University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Møter mellom tekst og digital collage – en didaktisk, estetisk og multimodal tilnærming
No full textDenne studien er en empirisk utforsking av et tverrfaglig læringsdesign som omhandler skapende arbeid med digitale og multimodale collager i en lærerutdanningskontekst innenfor fagene norsk og kunst og håndverk. Målet med studien er å tilføre tekster, i dette tilfellet dikt, men med overføringsverdi til sakprosa, et nytt meningspotensial og skape en ny estetisk opplevelse og forståelse. Forskningsspørsmålet som besvares er følgende: Hva kjennetegner lærerstudenters multimodale og estetiske produkt og forståelse utviklet gjennom bildeskapende arbeid med dikt og collage, og hvilke didaktiske potensialer og utvidelsesmuligheter ligger i denne arbeidsformen? Kombinasjonen av sosialsemiotikk, kunstfaglig teori og fagdidaktikk utgjør det teoretiske rammeverket for studien. Utvalgte begreper som fokuseres i analysen er multimodalt samspill, den medskapende dimensjonen, litterære og visuelle metaforer samt transparens som symbolsk virkemiddel i collage. Analysene av studentenes collager og refleksjonstekster har vist at dikt i møte med den digitale collagen fører til nye muligheter for å leke, tolke og tenke gjennom komplekse multimodale metaforer og materialer. En slik tilnærmingsmåte involverer både sanser, refleksjon og studentens egen erfaringsbakgrunn og gjør tekstene relevante på en ny måte.
This study is an empirical and interdisciplinary investigation of a learning design in which teacher students create digital and multimodal collages. The project is carried out in a Norwegian school context within the subjects of mother tongue and Arts and crafts. The aim is to enhance the meaning potential of texts, in poetry and other genres as factual prose, and to create a new aesthetic experience and understanding. The research question which is answered is as follows: What characterizes teacher student`s multimodal and aesthetic product and understanding in creative work with poetry and digital collage, and what kind of learning potential and possible didactic expansions are to find in such an approach? The combination of social semiotic, art theory and subject didactics represents a theoretical framework for the study. Key concepts used in the analysis of the empirical data are multimodal interplay, the co-creative reader, literary and visual metaphors and transparency as a symbolic device in collage. The analysis of student collages and reflective writing has shown that when poetry and digital collage meet, new opportunities for play, interpretation and thinking about complex multimodal metaphors and materials arise. Such an approach involves senses, reflections and the student’s own background and makes the texts meaningful in a new way
Multimodal meningsskaping i NRK-produksjonen Sangfoni
No full textI denne artikkelen analyseres musikkvideoen Tusen plommer fra barneprogrammet Sangfoni. Serien består av 22 episoder som hver tar for seg en klassisk barnesang med multimodale uttrykksformer. Det filmatiske uttrykket kan forstås som sakprosa for barn, som tar sikte på å revitalisere tradisjonelle barnesanger, samtidig som dette kan gi en barnetilpasset innføring i musikkteori. Musikkvideoen blir analysert i en sosialsemiotisk ramme med utgangspunkt i meningspotensialet som ligger i modalitetene sangtekst, musikk og filmbilder. Transkripsjon av multimodale uttrykk blir også drøftet i artikkelen. Spørsmålet som blir besvart i analysen er: Hvilke multimodale meningspotensial kommuniserer musikkvideoen Tusen plommer? Analysen viser at musikkvideoen like mye er en opplæringsvideo i å forstå en 7/8-dels takt som å lære å synge sangen Tusen plommer. Videre viser artikkelen at Sangfoni kan være et godt supplement i musikkundervisningen i grunnskolen, særlig siden det ikke er produsert trykte lærebøker i musikkfaget etter den nye læreplanen, og at digitale ressurser vil egne seg godt for å oppnå ulike kompetansemål.This article reports on an analysis of the music video A Thousand Plums (Tusen plommer), from the Norwegian children's TV series Sangfoni. Sangfoni consists of 22 episodes which all feature a classical song for children, accompanied by several multimodal resources. The cinematic expression can be understood as a type of factual prose for children, which sets out to revitalize traditional children's songs, and to provide an introduction to music theory aimed at children. The music video is analyzed from a social semiotic perspective, on the basis of the meaning potential which can be found in the lyrics, music and images. The transcription of multimodal resources is also discussed in the article. The article addresses the following research question: Which multimodal meaning-making expressions are conveyed in the video? The analysis reveals that the music video is instructional in that it helps both to understand the 7/8 beat, and to learn how to sing the song A Thousand Plums. Furthermore, it shows that Sangfoni may be an asset in music education at the primary school level. The article emphasizes the fact that no textbooks for music education, building on the latest curriculum, have been published yet, and that digital resources can be fruitful to reach the learning goals established in the curriculum
Exile and Homeland Trauma: Constructing Memories in Rithy Panh’s The Missing Picture
