University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Grammatikken som system og mulighet Grammatikken forklart og praktisert i to lærebøker for ungdomstrinnet
No full textThis article explores how grammar is explained and practiced in two textbooks in Norwegian language arts for students in lower secondary school; Kontekst 8-10 (2020) and Synopsis 8-10 (2020). More precisely, I examine how the textbooks balance a systemic grammar perspective and grammar related to a text perspective. The distinction between language system and language use has a long tradition both in linguistics (Iversen et al, 2011) and in Norwegian language arts (Haugen, 2019). Because of this distinction, grammar and grammar teaching have been legitimized and practiced in different ways throughout the history of the subject. Based on the concepts of systemic and text oriented grammar, as well as guidelines in the new Norwegian language arts syllabus (LK20), I have found that the new textbooks place focus on systemic grammar. Grammar related to a text perspective is to a small extent included in Synopsis, and to a somewhat greater extent in Kontekst. In both textbooks, I find a rather limited theoretical description of word classes. I also find few grammar assignments that make use of grammatical terms outside the traditional grammar chapters. In addition, Synopsis also contains quite few assignments in the grammar chapter, which means that students are offered relatively few explicit opportunities to think, talk and write about grammar. In Kontekst, students are offered more varied opportunities to work with grammar. Although half of the grammar assignments here are linked to an overall text perspective in, relatively few assignments address grammatical text function explicitly.
Denne artikkelen undersøker hvordan grammatikk er forklart og praktisert i to norsklærebøker for ungdomstrinnet; Kontekst 8-10 (2020) og Synopsis 8-10 (2020). Nærmere bestemt ser jeg på hvordan lærebøkene balanserer systemisk grammatikk og grammatikk i et overordnet tekstperspektiv. Skillet mellom språksystem og språkbruk har en lang tradisjon både innenfor språkvitenskap (Iversen et al., 2011) og i skolefaget norsk (Haugen, 2019), og gjennom norskfagets historie har grammatikkundervisningen på bakgrunn av dette blitt legitimert og praktisert på ulike måter. Med utgangspunkt i de nevnte begrepene samt føringer i den nye norsklæreplanen (LK20), har jeg funnet at lærebøkene vektlegger arbeid med grammatikken som system. Grammatikk i et overordnet tekstperspektiv blir i svært liten grad blir tematisert i Synopsis, mens det i større grad kommer til uttrykk i Kontekst. I begge læreverk finnes nokså knappe teoretiske ordklassebeskrivelser, og vi finner få grammatikkoppgaver som gjør bruk av det grammatiske begrepsapparatet utenfor grammatikkapitlene. I tillegg inneholder Synopsis nokså få oppgaver også i grammatikkapitlet, noe som samlet sett betyr at elevene tilbys få eksplisitte muligheter til å tenke, snakke og skrive om grammatikk. I Kontekst får elevene flere og mer varierte invitasjoner til grammatikkarbeid. Selv om rundt halvparten av grammatikkoppgavene her knytter sammen grammatikk og tekst, er det imidlertid relativt få av disse som tydelig tematiserer grammatisk tekstfunksjon
Barns tilgang til erfaringer som er relevante for samfunnsfag : En analyse av kontinuitet og progresjon i planverket for småskole og barnehage
No full textPersonal experiences are essential sources of subject knowledge in social studies for the primary years. When children enter school in Norway, 97 per cent of them have 2–5 years of experience from Early Childhood Education and Care (ECEC). Consequently, the content of everyday life in the ECEC is significant for the pupils’ access to experiences. Policy-documents determine the scope of relevant experiences to be facilitated through the ECEC, and this article is guided by the following question: To what extent do the curricula facilitate progression between the learning area “Local Community and Society” in ECEC and social studies in lower primary school? To facilitate comparison between the ECEC curriculum (RP17) and the social studies curriculum (LK20) respectively, I have employed Dewey’s theory of progression as continuity of experience. Operationalising the pragmatist notion of experience, I have developed a typology of progression in teaching consisting of four types: progression, continuity, interruption, and fragmentation. This theorisation of Dewey’s proto-concept progression, which has relevance to other topics and materials as well, is the first original contribution of this article. The comparative analysis across ECEC and initial education, is the second. The analysis is fruitful, and two main findings are described. Firstly, ambiguity between the curricula is found. Whereas the ECEC curriculum provides experiences relevant to all themes treated in social studies during the two initial school years, the social studies curriculum seems not to acknowledge and build on the experiences from the corresponding learning area. Secondly, the social studies curriculum for initial education does not emphasise the role of exploration, play and practical experiences which are assumed in the overriding core of the national curriculum. Consequently, the operationalisation of these values is left to the local level.Praktiske erfaringer er en viktig kilde til sakkunnskap i samfunnsfag på småskoletrinnet. 97 prosent av elevene har 2–5 års barnehageerfaring når de begynner på skolen, og innholdet i barnehagehverdagen har betydning for skolestarternes erfaringsrikdom. Styringsdokumentene legger premisser for barns tilgang til slike erfaringer, og artikkelens problemstilling er: I hvilken grad legger planverket til rette for faglig progresjon mellom nærmiljø og samfunn i barnehagen og samfunnsfag på småskoletrinnet? Materialet er hentet fra Rammeplan for barnehagen (RP17) og Læreplan i samfunnsfag (LK20). For å sammenlikne så forskjellige plandokumenter har jeg utviklet et analyseverktøy med utgangspunkt i Deweys teori om progresjon som kontinuitet i erfaring. Erfaringsbegrepet er operasjonalisert, og ved hjelp av dimensjonene kontinuitet og utvidelse har jeg utviklet en typologi med typene progresjon, kontinuitet, avbrudd og fragmentering. Denne teoretiseringen kan brukes på flere fag og materialer, og er et av artikkelens originale bidrag. Det andre er den komparative analysen ved hjelp av verktøyet. Analysen har to hovedfunn. Det første er at planverket er ambivalent når det gjelder faglig progresjon. Rammeplan for barnehagen krever at barn skal tilbys samfunnsfagrelevante erfaringer innen alle temaene de møter gjennom kompetansemål i skolens samfunnsfag de to første årene, men læreplanen synes i begrenset grad å kjenne og ta hensyn til hvilke samfunnsfagrelevante erfaringer barn skal tilbys i barnehagen. Det andre er at læreplanen for samfunnsfag i skolen i liten grad vektlegger erfaringens betydning i barns læring. Operasjonalisering av intensjonen om utforsking, lek, aktiviteter og praktiske handlinger på forskjellige arenaer i lokalmiljøet som forutsettes i overordnet del av læreplanen, overlates dermed til det lokale planarbeidet
Lärares val av litteraturhistoriskt undervisningsinnehåll
No full textThis study investigates and discusses teachers’ choices of content when they introduce literary history in the course Swedish 2 for students in the second year of upper secondary school. The study was conducted against the background of a lack of previous research about literary history teaching and previous studies that have highlighted students’ lack of interest in literary history. The material consists of video-recorded observations of eight Swedish teachers’ introductory lessons to literary history. The introductory lessons were chosen since they can be seen as occasions when teachers try to spark interest in the subject. All teachers taught in a university preparation programme. The study is based on a didactics and curriculum theory framework. Thematic content analysis was applied to analyse the material. The study presents a wide range of possible teaching content and thereby contributes new empirical knowledge about what forms the content of literary history can take in the teaching context and more specifically what teaching content is emphasised when teachers introduce literary history. Previously, teaching and learning literature has been widely discussed in relation to the different conceptions of the subject Swedish: Swedish as a skills subject, Swedish as a cultural heritage subject, and Swedish as an experience-based subject. The results of the study are discussed in relation to these conceptions but make further contributions by concretising and visualising the variety of teaching content that occurs in classrooms when