University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Profesjonskvalifisering for yrkesfaglærere: To ulike utdanninger, like godt forberedt for læreryrket?
No full textA new bachelor programme was established in Norway in 2000 with the aim of strengthening the qualifications of vocational teachers. This survey study examines former students’ perceptions of their teacher preparation and includes candidates from two different study pathways, the bachelor programme and the postgraduate programme in education for vocational teachers. We analyse mean differences between the two teacher groups and present views of what the study programmes should emphasise in the future. The study is based on data collected in 2020 from vocational teachers in upper secondary school (n = 532) educated at OsloMet or NTNU in the period 2014-2019. The results indicate that respondents perceive to be well prepared to teach, to reflect on their own professional practice, to build good relationships with the students and to create a good learning environment. They perceive being less well prepared to collaborate with common subject teachers to relate learning to vocations, support young people in difficult life situations and connect learning to working life. Higher average values on all questions are obtained from teachers graduated from the bachelor programme than teachers graduated from the postgraduate programme. This may indicate that establishing the bachelor programme has contributed to better qualified teachers. Furthermore, in the respondents’ views, teacher education should be more connected to day-to day situations in schools. They also want hands-on didactical tools and more content related to handling diversity and challenging students. The results contribute to new knowledge about vocational teacher education and to the debate on the relevance and development of teacher education.En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling
Utforsking av L2 engelskstudenters kunnskap om og konsepsjon av akademiske ord
No full textParallellspråkbruk er utbredt i høyere utdanning i dag og refererer til bruk av engelske kursmaterial samtidig som undervisning og aktiviteter er gjennomført i et majoritetsspråk. Dette har utløst bekymringer om den manglende anerkjennelsen av de kognitive kravene som stilles til studenter som må navigere mellom akademiske språk. Tidligere nordisk forskning har vist en økning i arbeidsbyrden for skandinaviskspråklige studenter som må lese akademiske tekster på engelsk, og at et ukjent vokabular kan være et allment hinder for deres leseforståelse, til tross for et stort antall gresk-latinske kognater. Likheter i akademisk ordforråd mellom engelsk og skandinaviske språk kan imidlertid redusere de kognitive kravene til studentene, dersom de har en klar konsepsjon av konstruktet. Det vil si, kunnskap om karaterisk assosiert med dette vokabularet. Derfor undersøker denne studien, basert på metodetriangulering, studenters kunnskap om og konsepsjon av akademisk vokabular. Funn indikerte at deltagerne hadde ekstensiv reseptiv kunnskap om høyfrekvente akademiske ord. De klarte å gjenkjenne vanlige konsepsjoner for konstruktet, som latinske opprinnelser, likheter i stavelse og uttale, og polysemi. Likevel ga flere studenter uttrykk for at det var vanskelig å finne passende oversettelser for gresk-latinske kognater som finnes i akademisk engelsk, og det var en tendens til at L1-frekvensen påvirket oversettelsene. Funnene viste også at studenter gjenkjente vanlige konsepsjoner for akademisk vokabular som et konstrukt, som for eksempel latinske opphav, likheter i stavelse- og uttalemåter og polysemi. Noen deltakere uttrykte likevel en konsepsjon av akademisk ordforråd på norsk som mer hverdagslig enn engelsk, og det kom tydelig fram en usikkerhet hos studentene knyttet til egne konsepsjoner. Resultatene antyder at selv studenter som er kyndige i engelsk kan ha nytte av støtte til å konsolidere sine konsepsjoner av akademisk vokabular, og til å videreutvikle kunnskapen sin om gresk-latinske kognater i akademiske tekster.Parallel language use is widespread in universities today and refers to the use of English language course materials with lectures and classroom activities conducted in a majority language other than English. Concerns have been raised that the cognitive demands placed on students who must navigate between academic languages are not fully appreciated. Previous Nordic research has revealed an increased workload for students when reading academic English texts, and that unknown academic vocabulary could be a common hindrance. The abundance of Graeco-Latin cognates between English and Scandinavian languages could lessen these cognitive demands if students have a clear conception of academic vocabulary as a construct, that is, knowledge of characteristics common to this lexis. Therefore, the current mixed-methods study examined Norwegian university students’ (n=13) receptive knowledge and conception of academic vocabulary. Findings indicated that participants had extensive receptive knowledge of high-frequency academic vocabulary. Yet several students expressed difficulty finding appropriate translations for target words that were Graeco-Latin cognates with academic English, and L1 frequency tended to affect translations. Findings also revealed that students recognized common conceptualizations for academic vocabulary as a construct, such as Latin origins, similarities in spelling and pronunciation, and polysemy. However, some conceptualized academic Norwegian as more colloquial than academic English lexis, and insecurity in their conceptualizations was evident. The results suggest that even proficient L2 English students may profit from support to consolidate their conceptions of academic vocabulary and further develop their knowledge of Graeco-Latin cognates present in this lexis
