University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Bokanmeldelse: Alt som lever, må dø.: Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt
No full textBokens tema kan karakteriseres som tverrfaglige dødsstudier og springer ut av et nordisk nettverk for slike studier, etablert i 2018. Dette feltet består av humanistiske, samfunnsvitenskapelige og psykososiale perspektiver, hvor en analyserer hvordan døden forstås og fortolkes innenfor sosiokulturelle meningssystemer, og som også «tar dødens eksistensielle tyngde på alvor» (s. 22). La oss som en bakgrunn først kort se på de to mest kjente klassisketeoretikerne innenfor dette området
CLARA Review: Kourou, N & G. Bourogiannis. Ρυθμοί της Κυπριακής Κεραμικής: Σύντομη Επισκόπηση με βάση τη Συλλογή του Αρχαιολογικού Μουσείου του Τμήματος Ιστορίας και Αρχαιολογίας του Εθνικού και Καποδιστριακού Πανεπιστημίου Αθηνών: Styles of Cypriot Pottery: A Brief Survey on the Basis of the Collection in the Archaeological Museum, Department of History and Archaeology, National Kapodistrian University of Athens. Nicosia: The University of Cyprus Press, 173pp
No full textThe material and visual culture of Cyprus in Greece is represented by two important public collections in Athens, the Thanos Zintilis Collection at the Museum of Cycladic Art, and the collection of Cypriot Antiquities at the National Archaeological Museum in Athens. Both are quantitatively and qualitatively hefty and are wonderfully exhibited in displays that seek to convey to laymen and expertsalike the complexity, interconnections and cultural vigour of Cyprus over several millennia.The handy compendium by Nota Kourou and Giorgos Bourogiannis publishes an equally important, but not as easily accessible to a wider public, collection of Cypriote ceramics at the Archaeological Museum of the University of Athens. This is a didactic collection for students of history, art and archaeology in this institution whose curriculum has regularly included subjects on the art and archaeology of Cyprus since the 1980s
Tilgivelse
No full text«Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» lyder det i Vår Far, og tilgivelse er sentralt i kristendom. Men tilgivelse er ikke bare et av kjernebegrepene i kristendom. Tilgivelse er også viktig i andre religioner, og de senere tiårene har det kommet en god del forskning på tilgivelse fra blant annet filosofisk og psykologisk hold. Med dagens formålsparagraf defineres tilgivelse som en grunnleggende verdi i skole og barnehage, og der knyttes den til både kristen og humanistisk arv og tradisjon, ulike religioner og livssyn og menneskerettighetene. I læreplanverkets overordnede del knyttes tilgivelse til sårbarhet, feilbarlighet og menneskets utvikling.
Det er altså ingen tvil om at tilgivelse er viktig i religionspedagogisk virksomhet både i skole, barnehage, trossamfunn og hjem. Men tilgivelse forstås ikke likt i alle sammenhenger, og forskjeller i forståelse gjør at en vil trekke fram ulike aspekter som viktige. Knyttes tilgivelse til Gud på noen måte? Er det å tilgi rasjonelt eller moralsk godt? I hvilke tilfeller bør en absolutt ikke holde fram at det er bra å tilgi, og når bør en holde det fram? Hvordan kan en lære barn og unge tilgivelse uten å tråkke over grenser for det private og legge sten til byrden for den som opplever overgrep? Hvordan kan en forkynne og drive trosopplæring om tilgivelse på gode måter? Alt dette er spørsmål som berøres i dette nummeret, fra ulike perspektiver og knyttet til ulike kontekster.
Guro Hansen Helskog skriver om undervisning om og i tilgivelse, og analyserer ulike typer praksis og drøfter hva som er etisk god praksis i undervisningssammenheng. Tormod Kleiven går gjennom forskning på tilgivelse, ser på hvordan begrepet forstås, og drøfter innsikter fra faglitteraturen inn mot barn og unges livsverden. Paul Leer-Salvesen presenterer utviklingen av tilgivelse som forskningsfelt, skriver om tilgivelsens tvetydighet, og holder fram en forståelse av tilgivelse som dyd eller livsytring. Elisabet Kjetilstad og Irlin Bråten forteller i intervjuform om trosopplæring og kirkelig praksis knyttet til tilgivelse, og reflekterer over styrker, svakheter og muligheter. Espen Gamlund argumenterer for tre verdier som er viktige når barn skal lære verdien tilgivelse, mens Elisabeth Schancke knytter an til en kunstutstilling og skriver om tilgivelse som psykolgisk prosess. Guro Hansen Helskog reflekterer til slutt over tilgivelse i både familie, skole og globalt.
Skribentene i nummeret er både pedagoger, teologer, psykologer og filosofer, med erfaringer fra et mangfold av praksisfelt. Ikke alle artikkelforfatterne har synspunkter som går friksjonsløst sammen, men mangfoldet av perspektiver bør kunne oppleves som fruktbart og et godt utgangspunkt for videre refleksjon og samtale.
