HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Sustainability and Justice through the Eyes of Youth: A Qualitative Study of Adolescents' Perspectives and Understanding
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetDenne masteroppgaven undersøker hvilken forståelse ungdommer i en tiendetrinnklasse i
Bergen har av rettferdighet og bærekraft. Hovedmålet for oppgaven er å få et innblikk i hva
ungdommene forbinder med bærekraft og hvordan de forstår kompleksiteten i
bærekraftbegrepet. Videre er det blitt undersøkt hva ungdommene anser som rettferdig, og
hva som vektlegges når de skal bestemme hva som er rettferdig i en bærekraftig utvikling.
Oppgaven er en kvalitativ studie, hvor det er blitt tatt i bruk tre ulike metoder i innsamling av
data: De tre metodene er intervju med klassen sin samfunnsfaglærer, kvalitativ
spørreundersøkelse og et fokusgruppeintervju med seks elever. I analysearbeidet er det data
fra spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuet som har blitt mest vektlagt. For å analysere
datamaterialet ble det anvendt innholdsanalyse. Fra studien kommer det frem at ungdommene har en forståelse av bærekraft handler om miljø og klima. I hovedsak ser vi at det dominerer en endimensjonal forståelse hvor flere setter likhetstegn mellom bærekraft og miljø. Sosiale og økonomiske forhold spiller ikke en stor rolle i ungdommenes forståelse av bærekraft og flere viser lite kjennskap til de to dimensjonene. Når det kommer til hva ungdommene anser som rettferdig, er det tydelig at likhet er det som vektlegges. For dem handler rettferdighet i en bærekraftig utvikling om at alle mennesker gjennomfører de samme klimavennlige tiltakene uavhengig av bakgrunn. Til slutt kommer det frem at ungdommene har lite håp og tro på at en bærekraftig og rettferdig fremtid er mulig.MGUSA55
Cultural understanding in primary school music education: A study of three music teachers’ perceptions and experiences of the implementation of the new core element
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, musikk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenHensikten med dette prosjektet har vært å se hvordan tre lærere oppfatter det nye kjerneelementet kulturforståelse i musikkfaget. Dette er et nytt kjerneelement i den nye læreplanen LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2019c). I denne studien har jeg gjennom en hermeneutisk vitenskapstradisjon undersøkt hvordan tre lærere forklarer kulturbegrepet, hvordan de forstår kulturforståelse og hvilke muligheter og utfordringer de opplever at de har når de skal implementere dette kjerneelementet i undervisningen sin. Problemstillingen som har vært overhengende i denne studien er:
Hvordan oppfatter og erfarer tre musikklærere det nye kjerneelementet kulturforståelse i musikkfaget på grunnskolen?
For å få svar på denne problemstillingen har jeg gjennomført et fokusgruppeintervju med tre musikklærere som jobber på samme skole. Å tolke datamaterialet jeg har samlet inn har vært en abduktiv prosess, og analysemetoden som er blitt brukt var en temaanalyse. Funnene mine i denne studien viser at lærerne har stor vilje til å jobbe med kulturforståelse, og ser mange muligheter til å jobbe med dette. Å se på mangfoldet i klasserommet som en ressurs og synet man har på menneskene rundt seg blir sett på som viktige elementer når man skal jobbe med kulturforståelse. Samtidig kommer det også frem noen utfordringer lærerne opplever at de kan møte som gjør det vanskeligere å jobbe med kulturforståelse enn de hadde sett for seg. Eksempler på dette er frykt for å si eller gjøre noe feil og mangel på ressurser. Funnene blir diskutert i lys av Geertz og Hastrup sine teoretiseringer av kulturbegrepet og kulturforståelse, Bourdieu sin forståelse av kulturell kapital i det sosiale spillet om status og posisjon, samt pedagogisk teori om multikulturell og interkulturell undervisning, så vel som ubehagets pedagogikk.
Denne studien bidrar med forskning til et relativt nytt felt som jeg ikke har funnet noen særlig grad av tidligere forskning på. Det finnes flere studier om mangfold og inkludering i klasserommet, men ingen av studiene jeg har funnet knytter det direkte opp mot kulturforståelse. Derfor bidrar denne studien med forskning til det musikkpedagogiske forskningsfeltet som både er relevant med tanke på den nye læreplanen, men også når man skal fremme inkludering, mangfold og respekt i klasserommetMGUMU55
How do small children play?