Billedtepper fra Gudbrandsdalen og sagnet om Heknesøstrene
No full textAn intriguing combination of tapestry weave, legend and myth arose in Gudbrandsdalen in the 17th century. The legend about the conjoined twin master weavers is still living as a local story, and is now being conveyed to an international audience through novels written by Lars Mytting. The legend is tightly connected to a distinct form of tapestry weave, depicting biblical stories and narratives rooted in medieval poetry. The traditional interaction between visual and oral storytelling might be an important key to understanding the textiles. Visual stories told through tapestries have a long tradition in Norway, traceable from the 9th century tapestries from the Oseberg Viking ship grave onto the tapestries from Gudbrandsdalen. The legends about the extraordinary weavers that created tapestries in Gudbrandsdalen provide an extra dimension, linking the idea of conjoined twins as creatures of paradox with the pre-Christian tradition of natural signs that had to be de-coded. 
Norsk Arkeologisk Selskaps høsttur til Østfold, Bohuslän og Halland 23.09. – 27.09.2021
No full textReisebeskrivelse fra Norsk Arkeologisk Selskaps høsttur til Østfold, Bohuslän og Halland i perioden 23.09. – 27.09.2021 
Den herre språkdama på de derre tekstlabben
No full textComplex demonstratives consist of a definite element (in Norwegian e.g. den or sa) followed by a deictic element which can be proximal (‘here’) or distal (‘there’). In Norwegian there is much variation in complex demonstratives, in particular in the dialects. Many dialects have demonstrative systems that differ considerably from the systems found in the standard varieties Nynorsk and Bokmål. Some systems make more distinctions than the standard varieties, for example nominative and dative case, or different forms for deictic and anaphor-ic reference, whereas other systems make fewer distinctions than the standard varieties, for example with an invariant deictic element that does not agree with the head noun in gender and number. We illustrate these systems using older and newer corpus data from different parts of the country. Our focus is however on dialects from Central Norway.Komplekse demonstrativer består av et definitt element, f.eks. den eller sa, og et deiktisk element som kan betegne det nære (proksimal, f.eks. her) eller det fjerne (distal: der). Slike komplekse demonstrativer tar ulike uttrykk i norsk, ikke minst i dialektene, der vi finner systemer som kan være til dels ganske ulike de to norske standardvarietetene. Vi finner systemer med flere distinksjoner enn i nynorsk og bokmål, f.eks. kasus; anforisk versus deik-tisk, men vi finner også systemer med færre distinksjoner enn i standardva-rietetene, f.eks. invariant deiktisk element uten kongruens i genus og nu-merus. Vi illustrerer de ulike systema med korpusdata fra ulike kanter av landet, henta fra både gamle og nye korpus. Artikkelen har likevel ei ho-vedvekt på midtnorske dialekter
Hva er viktig for forståelse? Om maskinoversetting fra nordsamisk
No full textArtikkelen presenterer et regelbasert maskinoversettingssystem fra nordsamisk til norsk. Den grammatiske analysen blir gjort med Giellatekno og Divvuns nordsamiske analyseprogram. Vi har skrevet transfer-komponenten (transferleksikon og grammatiske regler) innafor ramme-verket til det åpne maskinoversettingssystemet Apertium. Artikkelen inneholder ei evaluering av oversatt tekst for to ulike domener. Tekstene skårer bedre på gjengiving av innholdet enn på godt språk. Ved å systematisere feilene i leksikalske, grammatiske og pragmatiske feil, viser vi at leksikalske feil går mest ut over forståelsen. De andre to feiltypene gir dårlig språk, men har liten innvirkning på forståelsen. Feiltypen det er lettest å forbedre, er den leksikalske, noe som er en lovende konklusjon for utviklinga av et maskinovsersettingssystem for tekstforståing.The article presents a rule-based machine translation system from Northern Sami to Norwegian. The grammatical analysis is done with Giellatekno and Divvun's North Sami program for analysis and translation. We have written the transfer component (transfer lexicon and grammatical rules) within the framework of the open machine translation system Apertium. The article contains an evaluation of translated text for two different domains. The translated texts score better on the presentation of the content than on fluent language. By classifying the errors into lexical, grammatical and pragmatic errors, we show that lexical errors are the most harmful for text comprehension. The other two types of errors give a poor language quality, but they have little effect on comprehension. The type of error that is the easiest to correct is the lexical, which is a promising conclusion for the development of a machine translation system for text comprehension
VO-OV-variasjon i nordsamisk: Hva kan LIA Sápmi fortelle oss?