Ny redaktørFra og med neste nummer vil Ingunn Aadland overta som redaktør for Prismet mens jeg, Gunnfrid Ljones Øierud, har permisjon. Aadland er IKO-rådgiver, teolog og bibelforsker. De siste årene har hun forsket på bibelformidling i barnehager, på barnebibler og på bibel og kultur, og vært engasjert i en forskergruppe om barn og religion. Aadland er en ressurs på feltet og det er en glede å overlate stafettpinnen til henne
Flisfeder, M. (2021). Algorithmic Desire: Toward a New Structuralist Theory of Social Media. Northwestern University Press.
No full textTerapeutveiledet internettbehandling
No full textNy teknologi muliggjør nye måter å tilby terapi på, inkludert behandling for psykiske lidelser. Det er lett å se for seg at internettbehandling kan nå ut til personer som ikke vanligvis ville søkt hjelp på tradisjonelt vis, at det kan redusere reisekostnader og øke fleksibilitet i behandlingen. Men hvordan påvirkes pasienter ogbehandlere av at terapien flyttes ut av terapirommet
Riscrivere la storia coloniale tramite l’uso dell’oralità: Il caso di Adua (2015)
No full textL’articolo si propone di analizzare l’uso dell’oralità nel romanzo Adua (2015) di Igiaba Scego. Tradizionalmente, il testo letterario postcoloniale è stato considerato come una ‘traduzione’ da una lingua orale Africana ad una scritta Europea. Lo scopo dell’articolo è spostare l’attenzione dall’oralità come segno di alterità all’oralità come modalità di trasmissione; questo slittamento critico è necessario per una rivalutazione della letteratura postcoloniale italiana, di cui spesso si considera più la portata documentaristica di quella letteraria. Attraverso i Memory Studies, e in particolare concetti quali la postmemory di Marianne Hirsch, la countermemory di Yael Zerubavel e la travelling memory di Astrid Erll, l’analisi mostra come Adua sia modellata dalla comunicazione orale della memoria attraverso i dialoghi dei personaggi e da altre immagini connesse all’atto di ascoltare e tramandare. Infine, la dicotomia oralità-africanità viene respinta in favore di quella oralità-trasmissione.The article examines the use of orality in Igiaba Scego’s novel Adua (2015). Traditionally, the postcolonial literary text is regarded as a ‘translation’ between two languages: the African oral one and the European written one. The aim of the article is to move the attention from orality as a sign of Otherness towards orality as transmission and retelling; this critical shift is necessary as Italian postcolonial literature is often regarded more as a documentary text rather than a literary artefact. By relying on Memory Studies, and specifically on concepts such as Marianne Hirsch’s postmemory, Yael Zerubavel’s countermemory and Astrid Erll’s travelling memory, the analysis shows that Adua is built on the oral communication of memories through dialogues between different characters and other images connected to the act of listening and retelling. Eventually, the dichotomy orality-africanity is dismissed in favour of orality-transmission
Barn og unges selvmordsytringer: Kartlegging og analyse av barn og unges selvmordsytringer i samtaler med en nettbasert hjelpelinje
No full textAn increasing number of children and young people contact the Red Cross’ online chat service «Kors på halsen», totalk about suicidal thoughts. Through analysis of 200 chat conversations with Kors på halsen from adolescents between11 and 20 years, this study aims to provide knowledge about what particularly characterizes the utterances of adolescentswho explicitly say that they have suicidal ideation. Based on statements and words used in the chat conversations, 59variables were delineated to describe relevant concepts and utterances and further analyzed by the expressed suicidalideation. Of the 200 conversations, 125 (62.5%) adolescents stated clearly that suicidal ideation was the primary reason forcontacting Kors på halsen. Self-harm, depression and anxiety were the most common ailments, while loneliness, bullying,violence and abuse, as well as lack of support were common complaints. Furthermore, many reported poor relationshipswith parents (19.5%), poor well-being at home or at school. When it came to help-seeking behavior, many said that it wasdifficult to explain, or that they did not know what to say when seeking help (30%), and they were afraid that parents wouldbe disappointed (20.5%). Many also said that they wanted help now (17.0%), but that they were reluctant to seek help(18.0%). In total, 14 relevant concepts and utterances were found to be positively associated with suicidal ideation as theprimary reason for contact (p <0.5). Individually, «depression» was the variable with the highest odds (OR = 10.88), followedby self-harm, bullying, previous or recent suicide attempts, not wanting to tell others, feels that things are tough, and wantinghelp now. These insightful results underscore the importance of implementing suicide prevention program in children andadolescents, and the measures should be broad in scope to accommodate the great variety of problems in theireveryday