HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Fra innføringsklasse til ordinær klasse: Hva vektlegger og erfarer lærerne i organiseringen rundt overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse?
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, profesjonsrettet pedagogikk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenStudien gir innsikt i hva lærerne og skolene vektlegger og erfarer rundt overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse. Problemsstillingen for masteroppgaven min er «Fra innføringsklasse til ordinær klasse: Hva vektlegger og erfarer lærerne i organiseringen rundt overgangen fra innføringsklasse til ordinær klasse?».
Studien bygger på to semistrukturerte intervju, observasjoner og en dokumentanalyse. Intervjuene er gjennomført med to kontaktlærere, i to forskjellige innføringsklasser. Observasjonene er gjort i en innføringsklasse, og i en ordinær klasse hvor det nettopp var overført en elev fra innføringsklassen. Dokumentanalysen er gjort av en rapport fra byrådet i Bergen kommune.
Inkludering, overgang, trygghet, hospitering og organisering er begreper som blir brukt kontinuerlig gjennom hele masteroppgaven. Derfor blir det lagt frem ulike teorier som brukes som analyseredskaper i studien. Jortveit (2018) sin modell blir brukt for å gi innsikt i inkludering gjennom tre perspektiver: inkludering som rettighet, godhet og verdighet. Modellen til Gert Biesta blir også brukt, hvor han skiller mellom tre ulike formål for utdanning: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Stortingsmelding 22 (2010-2011) blir brukt for å analysere organiseringen, hvor det blir skrevet om organisasjonskultur og skoleledelse. Broström (2009) sin teori om overgangene, viser hovedproblemene ved overgangene gjennom fem kategorier: mangelen på fysisk kontinuitet, kommunikasjonsmessig kontinuitet, sosial kontinuitet, filosofisk kontinuitet og kontinuitet i den måten barna vurdere barnehage og skole. Til slutt trekkes Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad (2017) sin teori om trygghet inn, hvor det legges fokus på trygghetssirkelen.
Sentrale funn er at skolen og lærerne opplever at innføringsklassene blir godt mottatt av elevene i de ordinære klassene. Likevel etterlyser lærerne faste rammer og retningslinjer på hvordan overgangen skal organiseres, i tillegg til klare forventninger på hvordan lærerne skal opptre og tilrettelegge. Det eneste som er fastsatt er velkomstsamtaler, foreldremøter, at nyankomne elever skal ha en åtte uker oppstartsfase uten hospitering og at det skal skrives en overføringsrapport. Funnene viser at innføringslærerne opplever å ta mesteparten av ansvaret rundt innføringsklassene, også når det gjelder å planlegge hospiteringen i ordinære klasser. Innføringselevene bør ha en tilhørighet til det ordinære trinnet fra start, hvor hospiteringen skal være et tiltak. Funnene viser at hospiteringen er for dårlig, hvor informantene argumenterer med at det er for mye usikkerhet. Et annet sentralt funn er at innføringselevene sjeldent tar kontakt med andre utenfor innføringsklassenMGBPP55
Practicum in Early Childhood Teacher Education at an institution in Norway: A study of the students' experiences and perceptions during practicum
