HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
The Role of Social Studies Teachers in the Age of Social Media
No full textMaster i didaktiske praksiser. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenTema for denne studien er samfunnsfaglærerens rolle i møte med sosiale medier på mellomtrinnet, et tema som er av økende betydning i vår digitaliserte verden. Studien tar for seg hvordan denne rollen påvirkes av det økende omfanget av digitale medier i dagens skolehverdag. Den utforsker spesifikt dynamikken mellom to sider av lærerrollen, kunnskapsformidling og mentorrollen, samt hvordan lærere kan balansere disse sidene for å fremme digital dømmekraft og etisk refleksjon blant elever. Gjennom kvalitative, semistrukturerte intervjuer med fire mellomtrinnslærere er formålet med denne studien å få innblikk i hvilke tanker, refleksjoner og meninger informantene har om deres egen lærerrolle i møte med sosiale medier, samt å skape en bevisstgjøring rundt lærerrollen i dette møtet. Dette prøver å gi en dypere innsikt i deres erfaringer og oppfatninger angående integrering av sosiale medier i undervisningen, og hvordan dette påvirker deres pedagogiske tilnærminger. Dette har blitt utforsket gjennom følgende problemstilling: Hva er samfunnsfaglærerens rolle i møte med sosiale medier på mellomtrinnet? Med bakgrunn i tematisk analyse blir datamaterialet utforsket for å avdekke hvordan lærere forstår og utøver sin rolle i den digitale virkeligheten, spesielt i forhold til de pedagogiske og etiske utfordringene som følger med sosiale medier. Studien viser til en betydelig utvikling i lærerrollen fra å være primært en kunnskapsformidler til også å omfatte rollen som mentor, der læreren støtter elevers sosiale og personlige utvikling gjennom veiledning i digitale og sosiale landskap. Gjennom analyser av lærernes metoder og refleksjoner, belyses kompleksiteten i å integrere sosiale medier i undervisningen og hvordan dette kan styrke både læring og personlig utvikling. Masteroppgaven argumenterer for at lærerne må være både formidlere og mentorer for effektivt å kunne ruste elever til å navigere i et stadig mer digitalt samfunn, hvor digital dømmekraft er essensielMDIP55
Competencies for the future in the Norwegian school curriculum and discursive framings in NOU 2018: 5 The school of the future
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetI 2013 ble Ludvigsen-utvalget nedsatt med det mandatet at de skulle undersøke daværende læreplanverk (LK06) opp mot fremtidens kompetansekrav. Anbefalingene fra Ludvigsenutvalget, gjennom hovedinnstillingen NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, la grunnlaget for Fagfornyelsen (LK20) som ble innført i 2020. Ludvigsenutvalget baserte anbefalingene sine på deres fortolkning av samfunnsutviklingen, forskning og skolens samfunnsoppdrag (danning og kvalifisering). Dette er det også flere organisasjoner og aktører som har hatt fokus fremtidige kompetansekrav. De siste tiårene har det nemlig blitt utviklet flere rammeverk over kompetanser elever bør mestre i fremtiden og det 21. århundre; disse benevnes som 21st century skills.Fokuset i denne oppgaven har vært på kompetansene jeg nevnte ovenfor, som jeg har valgt å kalle fremtidskompetanse. Oppgavens formål har vært todelt. Formålet har for det første vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse er integrert i læreplanverket (LK20), med en innholdsanalyse av Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Det andre formålet har vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse diskursivt legitimeres eller rammes inn i NOU 2015: 8. Jeg har utført en diskursanalyse hovedsakelig basert på Laclau og Mouffes diskursteori for å undersøke diskursive innramminger.
Analysene mine viser at fremtidskompetanse i stor grad er integrert i læreplanverket, og gjennomsyrer både Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Fra NOU 2015: 8 har jeg artikulert to diskurser som bygger på to ulike oppfatninger av læring, og basert på dette, av hvorfor fremtidskompetanse bør integreres i fremtidens skole. Den dominerende diskursen i utredningen – og den diskursen som tydeligst rammer inn fremtidskompetanse – er den jeg har valgt å kalle den nyliberale, samfunnsnytteorienterte diskursen. Dette er en diskurs som trekker på nyliberale ideer rundt utdanning og samfunnsøkonomisk nytte. Konkurransekraft, humankapital, ansvarliggjøring og individualisering er sentralt i diskursens syn på læring. En mindre tydelig diskurs ble også artikulert, men artikulasjonen av denne diskursen – som jeg valgte å kalle den danningsorienterte diskursen – baserte seg i størst grad på implikasjoner for elevenes danning. Ut fra diskursanalysen konkluderer jeg også med at fremtidskompetanse i størst grad henger sammen med skolens kvalifiseringsoppdrag, og at danningsoppdraget blir vagt.MGUSA55
Parents' perceptions of bio-banding in Norwegian children's and youth football. - A reflexive thematic analysis of parents' perceptions of bio-banding.
No full textFormålet med denne studien var å undersøke hvilke oppfatninger foreldre har om bio-banding i norsk barne- og ungdomsfotball. Med et økende fokus på å skape en mer rettferdig arena for utvikling og mestring, har bio-banding blitt introdusert. Bio-banding er en strategi som forsøker å gruppere idrettsutøvere basert på modningsstatus og skjelettalder fremfor kronologisk alder (Cumming et al., 2017). På grunn av foreldreinvolveringen i norsk barne- og ungdomsfotball er foreldrene en viktig interessent for å skape et godt fotballmiljø og deres perspektiver er viktige.
Gjennom 11 ustrukturerte intervju med foreldre som har barn som spiller fotball, og ved bruk av refleksiv tematisk analyse, ble deres perspektiver og oppfatninger utforsket. I analysen ble det avdekket fire ulike temaer: 1) Anerkjenne spillernes sosiale behov. Det første temaet fokuserer på viktigheten av det sosiale samspillet som dannes på et fotballag og hvordan biobanding kan ha en påvirkning på dette samspillet. 2) «Gå opp på loftet eller ned en kjellertrapp». Det andre temaet tar for seg foreldrenes positive og negative oppfatninger om bruk av bio-banding knyttet til å bli «flyttet opp» eller bli «flyttet ned». 3) «De som har minst kunnskap skriker høyest». Det tredje temaet indikere at økt kunnskap vil føre til mer aksept og at det er viktig med god informasjonsflyt mellom trenere og foreldre. 4) Bio-banding: En mer kompleks logistikk. Det fjerde temaet peker på de praktiske utfordringene som foreldrene forbinder med bio-banding, og en spesiell bekymring rundt det ekstra arbeidet det medfører trenere og andre foreldre.
Disse funnen bidrar til en dypere forståelse av foreldres oppfatninger om bio-banding i norsk barne- og ungdomsfotball. I tillegg kan dette være nyttig for å informere og veilede operasjonalisering av bio-banding i norske fotballklubber.MIDR55
Use of coercion in dementia care
No full textBacheloroppgave i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.SYKB39
Å sette avtrykk - sammen
No full textMaster i kreative fag og læreprosesser, kunst og
Håndverk, Høgskulen på Vestlandet campus StordDenne masteroppgaven handler om hvordan man kan tilrettelegge for estetisk virksomhet i gruppe sammen med elever med sammensatte og ulike behov i videregående skole. Problemstilling for arbeidet er:
Hvordan kan en tilrettelegge for kollektive estetiske læreprosesser ved en tilrettelagt avdeling i videregående skole med fokus på grafiske teknikker?
Bakgrunn for prosjektet er å bidra til økt forståelse som kan medføre en inkluderende praksis for elever med tilretteleggingsbehov.
Den kvalitative metoden og aksjonsforskning på egen praksis er valgt for å undersøke hvordan man kan legge til rette for estetiske aktiviteter sammen. Ved å bruke hermeneutisk tilnærming til empirien har jeg fortolket og analysert for å komme frem til en forståelse av materialet. I det teoretiske bakteppe har jeg støttet meg til Malcom Ross (1978) sin modell for undervisning i kunstfag.
Undersøkelsen viser at den grafiske metoden egnet seg godt for elevgrupper med sammensatte behov. Teknikken ga mulighet for egen deltagelse individuelt og inkludering i kollektive prosesser. Funnene viser at utarbeiding av fysiske hjelpemidler ga økte muligheter i elevenes arbeid. Støttestrategier ble aktivt brukt under arbeidsprosessene, og improvisasjon ble en viktig del under aksjonsforskningen.
Gjennom undervisningsopplegget og vurdering i etterkant, erfarte at tidsaspektet ble avgjørende. Gjennomføringen tok lang tid og krevde sammenhengende arbeidsprosesser.MACREL-OP
Pupils experience of student teaching
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, spesialpedagogikk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenStudiens tema er lærerstudenters praksis. Mer spesifikt handler studien om elevers opplevelse av å ha lærerstudenter i praksis. I forskningen på lærerstudenters praksis kommer lærerstudentenes stemme fram. Denne studien har til hensikt å gi en stemme til elevene som befinner seg i de pedagogiske institusjonene lærerstudenter besøker. Studiens problemstilling er: Hvordan opplever elever lærerstudenter i praksis?
For å undersøke problemstillingen ble det valgt en kvalitativ tilnærming med intervju som metode, slik at elevene kunne dele av sine opplevelser. Det ble gjennomført tre semistrukturerte gruppeintervjuer. I hvert gruppeintervju var det fire elever på 5.-7. trinn. Gruppesammensetningen var middels heterogen/homogen for å pramprovosere diskusjon om ulike opplevelser av lærerstudenter i praksis.
Studiens overordnede teoretiske rammeverk er Bronfenbrenners (1979) utviklingsøkologi. Utviklingsøkologien skaper muligheter for å belyse den gjensidige påvirkningen mellom individene som oppholder seg i praksisskolen, både lærerstudenter, elever og praksislærer. I tillegg suppleres det med Nordahls (2010) teori om fire typer klasseledelse, for å belyse ytterligere aspekter ved elevers opplevelser av lærerstudenter i praksis.
Studiens funn tyder på at elever har ulike opplevelser av lærerstudenter i praksis. Gjennom tematisk analyse ble temaene klasseledelse, undervisning, gode relasjoner, forskjellsbehandling og atferdsendring dannet. Funnene peker på at lærerstudenter ikke mestrer en autoritativ klasseledelse. Videre kommer det fram at lærerstudenters undervisning kan være vanskelig å forstå, og at gutter og jenter opplever forskjellsbehandling av lærerstudenter i praksis. Elevene forteller om hvordan lærerstudenters praksis fører til atferdsendringer og støy i klassen. Elevene peker også på gode opplevelser av lærerstudenter i praksis. Lærerstudenter i praksis fører til at undervisningen oppleves mer kreativ, gøy og variert. Elevene forteller også hvordan det blir etablert gode relasjoner til lærerstudentene som skaper inkluderingMGBSP55
Local ripple effects of the offshore wind industry
No full textFornybar energi (FEN) Fakultetet for ingeniør og naturvitenskap (FIN)FE40
Depression among elderly living at home
No full textBachelor i sykepleie Fakultet for helse- og sosialvitenskapSYKF39
A symposium on sustainability-oriented education on secondary school level
No full textMGBKH550 Kunst og håndverk 3, emne 4 -Masteroppgave
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrettDenne masteroppgaven undersøker hvordan dialog fremtrer som verktøy i et
vedlikeholdsprosjekt av innvendig skoledør, og om det kan bidra til bærekraftsorientert
dannelse. Hovedtemaene i studien er dialog, bærekraft og dannelse, men den tar også for seg
det metodiske valget for å drive dialogen, nemlig filosofi med barn. Det tverrfaglige temaet
bærekraftig utvikling er med for å begrunne perspektiver på verdien av et fokus på helhetlig
undervisning.
Metoden som brukes i studien er inspirert av kvalitativ metode og aksjonsforskning. Den
baserer seg på en analysemetode som bygger på tematisk og narrativ metode. Empirien består
av nedskrevne samtaler, refleksjoner i form av logg, bilder og et tankekart. Samlet blir det
presentert som en fortelling, og senere analysert under forskningsspørsmålene: Hvordan
fremtrer dialogen mellom elevene seg på spørsmål uten fasit? Hvordan skaper døren rom for
et holistisk perspektiv? Og Hvordan skaper det tverrfaglige prosjektet økt
handlingskompetanse i bærekraft?
Funnene viser at dialogen mellom elevene fremtrer som utfordrerne, refleksiv og søkende. I
samtaler med filosofiske spørsmål som springer ut fra døren som objekt, viser funnene
tendenser til at elevene kan gå videre inn i refleksjon, utvikle dannelse og se de store linjene.
Analysen av fortellingen viser hvordan det tverrfaglige prosjektet kan bidra til økt
handlingskompetanse og til å gi et objekt ny verdi. Dialogen åpner opp for en helhetlig
undervisning som kan bidra til utvikling av bærekraftsorientert dannelse i faget kunst og
håndverk.
Studien er et bidrag til lærere og andre som jobber med barn, der formålet er
bærekraftsorientert dannelse eller filosofiske samtaler. Ønsket er, gjennom en kreativ
tilnærming, å belyse en ny og egnet måte å arbeide med bærekraft i skolen, der vedlikehold og
reparasjon verdsettes spesielt.MGBKH55