No full textBacheloroppgave i barnehagelærerutdanningen
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrettBACH30
Western Norway University of Applied Sciences' Sustainability History
No full textMaster i innovasjon og ledelse. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFor å sikre at fremtidige generasjoner får tilgang til nødvendige ressurser, retter samfunnet seg mot en bærekraftig utvikling. Utdanningssektoren har en sentral rolle i å fremme miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling. I denne studien har vi valgt å fokusere på Høgskulen på Vestlandet (heretter HVL) med formål om å besvare følgende problemstilling: Hva er HVL sin bærekraftshistorie - utvikling av mål og midler for bærekraft? Målet for denne studien er å avdekke HVL sin bærekraftshistorie og dens utvikling, med spesielt fokus på aktiviteter og oppfølging fra ulike nivåer i organisasjonen. Til avgrensning har vi valgt å fokusere på klima og miljø- aspektet ved bærekraftbegrepet. Det vil også gjøre redes for top-down og bottom-up prosesser, samt normative og regulative forventninger til utdanningssektoren og HVL. Her vil blant annet FNs bærekraftsmål være sentralt for de normative forventningene, og universitets- og høyskoleloven er sentral for de regulative forventningene. Studien baserer seg på en triangulerende forskningsmetode som har gitt oss muligheten til å samle rikere og sterkere mengder med bevis enn det som kan oppnås med bare en enkel metodeforskning. Dette er med på å styrke vår validitet og reliabilitet i studiet. Datainnsamlingen har inkludert dybdeintervju, dokumentanalyse, opptak av styremøter, koding av tidligere masteroppgaver, statistikk og funn fra podkast. Det fremkommer i våre funn at eksternt hold har sterke forventninger, både normative og regulative til HVL. Oppgavens hovedfokus er å se på hvordan HVL arbeider med forventningene og hvordan HVL utvikler mål og tilegner midler for å arbeide med bærekraft. Her ser vi at det er vekslende presentasjon av HVL. Det er innsats og interesse fra medarbeidernivået, men vi opplever et begrenset engasjement fra ledernivået med tanke på tiltak og midler. Strategien for 2019-2023 hadde et sterkt fokus på bærekraft, hvor ett av tre hovedmål omhandlet bærekraft. Strategien for året 2023-2030 er det derimot et mindre fokus på dette satsingsområdet. I vårt datamateriale kan det tyde på at HVL har drevet med målforskyvning av bærekraft, og det er en fare for at dette går over til grønnvasking for utdanningsinstitusjonenMOØ30
Sluttrapport våren 2024: Samlingsbasert grunnskulelærarutdanning 1-7
Get PDFSkriftserien ved HVL, rapportHausten 2022 starta Høgskulen på Vestlandet (HVL) opp samlingsbasert Grunnskulelærarutdanning 1–7 (S-GLU) ved fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI). Dei to første åra vart det sett av ressursar til følgjeforsking på denne nye utdanninga. Denne sluttrapporten byggjer på og er ei supplering av Midtvegsrapport våren 2023 Samlingsbasert grunnskulelærarutdanning 1–7 (Almås et al., 2023). Studieåret 2023/24 har følgjeforskinga følgt kullet som starta i 2022, totalt åtte studentar dette andre studieåret.
Denne sluttrapporten svarar på følgjande spørsmål:
Korleis erfarer dei ulike aktørane overgangen mellom første og andre studieår i S-GLU, og kva utfordringar og moglegheiter kan identifiserast i denne overgangen og i gjennomføringa av det andre studieåret?
Sluttrapporten inneheld først ei supplering av kunnskapsgrunnlaget frå midtvegsrapporten om samlingsbaserte utdanningar. Her inkluderer me nasjonale dokument som profesjonsmeldinga (KD, 2024) og rapportar om fleksible utdanningstilbod i tillegg til lokalt arbeid med desentraliserte og delvis nettbaserte utdanningar frå 2004 ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og den nye satsinga med Vestlandsklassar i HVL. Samla sett dokumenterer begge rapportane at HVL har lang erfaring med å tilby fleksible, desentraliserte utdanningar. Med erfaringane frå S-GLU i tillegg, vil HVL difor vera godt rusta til å svara på regjeringa sitt ønske om gjera profesjonsutdanningane meir fleksible og praksisnære i framtida.
