HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Nurses experience with video consultation in the emergency room
No full textBakgrunn: Det er et nasjonalt mål å øke bruken av videokonsultasjon i
spesialisthelsetjenesten.
Hensikt og problemstilling: Målet med undersøkelsen var å få innsikt i sykepleierne sine
erfaringer ved bruk av videokonsultasjon på legevakt. Det var også̊ et mål å finne ut hvilken
nytteverdi videokonsultasjon kan ha.
Følgende problemstilling for prosjektet: Hvilke erfaringer har sykepleiere på legevakt med
videokonsultasjon og hvordan påvirker det deres utøvelse av helsetjenester?
Utvalg og metode: Studien benytter kvalitativ metode. Det ble gjennomført semistrukturerte
intervju av sykepleiere som arbeider på legevakt og bruker videokonsultasjon i sin
arbeidshverdag. Intervjuguide ble laget med utgangspunkt i sykepleiernes erfaring innenfor
tema, og formet etter gjennomført pilotintervju. Systematisk tekstkondensering av Malterud
ble brukt som metode for analyse.
Resultat: Funnene viste at sykepleierne i økende grad brukte videokonsultasjon i sitt arbeid
med vurderinger og observasjoner. Jo mer de brukte det, desto mer kreative og tryggere ble de
i bruken. De beskrev at de følte seg tryggere når de tok en vurdering, og at de fikk mulighet til
å gjøre flere viktige observasjoner. I tillegg beskrev de en positiv innvirkning på pasientene,
og at stadig flere pasienter etterspurte videokonsultasjon.
Konklusjon: Det vises at video gir et bedre og mer oversiktlig bilde av situasjonen når man
trenger det. I tillegg bidrar det til å effektivt triagere riktig slik at de som trenger akutt
helsehjelp får det, og de som kan få råd eller hjelp til hjemmebehandling kan bli
hjemme. Videokonsultasjon er kommet for å bli, og vi ser at videokonsultasjon kan bidra til
helsehjelp av god kvalitet som fremmer tillitsforholdet mellom pasient og sykepleier.
Nøkkelord: Videokonsultasjon, medisinsk avstandsoppfølging, telemedisinKAS59
A comparison of CrossFit and traditional training on physical parameters and a8ective responses
No full textBakgrunn: Fysisk inaktivitet utgjør en økende utfordring og en vanlig barriere for fysisk aktivitet og trening, er tidsmangel. Da tradisjonell trening ofte tar lenger tid å gjennomføre enn høyintensiv trening, har tidseffektive treningsmodaliteter som CrossFit vokst frem. Det finnes få studier som sammenligner CrossFit med tradisjonell trening. Formålet med denne studien er derfor å undersøke effektene av CrossFit sammenlignet med tradisjonell trening på fysiske parametere og affektive responser.
Metode: 28 deltakere i alderen 18-40 år deltok i studien. Kroppssammensetning ble vurdert med Tanita kroppsanalyse. Maksimal styrke ble målt ved en 1RM-test, eksplosiv styrke ble målt med en ti-stegs krafthastighets-test, og muskulær utholdenhet ble målt ved maksimalt antall repetisjoner på 50% av 1RM. Styrketesten ble utført i Keiser beinpress- og brystpress-apparater. Aerob kapasitet ble målt ved en VO2maks-test på ergometersykkel. Affektive responser ble vurdert med skjemaer for grad av opplevd anstrengelse (RPE), grad av opplevd ubehag (RPD), grad av fornøydhet eller misfornøydhet (sPDF) og treningsglede (EES).
Resultat: Det var ingen signifikante forskjeller mellom CrossFit og tradisjonell trening for de fysiske parameterne. Det var en trend til forskjell for fettprosent (p=0,052, ES=0,87) og fettfri masse (p=0,070, ES=0,81) i favør CrossFit-gruppen. Det var en forskjell mellom gruppene for RPD (p=<0,001, ES=0,672) og en trend til forskjell for RPE (p=0,087, ES=0,288), med størst økning i den tradisjonelle gruppen. Det var en trend til forskjell for sPDF (p=0,056, ES=0,232) i favør CrossFit-gruppen.