literary history is introduced.Studien syftar till att synliggöra och diskutera de val av undervisningsinnehåll som gymnasielärare i svenska gör när de introducerar litteraturhistoria i kursen svenska 2. Undersökningen gjordes mot bakgrund av bristen på tidigare praktiknära litteraturhistoriedidaktisk forskning samt i relation till tidigare studier som belyst elevers bristande intresse för litteraturhistoria. Materialet består av videoinspelade observationer av åtta svensklärares introduktionslektioner till litteraturhistoria. Introduktionspassen valdes med tanke på att de kan ses som tillfällen då lärare försöker väcka intresse för ämnesområdet. Alla lärare undervisade på ett högskoleförberedande program. Studien ramas in av ett didaktiskt och läroplansteoretiskt ramverk. Tematisk innehållsanalys användes som analysmetod och resultatet av analysen visar ett brett utbud av möjliga litteraturhistoriska undervisningsinnehåll. Studien bidrar således med ny empirisk kunskap om vilka litteraturhistoriska undervisningsinnehåll som ställs i förgrunden när svensklärare introducerar litteraturhistoria. Tidigare har svenskämnet i stor utsträckning diskuterats i relation till svenskämneskonceptionerna svenska som färdighetsämne, svenska som litteraturhistoriskt bildningsämne och svenska som erfarenhetspedagogiskt ämne. Studiens resultat diskuteras i relation till dessa men ger ytterligare bidrag genom att konkretisera och synliggöra den variation av val av undervisningsinnehåll som förekommer i klassrummen när litteraturhistoria introduceras
Litteraturdidaktik på empirisk grund: Didaktisk diskussion med utgångspunkt i 413 mellanstadie-elevers läsarreaktioner på Katarina Taikons roman Katitzi
No full textInom det pågående projektet Alla läser! har en stor grupp (413) elever i åldrarna 10–12 år läst och samtalat om romanen Katitzi. Boken, som gavs ut 1969, är den inledande delen i den välkända och betydelsefulla romanserien om flickan Katitzi med en tydlig koppling till författarens eget liv. I romansviten skildras avskalat och direkt den mycket påtagliga rasism som romer utsatts för i Sverige, samtidigt som den innehåller spänning, humor och värme. Artikelns syfte är att undersöka hur elevers respons vid läsning av och samtal om skönlitteratur förhåller sig till välkända receptionsteorier om vad litteraturläsning kan betyda för en människas utveckling av demokratiska och empatiska perspektiv. Den syftar också till att relatera resultaten till aktuell forskning om romanserien, en diskussion där det allmänt didaktiska respektive det specifikt verklighetsanknutna har setts som betydelsefullt för receptionen och genomslaget under 60-, 70- och 80-talen.
Eleverna har fyllt i digitala enkäter före och efter läsning. Studien fokuserar elevernas fritextsvar till et urval enkätfrågor och kombinerar kvantitativa och kvalitativa perspektiv i analysen. Resultaten visar ett stort elevengagemang och en klar majoritet (76 %) formulerar tankar om människovärde och diskriminering med utgångspunkt både i Katitzis situation och i samtidens pågående rasism, såväl i närområdet som internationellt. Artikeln ger ett empiriskt grundat stöd för den personlighetsutvecklande potential som finns i skönlitteratur, vilken ofta diskuterats på teoretisk nivå utan förankring i större läsargrupper. Den visar också att den affektiva läsningen inte per automatik medför en subjektiv och grund textförståelse vilket den läsarorienterade litteraturdidaktiken återkommande kritiserats för under 2000-talet.Within the ongoing project Alla läser! (Everybody reads!) a large group of students (413), aged 10–12, has been reading and discussing Katarina Taikon’s novel Katitzi. The book, published in 1969, is the first volume in the well-known and influential series about the girl Katitzi, a character with clear connection to Taikon’s own life. The books depict a very obvious racism towards Romani people in Sweden. At the same time, it is a story with action, humor, and warmth. The article’s aim is to analyze the student reception and response after reading and discussing the novel, and to relate the results to established theoretical constructions within the literary field that highlight the democratic and empathetic potential in literature. These results are also related to some recent Katitzi-research, in which different positions are taken concerning the importance of the autobiographical dimensions of the novels.