Det empiriske materialet i midtvegsrapporten var knytt til campus Stord, medan materialet i sluttrapporten no er knytt til campus Sogndal. Me har også denne gongen intervjua faglærarar, studentar og prosjektleiarane for utdanninga, og me har observert undervisning fysisk og digitalt. Materialet blir presentert i analysekategoriane læringsressursar, læringsprosessar og læringskontekstar, og me fokuserer på å få fram stemmene til dei ulike aktørane om kvar av desse tematikkane.
I jamføringa av første og andre studieår finn me fleire likskapstrekk innanfor alle analysekategoriane. For det første ser me at studentane i år som i fjor møter eit stort repertoar av læringsressursar i bruk både på fysiske og digitale samlingar. Ein skilnad mellom studieåra er at ein dette andre året (S-GLU2) har lagt opp til fleire asynkrone undervisningsøkter. Dette var eit ønske frå studentane det første året (S-GLU1), men det ser likevel ikkje ut til at denne endringa har fungert slik det var tenkt. Dette er blant anna knytt til at studentane synest det er krevjande å prioritera og arbeida sjølvstendig. I tillegg ser me ein diskrepans mellom korleis studentar og lærarar definerer undervisning. Studentane ser undervisning som noko som går føre seg i heil klasse, medan lærarane legg opp til ei meir heilskapleg forståing av læringsprosessar. Nokre lærarar har brukt tid på utvikling av eigne undervisningsressursar, men studentane ser ikkje på dette som undervisning dersom ressursane ikkje vert følgt opp saman med lærar. Læringsprosessane begge studieåra ber preg av mykje variasjon og stort fokus på studentaktivitet både på og mellom samlingane. Likevel ser me at bruken av læringsplattforma Canvas viser eit noko uutnytta potensial for dialogiske prosessar. Når det gjeld læringskontekstar, er S-GLU2 prega av at alle dei involverte aktørane er negative til campusvekslinga mellom Stord og Sogndal. Studentane omtalar det å vera student i S-GLU2 i meir negative ordelag enn dei gjorde i S-GLU1, noko me set i samanheng med at studentane sitt ønske etter S GLU1 om at kvart kull skulle vera knytt til berre éin campus, ikkje vart tatt til følgje. Lærarane og prosjektleiarane trekkjer fram både faglege og organisatoriske utfordringar med campusvekslinga, slik som tid til samarbeid på tvers av undervisningspraksisar og -kulturar på ulike campusar.
Rapporten vert oppsummert med nokre tilrådingar for arbeidet vidare med fleksible lærarutdanningar:
1) Tydeleg prosjektleiing i ei fleksibel utdanning er svært viktig for at utdanninga skal fungera godt. Prosjektleiarane har arbeidd mykje med å forstå og forma innhaldet i rolla si, og her saknar ein ei tydelegare rolleavklaring for prosjektleiarane ved oppstart og i overgangen til nytt studieår. Prosjektleiarane har også sakna å bli tekne med på råd på leiarnivå når det skal takast avgjerder om S-GLU som utdanning. Me 7 meiner at prosjektleiinga bør vera representert og bli lytta til når avgjersler knytt til utdanninga skal takast på høgare nivå.
2) Ei fleksibel utdanning set krav til omstilling av lærarrolla. Lærarane har gjort seg viktige erfaringar med å planlegga og gjennomføra ei nettstøtta og samlingsbasert utdanning desse to første åra av S-GLU. Lærarane har også tatt studentane sine tilbakemeldingar på alvor og gjort mange endringar undervegs. Desse erfaringane med omstilling er verdfulle i lærarane sin utviklingsprosess. Leiinga valde å trekkja S-GLU frå studietilbodet hausten 2024, og det er uheldig at desse utviklingsprosessane må setjast på vent før eventuelle nye S-GLU-kull startar opp att. Me meiner det er vesentleg å byggja framtidige fleksible lærarutdanningar på lærarane sine erfaringar med korleis dei legg til rette for slike studentgrupper.
