HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Samskaping mellom lærer og elever med gatekunstinspirerte teknikker - En aksjonsforskningsstudie som undersøker hvilke muligheter og utfordringer som oppstår når læreren jobber med gatekunstinspirert utsmykning sammen med ungdomsskoleelever.
No full textMaster i kreative fag og læreprosesser, kunst og håndverk Høgskulen på Vestlandet, campus StordDenne masteroppgaven handler om planlegging, gjennomføring og samarbeidet mellom lærer og ungdomsskoleelever i et gatekunstinspirert utsmykkingsprosjekt. Jeg bruker en hermeneutisk tilnærming og aksjonsforskning som metode for å undersøke hvordan lærerrollen utfordres og hvordan både elever og jeg som lærer opplever å delta i prosjektet. Som faglærer i kunst og håndverk og design og redesign på ungdomsskolen var målet å utforske hvordan jeg kan gå ut av min tradisjonelle rolle ved å fordype meg i gatekunstinspirert utsmykning i skapende arbeid sammen med elever. Læreplanen LK20 fokuserer blant annet på kreativitet, utforskning, dybdelæring og samarbeid, dette er en del av forskningens bakteppe. Problemstillingen min er: “Hvilke muligheter og utfordringer oppstår når læreren jobber med gatekunstinspirert utsmykning sammen med ungdomsskoleelever?” Dette ledsages av to forskningsspørsmål: 1. Hvordan utfordres lærerrollen? 2. Hvordan opplever elever og lærer å delta i et undervisningsprosjekt hvor de skaper sammen og lærerens rolle endres?
Jeg har brukt teoretiske perspektiver fra Keith Sawyer (2004, 2011), Gert J.J. Biesta (2014), og John Hattie (2009, 2014) om lærerrollen, og Austring & Sørensen (2006), samt Malcolm Ross (1978) knyttet til estetiske læreprosesser og undervisning i kunstfag. Teorien omhandler også gatekunst knyttet til visuell kommunikasjon og estetikk.
Empirien ble dannet gjennom egen undervisning med elever, skapende arbeid sammen med elever og erfaringer knyttet til dette. Jeg har brukt en rekke forskningsmetoder, inkludert deltakende observasjon, forskerlogg, foto, film, visuelt arbeid, gruppeintervju, spørreskjema og elevlogg. Disse dataene er deretter underlagt en tematisk analyse. Gjennom utvikling og gjennomføring av undervisningsopplegget har jeg samlet inn datamateriale, der jeg har hatt et spesielt søkelys på lærerrollen i undervisning som innebærer samskaping mellom lærer og elev.
Resultatene viser at det er utfordrende, men også motiverende og spennende for meg som lærer å gå inn i flere roller. Det var krevende å delta aktivt i skapende arbeid både grunnet organisering, elevenes forkunnskaper, eksponeringsgrad og etiske problemstillinger. Funnene viser at samarbeid og prosjekter over lengre tid gav elevene og meg et fellesskap, tettere relasjoner og bedre resultater. Det krever større faglig kompetanse og opplæring når læreren er aktiv selv, men funnene viser at det er mer motiverende for elever å jobbe sammen med lærer og medelever. For å oppnå et tilfredsstillende resultat kom det frem at det er nødvendig med strukturert undervisning for teknikkinnlæring og øvelse i arbeidsmetode, samt å gi mulighet for improvisasjon for å håndtere uforutsette problem og tilpasse undervisningen til elevene (Biesta, 2014, Sawyer, 2004, 2011).
Fra et fagdidaktisk perspektiv ser jeg et stort potensial for fremtidig undervisning i skolen hvor lærer og elever lager utsmykninger sammen med gatekunst og sjablongteknikk. Jeg håper at denne oppgaven kan bidra til fagfeltet med økt kunnskap og synliggjøring av estetiske fag.M A C R E L - O P
Fostering student’s mathematical literacy through mathematical modelling tasks
Get PDFThis is an Author's Accepted Manuscript version of a chapter published by Brill in International Perspectives on Teaching and Learning for Mathematical Literacy. The Version of Record is available from https://doi.org/10.1163/9789004710962_008In this chapter, we compare mathematical modelling and mathematical literacy, and explore mathematical modelling tasks as a means for fostering students’ mathematical literacy. We draw on our own research on three different classroom-based mathematical modelling tasks in different contexts that yielded rich and varied student activities. We analyse the tasks in light of five components of mathematical literacy: developing human capital, maintaining cultural identity, pursuing social change, creating environmental awareness, and evaluating mathematical applications. These five components can be used to enact or evaluate teaching that fosters studentś mathematical abilities to participate effectively and democratically in society in a productive and critical manner. We use these five components to evaluate how the three modelling tasks can foster mathematical literacy. The results show that all components came to the fore in at least one of the three analysed modelling tasks. More generally, our approach to evaluating mathematical modelling tasks serves as an illustration for teacher educators and teachers concerning how they can analyse modelling tasks to foster mathematical literacy.acceptedVersio
«God´s for almost everything», social pyramids, strange figures and dramatic fates: How students in 7th grade understand and relate to the past
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetI lys av et økt fokus på historiebevissthetsbegrepet i undervisningen har jeg valgt å skrive en masteroppgave som undersøker elevenes forståelse og relasjon til fortiden. Forskerne innenfor feltet har ulike syn på hvordan en skal introdusere elevene til historien og hvilke verktøy som elevene kan bruke for å selv forstå seg på fortiden. Jeg har gjennomført undervisningsopplegg og intervju i en 7. klasse for å bedre forstå hva elevene tenker og hvordan jeg som lærer kan møte elevenes historieforståelse i egen undervisning. Jeg hadde en deltakende rolle i
gjennomføringen av dette og hadde tidligere relasjoner med elevene gjennom både jobb og tidligere praksis. Funnene mine viser til undervisningens viktige rolle til å forstå seg på fortiden og hva som engasjerer dem. Det gir også innsyn i elevenes evne til å kontekstualisere historien og relatere seg til menneskene og aktørene i fortiden ved bruk av historisk empati. Det viser også til kunnskapsnivået til elevene og hva som engasjerer dem, der dette kanskje ikke går i takt med hva eleven synes er viktige historiske hendelserMGUSA55
Physiotherapists' Perspectives on Their Own Practice When Engaging with a Growing Population of Elderly Patients, in Small and Medium-Sized Municipalities
No full textBacheloroppgave i Fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
Exploring human-robot cooperation with gamified user training: a user study on cooperative lifting
No full textHuman-robot cooperation (HRC) is becoming increasingly relevant with the surge in collaborative robots (cobots) for industrial applications. Examples of humans and robots cooperating actively on the same workpiece can be found in research labs around the world, but industrial applications are still mostly limited to robots and humans taking turns. In this paper, we use a cooperative lifting task (co-lift) as a case study to explore how well this task can be learned within a limited time, and how background factors of users may impact learning. The experimental study included 32 healthy adults from 20 to 54 years who performed a co-lift with a collaborative robot. The physical setup is designed as a gamified user training system as research has validated that gamification is an effective methodology for user training. Human motions and gestures were measured using Inertial Measurement Unit (IMU) sensors and used to interact with the robot across three role distributions: human as the leader, robot as the leader, and shared leadership. We find that regardless of age, gender, job category, gaming background, and familiarity with robots, the learning curve of all users showed a satisfactory progression and that all users could achieve successful cooperation with the robot on the co-lift task after seven or fewer trials. The data indicates that some of the background factors of the users such as occupation, past gaming habits, etc., may affect learning outcomes, which will be explored further in future experiments. Overall, the results indicate that the potential of the adoption of HRC in the industry is promising for a diverse set of users after a relatively short training process.publishedVersio
Unveiling the impact of AI chatbots on higher education: Insights from students
No full textThis article focus on AI chatbots' role in teaching and learning practices. The study was conducted by academic developers at the Western Norway University of Applied Sciences (HVL), in Norway. We explore students' perceptions and usage of AI chatbots, offering critical insights into the evolving landscape of higher education [1]. We have a university pedagogical point of view and are interested in understanding the students' reflections on the new challenges and opportunities in teaching and learning in higher education. This study broadens our understanding of how we can improve teaching and learning in higher education. The purpose of the study was to (I) Explore the extent of students' engagement with AI chatbots in higher education (II) Investigate students' use and perception of AI chatbots in higher education. The mixed method study involved an anonymous survey of 2822 HVL students, combining closed and open-ended responses. We analysed the material using frequency analysis and a descriptive content analysis. In this paper, we will give examples of how students use AI chatbots constructively in academic writing and as a “teaching assistant” providing explanations and feedback on course content. However, we will also shed light on the uncertainty they express when it comes to using AI tools in an ethical sound way. We will explore the implications of the study for both students and teachers. It highlights the necessity of enhancing educators and students' digital competencies related to implementing AI chatbots in teaching and learning. We invite the audience to engage in a critical discussion of key questions we as educators need to address, to be able to support students in using AI chatbots in teaching and learning practices in higher education.acceptedVersio
The pupils must be able to read equally well on paper and screen, so both must be practiced: A qualitative study on teachers’ perspectives on digital devices in the reading instruction
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, norsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenI denne studien har jeg forsøkt å finne ut noe om hvordan lærere forholder seg til skjermbruk i leseopplæringen. I en tid der digitale verktøy blir mer og mer brukt i skolehverdagen, var jeg nysgjerrig på hvordan lærerne selv reflekterer rundt, og tar i bruk skjermen i undervisningen. Dette undersøker jeg med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke refleksjoner har et utvalg norsklærere rundt skjermbruk i
leseopplæringen på 2. trinn, og hvordan bruker de det selv?
