University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Når ord kan drepe – eller redde
No full textNye studiar er i ferd med å gje oss betre innsikt i korleis ulike bodskapar påverkar menneske sine sjølvmordstankar
Tilgivelse: Å tro, formidle og skape rom for det: Intervju med prest og trosopplærer
No full textTilgivelse er et av de helt sentrale ordene i kristendommen. I Den norske kirkes plan for trosopplæring heter det at barn og unge skal kunne «forstå seg selv og tilværelsen i lys av relasjonen til Gud, seg selv, andre mennesker og i forhold til resten av skaperverket» (Gud gir – vi deler, s. 14). Tilgivelse kan beskrives som noe som utruster barn og unge til å møte livets mange utfordringer og relasjoner med realisme og nåde. Men hvordan blir dette kommunisert for de unge som deltar i Den norske kirkes trosopplæring? Hvilken forståelse av tilgivelse møter barn og unge? Lærer de å tro på tilgivelsens betydning i eget liv? Prismet har invitert en prest og en trosopplæringsleder til å reflektere over tilgivelse og om trosopplæring med tilgivelse som tema, ut fra sine perspektiv. De to har tidligere jobbet side om side i samme menighet, men nå har presten byttet jobb til fengselsprest og har dermed fått noen nye erfaringer og refleksjoner om temaet
Bokmeldinger
No full textAnerkjennelse i skolen (2020) av Arne Nikolaisen JordetOslo: Cappelen Damm
Anmeldt av Asbjørn Hirsch
Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning (2020)av Bengt-Ove Andreassen & Torjer A. Olsen (Red.) Bergen: FagbokforlagetAnmeldt Thor-André Skrefsrud
Metacognition, worldviews and Religious Education. A Practical Guide for Teachers. (Routledge 2020)By Shirley Larkin, Rob Freathy, Jonathan Doney og Giles Freathy
Anmeldt av Inge Anderslan
Providing evidence in Early Modern Bologna
No full textThis article provides a scientific introduction to the papers that are collected in the first section of Acta, originating from a workshop on "The Art of Truth: Providing Evidence in Early Modern Bologna" organized at the Norwegian Institute in Rome in October 2019.
On cover:ANNIBALE CARRACCI (BOLOGNA 1560 - ROME 1609), An Allegory of Truth and Time c. 1584-1585.Oil on canvas | 130,0 x 169,6 cm. (support, canvas/panel/str external) | RCIN 404770Royal Collection Trust / © Her Majesty Queen Elizabeth II 2021
Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid
No full textAt en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vanskersammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet omsammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har øktlangvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirkeetterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mestomfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge.
Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø iselvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Somde første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker harstørre risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. Ilys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølgingi primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettereoppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososialeproblemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattendeog langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen
Noen refleksjoner ett år etter at jeg mistet en pasient i suicid
No full textDet er nå ganske nøyaktig ett år siden jeg for første gang opplevde at en av mine pasienter tok sitt eget liv. Hensikten med denne teksten er å fortelle om den følelsesmessige reaksjonen min i etterkant, og hvordan det har gått med meg nå ca ett år etterpå. Jeg ønsker også fortelle om hvordan jeg opplevde støtte fra min leder, kontakt med pårørende, i tillegg til oppfølgingen og gjennomgangen av det formelle i saken. Hva som var nyttig, hva som var mindre nyttig
“As Time Grows Older, the Qurʾān Grows Younger”: The Ethical Function of Ambiguity in Qurʾānic Narratives
No full textThis article explores the role of ambiguity in the Qurʾān. It examines the concept of ambiguity, its ethical function in literature, and its reception in the tafsīr tradition with special reference to Fakhr al-Dīn al-Rāzī’s (d. 606/1210) exegetical programme. Further, and by way of focusing on the narrative genre of the Qurʾān, the article analyses a Qurʾānic pericope, Q. 12:52-53, to illustrate the extent to which ambiguity impacts on the text, and what that means for the ethical teaching of Qurʾānic narratives. Without denying that ambiguity is located in the reader too, the article argues that ambiguity resides in the Qurʾānic text itself, and that this ambiguity has the function of expanding the Qurʾān’s interpretive universe and ethical potential
The Use of Digital Solutions in Museums Today and in the Future: Conceptual considerations through the lens of the Norwegian Government’s Museum Framework
No full textIn this paper we look at digital solutions in museums today and with a view to the future. We believe that they have a potential to innovate museum practices and reach audiences with relevant content. We have found the Norwegian Government’s Museum Framework (Kulturdepartementet 2009) a useful starting point to consider ‘digital’ through the lens of the areas of collection care, research, content dissemination, innovation and business development. In this paper, our focus is on smaller museums and heritage organisations. We contribute our thoughts, experiences and give some practical ideas how small museums can better utilise digital media and digital solutions.
This paper was written by staff members of Museum Nord who are part of the Research and Development Team. Museum Nord was lead partner in the CINE project, 2017-2020 (CINE project 2017) which enabled the team to gain valuable insights into this area of knowledge and practice. 
Bloody Paperwork: Algorithmic Governance and Control in UK Integrated Health and Social Care Settings
No full textThis article is about paperwork: the work staff in UK integrated health and social care teams did to transform small transactions of everyday care work into big data, which in turn enabled the governance of complex service arrangements. This data-driven approach to governance, algorithmic governance, raises issues of agency and transparency. We address these issues by paying close attention to how care staff articulated their own understandings and apprehensions of the process. The article draws on a study of work roles in UK integrated health and social care teams providing support and follow up for older people and people with mental health problems. Digitised tools were used for the coordination and management of these teams. Staff described how the digitised documentation of care practices produced standardised representations of their work which poorly reflected the complexity of their everyday interactions with colleagues and clients/patients. There was a double-ness to these representations: on the one hand, they were malleable and open to negotiation, on the other they produced tangible consequences hardwired into the system of governance, transforming the work of care into an object outside of itself. In order to bring out the complexities in staff’s accounts about paperwork, the article brings the Marxist analytic of alienation into conversation with Actor Network Theory (ANT) to suggest that overstating the hegemonic power of digital technologies risks itself becoming hegemonic. We advocate a nuanced and situated analysis of what digitised documentary practices consist of and what they do in different circumstances