No full textI denne artikkelen undersøker jeg vekslinga mellom VO- og OV-ordstilling i nordsamisk talemål. Jeg har gjort søk i LIA Sápmi – Sámegiela hállangiellakorpus. Resultatene mine viser ikke uventet at VO overordnet sett er det mest frekvente mønstret. Men i materialet mitt finner jeg også mange tilfeller av SAuxOV-ordstilling, spesielt i setninger med sammensatte verbformer hvor hovedverbet er i infinitiv (dvs. modalkonstruksjoner), og spesielt i kontekster med et pronominalt objekt. I tillegg finner jeg også noen tilfeller hvor objektet kommer foran både hjelpeverb og hovedverb, men uten å være tematisert til setningsinitial posisjon. Med utgangspunkt i Bentzen & Anderssens (2019) analyse av objektsveksling på norsk, foreslår jeg at OV-ordstilling på nordsamisk kan analyseres som IP-intern tematisering, hvor objekter som er kjent i konteksten kan flytte til en temaposisjon mellom VP og TP. Dette vil forklare OV-mønsteret med sammensatte verbformer. Videre foreslår jeg at det kan finnes en høyere IP-intern temaposisjon, og at objektsflytting til denne er det som gir oss OV med finitte verb, og også ordstillingsmønstre hvor objektet kommer foran både hjelpeverb og hovedverb.In this paper I investigate the alternation between VO and OV word order in spoken North Sami, based on data from LIA Sápmi – Sámegiela hállangiellakorpus. My results show that VO in general is the most frequent word order. However, I also find many instances of SAuxOV order in my material, particularly in sentences with periphrastic verb forms where the main verb is in the infinitive (that is, modal constructions) and where the object is a pronoun. In addition, I also find some cases where the object precedes both the auxiliary and the main verb, but crucially without being topicalized to clause-initial position. Based on the account of Norwegian Object Shift in Bentzen and Anderssen (2019), I suggest that OV word order in North Sami may be analyzed as IP-internal topicalization, where objects that are familiar in the context may move to a thematic position between VP and TP. This will account for the OV pattern with periphrastic tense forms. Furthermore, I suggest that there is an additional higher IP-internal topic position, and that object movement to this position is what results in OV with finite main verbs. This higher IP-internal topic position is also the position involved in patterns where the object precedes both the finite auxiliary and the main verb
Object inversion in Icelandic and the Risamálheild Corpus
No full textThis paper discusses Object Inversion in Icelandic syntax, i.e. examples where the direct object precedes the indirect object (DO-IO orders) in active clauses. In contrast to the neutral IO-DO order, Object Inversion is incredibly rare with most ditransitive verbs and more or less restricted to ditransitive verbs in the DAT-ACC class. This is shown by extensive searches in the new Risamálheild Corpus. These searches also show that Object Inversion strongly favors examples where the DO encodes old information and is phonologically lighter than the following IO. These results yield new and important insights into the study of Object Inversion but also confirm earlier claims in the literature
American Norwegian discourse marking: Convergence, detachability, pragmatic change
No full textThis paper provides a first picture of discourse marking in American Norwegian, drawing on word order data and native speaker judgments. Like many others since Salmons (1990), we see convergence between the systems of bilinguals, increasing similarities at the expense of differences. Matras (1988) and Fuller (2001) argue that more ‘pragmatically detachable’ material is more easily borrowed, like well / vel vs. you know / vet du. Our results partially align with this expectation, but with a wrinkle: less pragmatically detachable material appears to be borrowed where the two languages have similar pre-existing markers (namely vet du / you know). We find more convergence, regardless of detachability, at points of similarity than of difference (e.g. English anyhow, which has no close Norwegian parallel.) This suggests that convergence may play the bigger role here, so that less detachable forms may be more borrowable in converging systems