Tidsskrift.dk (Det Kongelige Bibliotek)
Not a member yet
114105 research outputs found
Sort by
Kontroversielle spørsmål i samfunnsfagundervisning
No full textKontroversielle spørsmål har en naturlig – og kanskje også helt nødvendig – plass i skolens demokratiundervisning. Flere forskere og fagdidaktikere har argumentert for viktigheten av at elevene øver seg i å forholde seg til kontroversielle spørsmål, inkludert å diskutere dem i klasserommet. Men hvilke didaktiske implikasjoner har denne innsikten, og hvordan kan vi omsette den i praktisk undervisning?
I forskningen som presenteres her har vi undersøkt hvordan samfunnsfagslærere ved fire norske ungdomsskoler forholder seg til og inkluderer kontroversielle spørsmål i sin demokratiundervisning. Gjennom intervjuer med 16 lærere avtegner det seg flere likheter, men samtidig også betydelige og viktige forskjeller. De lærerne som har større åpenhet og bevissthet overfor kontroversielle spørsmål, og som kun i liten grad vektlegger det emosjonelle aspektet ved det kontroversielle, kan ha en utjevnende effekt på hvordan sosiale bakgrunnsfaktorer påvirker elevenes politiske mestringstro.
Konklusjonen er derfor at det er verdt å undersøke nærmere hvordan vektlegging av det empiriske og politiske kriteriet for hva som gjør noe kontroversielt kan bidra til at elevene utvikler sin politiske mestringstro, og hvordan en sterkere fagliggjøring av det kontroversielle har noen fordeler sammenlignet med en tilnærming som i stor grad vektlegger de emosjonelle aspektene ved kontroversielle spørsmål.
 
Hvordan udvikles lærerens fagpersonlige identitet i samfundsfag?
No full textI denne artikel vil jeg på baggrund af mit udviklingsprojekt om udviklingen af lærerens udtryk og nærvær i klasserummet, sætte fokus på lærerstuderendes udvikling af den professionelle identitet og autoritet i den pædagogiske praksis. Udviklingsprojektet er gennemført i et kollegialt samarbejde og i samarbejde med de lærerstuderende i samfundsfag og matematik ved VIA University College, Læreruddannelsen i Nørre Nissum & Holstebro. På baggrund af udviklingsprojektet belyses, hvordan lærerstuderende kan udvikle den fagpersonlige identitet i samfundsfag i tilknytning til læreruddannelsesreformen for 2023. De lærerstuderende i samfundsfag har i forlængelse af deres praktikperiode, udviklet et begrebssæt bestående af tre begrebspar, som handler om lærerens udtryk, lærerens nærvær og stemninger i klasserummet. Begrebssættet indeholder et handlingsorienteret begrebsgrundlag, sådan så de lærerstuderende i forbindelse med deres praktikperiode har udviklet et sprog for hvordan de med udgangspunkt i de tre begrebspar kan udvikle deres fagpersonlige identitet i samfundsfag, i forlængelse af det fagpersonlige progressions spor i læreruddannelsen. Der eksisterer begrænset litteratur om hvordan den fagpersonlige identitet udvikles blandt lærerstuderende i samfundsfag i Danmark eller andre europæiske lande. Derfor præsenterede jeg udviklingsprojektet til den internationale konference for samfundsfagsdidaktik, NOKSA 2024, hvor vi bl.a. diskuterede dette, som både en almen- og fagdidaktisk problemstilling.
Højere ordens-tænkning i samfundsfag
No full textTænkning, der indebærer refleksion, analyse eller vurdering, og dermed ikke blot er en gengivelse af viden anses generelt som et ideal i samfundsfag. Med et samlebegreb betegnes disse typer af tænkning højere ordens tænkning. I denne artikel undersøger vi hvilke former for højere ordens tænkning, der gives mulighed for i samfundsfagsundervisningen i grundskolen.
Undersøgelsen er foretaget ud fra et antal videooptagelser af samfundsfagsundervisning i Danmark og Norge. Disse videoer blev kodet ud fra en kodningsmanual, kaldet PLATO, hvor hvert kvarters undervisning får en score i forhold til forskellige parametre. Et af disse er ’kognitiv udfordring’ (intellectual challenge forkortet IC), der dækker over undervisning der lægger op til at eleverne skal reflektere på et højere niveau. Vi udvalgte de segmenter, der scorede højt på IC til at analysere kvalitativt for at få et overblik over hvad der udgør kognitivt krævende undervisning i samfundsfag.
Vi fandt flere forskellige eksempler på undervisning, der gav mulighed for højere ordens tænkning hos eleverne. I analysen skelner vi mellem krævende kognitive processer på en dimension og kompleksitet af viden på en anden dimension. I analysen af udvalgte eksempler kom vi frem til at forholdet mellem viden og kognitive processer ikke er lineær. Det er muligt at have en kognitivt krævende opgave med begrænset viden og det er muligt at udføre simple opgaver med kompleks viden.
Hvad angår de nye veje i samfundsfagsdidaktikken som er temaet for dette Polis-nummer bidrager artiklen på flere måder: for det første rent metodisk hvor anvendelse af systematiske videoobservationer af undervisningen er ny, særligt i en dansk kontekst. For det andet den teoretiske beskrivelse af højere ordens tænkning i relation til samfundsfaget, hvor vi arbejder med et todimensionelt skema. Og for det tredje giver vi anbefalinger til undervisningspraksis, der vedrører at være opmærksom på forholdet mellem argumentation og stillingtagen. Ud fra obervationerne argrumenterer vi for at det er væsentligt at være opmærksom på hvad formålet er, med debat eller samtale i klassen, hvor eleverne udtrykker holdninger.