No full textMaster i barnehagekunnskap. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDei siste åra har det vore ein markant nedgang i søkartal til barnehagelærarutdanninga i Noreg. I denne treårige bachelorutdanninga skal studentane tileigne seg både teoretisk og praktisk kompetanse. Praksisperiodane er ein sentral del ved studiet der studentane får øve seg på å kople teori og praksis saman. Studentane møter eit krav om 100% deltaking i praksis som skal føregå ved minst 100 dagar gjennom studieløpet. Trass i at kvantitative undersøkingar viser moderat nøgde studentar, er det gjort få kvalitative studiar der det vert teke utgangspunkt i studentperspektivet. I denne masteroppgåva har eg gjennomført ei kvalitativ undersøking av studentar sine opplevingar og erfaringar i praksis under barnehagelærarutdanninga. Problemstillinga er følgjande: Korleis opplever og erfarer nokre 3. års barnehagelærarstudentar praksis under utdanninga? Den teoretiske ramma for studien består av både Biesta sin teori om utdanning og Merleau Ponty sin teori om opplevingar og erfaringar, ettersom problemstillinga tar utgangspunkt i opplevingar og erfaringar i eit utdanningsløp. For å undersøke problemstillinga er det gjennomført fire semistrukturerte intervju med barnehagelærarstudentar som var på sitt tredje studieår. Mine funn viser at studentane har ulike opplevingar og erfaringar etter kva praksisbarnehage dei er i. Studentane opplever samanheng mellom teori og praksis, men manglar både teoretisk og praktisk kunnskap på fleire område, mellom anna småbarnspedagogikk og organisasjonskultur. Funna indikerer også at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og praksisbarnehage har fleire forbetringsområder. Det viser seg at mangel på kommunikasjon mellom partane kan gå på kostnad av studentane si kvalifisering til profesjonell yrkesutøving. At den enkelte student opplever og erfarer at praksisbarnehagen er ein trygg arena for øving, saman med tilstrekkeleg oppfølging av utdanningsinstitusjonen, er essensielt for å sikre kvalifisering av studentane. Dette er også ein avgjerande faktor for å utdanne barnehagelærarar med eigen yrkesidentitet som ønsker å bli i yrket, samt heve yrkesstatus og bidra til høgare søkartal til utdanninga.MBA51
How should we teach about the Holocaust? A critical analysis of digital learning resources
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetI denne masteroppgaven studerer jeg hvordan vi skal undervise om Holocaust. Jeg har gjort en gjennomgang av didaktisk teori rundt hva som er formålet med Holocaustundervisningen, hvor jeg fant uenigheter i den didaktiske teoridebatten. Læreplanen erklærer at Holocaust som historisk hendelse kan danne grunnlag for nåtidige perspektiv – for å kunne forebygge ekstreme holdninger og handlinger. Demokrati og medborgerskap har en fremtredende rolle i læreplanen, og blir viktig for denne oppgaven. Skal Holocaust undervises som en historisk hendelse, eller skal Holocaust undervises med mål om å danne demokratiske medborgere? Debatten om Holocaustundervisningen er også del av en større debatt om historiefagets rolle og plass i skolen.
I lys av den didaktiske teorien og læreplanen som har blitt presentert i oppgaven, har jeg gjort en analyse av et utvalg digitale undervisningsopplegg. De kan gi et innblikk i hvordan folkemordet blir undervist i den norske skole.
Den didaktiske teorien jeg har funnet peker på store uenigheter rundt hvordan vi skal undervise om Holocaust. På den ene siden er det de didaktikerne som hevder at det må undervises for å kunne forebygge fremtidige hendelser – ved å danne antirasister og demokratiske medborgere. På den andre siden er det de didaktikerne som argumenterer for at Holocaust må undervises som en historisk hendelse, uten å koble fortid til nåtid. Mellom de ytterpunktene av perspektiv har også konseptet historisk empati dukket frem, som ble viktig i analysen av de digitale undervisningsressursene.