Students filled in digital questionnaires before and after reading. The methodological approach of the project is to combine quantitative and qualitative perspectives. The results show the students’ strong involvement in the story. A clear majority (76%) formulate ideas about human rights, discrimination and racism, with both a local and a global perspective. The article provides empirically-based support for the personal development potential of literary fiction; something that has often been discussed theoretically, but rarely in relation to real and ordinary readers. It also shows that affective reading does not necessarily lead to a subjective and narrow understanding of the text, something that Reader Response inspired literary teaching and reading have often been criticized for during the last twenty years in the Swedish context
Contrasts of the Nordic Bronze Age . Essays in Honour of Christopher Prescott: Eds : Knut Ivar Austvoll, Marianne Hem Eriksen. Per Ditlef Fredriksen, Lene Melheim, Lisbeth Prøsch-Danielsen & Lisbeth Skogstrand. 2020
No full textBokanmeldelse av boka Contrasts of the Nordic Bronze Age . Essays in Honour of Christopher Prescott. Eds : Knut Ivar Austvoll, Marianne Hem Eriksen. Per Ditlef Fredriksen, Lene Melheim, Lisbeth Prøsch-Danielsen & Lisbeth Skogstrand. 2020 «
Seaways to Complexity. : A Study of Sociopolitical Organisation Along the Coast of Northwestern Scandinavia in the Late Neolithic and Early Bronze Age, Equinox, 2021.
No full textBokanmeldelse av boka Seaways to Complexity. A Study of Sociopolitical Organisation Along the Coast of Northwestern Scandinavia in the Late Neolithic and Early Bronze Age, Equinox, 2021. Av Knut Ivar Austvoll
Variation across individuals and domains in Norwegian heritage language
No full textThis paper investigates spontaneous production from 50 speakers of Norwegian heritage language in the Corpus of American Nordic Speech and studies the interplay between four linguistic properties: possessives and double definiteness, verb second word order, grammatical gender, and the amount of language mixing. It is shown that speakers cluster in the sense that some speakers produce more Norwegian-like structures across properties, whereas others produce more English-like structures across the same properties. Implications for the study of heritage grammars are also addressed
Crossing borders to enhance our understanding of variation in heritage languages
No full textThe ‘Norwegian in America’ project, led by Janne Bondi Johannessen, has provided continued inspiration and access to document and study American Norwegian. This has contributed to a growing body of research on morpho¬syntax and, to a lesser extent, phonetics-phonology. Using compositional definiteness as an illustration, we show the benefits of incorporating these two perspectives to analyse variation in heritage languages. We strive for a holistic approach to two examples in order to demonstrate how variation in each grammatical domain interacts. In one case, this leads to an enriched understanding of the data, whereas the other case highlights an explicit need for future research. We believe that further work that includes both morphosyntax and phonetics-phonology is fruitful for our understanding of how multiple language domains interact in a heritage language setting
Formell og semantisk adjektivkongruens i norsk
No full textThis article provides an empirically based overview and discussion of types of adjectival agreement in attributive and predicative posisitions in Norwegian. In particular, we focus on two empirical facts that are quite striking: 1) With semantic agreement in predicative position, there are apparently no formal agreement features in the predication subject that trigger agreement on the predicative adjective; 2) Even though there is not alway formal agreement betwen the predication subject and a predicative adjective, there is always strict formal agreement between the head noun and an attributive adjective.Artikkelen gir eit empirisk basert oversyn over og diskusjon av utvalde typar adjektivkongruens i attributiv og predikativ posisjon i norsk. Vi fokuserer særleg på to empiriske forhold som peikar seg ut som slåande: 1) Ved semantisk kongruens i predikativ posisjon er det tilsynelatande ingen formelle kongruenstrekk i predikasjonssubjektet som utløyser kongruens på det predikative adjektivet; 2) Sjølv om det ikkje alltid er formelt samsvar mellom predikasjonssubjekt og predikativt adjektiv, er det utan unntak formelt samsvar mellom substantiv og adjektiv når adjektivet står i attributiv stilling