Konklusjon: Treningsmodalitetene er like effektive på fysiske parametere, men CrossFit kan ha fordeler når det gjelder kroppssammensetning og affektive responser.MIDR55
Painful Stigmas: A Literature Review of How Nurses’ Attitudes Influence the Pain Management of Patients with Opioid Dependence
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Multidimensional Performance Characteristics of Youth Academy and Club Soccer Players
No full textTalentidentifisering og -utvikling (TIU) i fotball er en kompleks prosess. Fysisk prestasjonsevne, biologisk alder og relativ alderseffekt er godt dokumenterte faktorer i TIU-forskning. Samspillet mellom disse faktorene og psykologiske ferdigheter og kognitiv funksjon er imidlertid fortsatt lite utforsket. Hensikten med denne studien var å undersøke flerdimensjonale prestasjonskarakteristikker blant G14-fotball spillere ved å sammenligne akademispillere med klubbspillere. Totalt deltok 56 spillere (34 fra akademi, 22 fra klubb) i 40 meter sprinttest, Yo-Yo Intermittent Recovery Test Level 1 (IR1), samt fylte ut validerte spørreskjemaer om mentale ferdigheter (MST-f) og motivasjon (BRSQ-20). Eksekutive funksjoner ble målt ved hjelp av Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery (CANTAB), og biologisk alder ble målt i beinalder, estimert ved røntgen av venstre hånd. Resultatene viste at akademispillerne prestere bedre fysisk og rapporterte sterkere mentale ferdigheter enn klubbspillerne, til tross for at det ikke var noen forskjeller i biologisk alder. Klubbspillerne rapporterte høyere nivåer av a-motivasjon, ekstern og identifisert regulering, noe som indikerer en mindre selvbestemt motivasjonsprofil. Det ble kun funnet én liten forskjell i eksekutive funksjoner mellom gruppene, der akademispillere i større grad tok risiko når sannsynligheten for gevinst var høy. Analyser innad i akademigruppen viste at spillere som var selektert til å spille en eller flere kamper gjennom sesongen, hadde høyere beinalder og presterte bedre på fysiske tester enn de som ikke ble selektert til kamp. De fysiske forskjellene forsvant etter justering for beinalder, noe som tyder på at modningsstatus, hellerenn fysisk prestasjon alene, kan ha hatt betydning for trenerens beslutninger om seleksjon av spillere til kamp. Det ble ikke funnet konsistente forskjeller i eksekutive funksjoner innad i akademiet, noe som indikerer at målinger av eksekutive funksjoner bør brukes med forsiktighet i talentidentifisering blant ungdom.MIDR55
Mapping food data through text recognition
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Informasjonsteknologi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19
How to uncover accounting manipulation?
No full textBachelor i økonomi og administrasjon Handelshøgskulen HVLØKB311
Vitenskapelig publisering ved HVL 2024
No full textHøgskulen på Vestlandet (HVL) rapporterte for 2024 inn 942 vitenskapelige publikasjoner, en nedgang på 31 stk (3 %). Publikasjonene genererte 753,9 publiseringspoeng, en nedgang på 50,3 poeng fra 2023 (6 %). De 942 innrapporterte publikasjonene fordeler seg med 739 periodikaartikler (2023: 815), 202 antologikapitler (2023: 153) og 1 monografi (2023: 5). Også sektoren som helhet hadde en svak nedgang. For HVL sin del er nedgangen noe mindre enn fra 2022 til 2023, da nedgangen i antall publikasjoner var 6 % og i poeng hele 14 %.
Poeng per UFF-årsverk ved HVL har ikke endret seg fra 2023 og ligger fremdeles på 0,63. Poeng per førstestilling gikk ned fra 1,15 til 1,11. For sektoren som helhet var det en svak nedgang. Nivå 2-andelen basert på forfatterandeler gikk ved HVL ned fra 14 % i 2023 til 12 % i 2024. For sektoren som helhet gikk andelen ned fra 24 % til 23 %.
