HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Teacher`s experiences in dealing with digital bullying in upper primary school
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, spesialpedagogikk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenUtviklingen av den digitale teknologien og fremveksten av sosiale medier har fort til
fremkomsten av digital mobbing. Basert på de siste årene, kan en observere i 2023-2024 den høyeste økningen av elever som har blitt utsatt for digital mobbing (Utdanningsdirektoratet, 2023a). På bakgrunn av at barn og unge tilbringer mye av oppveksten sin i de pedagogiske institusjonene, anses lærere som en av barnas viktigste støttespillere. Ifølge opplæringsloven (1998) er alle ansatte i norsk skole lovpålagte a sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Dette inkluderer at de gjennom kapittel 9A er pliktet til å handle og arbeide forebyggende mot digital mobbing.
På bakgrunn av dette, økte min interesse for a ville undersøke hvordan en som lærer kan arbeide med slike saker. Dermed ble følgende problemstilling formulert: «Hva er lærernes erfaringer med å håndtere digitale mobbesaker på mellomtrinnet?». For a belyse dette har det blitt utført semi-strukturerte forskningsintervjuer med fem lærere som arbeider på mellomtrinnet. Ved å anvende kvalitativ metode, tilegner en seg best mulig innsikt i informantenes erfaringer, meninger og opplevelser. For å analyse datamaterialet har jeg anvendt metoden fortolkende fenomenologisk analyse. Formålet med forskningsprosjektet har vart a trekke frem ulike aspekter som lærere møter på i arbeidet med å handtere digitale mobbesituasjoner. Det inkluderer eksempelvis samarbeid med hjem, foreldreinvolvering, relasjonsarbeid, ivaretakelse
av elevenes psykososiale miljø og forebyggende arbeid.
Funnene viser at lærerne har en god forståelse for hva digital mobbing innebærer, men kan til tider forveksle det med digital krenkelse. Derimot viser de tydelig at de tar problematikken på alvor, og forteller at de har fatt lost majoriteten av sakene som de har hatt. Videre uttrykker de at samarbeidet med hjemmet er den mest avgjørende faktoren for hvordan håndteringen utspiller seg. Dersom foreldrene samarbeider kan saken løses effektivt og raskt. Imidlertid hvis de ikke erkjenner sitt eget barns handlinger, representerer de den største utfordringen. På bakgrunn av at problematikken ofte forekommer utenfor skoletiden, behøver en et symbiotisk
samarbeid for a kunne hjelpe eleven. Til sist kan en se forskjeller i praksisen til lærerne på hvordan de håndterer de digitale mobbesakene. Det kan begrunnes i at skolen oppfattes som fraværende når det gjelder a arrangere felles forebyggende tiltak mot digital mobbing, hvilket medfører at mye av ansvaret faller på den enkelte lærer. Ved konkrete tilfeller opplever lærerne imidlertid god støtte fra rektorMGBSP55
Causes of women’s underrepresentation in leadership positions
No full textBachelor i økonomi og administrasjon. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenØMF19
Proximity and social capital in the context of artisan food producers: Towards local constatations of knowledge and innovation
Get PDFEmbeddedness of artisan food markets in local socio-economic settings is apparent and decisive in individual procedures, development and change. The paper argues that geography and location patterns affect artisan food producers in the context of knowledge availability. A sample of 704 Polish food producers are mapped using GIS, and in conjugation with current literature on tacit knowledge social capital, the implication for artisan food producers innovation capabilities is discussed. Results show that artisan food producers are different in their location patterns depending on the type of offered products. Apparent differences in location patterns strongly indicate that artisan food producers experience differences in tacit knowledge availability.publishedVersio
Prevalence, of and effect of exercise on people with sarcopenic obesity, osteosarcopenia, osteopenic obesity and osteosarcopenic obesity: a systematic review
No full textStudiedesign: Systematisk kunnskapsoppsummering
Bakgrunn: Dagens samfunn preges av en aldrende og inaktiv befolkning. En konsekvens av dette er økt sjanse for at flere rammes av ulike alders- og livsstilsrelaterte helseproblem, deriblant osteoporose, sarkopeni og fedme, som videre kan føre til sarcopenic obesity (SO), osteosarcopenia (OS), osteopenic obesity (OO) eller osteosarcopenic obesity (OSO).
Formål: Denne kunnskapsoppsummeringen har to mål; 1: Kartlegge den globale prevalensen av SO, OS, OO og OSO. 2: Se på effekt av trening på beinmasse, muskelmasse/-styrke og fettmasse hos personer som er rammet av disse tilstandene.
