HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Bloody serious
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Høgskulen på Vestlandet
Innlevert 05 juni 2025Menstruation is a natural and monthly physiological process in women and girls of reproductive age.
It is a sign of a healthy and fit body. But is that how we view and experience menstruation?
This essay investigates and highlights how young people perceive menstruation. Among other things,
I am trying to find out what knowledge one has when the first blood appears, what attitudes
menstruators have, and what attitudes they encounter. Are we as open-minded, informed, and free
from prejudice as we like to believe? The first part of the text provides the background for the essay
beiing made, before it addresses health promotion, health competence, and menstrual health. In the
main part, a girls stories are told in which my reflections follow the theme presented in the given
story. With the help of relevant research articles, course literature, other academic literature, and
conversations with persons aged eleven to ninety, I have delved into a topic that we hide from the
outside world. What can individuals and society gain from normalizing menstruation and increasing
the level of knowledge?
Menstruation is hidden and discussed in a negative way. It is considered gross and dirty. It is
shameful and embarrassing, and it holds us back. We need a normalization.SYKF39
How can intensive care nurses contribute to promoting patients' experience of safety during their stay in the intensive care unit?
No full textIntensivsykepleie SPE590 Masteroppgave
HVL, Bergen
Veileder: Cathrine S. Natterøy
26.05.2025Bakgrunn: Intensivpasienter befinner seg i en sårbar situasjon preget av alvorlig sykdom,
tap av kontroll og høyteknologiske omgivelser. Dette kan gi opphav til betydelige psykiske
belastninger og en svekket trygghetsfølelse. Trygghet er et grunnleggende behov, nært
knyttet til verdighet, mestring og pasientens psykososiale helse. Maslows behovspyramide
gir et nyttig rammeverk for å forstå hvordan pasientens fysiologiske, psykologiske og
eksistensielle behov må møtes i intensivavdelingen.
Metode: Metasyntesen bygger på prinsippene i metaetnografi, slik de er formulert av
Noblit og Hare, og er forankret i en hermeneutisk vitenskapsteori. Søkeprosessen ble
strukturert ved hjelp av en modifisert PICO-modell, og det ble benyttet MeSH-termer,
boolske operatorer og trunkering for å sikre bredde og presisjon. Inklusjonskriterier og
analysestrategi ble utviklet i tråd med Noblit og Hares syv-trinnsmodell, med særlig vekt
på oversettelse og syntese av funn. Gjennom en fortolkende tilnærming ble tverrgående
temaer og mønstre identifisert og integrert til en helhetlig forståelse av trygghet i
intensivkonteksten.
Resultater: Studien viser at pasientens trygghetsfølelse er tett knyttet til sykepleierens
relasjonelle ferdigheter. Tydelig, tilpasset kommunikasjon, kontinuerlig tilstedeværelse og
evne til å formidle kontroll og forståelse bidrar til trygghet. Fysisk nærhet og involvering av
pårørende fremheves også som betydningsfulle faktorer. Samtidig viser funnene at
teknologiske omgivelser og høyt tempo i avdelingen kan svekke tryggheten dersom de
ikke balanseres med menneskelig omsorg.
Konklusjon: Studien viser at emosjonell omsorg, kommunikasjon og nærvær av den andre
kan støtte pasienters grunnleggende behov for trygghet. Funnene har relevans for videre
utvikling av sykepleiepraksis og kompetanseutvikling i intensivavdelinger, med vekt på
relasjonelle og kommunikative ferdigheter.
Nøkkelord: Intensivsykepleie, trygghet, kommunikasjon, empati, tilstedeværelse,
relasjonelle ferdigheter, teknologiske omgivelser, kvalitativ metasyntese, sykepleiepraksis.SPE59
Winter Construction – A technical study of ground- and concrete work in cold climates
Full text linkBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35
Coping in Young Adult Patients with a Stoma
No full textBachelor i sykepleie
Fakultet for helse-og omsorgsvitenskapSYKDF39
The nurses’ role in promoting self-management in adult patients with type 2 diabetes
No full textBachelorutdanning i sykepleie, kull 2022 Høyskolen på Vestlandet, campus Haugesund, Avdeling for helsefagSYKH39
Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis
No full textI denne avhandlingen studeres utjevningspolitikk som et ideal i forbindelse med den norske skolen. I tillegg undersøkes hvordan utjevningspolitiske tiltak, som etableringen av levekårsutsatte områder og områdesatsing, møter læreres praksiskontekst. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i Bacchis problemteoretiske metodologi, for å utlede den utjevningspolitiske diskursen om skolen. Som en del av avhandlingen intervjues også et utvalg lærere om hvordan et utjevningspolitisk tiltak møter deres praksiskontekst, og under hvilke rammebetingelser lærere skal realisere de utjevningspolitiske intensjonene gjennom sitt profesjonelle handlingsrom i skolen. Denne avhandlingen består av tre artikler som undersøker ulike aspekter ved brytningspunktet i denne forbindelsen mellom utjevningspolitikken og læreres praksis i skolen.
I den første artikkelen operasjonaliseres deler av Bacchis tilnærming til det å studere politikk, sammen med et perspektiv som framhever sosial utjevning som et egalitært samfunnsideal i forbindelse med skolen. I artikkelen utforskes diskurser og politiske problematiseringer ved målet om sosial utjevning, med utgangspunkt i fem stortingsmeldinger tilknyttet fagfornyelsen. I analysen vises hvordan målet om sosial utjevning preges av ulike aspekter som sammen utgjør den utjevningsdiskursen som gir målet mening. Der problematiseres effekten av elevenes sosiale bakgrunn på deres skoleresultater, som ideelt sett skal være et resultat av deres evner og egenskaper som talent og innsats. Gjennom utjevningsdiskursen problematiseres også lærere som de ansvarlige for å motvirke sosial reproduksjon i skolen.