3) I ei fleksibel utdanning er det viktig med tett oppfølging av studentane. Både lærarane og prosjektleiinga har vore tett på studentane og lytta til dei, og dei har prøvd å koma dei i møte og lagt til rette innanfor dei fastlagde rammene. Sjølv om studentane har søkt seg inn på ei fleksibel utdanning, understrekar dei eit sterkt behov for endå tettare oppfølging frå lærarar. Denne studentgruppa har eit særleg behov for samhandling med andre og læring gjennom dialogiske praksisar, t.d. gjennom utforskande samtalar. Me meiner at dersom ein klarar å leggja endå betre til rette for dette i ei fleksibel utdanning, vil truleg også studentane meina at dei får tettare oppfølging. Konkret kan dette t.d. vera å gjennomføra førebudde fagsamtalar i nettøkter, der asynkrone økter dannar utgangspunktet for fagsamtalane.
4) Praksisopplæringa i ei fleksibel lærarutdanning bør skilja seg vesentleg frå praksisopplæring i dei ordinære lærarutdanningane. Studentgruppa i S GLU skil seg frå ordinær GLU ved at dei har høgare gjennomsnittsalder og meir arbeids- og livserfaring. I tillegg er S-GLU-studenten i større grad stadbunden og etablert enn den ordinære GLU-studenten. Me har to 8 forslag til endring av praksis som me meiner at leiinga bør diskutera framover. Det første er at praksisplassen bør vera nær heimstaden til studenten. I staden for å nytta dei same praksisskulane som for ordinær GLU og gjera unntak frå dette ved å innvilga søknader om tilrettelegging, meiner me at S-GLU heller bør gjera desse unntaka til regelen. Det andre forslaget er å gjera praksis meir arbeidsplassbasert. Det vil seia at praksis for S-GLU inneber å vera tilsett i relevant arbeid på skular ein til to dagar kvar veke, og desse dagane vil samla utgjera praksisen deira. På denne måten kan studentane vera i arbeid og ha praksis samstundes. Det er mange som vil ha innvendingar mot ei slik radikal endring av praksis, men me meiner det er mogleg å få til at HVL går inn og kvalitetssikrar. Ei slik ordning vil både svara på skulane i distrikta sitt behov for meir arbeidskraft, studentane sitt behov for inntekt og utdanninga sine krav om praksis. I tillegg kan truleg ei slik gulrot bidra positivt i rekruttering av fleire studentar.
5) Endeleg vil me leggja til at HVL si avgjerd om å setja av ressursar til følgjeevaluering er eit godt grep som kan vidareutviklast. Ein meir strukturert og refleksjonsorientert modell med forsking på oss sjølve er eit godt grunnlag både for å byggja, oppretthalda og utvikla kvalitet i fleksible utdanningar. Me meiner at følgjeforskinga av S-GLU særleg har vist at dialog med og involvering av dei mange aktørane er vesentleg for å lukkast med slike utdanninga
It’s just a big concept for saving the world: A qualitative study of four teachers' thoughts and experiences regarding the implementation of education for sustainable development, following the new curriculum
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven ser nærmere på hvordan lærere på Vestlandet forholder seg til det tverrfaglige temaet utdanning for bærekraftig utvikling, og hvordan de har implementert det i egen praksis etter den nye læreplanen. Studien har som mål å forstå lærernes egne tanker rundt temaet, og hvordan de har jobbet med det samtidig som de har jobbet med den nye læreplanen. Studien er basert på kvalitative intervjuer med fire lærere fra fire forskjellige skoler og kommuner på Vestlandet.
Resultatene i studien viser at det er klima- og miljødelen av bærekraftig utvikling som blir prioritert av lærerne, og at det legges mest vekt på å formidle denne delen i undervisningen. Den tverrfaglige delen av bærekraftig utvikling blir i liten grad prioritert, dette skyldes en rekke ytre faktorer som er med på å forme lærerhverdagen. Lærerne mener de har for lite faglig å støtte seg på, og savner en større grad av konkretisering av begreper i læreplanen. Lærerne føler seg også alene i arbeidet med undervisning i bærekraftig utvikling og gir uttrykk for at de savner et mer helhetlig arbeid fra skolen, for å sikre at elevene sitter igjen med den handlingskompetansen som læreplanen prøver å formidle. Lærerne er altså positive til å inkludere utdanning for bærekraftig utvikling i egen praksis, men på grunn av ytre faktorer føler de seg hindret i å drive god implementering av temaetMGBSA55
Acquire skills in knife sharpening
No full textGrunnskolelærer 1-7. trinn
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett/institutt for
kunstfag/kunst og håndverk MGBKH550Kniven er et spesielt viktig verktøy i kunst og håndverk, den kan brukes til å spikke vekk
større deler av et trestykke, eller en kan jobbe mer finmotorisk for å få frem detaljer. Mange
skoler jeg har vært på praksis i, har knivene vært sløve. Jeg har erfart at dette kan forverre
opplæringen og erfaringene til elevene, når de skal jobbe med kniv. Jeg vil derfor arbeide for
å tilegne meg ferdighetene til å slipe en kniv. Med det ønsker jeg å undersøke følgende
problemstilling
Hvordan spiller ulike læringsformer inn for å tilegne seg ferdigheter i sliping av kniv.