No full textThis article focuses on the question of an exiled artist’s representation of traumatic and missing memories. Through an analysis of Rithy Panh’s documentary The Missing Picture (2013), the paper discusses the relationship between memory and imagination, the risk of forgetting and the attempt to create a new picture of a repressed past.This article focuses on the question of an exiled artist’s representation of traumatic and missing memories. Through an analysis of Rithy Panh’s documentary The Missing Picture (2013), the paper discusses the relationship between memory and imagination, the risk of forgetting and the attempt to create a new picture of a repressed past
Nota de los editores
No full textEn junio de 2018 tuvimos la ocasión de celebrar en la Universidad de Estocolmo un congreso internacional que nos sirvió como foro en el que los miembros de la Red Internacional de Investigación y Aprendizaje Memoria y Narración celebramos nuestro encuentro anual. En esta ocasión, y dado que el congreso se organizaba dentro del seno del Departamento de Estudios Románicos y Clásicos, convenimos que sería ade-cuado abrir nuestro foro a las otras lenguas que componen el mencionado departamento, más la inclusión del inglés. Con todo ello como punto de partida, el congreso se llevó a cabo bajo el título general de Memories in Motion. Transnational and Migratory Perspectives in Memory Processes. Para una correcta organización del evento, decidimos realizar una serie de conferencias plenarias en inglés y, a su vez, formar sesiones paralelas en cada una de las lenguas que fueron invitadas a participar en el congreso, a saber, español, portugués, italiano y francés. En cada una de aquellas sesiones paralelas se abordaron asuntos que de forma directa o tangencial se inscribían en el marco general del congreso. No obstante, dado el elevado número de participantes y el interés que muchas de las propuestas suscitaron entre el comité organizador, nos vimos obligados a flexibilizar los ejes temáticos que se presumían en el título general para con ello abri-gar la posibilidad de que esas otras propuestas fueran incluidas, especialmente debido a su incuestionable valor científico
Jan Magne Gjerde og Mari Strifeldt Arntzen (red.): Perspectives on Differences in Rock Art
No full textBokanmeldelse av boka Jan Magne Gjerde og Mari Strifeldt Arntzen (red.): Perspectives on Differences in Rock Art
Ny praksisform i lærerutdanningen: Analysepraksis for forsknings- og profesjonsforberedelse
No full textDet er et tilbakevendende tema at lærerutdanningen må være forankret i praksis i større grad, og at lærerstudenter fremhever nettopp praksiserfaringene som det mest verdifulle i studiene. I tråd med internasjonal forskning på alternative måter å gjennomføre praksis på, har lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo utviklet fem dager med såkalt analysepraksis – en praksisform der studentene er på campus og der all undervisning tar utgangspunkt i en konkret case med videoer av undervisning, intervjuer med elever og lærer, dokumenter fra timer og spørreskjemaer elevene har besvart, alt fra fire skoletimer i samme klasse. I artikkelen undersøker vi, ved hjelp av både spørreskjema og fokusgrupper, i hvilken grad lektorstudentene oppfatter at en slik praksisorganisering har bidratt til deres forsknings- og profesjonsforberedelser. Funnene viser at studentene er positive til alternative praksisformer, at de opplever analysepraksis som relevant for egen masteroppgave, og at det å analysere artefakter fra praksis er en progresjon fra tidligere praksisperioder. I diskusjonen tar vi opp hvordan studentene kan utfordres på at det å kjenne til ulike forskningsmetoder og analytiske innganger ikke bare er noe som angår forskere og masterstudenter – men alle profesjonelle lærere som skal forholde seg til forskning gjennom hele yrkeslivet.There is consensus that teacher education has to be grounded in practice to a larger extent, and teacher students often mention their fieldwork or practice period as the most valuable part of their teacher training. Following international resesarch on alternative ways to implement practice in teacher education, the teacher education programme at the University of Oslo has developed a five day intensive “analytical practice” course – a campus-based form of practice where all teaching activities are grounded in an empirical classroom case where one class is followed over four consecutive lessons. The case includes videos of the lessons, interviews with the teacher and some students, documents from the lessons and a survey with students in the class. In the present study we draw on survey data and focus group interviews to investigate the degree to which “analytical practice” has contributed to teacher students’ professional understanding – both of teaching and of educational research that can inform teacher practices. Findings show that the students are positive towards alternative practice forms like “analytical practice”, they experience it as relevant for their own research in their master thesis, and they express that this form of practice is a progression from earlier practicum periods. In the discussion we address how students can be challenged on the issue of relevance – and on why research methods and analytical approaches are not something that only concern researchers and master students, but all professional teachers who actively engage in research throughout their careers