Metode: To systematiske søk i tre databaser; Medline, Web of Science og Scopus, ble gjennomført i januar 2024. Søk 1 inkluderte tverrsnittstudier som så på prevalens av SO, OS, OO og OSO. Søk 2 inkluderte intervensjonsstudier som så på effekt av trening på kroppssammensetning og/eller beinmasse, muskelmasse/-styrke og fettmasse hos personer med SO, OS, OO eller OSO. Kvaliteten på studiene ble evaluert av Newcastle Ottawa scale (NOS) og Physical Therapy Evidence Database scale (PEDro).
Resultat: Søk 1 inkluderte sytten studier med totalt 19 899 deltakere (64 % kvinner). Global prevalens av SO = 2,3–29,3 %, OS = 1,5–30,6 %, OO = 4,8 %, og OSO = 0,8–19,8 %. Søk 2 inkluderte elleve studier med 563 deltakere (79 % kvinner). Effekt av styrketrening og kombinasjonstrening ble funnet: Muskelmasse økt 1,8–5,3 %, fettfri/mager kroppsmasse økt 4–6 %, muskelstyrke økt 6,5–33%, beinmineraltetthet økt 1 %, og fettmasse redusert 0,5–5 %. Alle studiene var av god kvalitet.
Konklusjon: Den globale prevalensen av SO, OS, OO og OSO strekker seg fra rundt 1–2 % og opp mot 20 (OSO) –30 % (SO og OS). Belastningen av SO var høyest hos menn, OS og OSO var høyest hos kvinner. Både styrketrening og kombinasjonstrening har positiv effekt på beinmasse, muskelmasse/-styrke og fettmasse. En kombinasjon av styrke-og utholdenhetstrening anbefales for optimal fordeling av beinmasse, muskelmasse og fettmasse, samt for å redusere risikoen for helserelaterte utfordringer.MIDR55
Localization of various types of shops and establishments
Get PDFMasteroppgave i areal og eiendom.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet.Meningen med denne masteroppgaven er å undersøke lokaliseringsmønsteret av ulike typer butikker og serveringsteder med utgangspunkt i Bergen og Haugesund. Studere hvor sensitiv de forskjellige typene butikker og serveringsteder i forhold til de fysiske og rommelige strukturene i Bergen, Haugesund, kjøpesentrene Amanda- og Lagunen. I tillegg til å finne ut hvordan klassifiseringen av de ulike typer butikker og serveringsteder i Bergen og Haugesund kan brukes til å nyansere “The theory of the natural movement economic process” fra Hillier mfl.
Lokaliseringsmønsteret for Bergen var at de fleste «ikke-kjede» butikker befinner seg to- og tre retningsforandringer fra Torgallmenningen, mens «kjede» butikker er lokalisert null- og en retningsforandringer fra Torgallmenningen. Dette lokaliseringsmønsteret er også til stede innenfor de ulike prisnivåene, og de fleste butikktypene. I Haugesund er de fleste «ikke-kjede» butikker lokalisert null- og en retningsforandringer fra Haraldsgata, mens de fleste «kjede» butikker er lokalisert i nærhet av Haraldsgata. Innenfor de ulike butikktypene er lokaliseringsmønsteret for de som er «kjede» avhengig av hvilken type butikk det er om de er lokalisert null- og en retningsforandringer, eller to retningsforandringer fra Haraldsgata. Innenfor de ulike prisnivåene er de som er «kjede» lokalisert to retningsforandringer fra Haraldsgata, og de som er «ikke-kjede» er lokalisert null retningsforandringer fra Haraldsgata. Studien viser også at noen typer butikker og serveringsteder er mer følsomme ovenfor visse fysiske og romlige strukturer enn andre. Dette gjelder butikker og serveringsteder som er «ikke-kjede», dyre restauranter, byggevareforhandlere og forhandlere av biler/andre maskiner og turistbutikker. Klassifiseringen av butikker og serveringsteder kan brukes til å nyansere «The theory of the natural movement economic process” fra Hillier mfl. gjennom å få frem ulike nyanser for lokaliseringsmønsteret for ulike typer butikker og serveringsteder, som ellers ikke hadde vært mulig å få frem. Metodene som er brukt er space syntax, 2-stegs analyse, mikroskalaanalyser, stedsanalysene MXI, Spacematrix og gateprofiler, og bruk av Google for klassifisering av ulike kategorier og typer av butikker og serveringsteder.The purpose of this master's thesis is to examine the location pattern of different types of shops and establishments, in Bergen and Haugesund. The aim is to study how sensitive the different types of shops and restaurants are in relation to the physical and spatial structures in Bergen, Haugesund, the Amanda and Lagunen shopping centres. In addition the findings from the categorization of the various types of shops and restaurants in Bergen and Haugesund is used to nuance "The theory of the natural movement economic process" from Hillier et al.
