HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Automatisk generering av domenespesifikk alternativ tekst for bildebanksystemer
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Informasjonsteknologi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19
Adolescents as next of kin to parents with mental disorders
No full textMaster i helsesykepleie Fakultet for helse- og sosialvitenskapBakgrunn: Ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser utgjør en sårbar gruppe med økt risiko for psykososiale utfordringer. Helsepersonell har et lovpålagt ansvar for å identifisere og støtte disse barna. For å møte ungdommenes behov på en hensiktsmessig måte er det avgjørende å få innsikt i hvordan de selv formidler sine opplevelser og informasjonsbehov. Denne studien søker å besvare følgende forskningsspørsmål: (1) Hvilke tema er mest fremtredende i spørsmålene stilt på Ung.no av ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser? Og (2) Hvilke opplevelser og informasjonsbehov har disse ungdommene?
Metode: Studien har et kvalitativt design og benytter et strategisk utvalg av spørsmål hentet fra Ung.no. Dataene er analysert ved hjelp av Braun og Clarke sin tematiske analyse. Resultater: Analysen identifiserte fire hovedtema: (1) erfaringer knyttet til foreldrenes psykiske helse: mellom bekymring og håp (2) stort ansvar og belastende familiekonflikter, (3) emosjonelle belastninger i relasjon til foreldre og (4) ungdommenes behov for informasjon og støtte. Mange ungdommer beskrev en hverdag preget av bekymring, usikkerhet og et ønske om å forstå foreldrenes psykiske lidelse. De uttrykte frykt, ansvar og lojalitetskonflikter, ofte i en familie preget av konflikt og manglende kommunikasjon. Emosjonelle belastninger som ensomhet, tomhet, maktesløshet og sorg var fremtredende. Flere ungdommer ga uttrykk for skyldfølelse og opplevelser av stigma, noe som i noen tilfeller hindret dem i å søke hjelp. Et tydelig behov for informasjon om psykisk helse og tilgjengelig støtte ble fremhevet i spørsmålene.
Konklusjon: Studien viser at ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser befinner seg i en utfordrende hverdag preget av emosjonell belastning, ansvar og et tydelig behov for informasjon og støtte. Funnene understreker viktigheten av at helsesykepleiere anerkjennes og styrkes i sin rolle som tilgjengelige fagpersoner som kan bidra med støtte, informasjon og trygghet for ungdom i pårørenderollen. Bruken av anonymiserte sekundærdata har gitt bredde i materialet, men har samtidig begrenset muligheten for utdypning og oppfølgende dialog med ungdommene.
Nøkkelord: Emosjonell belastning, helsesykepleie, hjelpsøking, informasjonsbehov, psykiske lidelser, ungdom som pårørende, tematisk analyse.HEL59
To ensure safety when patients receive palliative care at home
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Høgskulen på Vestlandet
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn: Venta levealder er i vår tid høgare enn nokon gong. Høg levealder i befolkninga
er ein faktor som aukar førekomsten av blant anna kreft, lunge- og hjartesjukdommar. I
mange tilfelle vil det vere behov for palliativ behandling og kvar denne tar plass er opp til
pasienten sjølv. Dersom pasient ynskjer det kan denne behandlinga skje i eigen heim.
Kunnskap om kva som bidreg til å skape tryggleik for pasient og deira pårørande ved palliativ
behandling, gir meg som sjukepleiar gode føresetnadar for å gi best mogleg oppfølging og
omsorg i kvar enkelt situasjon og med det auke livskvaliteten i den siste fasa av livet.
Problemstilling: “Kva slags faktorar er viktige for å skape tryggleik hos heimebuande
pasientar som mottar palliativ behandling?”
Metode: Denne oppgåva er ein litteraturstudie der eg har nytta litteratur henta frå pensum,
anna faglitteratur, relevante forskingsartiklar samt eigne erfaringar for å belyse
problemstillinga.
Resultat: Denne delen blir delt inn i tre hovudfunn som er viktige for å skape tryggleik i
heimen: Informasjon og kunnskap, kommunikasjon og personsentrert sjukepleie.
Konklusjon: Det er nødvendig med informasjon tilpassa den enkelte pasient for å sikre
tryggleik i heimen ved palliativ pleie. Personsentrert sjukepleie, der kontinuitet og relasjon er
viktige moment, vil vere sentralt for å sikre at ein klarer å tilpasse pleia til kvar einskild
situasjon. Tryggleiken i heimen blir vidare ivaretatt gjennom god kommunikasjon og ved å
sikre at pasient og pårørande veit korleis dei enkelt skal få kontakt med helsevesenet når dei
har behov for det.
Nøkkelord:
Tryggleik, palliativ behandling, heimesjukepleien, pårørandeSYKF39
B025EB-47 Chess robot
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Automatisering med robotikk.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.ELE35
Which challenges do healthcare workers face in guiding individuals with intellectual disabilities in safe use of the internet and social media?
No full textVPL39
Postoperative delirium in older adults – a scoping review
No full textMaster i klinisk sykepleie – Anestesi
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
26. mai 2025Bakgrunn: Bruk av EEG og BIS for å overvåke anestesidybde er etablert, men brukes ulikt i
praksis. Eldre pasienter er mer utsatt for komplikasjoner som postoperativt delirium, men
det er lite fokus på dette. Forskning viser at BIS- og EEG-veiledet anestesi kan redusere
medikamentbruk og gi bedre utfall, særlig hos eldre.