Som afslutning kommer vi med nogle refleksionspunkter og anbefalinger for undervisningspraksis, der kan fremme højere ordens tænkning i samfundsfag.
Arkivets skjulte forbindelser: Digital humaniora i Pontoppidan-forskningen
Get PDFAbstractThe Archive’s Hidden Connections: Digital Humanities in Pontoppidan Research.
This article presents the results of a Carlsberg Foundation-supported project digitizing the Skjerbæk Archive-an extensive collection of primary and secondary literature on Danish author Henrik Pontoppidan. The archive, resulting from Thorkild and Esther Skjerbæk’s lifelong collecting efforts, has been cataloged in an electronic Zotero library, enabling quantitative analyses of Pontoppidan scholarship. Our findings reveal the distribution of secondary literature over time, showing a resurgence in research from the 1980s onward and the continued dominance of Danish-language publications. Initial citation analyses indicate slightly different research traditions within Pontoppidan studies, with a suggestion of differences in citation patterns between scholars following Klaus P. Mortensen versus those referencing Knut Ahnlund. The project demonstrates how digital approaches can complement traditional close readings and potentially identify overlooked aspects of Pontoppidan’s work, proposing a methodological framework applicable to other authors’ archives
Dansk kirkehistories nestor? Om J. Oskar Andersen som kirkehistoriker
No full textJ. Oskar Andersen var i sin lange levetid ikke kun én, men mange generationer af teologers lærer i kirkehistorie. Artiklen forsøger at indkredse, hvad der formede Andersens profil som kirkehistoriker, og hvad der kendetegner den fornyelse af faget, han gennemførte. Opmærksomhed på Andersens syn på den kirkehistoriske disciplin og særligt hans markante opfattelser af forholdet mellem henholdsvis historisk metode, teologi og kirkehistorie kan ikke kun uddybe forståelsen af Andersens virke men også bedømmelsen af ham ved professorkonkurrencen i 1901 såvel som i den nutidige kirkehistorieskrivning.
SummaryThe Nestor of Danish Church History? On J. Oskar Andersen as a Church Historian. The article investigates the work of the church historian J. Oskar Andersen and in particular, his methodology and his viewpoints on church historiograpy. Andersen was a disciple of the historian, Kristian Erslev, and he was a pioneer in introducing a modern critical historical method in the field of church history in Denmark. The article shows Andersen’s reception of Erslev and outlines some of the consequenses of it. Using the material sources as the point of departure often led the work of Andersen to empasize the role of clerical institutions and persons in power when depicting the past of the church. In some ways, this tendency contradicted his own concept of Christianity and the subject of the church. Andersen’s concept of »facts« and of systematic theology lead to a claim of a division between philosofical speculation and the discipline of church history. This demand caused a rift between the work of Andersen and his disciples, and the works of their collegues from other theological disciplines. This form of theological lobotomy may have contributed to animosity against him andhis defeat in the competition for the professorship in church history in 1901. However, Andersen’s field changing methodological renewal also secured a subsequent shared methodology between church historians and historians in general. After the work of Andersen, it was simply not possible to be recognized as a professional church historian, if one did not pay respect to the methods of professional modern historiography. As such, his work has shown a durable legacy
Ærkebiskop Jacob Erlandsens død 1274: En drabssag fra det 20. århundredes Sverige
No full textLet’s talk of graves, of worms, and epitaphs, King Richard II, Act III, Scene IIUnder en arkæologisk undersøgelse af franciskanerkirken i Lund fandt man i 1972 en grav med skeletrester af en mand, der var blevet dræbt af en armbrøstbolt. Arkæologerne identificerede den døde som værende ærkebiskop Jacob Erlandsen, der var død i 1274. At han var blevet myrdet, fremgår ikke af samtidens kilder, så det var lidt af en sensation. I det følgende undersøges holdbarheden af denne identifikation.
SummaryIn 1972 the heating company of Lund made plan for laying a pipe in Klostergatan. As the workers hereby could come into contact with the possible remains of the medieval Franciscan church, demolished after the Reformation, the archaeologists decided to make a digging. During this they discovered a grave in the former church’s axis, not far from the high altar. The grave was in two levels and consisted of a tumba with a small and independent chamber underneath. While there was no corpse in the upper grave, a wooden box with bones was found in lower one. Studying the skull the archaeologists discovered two holes, one in each temple, caused by an arrow of a crossbow. Thus, the bones belong to a person who had been killed. Who was this person? Nobody knows, but a guess was that it could be Archbishop Jacob Erlandsen, who after having been in conflict with the Danish kings for more than twenty years died on his way back to Lund on the island of Rügen in 1274. No contemporary source tells us, however, that he was murdered. In the present paper I question this theory. First I look at the excavation and the graves, then I analyse the information about the archbishop’s death and grave, given by the Franciscan friar Petrus Olai in the 16th century. The conclusion is that the bones in the lower grave do not belong to Archbishop Jacob Erlandsen. Thus, there was no murdercase as postulated by the Swedish archaeologists in the 1970s