Lærerstudenters bruk av Monte Carlo-simulering for å løse oppgaver om sannsynlighet: En analyse av 16 gruppebesvarelser
No full textProgrammering er tatt inn i den nye læreplanen for matematikk i grunnskolen i Norge. Det betyr at lærerstudenter har behov for å få erfaring med å løse matematiske problemer gjennom programmering. I matematikkfaget på lærerutdanninga for 1.–7. trinn ble det laga et undervisningsopplegg som omfatta opplæring i sannsynlighet og Monte Carlo-simulering med programmering i Excel med Visual Basic for Applications (VBA). Arbeidskravet innebar bruk av Monte Carlo-simulering for å løse Chevalier de Méré-problemet og Monty Hall-problemet. I etterkant av studentenes arbeid ble det utforma en NSD-godkjent studie. Utvalget i denne studien er 16 studentgruppers besvarelser på arbeidskravet knytta til dette undervisningsopplegget innen dataprogrammering i matematikkfaget. Et funn fra studien er at småfeil kan skape store problemer ettersom mange studenter ikke klarer å vurdere hvor fornuftige de svarene programmet gir er. I tillegg gir manglende systematikk feilsvar. Men i de tilfellene der studentene klarer å programmere rett, hjelpes de til å løse Chevalier de Méré-problemet. Vi finner også at studentene kan få hjelp av manuell Monte Carlo-simulering for å løse Monty Hall-problemet, gitt at denne gir tallverdier som ligger nært forventningsverdien (p = 2/3), mens i de tilfellene hvor tallverdiene ligger langt unna forventningsverdien kan det virke forvirrende. Det er fordeler og ulemper med både manuell og digital Monte Carlo-simulering, og det ser ut til at lærerstudenter kan ha nytte av å løse oppgaver ved hjelp av begge metoder. For å få det beste læringsutbyttet er det avgjørende at læreren velger gode og relevante oppgaver, som gjør at studentene både ser nytten av simuleringa, og også har en viss mulighet til å kontrollere svaret, slik at ikke tilfeldighet under simuleringa og programmeringsfeil bidrar til forvirring.Programming is included in the new curriculum for mathematics in Norwegian primary school. This means that student teachers need to gain experience in solving mathematical problems through programming. As a part of the subject of mathematics in the general teacher education program (grades 1–7), training in probability and Monte Carlo simulation with programming in Excel with Visual Basic for Applications (VBA) was included. A mandatory assignment involved the use of Monte Carlo simulation to solve the Chevalier de Méré problem and the Monty Hall problem. Following the students’ work, an NSD-approved study was designed. The sample in this study is 16 student teacher groups’ answers to the assignment related to programming and probability in the subject of mathematics. One finding from the study is that small errors may create major problems as some student teachers are not able to assess how sensible the answers that the program provides are. In addition, the lack of systematics gives incorrect answers. But in those cases where student teachers are able to program correctly, they are helped to solve the Chevalier de Méré problem. We also find that student teachers may get help from manual Monte Carlo simulation to solve the Monty Hall problem, given that it gives numerical values that are close to the expected value (p = 2/3), while in those cases where the numerical values are far from the expected value it may seem confusing. There are pros and cons to both manual and digital Monte Carlo simulation, and it seems that student teachers can benefit from solving problems using both methods. In order to get the best learning outcome, it is crucial that the teacher chooses good and relevant tasks, which means that the students both see the benefit of the simulation, and also have a certain opportunity to check the answer, so that randomness in the simulation and programming errors do not confuse
Mentoring in teacher education in Norway
No full textMentorordningar, der studentar blir rettleia av ein vidarekommen student eller tilsett, har fått mykje merksemd i høgare utdanning dei siste åra. I norske styringsdokument for sektoren ligg det ei forventning til at slik mentorverksemd skal bli utvikla i større skala og bidra til kvalitetsarbeidet til universitet og høgskular. Samstundes viser oversiktsstudiar at omgrepet blir forstått svært ulikt og famnar om ei rekke forskjellige former for samarbeidslæring og at det finst lite forskingsbasert kunnskap om korleis slike mentorordningar bidrar til å heve kvaliteten ved norske høgare utdanningsinstitusjonar. I denne artikkelen presenterer vi resultat av eit mentoropplegg gjennomført med førsteårsstudentar og masterstudentar ved grunnskulelærarutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet. Studentane rapporterte at dei vart meir engasjerte, motiverte og la inn høgare arbeidsinnsats som resultat av mentorordninga. I artikkelen utforskar vi på kva måte sjølve mentorordninga kan ha verka motiverande. Vi tek utgangspunkt i sjølvbestemmingsteori (SDT), som har som premiss at for å oppnå høgare motivasjon og engasjement må tre basale psykologiske behov vere til stades: kompetanse, autonomi og tilhøyrsle. Gjennom spørjeskjema og intervju undersøker vi korleis mentorordningar ser ut til å ha hatt effekt på studentane si oppleving av kompetansen dei har