life.Et økende antall barn og unge kontakter Røde Kors sitt nettsamtaletilbud «Kors på halsen», for å snakke om selvmordstanker. Gjennom analyse av 200 chat-samtaler med Kors på halsen fra barn og unge mellom 11 og 20 år, har denne studien som mål å gi kunnskap om hva som særligkjennetegner ytringene til barn og unge som eksplisitt forteller at de har selvmordstanker. Basert på utsagn ellerord brukt i chat-samtalene ble det kodet 59 variabler om aktuelle begreper og ytringer og videre analysert for åfinne sammenheng med uttrykte selvmordstanker. Av 200 samtaler var 125 (62,5 %) ungdommer tydelige på at selvmordstanker var den primære grunnen til at de kontaktet Kors på halsen. Selvskading, depresjon og angst var de vanligste plagene, mens ensomhet, mobbing, vold ogovergrep, samt manglende støtte, var vanlig. Videre fortalte mange om dårlig relasjon til foresatte (19,5 %), dårlig trivselhjemme eller på skole. Når det gjaldt hjelpesøkeratferd så fortalte mange at det var vanskelig å forklare, eller at deikke visste hva de skulle si når de skulle oppsøke hjelp (30 %), og de var redd for at foresatte skulle bli skuffet (20,5%). Mange fortalte også at de ønsket hjelp nå (17,0 %), men at de vegret seg for å oppsøke hjelp (18,0 %). Detble funnet 14 aktuelle begreper og ytringer med en positiv sammenheng med selvmordstanker som den primæregrunnen til kontakt (p<0,5). Enkeltvis var «depresjon» en av de variablene med høyest odds (OR=10,88) etterfulgtav selvskading, mobbing, tidligere eller nylige selvmordsforsøk, ønsker ikke å fortelle det til andre, føler at ting ertungt, og ønsker hjelp nå. Studien gir en ny type innsikt i barn og unges utfordringer, tanker og uttrykk om egneselvmordstanker. Ut ifra resultatene er det viktig å starte selvmordsforebyggende arbeid tidlig, og tiltak bør værebrede i omfang for å imøtekomme den store variasjonen i barn og unges hverdag
Verb placement in embedded sentences in Faroese
No full textIn this article, I present data from the Nordic Word order Database (NWD) on word order in Faroese embedded clauses. I discuss the methods used in the data elicitation, data analysis, and present a first overview of the patterns in the dataset. The NWD contains a total of 4,752 embedded clauses elicited from 33 native Faroese speakers, focussing on embedded wh-questions, and the placement of the finite verb with respect to adverbs in different types of complements. The results from the Faroese fieldwork largely confirm the word order patterns discussed in the literature. There is very little variation in the word order of embeddded wh-questions in the NWD-data. Verb > Adverb order is most common in declarative bridge-verb complements, whereas non-bridge, and wh-complements disfavour this order
Memórias de um regresso anunciado
No full textRyszard Kapuscinski, Polish journalist, called to witness and report on the “air bridge” of the Portuguese colonial empire in Luanda in 1975, publishes Mais um dia de vida, Angola 1975 ([1976] 2015), a narration of the first movements of the displaced people of Angola and the first steps towards decolonization, from the journalistic point of view of someone foreign to the Portuguese colonial plot. It is a “single document” and an “account of a journey through a city that only existed for three months: Luanda between the Portuguese exodus and the proclamation of independence by MPLA” (Kapuscinski 7). More than 40 years after April 25, Dulce Maria Cardoso, in the fictional work O retorno (2012), presents young Rui, in the same last days of Luanda in transit to a homeland that he does not recognize as his own, where the problem of identity is central. In an analysis of the works of Kapuscinski and Cardoso, from the perspective of the concepts of memory and “desmemory”, the relationship between his-tory and literature is questioned and the repercussions this may have on the understanding of the still painful and controversial colonial past in contemporary times.Ryszard Kapuscinski, jornalista polaco, convocado para testemunhar e relatar a “ponte aérea” do império colonial português, em Luanda, no ano de 1975, publica Mais um dia de vida, Angola 1975 ([1976] 2015), uma narração dos primeiros movimentos dos desterrados de Angola e dos primeiros passos para a descolonização, sob a ótica jornalística de alguém estrangeiro à trama colonial portuguesa. Trata-se de um “documento único” e de um “relato de viagem por uma cidade que apenas existiu três meses: a Luanda entre o êxodo português e a proclamação da independência pelo MPLA” (Kapuscinski 7). Mais de 40 anos depois do 25 de abril, Dulce Maria Cardoso, na obra ficcional O retorno (2012), apresenta o jovem Rui, nos mesmos últimos dias de Luanda em trânsito para uma pátria que não reconhece como sua, onde a problemática identitária é central. Numa análise das obras de Kapuscinski e de Cardoso, sob a ótica dos conceitos de memória e “desmemória”, indaga-se sobre a relação entre história e literatura e as repercussões que esta possa ter no entendimento do passado colonial, ainda doloroso e controverso, nos tempos atuais
