University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Omtale av undervisningsressurs: UtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen
No full textUtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskole
Expropiate Identity: the imagined History of Eugenia Tusquets in Ladrones de vidas
No full textEncompassed as a postmodernist novel with a post-dictatorial aesthetic, according to Jochen Mecke’s definition, the fifth novel by Eugenia Tusquets, entitled Ladrones de vidas, was published at the end of 2018. This novel depicts the drama of the expropriation of children during the Spanish dictatorship, and the terrible continuity of these crimes during the first decades in democracy. Therefore, the novelized story investigates the supplanted identity of the victims along with the motivation of the perpetrators, and shows the conflicts derived from these actions. This study focuses on the relationship on the social and political claim of the fictional works, and it contributes to the debate on hegemonic legal and historical discourses confronted with literary narrative discourses. The analysis of the novel shows how the literary text supports and collaborates with the recovery of historical memory in Spain with the aim to restore justice to the victims.Englobada como una novela posmoderna y de estética postdictatorial, de acuerdo con la definición crítica de Jochen Mecke, aparece publicada a finales de 2018 la quinta novela de Eugenia Tusquets titulada Ladrones de vidas. La obra plasma el drama de la expropiación de menores durante la dictadura en España y la terrible continuidad de estos delitos durante la democracia. De esta forma, la historia novelada indaga sobre la identidad suplantada de las víctimas junto con la motivación de los perpetradores, mostrando los conflictos derivados de estas actuaciones. Este estudio se centra en la relación sobre la reivindicación social y política de las obras que contribuyen al debate sobre los discursos jurídicos e históricos hegemónicos, enfrentados a los discursos narrativos literarios. El análisis de la novela muestra como el texto literario apoya y colabora con la recuperación de la memoria histórica y pretende restaurar justicia a las víctimas
Quality of beginner pre-service teachers’ science instruction
No full textAbstract
Teachers’ instructional quality is important for students’ learning outcomes, but research on beginner middle school pre-service teachers’ (PSTs’) instructional quality and development is limited. In this case study, we investigated the quality of science instruction for beginner PSTs. All the 21 science lessons of six PSTs during the school practicum in their first year in a teacher education program were video-recorded. Video data were analyzed using categories from the Linking Instruction in Science and Student Impact observation manual. Our analysis focused on crucial aspects of quality science instruction: cognitive activation, discourse features, instructional clarity, and scientific inquiry. Studied as one case, the six PSTs showed surprisingly high scores for categories related to student-centered teaching and practical activities with connections to science concept learning. However, the PSTs only challenged students intellectually to a moderate degree and rarely performed inquiry-based teaching. In addition, their representations of science content varied greatly in terms of quality. The results are discussed and implications for teacher education are outlined.Læreres undervisningskvalitet er viktig for elevers læringsutbytte, men det finnes lite forskning på lærerstudenters undervisning tidlig i utdanningsløpet og utvikling av denne. I denne kasusstudien undersøkte vi kvaliteten på lærerstudenters naturfagundervisning tidlig i utdanningen. Vi filmet alle de 21 naturfagtimene til seks lærerstudenter som var i praksis i sitt første studieår. Videodata ble analysert med kategorier fra LISSI-prosjektets (Linking Instruction in Science and Student Impact) observasjonsmanual. Analysene fokuserte på sentrale aspekter av undervisningskvalitet i naturfag: kognitiv aktivering, tilrettelegging for diskusjon, tydelig undervisning og naturfaglig utforsking. Sett som ett kasus viste de seks lærerstudentene overraskende høye skårer for kategorier relatert til elevsentrert undervisning, og gjennomførte praktiske aktiviteter som var koblet til læring av naturfagbegreper. Lærerstudentene utfordret likevel elevene bare i middels grad og gjennomførte sjelden utforskende undervisning. Det var også stor variasjon i kvaliteten på representasjoner av fagstoff. I artikkelen er resultatene diskutert og vi drar slutninger for lærerutdanning
Podkast som produkt: Litterær kompetanse i elevproduserte podkaster i litteraturundervisningen på videregående skole
No full textThis article explores student production of podcasts in Norwegian high school by examining what literary competences students express when they produce podcasts in their literature class. The investigation’s point of departure is Åsmund Hennig’s (2017) definition of literary competence as (a) knowledge about reading, (b) knowledge about context, (c) knowledge about text, and (d) literary transfer knowledge. The analysis shows that students express a wide range of literary competences when discussing contemporary poetry in their podcasts. They share their own reading experiences with their listeners, analyze the poems in light of literary devices and make connections between the poems and a wider cultural context. The students show, however, less interest in the authors of the contemporary poems and the literary traditions that they represent.Artikkelen utforsker elevproduksjon av podkaster i videregående skole ved å undersøke hvilken litterær kompetanse vg1-elever ved det studiespesialiserende programområdet uttrykker når de lager podkaster om samtidslyrikk i litteraturundervisningen. Utgangspunktet for undersøkelsen er Åsmund Hennigs (2017) forståelse av litterær kompetanse som (a) kunnskap om lesing, (b) kunnskap om kontekst, (c) kunnskap om tekst, og (d) litterær leseferdighet. Analysen viser at elevene uttrykker et bredt spekter av litterær kompetanse når de snakker om samtidslyrikk innenfor podkastformatet. Elevene deler sine egne leseopplevelser med lytterne, analyserer diktene i lys av fagbegreper og knytter dem opp mot en større kulturell kontekst. Elevene er i mindre grad opptatte av forfatterne bak samtidsdiktene og hvilke litterære tradisjoner de tilhører