The location pattern of shops for Bergen shows that most "non-chain" stores are located two and three direction changes from Torgallmenningen, while "chain" stores are located zero and one direction changes from Torgallmenningen. This localization pattern is also present within different price levels, and most store types. In Haugesund, most "non-chain" stores are located zero and one direction changes from Haraldsgata, while most "chain" stores are located close to Haraldsgata. Within the different types of stores, the location pattern for those that are "chains" depends on which type of store it is, whether they are located zero and one direction changes, or to direction changes from Haraldsgata. Within the various price levels, those that are "chain" are located to changes of direction from Haraldsgata, and those that are "non-chain" are located to zero and one direction changes, from Haraldsgata. The study also shows that some types of shops and restaurants are more sensitive to certain physical and spatial structures than others. This applies to "non-chain" shops and catering establishments, pet restaurants, building materials dealers and dealers in cars/other machinery and tourist shops. The categorization of shops and establishments can be used to nuance "The theory of the natural movement economic process" from Hillier et al. by bringing out different nuances for the location pattern for different types of shops and catering establishments, which would otherwise not have been possible to bring out. The methods used are space syntax, 2-step analysis, microscale analyses, the location analyzes MXI, Spacematrix and street profiles, and the use of the Google for the classification of different categories and types of shops and establishments.MOA30
A life with polycystic ovary syndrome
No full textBacheloroppgave i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Bunker and utility closet: A research project of specialty rooms in arts and crafts in “skolebruksplan 1994” and “kommunedelplan 2011” in Fjell municipality
No full textGrunnskolelærer 1-7. trinn
Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Institutt for kunstfag, MGBKH550Denne masteroppgaven handler om spesialrom i kunst og håndverk i grunnskolen. Etter flere
år med erfaring fra ulike spesialrom i kunst og håndverk i skolen var jeg interessert i å
undersøke hvorfor spesialrommene har vært så ulike, og hvordan utforming avgjøres. Dette
har ført til en reise i ulik forskning, valg av metode og politiske dokumenter. Datautvalget
havnet på skolebruksplan 1994 og kommunedelplan 2011 fra Fjell kommune.
Problemstillingen i oppgaven er:
På hvilken måte kommer prioriteringer knyttet til spesialrom i kunst og håndverk til syne i
skolebruksplan fra 1994 og kommunedelplan fra 2011 fra Fjell kommune? Hvilke
utfordringer kan disse gi opphav til i møte med undervisningspraksis i faget kunst og
håndverk?
Oppgaven tar utgangspunkt i Skrede (2017) sin bok om kritisk diskursanalyse, samt
avhandlingene til Brænne (2009) og Fauske (2010), og Nielsen (2019) som ser på kunst og
håndverk i et historisk perspektiv. I tillegg har jeg brukt og drøftet forskning gjort av Carlsen
(2015) som undersøker hvordan rommet kan være den tredje pedagog. Moe (2021) ser på
hvordan retningslinjer for spesialrom i kunst og håndverk har endret seg i læreplaner og
dokumenter fra 1889 til 1992. Vinje (2010) undersøker skoler som blir bygget som
baseskoler, og hvordan denne utviklingen har skjedd. Lefdal (2023) intervjuer lærere for å
finne ut hvilken påvirkning de kan ha for spesialrom i kunst og håndverk under planlegging
av nye skolebygg. Carlsen et al. (2018) skriver om utviklingen av kunst og håndverk fra
barnehage til PhD, og hvordan utdanningen i faget har blitt nedprioritert. I
Skolefagundersøkelsen 2011 har Espeland et al. (2013) undersøkt kunst og håndverk i skolen,
og hvor lærerkompetanse, størrelse på elevgruppe og utvikling mot teorifag er viktige
stikkord. Til slutt har Randers-Pehrson et al. (2023) gjennomført en undersøkelse av lærere i
kunst og håndverk, og hvordan rammefaktorer kan ha en betydning for kunst og håndverk
undervisning.
Skolebruksplan 1994 og kommunedelplan 2011 har blitt analysert ved hjelp av kritisk
diskursanalyse som metode, hvor tekst og språk analyseres i et samfunnsperspektiv. Dette blir
gjort ved å se etter modalitetmarkører, antagelser og interseksualitet i dokumentene. Analysen
blir gjort kategorisk, hvor data fra skolebruksplanen 1994 og kommunedelplanen 2011 blir
plassert inn i to hovedkategorier, det fysiske og intertekstualitet. Funnene blir plassert i ulike
IV
underkategorier. Underkategoriene til det fysiske er romtype og størrelse, tidligere bruk og
tilpasning til nåværende bruk, lager og lagring, innhold, behov, egnethet for bruk og andre
merknader. Under intertekstualitet er kategoriene læreplan, forskning, forskrifter og
satsninger.