De digitale undervisningsoppleggene viser betydelige forskjeller i hvordan vi skal undervise om Holocaust. Noen av dem er uten historisk empiri, og handler mest om det affektive og emosjonelle hos elevene. Andre inkluderer de tre dimensjonene for historisk empati, noe jeg konkluderer med at er en mer hensiktsmessig måte å skulle undervise om Holocaust og historie på.MGUSA55
Integration of Artificial Intelligence in the Financial Sector: A Case Study of Driving Forces and Barriers of AI Implementation in DNB
No full textMaster i innovasjon og ledelse. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenI denne oppgaven undersøker vi hvilke drivkrefter og barrierer finansinstitusjoner møter ved implementeringen av kunstig intelligens. Etter lanseringen av GTP-modeller i slutten av 2022 har kunstig intelligens fått økt oppmerksomhet i mediebildet. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke drivere og barrierer Norges største finanskonsern, DNB, møter ved implementering av KI. Studien er derfor utformet som en enkel casestudie. Vårt datagrunnlag baserer seg på ti dybdeintervjuer av nøkkelinformanter ved DNBs kontorlokaler i Solheimsviken og Bjørvika. De sentrale driverne for implementering av KI i DNB er tilpasning til markedsendringer og konkurranse, menneskelige ressurser og operasjonell effektivitet. Dette driver implementeringen av KI ved muligheten til å forbedre kundeopplevelsene, risikostyringen og effektivisere interne prosesser. Et viktig funn er “hypen” rundt generative modeller, og hvilke muligheter nye teknologier kan tilby finanssektoren. Våre funn viser også at arbeidsstyrkeallokering til høyverdiområder, kompetansefokus og muligheter for økt jobbtilfredshet er drivere. Automatiserte prosesser for å forbedre beslutningsgrunnlag og etterlevelse er også viktige aspekter som driver implementering av KI i DNB. På den andre siden ser vi at sentrale barrierer for implementering av KI i DNB er etterlevelsesfaktorer, menneskelige ressurser, og organisasjonsdynamikk. Våre funn tyder på at konkurransedyktigheten i et nasjonalt- og internasjonalt perspektiv er utfordrende som følge av etterlevelseskrav. Videre er det et viktig funn at DNB er risikoavers i møte med ny teknologi. Dette skyldes potensialet for å bryte med kundens tillit, og risikere tap av konkurransefortrinn. I likhet med drivere, viser våre funn at menneskelige ressurser også er en barriere for implementeringen av KI i DNB. Dette begrunnes med at det er mangel på IT-ekspertise og kompetanse om KI i banken. Et annet funn er at økt bruk av KI-løsninger kan redusere de ansattes kreative evner. DNB er ikke organisert som en tech bedrift, noe som skaper utfordringer ved implementering av teknologi og kulturelle barriereMOØ30
Observation and mapping sepsis in patients admitted to the hospital ward
No full textBacheloroppgave i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.SYKB39
«I notice that there is a part of me as a teacher and as a human that is missing» - An autoethnographic study about being injured during studies
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg egne erfaringer med å være skadet i studieforløpet.Selv om det i forskningsfeltet eksisterer forskning som omhandler elever med funksjonsnedsettelse sine erfaringer med kroppsøvingsundervisningen, finnes det knapp forskning om kroppsøvingslærerens erfaringer. For å få innsikt i dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hva erfarer en kroppsøvingsstudent med å være skadet i studieforløpet?
Studiens teoretiske forankring tar utgangspunkt i Thomas Fuchs´ teorier om følelser og at de er kroppsliggjorte, sosiale, kontekstuelle og foranderlige (Fuchs, 2016). Denne teorien er relevant fordi som kroppsøvingsstudent- og lærer inngår jeg i en kultur sammen med lærerutdannere, medstudenter, kollegaer og elever, hvor følelser oppstår og kjennes på gjennom kroppen. Kroppsøvingskonteksten blir belyst gjennom min livsverden, i tillegg til forskning om kroppsøvingsfaget, kroppsøvingslæreren og profesjonskunnskap (Grimen, 2008; Hermansen, 2018; Sæle & Hallås, 2020). Det empiriske materialet er produsert gjennom en autoetnografisk studie, og består av minner fra dagen jeg ble skadet i september 2022 og frem til i dag. Funnene blir tolket opp mot konteksten og det teoretiske rammeverket for oppgaven.