I den andre artikkelen undersøkes hvordan en skoleorientert områdesatsing møter lærerne som er gjenstand for dette utjevningspolitiske tiltaket. Det gjøres med utgangspunkt i et fokusgruppeintervju med fem lærere som har en sentral rolle i å realisere dette tiltaket. Gjennom Ball og kollegaers Policy Enactment-perspektiv framheves betydningen av lærernes kontekst for å kunne studere brytningspunktet i forbindelsen mellom skolepolitikk og læreres praksis. Artikkelen viser hvordan lærerne erkjenner skolens rolle i å utjevne sosiale forskjeller, men at de opplever at områdesatsingen ikke tilbyr dem de tilstrekkelige ressursene de trenger til å kunne utføre dette oppdraget i den konteksten som de befinner seg i.
I avhandlingens tredje og siste artikkel inntas et bakkebyråkratperspektiv på lærere som jobber i et såkalt levekårsutsatt område. Dette er et område som er politisk definert som preget av sosiale utfordringer, og som derfor anses som et viktig sted for å motvirke sosiale forskjeller i samfunnet. I artikkelen undersøkes hvordan ti kontaktlærere som jobber ved slike skoler, opplever å kunne utføre sin praksis i lys av rammebetingelser for deres profesjonsutøvelse. I artikkelen vises hvordan lærere ved disse skolene opplever ressursmangel, og hvordan dette preger deres lærerhverdag i møte med et komplekst elevmangfold.
På bakgrunn av funnene fra de tre artiklene utfordres det egalitære idealet som framstilles gjennom utjevningsdiskursen. I tillegg utfordres innrammingen av levekårsutsatte områder og etableringen av områdesatsinger som utjevningspolitisk handling i forbindelse med skolen. Til sammen viser disse delstudiene at det egalitære idealet som framstilles gjennom utjevningsdiskursen, framstår fjernt fra de påtrengende utfordringene som lærerne opplever i sin praksis. Avhandlingen viser også hvordan områdesatsingens forsøk på å gripe inn i lærernes pedagogiske praksis, er utilstrekkelig politikk for å motvirke de sosiale utfordringene som kjennetegner slike skoler.acceptedVersio
HEIM - Hjemmetid/hjemmedød, evaluering av igangsatt modell for utvikling av de palliative tjenestene i Karmøy kommune
No full textSammendrag
Bakgrunn: Ønske om å motta palliativ behandling og å dø hjemme, i stedet for i en helseinstitusjon, står sterkt både i nasjonal og internasjonal kontekst. Palliativ behandling tilbys for å forbedre livskvaliteten til personer med uhelbredelig sykdom ved å lindre lidelse gjennom tidlig identifisering og behandling av smerte og andre utfordringer som har negativ innvirkning på livskvaliteten. Politiske retningslinjer understreker at helsetjenesten skal tilrettelegge for at pasienter kan tilbringe mest mulig tid hjemme, og tilbys muligheten til å dø hjemme hvis de ønsker det. Samtidig rapporteres det om et underutnyttet potensial i forhold til å tilrettelegge for hjemmetid og hjemmedød. Denne rapporten evaluerer implementeringen av en modell for hjemmetid og hjemmedød som ble utviklet og implementert i Karmøy kommune i 2023 med hensikt om å legge til rette for om lengst mulig hjemmetid, og eventuelt hjemmedød.
Hensikt: Evalueringsrapportens hensikt var å evaluere den implementerte modellen for hjemmetid og hjemmedød i Karmøy kommune, og undersøke hvilke erfaringer prosjektgruppe, ledere og helsepersonell i kommunen har med utarbeidelse og implementering av modellen, og hvilken betydning den har hatt for praksis.
Metode: Rapporten anvendte et kvalitativt evalueringsdesign med fokusgruppeintervju. Deltakere i prosjektgruppen som hadde vært med på å utvikle modell for hjemmetid og hjemmedød, ledere og helsepersonell i hjemmetjenesten deltok i til sammen fire fokusgruppeintervju. Det innsamlede datamaterialet ble analysert i tråd med Braun og Clarkes’ (2006) tematiske analyse.
Funn: Det ble identifisert fire tema fra analysen som beskriver erfaringer med utarbeidelse og implementering av modell for hjemmetid og hjemmedød, samt betydning for praksis: 1. Veien til målet: en modell om hjemmetid og hjemmedød; 2. Modell som bidrar til videreføring av fokus på forsvarlighet, trygghet og verdighet; 3. Modell som fremmer samarbeid internt og på tvers og 4. Fra arbeidsmodell til arbeidsverktøy: veien videre
Konklusjon: Utarbeidelse og implementering av modellen har forbedret samarbeid med, og koordinering av palliative tjenester både internt og på tvers av faggrupper. Implementeringsprosessen har bidratt til å skape struktur og rammer, og gitt økt fokus på hjemmetid og hjemmedød for pasienter med behov for palliasjon. Det er usikkert om det er modellen i seg selv om har ført til økt oppmerksomhet på organisering og tiltak rundt pasienten. Det er varierende grad av usikkerhet og bevissthet blant helsepersonell når det gjelder å følge trinnene i modellen. For å øke muligheten for at modellen i større grad blir en integrert del av praksis, foreslås en operasjonalisering av de ulike trinnene i modellen, samt å videreutvikle Modell for hjemmetid og hjemmedød til å bli en interaktiv digital modell
How do people with substance use challenges experience motivational interviewing
No full textBacheloroppgave i sosialt arbeid. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.SAB39
Identify pain in patients with dementia
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