Utviklingen i fakultetene var ulik. FLKI og FHS hadde begge en økning både i antall publikasjoner og i antall poeng. FLKI: +57 publikasjoner (19 %) og +24,3 poeng (8 %), FHS: +29 publikasjoner (10 %), +13,6 poeng (7 %). FTMS hadde derimot en nedgang på 114 publikasjoner (29 %) og 88,5 poeng (29 %). FTMS ble opprettet 1/1-2024, således er dette første gang HVL rapporterer inn tall for dette fakultetet. Det er derfor vanskelig å se på utviklingen over tid, særlig for de ulike instituttene.
HVL hadde 720 publiserende forfattere i 2024, dette er nedgang fra 2023, da antallet var 740. Til dels har dette en sammenheng med at antallet UFF-årsverk også har gått ned. Stillingsgruppene professor/dosent og førstelektor/-amanuensis fortsetter en positiv trend med flere publiserende forfattere. Poengproduksjonen viser en nedgang for de fleste stillingstyper, med unntak av professorer.
Nytt i årets publiseringsrapport er et eget avsnitt (4.5) der vi – for enkelte indikatorer – har fjernet enkeltforfattere som i ett eller flere av årene 2020-2024 har en produksjon på mer enn 20 publikasjoner. Formålet er å se om ekstremverdier påvirker statistikken i så stor grad at de skjuler mer generelle trender. Når de mest produktive forskerne er ekskludert, fremtrer HVLs utvikling jevnere, og generelt positiv.
Kvinneandelen av HVLs forfatterandeler og publiseringspoeng har steget markant de siste to årene, mens kvinneandelen av årsverkene i UFF-stillinger har holdt seg stabilt. I 2024 stod kvinner for første gang for over halvparten av HVLs publiseringspoeng.
Andelen publikasjoner med internasjonalt medforfatterskap har falt årlig siden 2020, og fra 2023 til 2024 falt andelen fra 49 % til 46 %.
HVL har omtrent samme andel publikasjoner med åpen tilgang («Open Access/OA») i 2024 som i 2023. Sammenliknet med andre institusjoner (deres OA-andeler) er det relativ fremgang å konstatere. Det er et potensial for forfattere på HVL å egenarkivere 147 flere artikler (15,6%). Forfattere kan laste opp en kopi av deres postprint versjon av artikkel i Cristin for å gjøre disse åpent tilgjengelig.acceptedVersio
Artificial Intelligence - a tool for composition in music education at the secondary school level?
No full textHøgskulen på Vestlandet, Campus Stord Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett/ institutt for kunstfag/ Kreative fag og læreprosesser – MusikkDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere kan bruke kunstig intelligens som et verktøy for å komponere i musikkundervisningen på ungdomsskolen. I de gjeldene læreplanen er kompetansemålene angående komponering fjernet og erstattet med andre mer generelle kompetansemål. Lærere får muligheten til å tolke målene selv og gir stor frihet til hvordan gjennomføre undervisningen. Denne oppgaven handler om å bruke KI som et verktøy for å lettere komme i gang med komponering og den kreative prosessen. Elevene skulle bruke KI sammen med egne ideer og tanker lage en egen sang for så å kunne fremføre sangen live. Tross mange negative fordommer rundt temaet musikk og KI, viser eksperimentene jeg har gjort at bruken av KI-verktøy i komponering ikke er noen «quick fix». Tanken er ikke at KI skal erstatte lærerens oppgaver, men kunne brukes som et suppleringsverktøy når tiden og lærerens kapasitet ikke strekker til.
I lys av posthumanismen og ny-materialisme (Braidotti, 2013) trekker jeg ser jeg på Thelles (2022) doktorgradsavhandling om Mixed-initiative der både mennesker og maskiner bidrar i en kreativ prosess. Dette fører til spørsmål om hva kreativitet er og hvor stor grad KI bidrar til å fremme eller hemme kreativitet. Jeg viser til Banduras (1997) teori om mestringsforventning i møte med en ny og utfordrende oppgave og om dette kan føre til at elevene mestrer å lage en sang som de selv har et psykologisk eierskap til.