For å svare på denne problemstillingen har jeg forsket kvalitativt på meg selv. Jeg har
arbeidet med tre forskjellige læringsformer: å lære selv, ressurser på nett og bøker og
mester svenn forhold. Jeg har jobbet med å skrive logg under hver økt, over hva jeg får av
erfaringer og kunnskaper, men også hvordan læringsformen fungerer for meg. Som teori har
jeg undersøkt perspektiver med tre utgangspunkt. 1. kunnskap i handling. 2. å lære på egen
hånd. 3. mester-svenn læring. Jeg har brukt disse tre perspektivene inn i drøftinger. I
drøftingen ser jeg på hva ferdigheter som kommer frem i de forskjellige læringsformene,
men også hvilke erfaringer og problemer som jeg møtte i læringsformene.MGBKH55
Social and musical connections in the community band
No full textMaster i Kunstfag Høgskulen på Vestlandet campus StordDette forskingsprosjektet undersøker ulike måtar dei musikalske og sosiale elementa kan påverke kvarandre i korpsverksemda, og korleis det verkar inn på deltakarane sitt samarbeid om å oppnå deira individuelle og kollektive mål. Føremålet med prosjektet er å auke ei forståing i korleis dei sosiale relasjonane mellom menneske kan påverke eit praksisfellesskap, samt korleis ein kan skape gode samarbeidsrelasjonar. Eg valte å gjennomføre ein etnografisk studie av eit brassband på Vestlandet, der det blei gjennomført observasjonar av tre fellesøvingar, samt fire djupneintervju. Intervjudeltakarane bestod av tre musikantar med blant anna ulike instrument og roller i praksisfellesskapet, og brassbandet sin faste dirigent. I løpet av forskingsprosjektet har eg hatt eit sosiokulturelt forskarperspektiv, og datamaterialet er analysert ved bruk av Wenger (2004) sine tre dimensjonar for eit praksisfellesskap; felles verksemd, gjensidig engasjement og felles repertoar. Funn frå kva normer og reglar som er forhandla i fellesskapet, samt andre funn eg opplev som grunnleggjande for brassbandet sin praksis, har eg valt å plassere innan felles verksemd. Funna som visar kvifor deltakarane vel å delta i brassbandet, samt korleis dei sosiale relasjonane påverka praksisfellesskapet, er plassert innan gjensidig engasjement. Dei siste funna innebere ulike ressursar, verktøy og metodar som kan påverke det sosiale og musikalske fellesskapet, og er plassert innan felles repertoar.
