students working with a socioscientific issue about per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in everyday products, and how they perceive that this teaching has influenced them in their role as citizens in a democratic society. Data collection has been carried out on several occasions over a period of one and a half year after the teaching event, and data includes answers from questionnaires and focus-group interviews. The results show that the students are able to view the issue from different perspectives and to understand the inherent complexity. The results also suggest that the students developed their critical thinking skills and awareness as consumers. Furthermore, students report to have developed an interest in environmental issues and a feeling that they have opportunities to make a difference. These aspects constitute important conditions for active citizenship and informed decision-making
Can you relate to a dance from the past? Why teenagers love to dance in museums
No full textThis article is about the curation of youth dance programmes in museums that have been initiated and produced by the Norwegian Centre for Traditional Music and Dance (Sff). Located in Trondheim, Norway, this contains one of Northern Europe’s largest dance film archives. Through different channels of dissemination, the centre makes its old dance recordings relevant for different groups of users and potential users of various ages. This article explores how we can facilitate a dialogue amongst the youth on the relevance of the old dance recordings, and how we can influence the way young people understand their own dance expressions. The article also discusses whether conversations about dance and dance traditions combined with dance instruction make the links between the older and the younger generations’ dance expressions any easier.This article is about the curation of youth dance programmes in museums that have been initiated and produced by the Norwegian Centre for Traditional Music and Dance (Sff). Located in Trondheim, Norway, this contains one of Northern Europe’s largest dance film archives. Through different channels of dissemination, the centre makes its old dance recordings relevant for different groups of users and potential users of various ages. This article explores how we can facilitate a dialogue amongst the youth on the relevance of the old dance recordings, and how we can influence the way young people understand their own dance expressions. The article also discusses whether conversations about dance and dance traditions combined with dance instruction make the links between the older and the younger generations’ dance expressions any easier
Trusopplæringsreforma. Kva no?
No full textDei siste åra har det blitt forska ein heil del på trusopplæringsfeltet. Det er ikkje sjølvsagt. For det som har med born å gjere, har lenge vore tillagt lite vekt. Ikkje berre innanfor teologien, men i samfunnet generelt. I dag er også forsking på barnehage eit veksande fagfelt. For arbeid med barn og unge treng også fagleg forankring. I ein refleksjonsartikkel med utgangspunkt i Dagny Kauls forsking, skildrar Tveito Johnsen korleis barneteologi fekk halde på i utkanten av vaksenteologien. Kauls kontroversielle teologi vekte slik sett lite oppsikt. Fordi den handla om born. Men, som Tveito skriv, bildet ser annleis ut i dag. Teologien er ikkje lenger barnlaus.
Trusopplæringsreforma har bana veg for utforsking, fagutvikling og forsking, som handlar om born. Eg tør våge å påstå at dette er unikt for Norge, i alle fall i ein skandinavisk samanheng. For midlar frå kyrkjerådet har stimulert til utviklinga av større og mindre prosjekt som har involvert breidda i religionspedagogiske og teologiske fagmiljø. Fleire av desse prosjekta har blitt til bokutgjevingar og artiklar. Og mange av dei i Prismet tidsskrift og Prismet bok. Den siste var Tone Stangeland Kaufman (Red.), Forkynnelse for barn og voksne, som kom ut heilt i slutten av 2021. I eit oversiktskapittel om tidlegare forsking, listar Kaufman opp ei rekkje ulike forskingsprosjekt med vekt på gudstenester, forkynning og bibelbruk. Det er mange som har blitt engasjert i trusopplæringsrelatert forsking. Kva no? Er ein glansperiode over?
Eit utval har evaluert trusopplæringa i Den norske kyrkja, og hatt i oppdrag å anbefale ein veg for det pedagogiske arbeidet framover. Rapporten slår fast: «Det bør fortsatt satses på forskning på kirkelig undervisning og læring, i rammen av en helhetlig kirkelig FOUI-strategi.» I denne anbefalinga ligg det også ei namneendring til grunn, og ei utviding av målgruppa til også å gjelde vaksne. Det er mange fordeler med ei slik inkludering av alle. Samtidig er det verdt å merke seg det breie engasjementet rundt barn og unge som er etablert i kraft av reforma. Korleis vil dette sjå ut framover? Vil teologien behalda sin «barnlegheit»?
I dette opne nummeret, handlar det om undervising og læring, i både skule og kyrkje, og om å tørre å vere forkynnande –overfor born– i kyrkja.
Med utgangspunkt i evalueringsrapporten, drøftar Gunhild Tomter Alstad og Harald Hegstad det teologiske og pedagogiske grunnlaget for kyrkja si pedagogiske verksemd. Føremålet med denne tverrfaglege drøftinga er å skissere ei «heilskapleg forståing av kyrkja si pedagogiske verksemd». Premissa for den pedagogiske verksemda er endra, og difor må kyrkja tenke gjennom og tilpasse seg den nye konteksten.
Linn Sæbø Rystad har undersøkt forholdet mellom forkynning og undervisning i trusopplæringa frå eit homiletisk perspektiv. Kva når forkynninga er så prega av pedagogikken at den mistar si eigenart, problematiserer Sæbø Rystad.
Kirsten Margrethe Andersen og Lakshimi Sigurdsson skriv om religionsundervisning i skole og kyrkje, frå eit dansk aksjonsforskingsprosjekt. Med utgangpunkt i praksiserfaringar frå prestar og lærarar, spør dei: kva er skilnader og fellestrekk mellom dei to undervisningsformene, og på kva måte bidrar dei to til danning?
Som nemnt, kan du lese Elisabeth Tveito Johnsen sine refleksjonar rundt barneteologi, og til slutt ei bokmelding av Samarbeid mellom skole og kirke i et livssynsåpent samfunn, meldt Eileen Beate Ulseth. God lesnad!
Ingunn AadlandRedaktø
Religionsundervisning i skole og kirke : – Udvikling af religionsdidaktik gennem aktionsforskning
No full textArtiklen præsenterer resultater fra et aktionsforskningsprojekt på tværs af kirke og skole i Danmark. Der har været tradition for at bruge begrebet forkyndelse til at definere den principielle forskel mellem skolens og kirkens religionsundervisning. Denne artikel søger at flytte fokus fra det principielle til det praktiske ved at belyse, hvilke forskelle og evt. fælles træk, der træder frem, når vi ser på den intenderede og gennemførte undervisning, og hvad de to institutioner bidrager med i en dannelsesmæssig horisont. Disse spørgsmål belyses ud fra tre modeller til analyse af hhv. didaktiske grundformer, læringsformer og dannelse til religiøs myndighed. I forlængelse heraf diskuterer vi de uklarheder, som knytter sig til begrebet forkyndelse som grænsemarkør i skolens religionsundervisning.
Nøgleord: Religionsundervisning, dannelse, forkyndelse, ikke-forkyndende, eksistentiel, dømmekraftThe article presents results from an action research project on teaching religions education in school and church in Denmark. Traditionally the act of preaching has been the main principle to define the difference between religions education in school and church. In this article we seek to shift the scope from that of principle to a practical one by looking into what kind of features and differences appear when we investigate the intended and completed teaching. We are interested to know more about the two institutions in an educational and formative perspective. We use three models to analyze the findings of the project. Respectively: basic forms of didactic, basic forms of learning and basic forms of religious education, which we have called the model for education/formation of religious competency. Finally, we discuss the ambiguities which comes along with the act of preaching when used as concept of demarcation in religious education in school.
Key words: religious education, formation, preaching, non-preaching, existential, judgemen