Jeg har hatt med meg to medlærere gjennom prosjektet som har bidratt med å observere det pedagogiske designet. Etter gjennomføringen med elevene har vi hatt et fokusgruppeintervju hvor vi sammenligner og deler våre erfaringer om bruken av KI som komponeringsverktøy. Gjennom triangulering med medlærerne får vi frem ulike perspektiv hvor vi kan avdekke styrker og svakheter med undervisningsopplegget.
Det viser seg at å bruke KI som et verktøy for å komponere musikk i ungdomsskolen er utfordrende. Elever har varierende grad av forkunnskaper om tema og de færreste klarer å regulere bruken av KI-verktøyene uten å ha klare instrukser på hvordan stegvis gå frem. Elevene klarer å få generert sangtekster og bruke program for å lage melodilinje, men den største utfordringer ligger i å gjøre forslagene om til sitt eget og fremføre sangen live. Flere opplevde lite følelse av eierskap det produktet de hadde laget og dermed bearbeidet de ikke produktet godt nok. Likevel var det flere elever som mestret oppgaven og fikk laget en egen sang. Elever fikk en forståelse av komponeringsprosessen og hadde et ønske om å eksperimentere med KI-verktøyene.
Selv om min forsking ikke legger opp til en entydig konklusjon, er dette prosjektet med på å skape nye spørsmål rundt et tema som stadig er i utvikling.MACREL-OP
Teachers’ experiences with lifesaving in swimming
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan kroppsøvingslærere forstår og praktiserer livredningsundervisning på ungdomsskolen. Det er lagt særlig vekt på hvordan de tolker og realiserer læreplanen Kunnskapsløftet 2020 (LK20) i denne studien. Forhåpentligvis kan studien også belyse noen av de utfordringene kroppsøvingslærere møter i livredningsundervisningen og si noe om hvilke tiltak som kan gjøres, og gi leseren økt kunnskap og forståelse over hvordan livredningsundervisningen kan gjennomføres. Med utgangspunkt i forskingsprosjektets tema ble problemstillingen utformet slik: «Hvilke erfaringer har lærere med planlegging og gjennomføring av livredning i svømmeundervisningen, og hvordan tolker de den gjeldene læreplanen knyttet til temaet livredning?»
For å forsøke å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført en kvalitativ studie. Studien har tatt utgangspunkt i fire semi-strukturerte intervjuer. Informantene er alle kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet og har gjennomført svømmeundervisning som omhandler temaet livredning. For å bearbeide og strukturere dataene som ble samlet inn har det blitt gjort en fenomenologisk analyse. Analysen av de fire intervjuene endte opp i fire hovedtemaer: Livredning som fenomen, lærings- og kompetansemål, utfordringer og ressurser. Temaene fra analysen har blitt drøftet i lys av læreplanen (LK20) og Goodlads (1979) læreplanteori om læreplanens fem nivåer.
Funnene i studien viser at informantene ser på livredning som et flerdimensjonalt fenomen som omfatter tekniske ferdigheter, praktisk dømmekraft, ansvar og emosjonell trygghet. De har understrekt at undervisningen må være realistisk, praktisk og meningsfull. De peker på livredning som en arena for utvikling av empati, samarbeid og handlingsberedskap, altså verdier som tett knyttes til danningstradisjonen i kroppsøvingsfaget.
Studiens funn viser også at informantene møter en rekke utfordringer, spesielt knyttet til organisatoriske forhold, som kan gjøre det vanskelig å realisere læreplanens intensjoner fult ut. Dette kommer særlig til syne når informantene beskriver utendørs svømme- og livredningsundervisning. Studien viser hvordan informantene aktivt utøver profesjonelt skjønn i møte med disse begrensningene. Den viser også hvordan de i stor grad vektlegger livredningens betydning som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring framfor et rent ferdighetsfag. Resultatene fra studien viser til viktigheten avrammebetingelser, faglig støtte og erfaringsdeling blant lærere som en måte å styrke livredningsundervisningens plass i skolen. Dette blir drøftet opp mot læreplanen (LK20), Goodlads (1979) læreplanteori og annen relevant teori og litteraturMGUK55