HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Boys’ Speech Patterns in Inner Borgund: An investigation of key speech features and dialect convergence among three boys raised in Inner Borgund
No full textFormålet med denne masteroppgaven har vært å kartlegge talemålet til gutter bosatt og oppvokst i Indre Borgund, samt undersøke om de konvergerer mot sørøstsnorsk i ulike intervjusituasjoner. Følgende forskningsspørsmål blir derfor adressert i denne masteroppgaven:
1. Hva er sentrale målmerker ved talemålet til gutter i Indre Borgund?
2. I hvilken grad konvergerer gutter fra Indre Borgund mot standardøstnorsk, når de interagerer med en standardtalemålbruker i forskjellige intervjusituasjoner?
For å besvare disse forskningsspørsmålene har det blitt gjennomført to en-til-en og gruppeintervju med både sørøstnorsk og sunnmørsk intervjuer. Utvalget er 3 syvendeklassegutter oppvokst i Indre Borgund, og datamaterialet som har blitt brukt i besvarelsen av forskningsspørsmålene er taleopptak på til sammen 80 minutter.
Funnene i denne granskingen indikerer at gutter i Indre Borgund bruker variantene e: i førsteperson entall, vi i førsteperson flertall, og dåkke i andreperson flertall av pronomen. Informantene bruker ikke som nektingsadverbial, e: i presens av verbet «å være», og spørreord med -k i forlyd. I de morfologiske kategoriene bruker de a-ending i alle tempus av a-verb (utenom infinitiv), og i substantivformene ubestemt flertall hankjønn og bestemt entall hunkjønn. Når vi først er inne på substantiv; informantene har e-ending i bestemt entall intetkjønn og ubestemt flertall hunkjønn. I bestemt flertall hankjønn bruker de ane-ending, mens de i bestemt flertall hunkjønn bruker endingsmorfemet -ene. Til slutt; i de fonologiske kategoriene bruker guttene i Indre Borgund for det meste kj-lyd i ord der sammenfall med sjlyd var mulig (92,31 %). Videre har de høy grad av æi-diftongering, da hele 77,14 % av forekomstene var diftongerte.
Alle tre informantene i granskingen viste tegn til konvergens i den sørøstnorske intervjusituasjonen. Kategoriene kj-lyd og æi-diftongering skilte seg her ut, i tillegg til førsteperson entall av pronomen. Informant 3 hadde også tydelig konvergens i presens av verbet «å være» som eneste informant. Det var ingen forskjell i andel konvergens i gruppeintervjuene og en-til-en intervjuene gjennomført med informant 1 – men dette kan jeg ikke si sikkert da datamaterialet var lite, og forskjellen i N-tall mellom intervjuene var stor.MGBNO55
Even roasted toasts can taste sublime in the woods!
No full textFakultet for lærarutdanning, kultur og idrett. Institutt for idrett, kosthald og naturfag.BACH30
Eline Thornquist: En bibliografi med innblikk i fysioterapifaget i perioden 1970–2023
Get PDFpublishedVersio
It is important that those who live here understands what we are talking about and stuff: A qualitative study of seventh graders attitudes towards kvammamål
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgåva er ei sosiolingvistisk undersøking av sjuandetrinnselevar frå Kvam Herad sine haldningar til eige talemål. Føremålet med undersøkinga har vore å få eit innblikk i kva for nokre haldningar borna har kring kvammamålet, og korleis dei reflekterer over samanhengen mellom språk og identitet. Eg nytta ei direktemåling av haldningar, der eg stilte informantane spørsmål om deira meiningar og oppfatningar kring eige språkbruk. Datamaterialet vart henta inn ved å gjennomføra ei skrive- og teikneoppgåve med elleve sjuandetrinnselevar, for så å intervjue seks av desse elevane i tre grupper, på to og to. Sidan eg ynskja å forstå tema ut frå informantane sine eigne erfaringar og refleksjonar, gjekk eg for ei kvalitativ tilnærming. Studien min er kvalitativ i alle ledd, noko som famnar om utval, datamateriale og analyse. Dei teoretiske rammene for undersøkinga består i stor grad av det komplekse haldningsomgrepet, då eit av hovudmåla med undersøkinga er å få innsyn i haldningane borna har til kvammamålet. Å få tak i sjølve haldningane kan vere utfordrande, og eg har difor støtta meg på trekomponentmodellen (Rosenberg & Hovland, 1960), som seier noko om korleis haldningane kan kome til syne. Eit anna poeng er å undersøkje korleis elevane reflekter over samanhengen mellom språk og identitet, og identitetsomgrepet er såleis heilt sentralt for oppgåva. For å underbyggje diskusjonen har eg sett på fleire faktorar som kan spele inn på, og hjelpe å forklare språkhaldningar.