Drøfting av analysen trekker fram hvordan planene var veldig ulike. Skolebruksplan 1994
hadde hovedvekt i det fysiske, hvor det var korte beskrivelser av romstørrelse og få
spesialrom i kunst og håndverk. Skolene hadde sløydsaler som varierte fra 27 kvm til 90 kvm
i størrelse. Flere av skolene hadde sløydsalen i tidligere tilfluktsrom, uten beskrivelser om
rommet har blitt tilpasset i forhold til krav om helse, miljø og sikkerhet. Det var i tillegg
skoler som hadde flerbruksrom hvor undervisning i heimkunnskap og tekstilforming skulle
utføres i samme rom. Et annet viktig funn var et keramikkrom som var 4 kvm stort. Hvor jeg
stiller spørsmål hvordan en lærer kan utføre en god faglig planlagt undervisnings økt i leire
med 4 kvm til rådighet. Kommunedelplan 2011 var en presentasjon av de ideologiske
rammene for kvalitet i skolen, med føringer for hvordan grunnleggende ferdigheter skal bedre
inn i skolen.
Forskningen viser at for at spesialrom i kunst og håndverk skal bli prioritert er det viktig med
lærere med fagkompetanse, slik at spesialrom blir brukt, og rom og verktøy vedlikeholdt. I
tillegg er det diskutert hvordan de politiske rammene kan ha en påvirkning på prioritering av
faget i et økonomisk aspekt. Disse rammene skal gi lærerne det handlingsrommet som kreves
for å kjøpe inn materialer, og kunne forebygge at spesialrom ikke blir bygget om til
klasserom. Det kan være interessant å se hvordan skolebruksplaner utvikler seg, hvor det til
nå har gått fra det fysiske til det ideologiske. Hvis dette er retningen de politiske føringene
går, vil vi fremdeles ha spesialrom i kunst og håndverk i skolen i framtiden?MGBKH55
Healtcare workers’ experiences of compassion fatigue and what they think can counteract it?
No full textVPL39
«Until I climb up a tree»: Movement and maturing in Ruth Lillegraven’s poetry collection Eg er eg er eg er
No full textMaster i grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven undersøker hvordan bevegelse blir fremstilt i Ruth Lillegraven sin diktsamling Eg er eg er eg er. Diktsamlingen følger en ung jente gjennom et år. Bakgrunnen for oppgaven er en stadig økende bekymring i samfunnet rundt at barn er for inaktive, og at aktivitetsnivået faller fra 9 års alderen. Målet er at litteraturen skal gi en ny innsikt i hvorfor og hvordan barn beveger seg og utvikler seg. Problemstillingen jeg har formulert er derfor: Hvilken plass har bevegelse i diktsamlingen Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven og hvordan kan dette fortelle oss noe om bevegelse i barndommen og hos barn? Metoden jeg bruker er skjønnlitterær analyse, nærmere bestemt nærlesing. Jeg ser på to former for bevegelse og når de gjør seg gjeldende. Den første typen bevegelse er når vi beveger oss, ved å være fysisk aktive. Den andre typen bevegelse skjer når jenten går fra barn til ung. Det er tematisk bevegelse ved at det skjer en utvikling og modning hos jenten. Jeg trekker også inn relevant teori om poetisk bildebruk, året som syklus og kroppslig litterasitet. Kroppslig litterasitet handler blant annet om å utvikle kroppslig kompetanse og glede i å bevege seg (Osnes, 2021). I min nærlesing går jeg også i dialog med tidligere forskning på diktsamlingen, der det er relevant. Jeg finner at jenten er mer i bevegelse i første halvdel av diktsamlingen om våren og sommeren, enn i andre halvdel, høst og vinter. Dette kan vise til en modningsprosess, og slik er det bevegelse på tematisk nivå også. Dermed har bevegelse en betydningsfull plass i diktsamlingen. Mitt viktigste funn er at bevegelse blir brukt for å håndtere følelser. Fra min nærlesing finner jeg at litteraturen kan fortelle oss at en av måtene barn håndterer følelser på er ved å være fysisk aktive. Når jenten går fra barn til ung, er hun ikke like avhengig av å bevege seg for å håndtere følelsene sine. Hun klarer å hvile og gi seg selv den omsorgen hun trenger, og i dette ligger en modning. Derfor er det kanskje naturlig at ungdom beveger seg mindre, eller annerledes enn barn, fordi de har lært å håndtere følelsene sine på andre måter også. Likevel er det viktig at både barn og unge er i fysisk aktivitet og dette blir løftet frem i drøftingsdelen av oppgaven. Litteraturen kan dermed fortelle oss at bevegelse hos barn og i barndommen kan knyttes til håndtering av følelser, og at modning fører til endret bevegelsesmønsterMGUNO55
Accounting firms’ compliance with the Money Laundering Act – what are the challenges?
No full textØkonomi og administrasjon Handelshøgskulen HVL, campus HaugesundØKB311