tileigna seg, på kva måte deira autonomi har blitt ivaretatt eller utfordra, og korleis ordninga har verka inn på kjensla av tilhøyrsle og integrasjon. Både førsteårsstudentane og mentorane opplevde styrka kompetanse og positive meistringserfaringar som følgje av mentoropplegget. Handtering av autonomi syntest å vere ei utfordring for begge studentgrupper, medan behovet for tilhøyrsle vart verdsett høgt, men i ulik grad innfridd.Mentoring, where inexperienced students are taught or supervised by more experienced students, has received considerable attention in higher education over the last decades. In Norway, education policy expects higher education institutions to implement mentoring schemes as a means to improve quality. However, surveys show a great variation in concept and design, as well as a lack of empirical evidence to inform about the connection between mentor programs and quality in higher education in Norway. In this article we present the results of a project on mentoring in teacher education for primary and lower secondary school. The study shows a positive effect on student engagement, motivation, and work effort due to the mentoring. The article addresses the question of how mentoring attributed to this. Self-determination theory (SDT), which posits that intrinsic motivation is sustained by satisfaction of the basic psychological needs for competence, autonomy and relatedness, provides the theoretical framework for the study. By means of empirical data drawn from questionnaires and interviews with students, we investigate how peer-mentoring has impacted on the students’ experiences of competence, autonomy and relatedness. Both mentors and mentees experienced strengthening of competence and efficiency due to mentoring. The need for autonomy, however, was experienced as a challenge in the project, whereas the need for relatedness was highly valued by the participants but not fully met by the mentoring project
Peer feedback med videoannotering för att främja lärarstudenters reflektion
No full textAbstract
Peer feedback is a central element of assessment for learning, and the use of videos and video annotation may enhance student teachers’ critical reflections on their teaching practices. In this design-based research study we examined feedback provided by first-year student teachers on video recordings of their peers’ oral presentations using the video annotation tool Studio, and showed how Studio contributed to the process of providing feedback. Data consists of the students’ written feedback provided via the video annotation tool, the students’ responses to a survey and two semi-structured focus group interviews. We used qualitative methods to analyse the data. We found that more than half of all feedback comments were affirmative (praise), with only a few offering advice for improvements. The students found the feedback to be concise, indicated that Studio allowed them to attach feedback to concrete moments in presentations, and they concluded that providing feedback on their peers’ video recorded oral presentations, and receiving such feedback, enhanced their capacity for self-reflection. Even though they expressed concerns about providing feedback to their peers, the students expressed a positive attitude towards the learning design of providing feedback with video annotation and described it as useful and relevant for their future as teachers. These findings emphasise the importance of teacher educators’ awareness of the benefits and limitations of video annotation tools for enhancing pedagogy and students’ reflections on their own teaching practices. The findings also indicate that student teachers’ skills for providing high-quality feedback to their peers need to be improved.Peer feedback är ett centralt element av bedömning för lärande, och användning av video och videoannotering har potential att främja lärarstudenters kritiska reflektioner kring deras undervisning. I den här designstudien undersökte vi feedback som förstaårsstudenter gav med videoannoteringsverktyget Studio på sina medstudenters filmade muntliga presentationer och visar hur verktyget påverkade feedbackprocessen. Data består av den skrivna feedback som studenterna skapade med videoannoteringsverktyget, studenternas svar på en undersökning och två semistrukturerade fokusgruppintervjuer. Vi använde kvalitativa metoder för dataanalysen. Resultaten visar att mer än hälften av alla kommentarer var positiva och bekräftande (beröm) och bara ett fåtal erbjöd råd för förbättring. Studenterna tyckte att feedbacken var detaljerad, att videoannoteringsverktyget gjorde det möjligt att kommentera vid konkreta ögonblick i presentationen och drog slutsatsen att processen med att både ge och få denna typ av feedback ökade deras förmåga till självreflektion. Även om studenterna uttryckte oro över att ge feedback till medstudenter, så var de positiva till att använda videoannotering för att ge respons och beskrev att processen bidrog till deras lärande och var relevant för deras framtida verksamhet som lärare. Resultaten visar att det är viktigt att lärarutbildare är medvetna om potentialen och begränsningarna med videoannoteringsverktyg för att förbättra pedagogiska processer och studenters reflektion kring deras eget sätt att undervisa. Resultaten pekar också på att studenternas färdigheter i att ge feedback av hög kvalitet behöver utvecklas mer