Språkleg mangfald er eit av kjerneelementa i norskfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019) og etter sjuande trinn skal elevane kunne reflektere over samanhengen mellom språk og identitet, noko som set studien i fagleg relevans. Resultata frå granskinga vitnar om at informantane er lite metaspråkleg beviste, og generelt sett usikre kring eige dialektbruk. Dei fleste er tydlege i sin stadleggjering av dialekta, og knytt kvammamålet opp mot heimstaden Kvam. Mykje av forklaringane deira kjem av det som er vanleg og naturleg for dei, der dei måler vanlege opp mot norma i bygda. Som medlem av eit språksamfunn erfarer me oss kunnskap der språkbruk blir gjenstand for å vere normativ, og informantane viser slik kunnskap i det dei beskriv ulike aspekt ved språket, og tematiserer regler og normer for språksamfunnet. Det ser ut til å vere ein framståande tendens at det å vere homogen og konforme dei menneska og samfunna ein identifiserer seg med, verkar å vere av stor betyding for elevane.MGBNO55
What are the consequences of investing in wind power at a municipal level?
No full textBachelor i økonomi og jus
Handelshøgskulen HVLBO6-201
The significant role of adults in children’s free play - Perspectives and reflections of early childhood educators
No full textEmnekode: BACH301
Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanningenBACH30
The effects of five weeks of climbing training, on and off the wall, on climbing specific strength, performance, and training experience in female climbers—A randomized controlled trial
Get PDFRecent research has elucidated the effects of strength training on climbing performance. Although local muscular endurance training of the upper-limbs and finger flexors is frequently suggested, there is currently insufficient evidence to support its impact on climbing performance and climbing-specific strength. Furthermore, there is no evidence on climbers’ experiences related to training and the likelihood of consistent engagement. In addition, the effects of more climbing-specific strength training on walls with built in lights and adjustable angles have yet to be examined. The low percentage of studies involving female subjects, additionally, demonstrates a significant gap in understanding the specific effects of strength training on women in the context of climbing. The aim of this study was thus to assess the effects of five-week on-, and off-the-wall climbing training on climbing performance, climbing-specific strength, and training experience. Thirty-one female lower-grade to advanced climbers were randomly assigned to either a control group, an off-the-wall training or an on-the-wall training group. Apart from the training regimen, all groups followed their usual climbing and bouldering routine. Subjects trained at least twice a week. Bouldering performance, and maximum strength and muscular endurance of the finger flexors and upper-limbs were assessed before and after the intervention. Furthermore, rate of perceived exertion and discomfort, exercise enjoyment, and exercise pleasure were assessed during the first and last training session, as well as after two and a half weeks of training. Intrinsic training motivation was assessed after the last training session. The results showed trends towards positive effects of off-the-wall training on climbing-specific strength, and on-the-wall training on climbing technique. Furthermore, our finding revealed high exercise enjoyment and intrinsic training motivation for both on- and off-the-wall training. Hence, lower-grade to advanced female climbers should rely on personal training preferences.publishedVersio
Values at Stake in Fantasy Literature: Two Literary Analyses of Fantasy Books
No full textMaster i grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgåva undersøkjer framstillinga av protagonist og antagonist i to fantasybøker, samt kva verdiar som står på spel når dei kjempar om godt og vondt. Fantasylitteraturen opnar for å undersøkje kompleksiteten til karakterane. Dei står ofte i motsetning til kvarandre i ein kamp mellom godt og vondt, der deira verdiar og handlingar speglar dei moralske og etiske dilemma vi møter i verkelegheita. Oppgåva tar utgangspunkt i to fantasybøker: Harry Potter og De vises stein (2001) av J. K. Rowling, og Odinsbarn (2014) av Siri Pettersen. I begge bøkene møter vi tydelege protagonistar og antagonistar, som gjennom framstillinga av deira handlingar og val innehar ulike verdiar, eigenskapar og mål. Desse karakterane vert analysert ved hjelp av teori om karakterar i litteraturen, fantasy som plattform for å undersøkje det som ligg under overflata, forteljar og synsvinkel, og etikkens betydning for forteljinga som verktøy. Analysane avslører ein tydeleg kontrast mellom protagonistane, Harry og Hirka, og antagonistane, Voldemort og Urd. Harry og Hirka representerer fleire sentrale verdiar som empati, lojalitet, vennskap og usjølviskheit, medan Voldemort og Urd utfordrar desse verdiane gjennom maktbegjær, manipulasjon og dødsfrykt. Kontrastane mellom desse karakterane kastar lys over djupare verdikonfliktar og menneskelege eigenskapar. Vidare blir funna diskuterte i lys av opplæringas verdigrunnlag. Det vert påpeikt korleis empati, inkludering og respekt for mangfald blir reflekterte gjennom karakteranes handlingar og konfliktar. Samstundes vert det erkjent at det oppstår ambivalens når karakterane ikkje alltid handlar i samsvar med desse verdiane, noko som peikar på kompleksiteten i menneskeleg natur og samfunnsmessige forventningar. Det kjem også fram at analysen av karakteranes verdikonfliktar kan vere relevant for å fremje etisk refleksjon og bevisstheit i opplæringa. Denne studien bidreg til ei djupare forståing av korleis litterære verk kan utforske komplekse tema som verdikonfliktar, samtidig som den viser relevansen av slike analyser for pedagogisk praksisMGUNO55
Dissemination of literature for the youngest children in kindergarten
No full textBachelor i barnehagelærerutdanning. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBACH30