HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Comparison of catamaran hulls. Motion damping in waves with active bow foil.
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Marinteknikk.
Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Institutt for maskin- og marinfag/ Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.MAS35
How do kindergarten teachers work with children who have language difficulties in kindergarten?
No full textBachelor i barnehagelærerutdanning. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBACH30
Know your dog: Use of therapy dogs in milieu therapy with children
No full textMaster i sosialvitenskap. Høgskulen på Vestlandet«Kjenn din hund» er en masteroppgåve i sosialvitenskap, miljøterapeutisk arbeid, som undersøkjer korleis opplæringa av terapihund og førar (ekvipasjen) kvalifisera dei til arbeid med barn og unge. For å bli ein terapihund-ekvipasje går førar og hund gjennom ei opplæring som skal gjere dei eigna til ulike formar for hundeassistert terapi. Hund og førar skal ha god kunnskap og gode praktiske ferdigheiter for at det skal vere trygt for hund, førar og barna. Det finns alt mykje kunnskap om at dyr kan vere positivt for menneske sin psykiske og fysiske helse, men det er lite forskingsbasert kunnskap om bruk av hund i miljøterapeutisk arbeid med barn og unge. Problemstillinga for studien er: «Korleis gjer opplæringa av terapihund og førar ekvipasjen skikka til å delta i miljøterapeutisk arbeid med barn og unge?». Dette er ein kvalitativ studie der det empiriske grunnlaget er henta frå hospitering på eit terapihund-kurs i Bergen og hospitering på det valfrie emnet i medisinutdanninga ELMED204 (Dyreassistert terapi og assistanse) på Universitet i Bergen, samt fire intervju. To av informantane er kursleiarar og ein er kursdeltakar på terapihund-kurset Den siste informanten er emneansvarleg på ELMED204 og er utdanna veterinær. Samla har dette gitt studien eit rikt datamateriale. Studien vise at ein terapihund-ekvipasje kan vere eit verdifullt bidrag i miljøterapi med barn og unge. Hundeførar har ansvar for hunden sin rolle og velferd, medan det miljøterapeutiske ansvaret alltid ligg hos anna personale, til dømes barnevernspedagogen. Terapihund ekvipasjen kan inkluderast i miljøterapeutisk arbeid, så lenge vi legg til rette for dette og gjer det forsvarleg for både hunden og barnet Hovudfokuset ved opplæringa er sikkerheit og tryggleik, dette er elementa som må vere på plass for å bli ein godkjent ekvipasje og for å kunne arbeide med barn. Deltakarane på terapihund-kurset lærer mest eksplisitt om seg sjølv og sin hund, men får lite kunnskap om korleis relasjon og samarbeid mellom hund og menneske i stor grad liknar relasjonar mellom menneske. Det er mykje av det dei lærer om hund som er relevant for å forstå barn. Det dei får av kunnskap om relasjon, tilknyting, læringsteori og toleransevindauget samsvarar med barnevernspedagogikken og kunne enkelt ha vore formidla til deltakarane. Samtidig er det hunden som skal vere hundeføraren sitt hovudfokus på grunn av sikkerheit og dyrevelferd. Ekvipasjen skal vere ein tolk som skal iv kunne lette på samtalen eller behandlinga, medan vi miljøterapeutar skal ha hovudansvaret for barnet og det er vi som skal føre samtalen eller styre behandlinga. Mine studie viser at hund kan vere eit godt tiltak i miljøterapeutisk arbeid, samtidig som bruk av hund bør få oss til å studere nøye kva som skjer når det er hund i miljøet, og til å reflektere over om ein kan oppnå det same utan hund. Forskinga bør studere om det er noko vi pedagogar kan dra nytte av eller lære frå hunden som vi kan ta med oss inn i arbeid med barn og unge utan hund. Når ein terapihund er ein del av miljøterapeutisk arbeid med barnet vil det også alltid vere ein hundeførar til stades. Miljøterapeutisk arbeid betyr å legge til rette omgjevnadar, aktivitet og personar, og det er derfor interessant å sjå på korleis terapihund ekvipasjen påverkar miljøet dei kjem inn i, og særleg relasjonen mellom miljøterapeuten og barnet Til slutt vil eg også trekkje fram tematikken om å få terapihund inn saman med barn i meir kritiske situasjonar som på barnehus eller i rettslege prosessar med barn som avhøyr og vitnefråsegn. Basert på kunnskap på feltet og mine funn, bør det undersøkjast kva rolle ein terapihund-ekvipasje kan ha i kritiske situasjonar som desseMASO59
An analysis of how US trade restrictions on China’s microchip industry affect prominent companies’ earnings
No full textBacheloroppgave i økonomi og administrasjon. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenØMF19
Standardisation and diversification–policy tools to govern early childhood education and care
No full textPolicy tools have become widespread in education, which indicates efforts to standardise content and professional practices. However, such standardisation might be in contrast to Nordic early childhood education and care (ECEC) traditions of diversity and local variation. We therefore study the distributors and enactment of policy tools in ECEC in light of content regulations and calls for evidence-based practices in ECEC through comparative case studies of 14 Norwegian centres. We identify the tools that are used in ECEC centres and analyse how they are enacted by staff. The material consists of documents from ECEC centres and semi-structured interviews with heads and staff. By employing a theoretical framework based on discursive institutionalism, we find that efforts are being made to standardise didactical practices. The tools are distributed by a range of actors, but our analysis reveals that staff shape and develop tools through coordinative discourses.publishedVersio
People with intellectual disabilities in need of help from acute psychiatric services: Employees from residential units’ experiences
No full textMaster i psykisk helse- og rusarbeid. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBakgrunn: Psykiske lidelser blant personer med utviklingshemming er et ganske nytt felt. Det er mange utfordringer ved diagnostisering av denne pasientgruppen, og man har lite kunnskap om miljøbehandling og om erfaringer ved innleggelser i psykisk helsevern. Ved behov for akutte innleggelser skal det benyttes ordinære akuttposter uavhengig av grad av utviklingshemming. Formålet med denne studien er å skaffe ny kunnskap om akuttinnleggelser i psykisk helsevern for pasienter med utviklingshemming. For å få innsikt i dette ble det undersøkt hvordan følgepersonell til pasienter med utviklingshemming opplevde innleggelser på akuttpsykiatriske avdelinger fra behovet for innleggelsen ble aktualisert til pasienten ble innlagt på en akuttpost. Metode: Det ble gjennomført fire individuelle semistrukturerte kvalitative intervju. Informantene er ansatte i bofellesskap som har erfaringer som følgepersonale for personer med utviklingshemming under innleggelse på en akuttpsykiatrisk avdeling. I analysen ble det brukt systematisk tekstkondensering som beskrevet av Kirsti Malterud (2018). Resultat: Fra intervjuene fremkom det tre tema: «behov for faglig hjelp», «ubeskyttede reiser» og «innkapslet i et tomrom». Alle informantene hadde opplevd tiden i forkant av innleggelsen som veldig krevende. De hadde stort behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten, men opplevde at de ble avvist frem til det ble så alvorlig at det var nødvendig med akutt innleggelse. Å måtte dra via legevakt for å få henvisning ble beskrevet som en krevende og stigmatiserende situasjon. Resultatene indikerte at følgepersonell til personer med lettere utviklingshemming opplevde situasjonen som noe bedre til forskjell fra følgepersonell for pasienter med mer alvorlig grad av utviklingshemming. Prosjektet belyser at det er et behov for økt kunnskap både i bofellesskap, hos fastleger og på akuttpsykiatriske avdelinger på hvordan best mulig gi god støtte og helsehjelp til følgepersonell og pasienter med utviklingshemming. Mer kunnskap og mer realistiske forventninger kan bidra til økt mestringstro, som igjen kan gi pasienten en økt trygghetsfølelse.PHA50
Intensivsykepleieres erfaring med deliriumskartlegging i intensivavdelinger – en scoping review
Get PDFBakgrunn: Intensivpasienter er utsatt for delirium. Det er derfor anbefalt med rutinemessig kartlegging av delirium med bruk av kartleggingsverktøy. CAM-ICU er et validert kartleggingsverktøy for å identifisere delirium hos intensivpasienter. Forskning viser at deliriumskartlegging skjer sjeldnere enn anbefalt. Hensikt: Hensikten med studien var å samle eksisterende litteratur om sykepleieres erfaring med bruk av CAM-ICU. Metode: Det ble gjennomført en scoping review basert på Arksey og O’Malleys femtrinnsmodell. Det ble samlet kvalitativ og kvantitativ litteratur på forskningsområdet. Dette ble utført systematiske søk i databasene Embase, MEDLINE, CINAHL og Academic Search Elite. Etter utvalgsprosessen ble totalt 13 artikler inkludert i studien. Funnene ble bearbeidet i en numerisk og en tematisk analyse. Resultat: Flere studier viste at CAM-ICU ble nedprioritert, mens noen av sykepleierne opplevde at verktøyet bidro til bedre pasientvurdering. CAM-ICU kan bedre kommunikasjon og samarbeid når både sykepleiere og leger bruker det. Det er ingen klar enighet om at CAM-ICU er enkelt å administrere, og tilliten til verktøyet er også varierende. Sykepleierne opplevde at CAM-ICU var utfordrende i møte med mekanisk ventilerte og sederte pasienter. Mangel på tid blir også trukket frem, i tillegg til behov for økt kunnskap. Konklusjon: Studien viser varierte erfaringer med nytteverdien og tilliten til CAM-ICU. Tverrfaglig samarbeid ser ut til å være viktig for bruken av CAM-ICU. Det etterlyses mer kunnskap og opplæring i bruk av verktøyet. Studien kan være nyttig ved utarbeiding av implementeringsstrategier for nye kartleggingsverktøy.publishedVersio
Virtual Reality for Fire and Rescue Service professionals’ training
Get PDFThe captivating realm of extended reality technology, encompassing Virtual Reality (VR), Augmented Reality (AR), and Mixed Reality (MR), has rapidly garnered attention within the realms of education and training. While these technologies have found widespread acceptance in domains like surgical training, their integration in other sectors, such as training for Fire and Rescue Services Personnel (FRSP), has been notably slow. This sluggish pace persists despite the several potential benefits expounded in the literature—ranging from cost-effective training to the provision of diverse, complex, and dynamic scenarios, all while providing uniform conditions for training and assessment. Moreover, the promise of safe, environmentally friendly, and remote training possibilities further adds to the values and solutions VR could provide for FRSP training needs.
Motivated by this landscape, the overarching aim of this doctoral project was to delve into the role and utilization of VR, and in the FRSP training context. This exploration unfolds through the design and development of tailored applications for practicebased training using VR technologies, probing the intricacies of implementation, and examining the practical use of VR within this context. The project is conducted in cooperation with several organizations in the FRSP field of practice: the Swedish Civil Contingencies Agency (MSB), the Fire and Rescue Service Skaraborg (RS) (former Östra Skaraborg, ROS) in Sweden, and the fire service Corpo de Bombeiros da Policia Militar do Parana Federal (PF) in Brazil. Commercially available VR technologies, selected by the organizations, have been used to develop training scenarios and investigate the utilization of Virtual Simulation (VS), as a novel training format, within firefighter and incident commander training.
The quest for understanding the role of VR within FRSP training spans various dimensions, including its role in relation to existing training methodologies, the requisite technological adjustments for delivering optimal experiences, the alignment of technology with specific training goals, and the exploration of the role of these technologies in supporting trainers to assess trainee performance. Thereby, the doctoral project examines the practical use of VR within the FRSP training context, probing the intricacies of implementation.
The multifaceted nature of the research questions mirrors the complexity of the endeavor, rendering the journey to answer them equally intricate. Comprising five empirical studies conducted in authentic training environments, involving key stakeholders from FRSP organizations, this thesis weaves together empirical insights and theoretical reasoning. The goal is not just to unearth findings but to ground them in theory, providing comprehensive answers to the research questions, and fulfill the overarching aim.
The doctoral thesis is based on three published journal articles and three published scientific conference papers. The doctoral project has additionally disseminated in FRSP-related conferences presentations, publications and journal publicationsrelated conferences. This endeavor strives to contribute meaningfully to the evolving landscape of VR technologies in the crucial domain of FRSP training.acceptedVersio
Reunification in Care Order Decisions
No full textMaster i sosialvitenskap. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenOmsorgsovertakelser skal i utgangspunktet være av midlertidig karakter, hvor det overordnede målet er at barn og foreldre skal gjenforenes. Tidligere studier viser at barneverns- og helsenemndas vedtak i stor grad legger føringer for barnevernstjenestens oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, noe som videre påvirker mulighetene for en fremtidig gjenforening. Formålet med studien var å belyse hvordan gjenforeningsmålet gjorde seg til syne i nemndas vedtak om omsorgsovertakelse, og hvordan de begrunnet sine vurderinger knyttet til dette. Problemstillingen jeg har belyst er: «Hvordan begrunner barneverns- og helsenemnda sine vurderinger knyttet til mål om gjenforening i vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1?». For å undersøke dette, gjennomførte jeg en kvalitativ dokumentanalyse av vedtak om omsorgsovertakelse fattet av nemnda i 2023. Jeg så blant annet på i hvilken grad nemnda tok stilling til gjenforeningsmålet, hvilke hensyn de vektla når de tok stilling til gjenforeningsmålet, hvilke føringer nemnda la for barnevernstjenestens oppfølging av foreldrene etter en omsorgsovertakelse med sikte på gjenforening og hvilken betydning gjenforeningsmålet hadde for utmåling av samvær. Jeg benyttet teori om skjønnsutøvelse for å belyse problemstillingen. Oppsummert fant studien at nemnda i liten grad tok stilling til gjenforeningsmålet ved tidspunktet for vedtaket om omsorgsovertakelse og temaet fikk liten plass i vedtakene. Det kan imidlertid være utfordrende å ta stilling til dette på et slikt tidlig tidspunkt, hvor feilaktige vurderinger kan forringe det videre arbeidet med gjenforening. Gjenforeningsmålet ble forlatt i et lite antall vedtak, hvor nemnda begrunnet det med at det forelå sterke og spesielle grunner, i samsvar med EMDs og Høyesteretts føringer. Videre vektla nemnda blant annet foreldrenes evne til endring og barnevernstjenestens uttalte formål med plasseringen når de uttalte noe angående utsiktene for gjenforening. Barna som hadde vært plassert utenfor hjemmet i lengre tid ble vurdert å ha mindre sannsynlighet for å bli tilbakeført. Videre stilte nemnda ofte lite målbare kriterier for gjenforening, og føringene til både foreldrene og barnevernstjenesten fremstod vage. Der det ble fastsatt nullsamvær i min studie var gjenforeningsmålet uttrykkelig forlatt.MASO59