I undersøkinga av korleis dei musikalske og sosiale elementa påverka kvarandre, tenkjer eg eitt av dei viktigaste funna å løfte fram, er korleis eit støttande og oppmuntrande praksisfellesskap kan bidrege til musikalsk læring og utvikling. Tryggleik og tillit mellom deltakarane visar blant anna ein påverknad på om musikantane er trygg i å spele og tørr å utvikle sin musikalitet. Dei sosiale relasjonane visar òg å væra avgjerande for korleis læringa blir formidla og motteke mellom deltakarane, og påverka slik den sosiale og musikalske læringa. Dei sosiale relasjonane mellom deltakarane kan derimot òg bli påverka av dei musikalske elementa, avhengig om deltakarane har ei sterk eller svak grad av målaksept og måloppfylling mot eit vellukka musikalsk fellesskap. Som ein del av forskingsprosjektet, undersøkte eg òg kva som kan kjenneteikne samarbeidsrelasjonar i eitt vaksenkorps, og ende på fem ulike kjenneteikn; å heie
kvarandre fram med oppmuntring og skryt, god kommunikasjon, å arbeide mot eit kollektivt forhandla mål, god relasjon mellom musikantar og dirigent, og sosial tryggleik. Då forskingsprosjektet set fokus på det å byggje relasjonar og skape samarbeid med ei gruppe menneske som har same engasjement for ein aktivitet, håpar eg at forskinga kan væra relevant for fleire typar praksisfellesskap enn dei musikalske.MKUF55
«When you grow up, how on earth will you talk then?» A qualitative study of teacher beliefs about multilingualism in school
No full textMaster i grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenTemaet for masteroppgaven min er læreroppfatninger av flerspråklighet. I dagens mangfoldige skole, der nye former for flerspråklighet former landskapet, er det viktig av hensyn til sosial rettferdighet og like muligheter for alle elevene, at skolen og dens ansatte anser flerspråklighet for å være en ressurs og verdi. I masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen Hvordan oppfatter grunnskolelærere flerspråklighet? Til å utforske problemstillingen nærmere, har jeg utformet forskningsspørsmål som søker å kartlegge oppfatninger av flerspråklighet med utgangspunkt i Ruiz’ (1984) tre tilnærminger: språk som problem, språk som rettighet og språk som ressurs. Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk som bidrar til å belyse det gjensidige samspillet mellom læreroppfatninger og den sosiokulturelle konteksten de påvirkes og formes av. Jeg har støttet meg på Douglas Fir-gruppens (2016) modell for å undersøke oppfatninger av flerspråklighet slik de kommer til syne i språkpolitiske styringsdokumenter for skolen og den rollen disse spiller for grunnskolelæreres oppfatninger av flerspråklighet. Lærernes oppfatninger av flerspråklighet kan spille en stor rolle for den enkelte elevens muligheter: De kan skape uheldige konsekvenser eller positive forutsetninger for elevers andrespråkstilegnelse, samt for elevers muligheter til å ta vare på og utvikle sine flerspråklige repertoarer i skolen. For å finne svar på den overordnede problemstillingen min undersøkes seks grunnskolelæreres oppfatninger av flerspråklighet med utgangspunkt i kvalitative intervjuer. Det innsamlede datamaterialet analyseres og drøftes i lys av relevant forskning og teori innenfor feltet som omhandler læreroppfatninger og flerspråklighet. Et hovedfunn i masteroppgaven er at det eksisterer et betydelige behov for økt kunnskap om individuell flerspråklighet blant grunnskolelærere i Norge. Et funn som springer ut fra dette igjen, er den verdien det hadde vært for minoritetsspråklige elever med lite læringsstøttende omgivelser og deres muligheter for likeverdig opplæring i skolen, dersom det på politisk plan hadde vært formulert flere og bedre kunnskapsbaserte retningslinjer om betydningen av flerspråklighet som verdi for individet. Dette ville kunne bidra til å gjøre ønsket om sosial rettferdighet i skolen til et mer realiserbart mål – særlig når tilpasset opplæring er en rett alle elever har. Samlet sett understrekes viktigheten av strukturelle endringer for virkelig å utnytte flerspråklighetens potensial som ressurs i utdanningssystemetMGUNO55
How has applying a national player development programme influenced the local talent development models within two top Norwegian football clubs’ academy practices?
Get PDFThe persistent underperformance of Norway’s men’s national team has led to criticism and changes in the nation’s talent programmes, including the 2017 introduction of the Academy Classification Model (ACM), which targets the programmes of academies in two top tiers in Norwegian football. The introduction of the ACM marked a significant shift in Norwegian player development. Therefore, this study aimed to explore how two top clubs in Norway applied the ACM and how the model influenced their local talent development models within their academy practices. Using a comparative case study design, we sought to understand how clubs with different goals and prerequisites applied the ACM. The findings demonstrated the clubs’ distinct academy model designs, aligning their changes with their academy goals, local prerequisites and the ACM’s objectives. Both clubs emphasised organisational and structural changes and an intensified focus on individualised player development during the initial classification process, which aligned with the most valued objectives in terms of economic incentives within the ACM’s classification system. A notable distinction between the clubs was that the highest-ranked academy detailed pedagogical plans and effective strategies for application into practice, along with high-quality skill practice of all academy players, compared to the lower-ranked academy.publishedVersio