Studien belyser mine subjektive erfaringer av å være skadet i studieforløpet, hvor følelser er en del av å være kroppsøvingsstudent- og lærer. I funnene kommer det frem at kroppsøvingsstudenten erfarer å ikke kunne delta, å ikke kunne være et godt øvingsbilde, å kjenne på smerte, å kjenne på hva som er riktig for han som lærer, å bli påminnet at han er skadet, å ikke bli tilrettelagt for og å stå på utsiden. I tillegg viser funnene til at kroppsøvingsstudenten- og lærerens personlige og kontekstuelle bakgrunn med glede og kjærlighet for aktivitet og bevegelse, har stor verdi og betydning for profesjonsutøvelsen og interaksjon med elever og kollegaer.
Oppgavens funn kan bidra til kritiske diskusjoner rundt antagelser og forventninger til kroppsøvingslærerrollen, kroppsøvingslæreren og diskurser i kroppsøvingsfaget.MGUKØ55
Cloud-based automation of Windows-servers: An efficient solution for Ambita’s accounting department
Get PDFBacheloroppgave i ingeniørfag, Data.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19
A smart fire risk notification software system
Get PDFMasteroppgave i programvareutvikling.
Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.Fires have been a common problem throughout history and have posed significant
risks for lives and nature and caused monetary damages. Specific
infrastructures have been created to prevent and limit fires, such as fire departments,
smoke alarms, and fire extinguishers. The infrastructure existing
today is primarily aimed at preventing and reporting fire after it has occurred.
This thesis builds upon previous work done by the NFR-funded DYNAMIC
research project to create a system that will detect and show areas with high
fire risk, in real-time and with a prediction days ahead. This thesis focus on
implementing and verifying the formal specification of software architecture
for a fire risk notification system [12].DAT30
Viewsync BI
Get PDFBacheloroppgave i ingeniørfag, Data.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19
Communication in Mathematics Education with Integrated Physical Activity
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, matematikk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteravhandlingen «kommunikasjon i matematikk med integrert fysisk aktivitet» har som formål å undersøke hva som kjennetegner kommunikasjonen i en matematikkundervisning i en 7.klasse. Tidligere forskning innenfor tematikken fysisk aktiv læring uttrykker at elever i dag ikke oppnår det anbefalte behovet for fysisk aktivitet. Jeg valgte å se nærmere på kommunikasjonen i en matematikkundervisning som krever fysisk aktivitet, da det skiller seg fra den mer tradisjonelle undervisningsmetoden assosiert med matematikkfaget. Innenfor kommunikasjon i matematikk viser tidligere forskning til viktigheten av en åpen og utforskende samtale. Det er derimot et forskningshull når det kommer til kommunikasjon med integrert fysisk aktivitet i matematikkfaget. Kommunikasjonen som utspilles i en slik undervisning kan fortelle noe om hva elevene lærer, hvordan de samhandler, deres begrepsforståelse og hva de eventuelt finner utfordrende. Problemstillingen for studien er definert slik: Hva kjennetegner kommunikasjon i en fysisk aktiv matematikkundervisning på 7.trinn? For å undersøke dette har jeg tatt i bruk en kvalitativ metode. Datamaterialet er hentet fra en 7.klasse. Elevene i klassen gjennomførte et undervisningsopplegg hvor det ble gjort observasjoner samt lydopptak. I undervisningen ble elevene inndelt i grupper hvor de skulle samarbeide om å løse oppgaver. For å besvare oppgavene måtte elevene bruke ulike kroppsdeler som redskap for måling. Videre ble lydopptakene av denne undervisningen transkribert, noe som dannet grunnlaget for analyse. Som analyseverktøy ble to ferdigstilte rammeverk tatt i bruk. Dette gjorde det mulig å kategorisere enkelt utsagn og samtalesekvenser som oppstod i transkripsjonene. Det ble tatt i bruk en samtaleanalyse som analysemetode. Funnene viser til at elevene kommuniserer i form av å støtte, si seg enig i, og bygge videre på hverandres tanker og ideer. Med dette menes det at det var begrenset hvor mange ganger elevene argumenterte og stilte seg kritiske til hverandres utsagn eller resonnement. Samtalene var på bakgrunn av dette i liten grad utforskendeMGBMA55