For å besvare denne problemstillingen, har jeg tatt i bruk semistrukturert spørreundersøkelse, og analysert denne ved hjelp av en tematisk analysemodell. I oppgaven analyserer jeg svarene fra lærerne som én felles gruppe, men jeg sammenligner også svarene til de som har tatt videreutdanning eller kurs i digitale verktøy med de som ikke har det, og de som hadde og ikke hadde pc på videregående skole.
Hovedresultatene mine viser blant annet at lærerne er noe uenige i hvordan digitale verktøy bør brukes i undervisningen. Likevel ser det ut til å gå et skille mellom de med og de uten videreutdanning eller kurs i digitale verktøy, der førstnevnte gruppe stiller seg mer positivt og optimistisk til bruken av skjerm i leseopplæringen. Videre var det stor enighet blant lærerne i at elevene blant annet leser saktere på skjerm enn på papir, at de lettere blir distrahert, og at både leseglede og leseutholdenhet synker når elevene skal lese digitale tekster. Likevel mener mange av lærerne at skjermen gir mulighet til bedre tilpasset opplæring for den enkelte eleven, og det ser derfor ut til å være både fordeler og ulemper med å bruke digitale verktøy i leseopplæringen.MGBNO55
Nursing care for the acutely ill patient in the emergency department
No full textBachelor i sykepleie
Fakultet for helse og sosialvitenskap/Høgskulen på VestlandetSYKH39
Intensivsykepleieres erfaringer knyttet til sentrale faktorer som hemmer og fremmer forebygging av trykksår som kan oppstå under intensivbehandling
Get PDFBakgrunn: Intensivbehandling er forbundet med økt risiko for å utvikle trykksår. Trykksår gir en rekke negative konsekvenser, både på individ- og samfunnsnivå. I lys av dette er det sentralt å identifisere hvilke faktorer som er med å hemme og fremme trykksårforebygging under intensivoppholdet. Hensikt: Studiens hensikt er å gi innsikt i hvordan intensivsykepleiere arbeider med forebygging av trykksår hos alvorlig syke intensivpasienter. Metode: Studien anvender fokusgruppeintervju og systematisk tekstkondensering. Utvalget består samlet av ti informanter fordelt i to fokusgrupper. Deltagerne er rekruttert fra to intensivavdelinger ved samme helseforetak. Resultat: Studien fant tre sentrale tema med undertema: 1) faktorer som hemmer arbeid med trykksårforebygging (usikkerhet hos intensivsykepleieren selv, pasientnært utstyr, alvorlig sykdom og immobilitet, kommunikasjonsrelaterte utfordringer); 2) faktorer som fremmer arbeid med trykksårforebygging (kunnskap om trykksår, personlig og profesjonelt ansvar, intensivsykepleierens forståelse av konsekvenser av trykksår for pasienten, fremskritt knyttet til pasientnært utstyr; 3) veien videre for å lykkes med kvalitetsforbedring knyttet til trykksårforebyggende arbeid (ønsker mer undervisning, klarere retningslinjer for dokumentasjon og registrering av trykksår). Konklusjon: Trykksårforebygging er et komplisert arbeid som er avhengig av en rekke faktorer hos pasienten selv og hos intensivsykepleieren for å kunne lykkes. Studien belyser at intensivsykepleieren opplever et stort personlig ansvar for pasienten og samtidig erfarer usikkerhet knyttet til når, hvor og hvem sitt ansvar det er å rapportere. Videre arbeid med trykksårforebygging bør tilstrebe å gi økt kunnskap, trygghet og klarere føringer med henblikk til dokumentasjon og registrering.publishedVersio