In search of didactics in School Age Educare Centers
No full textDidactics as a theoretical basis and as a research field in relation to teaching exists within many disciplines (e.g., natural sciences and preschool education) but not for leisure-time pedagogy. Despite this, teacher students in School Age Educare Centers (SAEC) must fulfil one of the nationally established goals which explicitly demands knowledge in didactics and subject didactics within the field of leisure-time pedagogy. In addition, the research is quite invisible. This study highlights how didactics has been explicitly dealt with in both scientific articles and research-based literature aimed at SAEC. The purpose of the literature review is as follows: a) identify and describe focus and orientation (both subject-wise and didactically) in the years 2000–2021, b) compare, discuss and problematize the results, and furthermore, c) point out future research orientations. The method is a systematic literature review (SLR) with a qualitative and quantitative content analysis. The results show that the interest in and awareness of the concept of didactics have developed over the past ten years, and that the vast majority of texts are based on a qualitative approach with discussing, argumentative and reflective analyses. A small number of studies are based on empirical data. In terms of content, the studies capture some of the traditional didactic concepts such as the teacher, leadership, and subject didactics, but also different theoretical points of departure. The use of the concept of didactics in the SAEC indicates that the area needs to be developed, that the concept of didactics is used in relation to activities in SAEC, and that it is used as an interpretive framework for empirical material. The study certainly demonstrates the awareness of various didactic aspects, but there is a lack of studies that incorporate the didactic complexity.Didaktik som teori och forskningsområde i relation till undervisning är vedertaget inom många discipliner (exempelvis naturvetenskap och förskolepedagogik) men inte för fritidspedagogik. Trots detta ska studenter på grundlärarprogrammet med inriktning fritidshem uppfylla ett av examensmålen som explicit uttrycker kunskaper om didaktik och ämnesdidaktik inom det fritidspedagogiska området. Därtill är forskningen ganska osynlig. Denna studie lyfter fram hur didaktik explicit behandlats i både vetenskapliga artiklar och forskningsbaserad litteratur med inriktning mot fritidshem. Syftet med litteraturöversikten är att a) identifiera och beskriva fokus och inriktning i åren 2000–2021, b) jämföra, diskutera och problematisera resultaten, samt c) peka ut framtida forskningsinriktningar. Metoden är en systematisk litteraturöversikt (SLR) med en kvalitativ och kvantitativ innehållsanalys. Resultaten visar att intresset för och medvetenheten om didaktikbegreppet har vuxit fram de senaste tio åren och att de allra flesta texterna utgår från en kvalitativ ansats med diskuterande, argumenterande och reflekterande analyser. Ett mindre antal studier bygger på empiriska underlag. Innehållsmässigt fångar studierna några av de traditionella didaktiska begreppen såsom läraren, ledarskap, ämnesdidaktik, men även olika teoretiska utgångspunkter. Användningen av begreppet didaktik i fritidshemmet pekar på att området behöver utvecklas, att didaktikbegreppet används i förhållande till fritidshemmets verksamheter och att det nyttjas som tolkningsram för empiriskt material. Studien påvisar förvisso medvetenheten om olika didaktiska aspekter, men det saknas studier som införlivar den didaktiska komplexiteten
Two Mirrors of Literature in Sanskrit and Chinese: On the Intersections of Literary Theories from Premodern Asia
No full textEast Asian and South Asian traditions of literary thought have distinctive ways of theorizing literatures written in their ownlanguages. However, we can find shared conceptual schemes and a considerable amount of common observations regarding pitfalls of literature and the nature of figurative language. The fact that Sanskrit and Chinese theorists converge on afairly large number of ideas about literature may also point to historical contacts between the two traditions
Augusta Zangenberg (1846−1915): «Det er en kvinne som har samlet det hele»
No full textDen danske danselæreren Augusta Zangenberg sto for en rekke utgravninger av gravplasser og boplasser i Danmark fra og med 1870-tallet. Hennes samling av oldsaker utgjorde etter hvert rundt tre tusen gjenstander, og samlingen ble en del av det nyåpnede Thisted Museum i 1903. Historien om Zangenberg er en historie om hvordan en kvinne gjorde seg gjeldende på en arena som hun på grunn av sitt kjønn egentlig var utelukket fra. Fascinasjonen for hvordan det var mulig å finne spor etter tidligere tiders mennesker rett under sand og torv, hadde hun med seg fra hun som liten jente fant en stridsøks i en plogfure. 
Vurdering i kroppsøving for livslang friluftslivsglede
No full textTeaching the Nordic way of traditional outdoor life, known as friluftsliv, and assessment in physical education (PE), are considered challenging given the intentions and goals of the Norwegian national curriculum of 2006. This study explores how teachers, who have participated in an action-research project, describe assessment work related to 12 hours of teaching friluftsliv in upper secondary school PE. Qualitative interviews conducted with the teachers after the friluftsliv teaching period revealed that competence in friluftsliv combined with a generally good understanding of assessment do not necessarily cause PE teachers to integrate and conduct assessment in the teaching of friluftsliv. The teachers highlighted the importance of social competence and cooperation as teaching contents, both of which they viewed as fundamental to creating good friluftsliv and outdoor experiences for students. Friluftsliv with such content contrasts a more sport-oriented PE and can thus be a change agent for developing PE. When it comes to assessment, the teachers seemed to seek new understandings and formative practices while also struggling with traditional patterns of assessment. The findings suggests that there is a need to develop assessment for friluftsliv as well as the understanding of friluftsliv in the context of PE.Friluftsliv og vurdering i kroppsøving står fram som utfordrande å innfri etter Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 sine intensjonar. Denne studien undersøker korleis fem lærarar beskriv vurderingsarbeid etter å ha gjennomført 12 timar friluftslivsundervisning i kroppsøving på Vg1. Lærarane deltok i eit aksjonsforskingsprosjekt og vart intervjua i etterkant av friluftslivsundervisninga. Studien syner at det ikkje er automatikk i at lærarar med kompetanse i friluftsliv og god forståing for læreplan og vurdering, operasjonaliserer og legg til rette for å integrere vurdering som del av friluftslivsundervisninga i kroppsøving. Lærarane har vektlagt sosial kompetanse og samarbeid i undervisninga og ser dette som grunnleggande for å skape gode naturopplevingar for elevane. Det kjem fram korleis friluftsliv med eit slikt innhald balanserer ein dominerande idretts- og prestasjonsorientert kroppsøvingspraksis og kan bidra til endring. Kva gjeld vurdering synast lærarane meir usikre, både på korleis og i kva grad dei skal vurdere elevane i friluftsliv. Dei søker ny forståing og formative tilnærmingar, men omtalen av gjennomført vurderingsarbeid er prega av tradisjonelle tankemønster omkring vurdering. Funn syner eit behov for å gå opp nye stigar i skulen sitt læringslandskap for friluftsliv, både kva gjeld vurdering og korleis skape verdifullt friluftsliv i kontekst av kroppsøving
Skjønnlitteraturen i det tverrfaglige - Når mellomtrinnselever leser skjønnlitteratur og lærer om rovdyr i en uteskoledidaktisk sammenheng
No full textPupils at the upper primary level from 6 different schools in Norway have read fiction and have attended a Wildlife park to learn about predator issues and gain a knowledge base that can be used to understand various dilemmas within the management of predators. This article explores the role and function of reading in this context, on the basis of the following research question: What can the reading of fiction add to the pupils' learning about and interest in predators and predator issues in outdoor education, and conversely: what can an interdisciplinary outdoor educational school didactic teaching program about predators add to the students' reading of fiction? 115 intermediate pupils were interviewed in groups before and after the project. Their teachers are interviewed afterwards. The result shows that reading fiction in this context can be fruitful in terms of knowledge, interest and attitudes towards predator issues, and that the interdisciplinary work can have a positive effect on the pupils' desire to read and, to a certain extent, literary understanding. In the article, the consequences of this are nuanced and discussed.Mellomtrinnselever fra 6 ulike skoler i Norge har lest skjønnlitteratur og deltatt på en rovdyrskole for å lære om rovdyrproblematikk og få et kunnskapsgrunnlag som kan brukes for å forstå ulike dilemmaer innenfor rovdyrforvaltning. I denne artikkelen utforskes lesingas rolle og funksjon, på grunnlag av følgende problemstilling:Hva kan lesinga av skjønnlitteratur tilføre elevenes læring om og interesse for rovdyr og rovdyrproblematikk i en uteskoledidaktisk kontekst, og motsatt: hva kan et tverrfaglig uteskoledidaktisk undervisningsopplegg om rovdyr tilføre elevenes lesing av skjønnlitteratur? 115 mellomtrinnselever er intervjuet I grupper før og etter prosjektet. Deres lærere er intervjuet i etterkant. Resultatet viser at lesing av skjønnlitteratur i denne konteksten kan være fruktbart når det gjelder kunnskap, interesse og holdninger til rovdyrproblematikk, og at det tverrfaglige arbeidet kan virke positivt inn på elevenes leselyst og i en viss grad litterære forståelse. I artikkelen nyanseres og drøftes konsekvensene av dette.