Hensikt: Formålet var å kartlegge eksisterende kunnskap om sammenhengen mellom
anestesidybde målt med BIS/EEG og forekomst av postoperativt delirium hos eldre
pasienter. Målet var å øke kunnskapen om hvordan anestesidybde kan tilpasses bedre i
denne sårbare pasientgruppen, og bidra til tryggere anestesipraksis.
Metode: Det ble benyttet en scoping review for å belyse og besvare oppgavens
problemstilling. Det ble gjort systematiske søk i litteraturdatabasene PubMed, CINAHL og
MEDLINE. Det ble anvendt en deskriptiv-analytisk tilnærming. Kjennetegn ved de inkluderte
studiene ble sammenstilt deskriptivt, og resultatene ble analysert ved hjelp av en induktiv
tematisk analyse.
Resultat: Totalt ble tolv studier med varierende studiedesign inkludert i gjennomgangen. Tre
temaer ble identifisert. Bruk av BIS og EEG under generell anestesi kan redusere mengden
anestesimidler og føre til lettere anestesi. Lettere anestesi er assosiert med lavere forekomst
av postoperativt delirium hos eldre pasienter. BIS og EEG har ulike styrker som verktøy for å
vurdere anestesidybde, og kombinert bruk kan bidra til mer presis og trygg anestesistyring.
Konklusjon: Denne scoping reviewen viser at BIS- og EEG-styrt anestesi kan redusere
risikoen for postoperativt delirium hos eldre ved bedre kontroll av anestesidybde. Økt bruk
kan gi tryggere og mer skånsom anestesi.
Nøkkelord: anestesidybde, BIS, EEG, postoperativt delirium, eldreSPE59
«Does staff clothing constitute a contamination risk in the operating room?»
No full textMaster i klinisk sykepleie – Operasjonssykepleie
Høgskulen på Vestlandet, FHS, institutt for helse og omsorgsvitenskap
Veileder: Petrin Hege Eide
Dato for innlevering: 22. Mai. 2025Bakgrunn: Infeksjonsforebygging er en sentral del av operasjonssykepleiernes ansvarsrolle.
Dette er fordi den naturlige hudbarrieren til pasienter brytes under en operasjon og øker
risikoen for infeksjoner. Kontaminasjon av det kirurgiske feltet kan dermed føre til
postoperative sårinfeksjoner, som kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten og
helsevesenet. Operasjonsbekledning har tradisjonelt sett blitt ansett som et viktig tiltak for å
beskytte pasienten, operasjonspersonalet og miljøet rundt mot smitte. Det finnes imidlertid
begrenset med forskning på hvorvidt personalets bekledning faktisk utgjør en
kontaminasjonsrisiko på operasjonsstuen.
Hensikt: Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke om personalets bekledning
utgjør en kontaminasjonsrisiko på operasjonsstuen.
Metode: Vi har gjennomført en scoping review basert på systematisk litteratursøk i relevante
databaser som da er CINAHL, Embase og Medline. Totalt ble det inkludert 12
fagfellevurderte studier fra syv ulike land.
Resultat: Funn indikerer at materialvalg i operasjonsbekledningen har betydning for mengden
bakterier og partikler som oppstår inne på en operasjonsstue. Et annet viktig moment er
hvordan operasjonsbekledningen blir håndtert etter den er brukt. I tillegg har menneskelig
aktivitet, bevegelse, og åpning av dører en viktig betydning for hvor kontaminert uniformen
blir i løpet av en arbeidsdag. Derfor er det viktig å ha strenge rutiner for hvordan, og hvor
man skal bruke operasjonsbekledning, for å ikke risikere å kontaminere operasjonsstuen som
igjen kan føre til kontaminasjon av pasienten.
Konklusjon: Operasjonsbekledning og nøye kontroll av miljøet på operasjonsstuene kan ha
en viktig betydning for å minimere kontaminasjonsrisiko. Samtidig er det fortsatt usikkert i
hvilken grad kontaminasjon av bekledning gir negative konsekvenser for pasienten. Det er
derfor behov for videre forskning som undersøker sammenhengen mellom
kontaminasjonsrisiko og kliniske utfall. Studien bidrar til økt bevissthet rundt valg og
håndtering av bekledning og kan støtte operasjonssykepleiere i arbeidet med
infeksjonsforebygging og pasientsikkerhet.
Nøkkelord: Operasjonssykepleier, operasjonsbekledning, kontaminasjonsrisiko,
operasjonsstue, infeksjonsforebyggingSPE59
Sustainable innovation in collaborative ecosystems: A study of success-factors in global cases and Norwegian contexts
No full textMaster i økonomi og administrasjon (Siviløkonom). Faculty of Technology, Environmental and Social SciencesDenne masteroppgåva undersøker korleis samarbeidsøkosystem fremmar open innovasjon, med særleg vekt på berekraft og norske perspektiv på internasjonale casar som Tesla/Panasonic og Glooko/Novo Nordisk. Formålet er å identifisere suksessfaktorar og utfordringar i slike økosystem, og å gje praktiske tilrådingar til aktørar og beslutningstakarar. Oppgåva byggjer på eit teoretisk rammeverk som integrerer ressursbasert teori, nettverksteori, transaksjonskostnadsteori, institusjonell teori, spillteori, interessentteori, økologisk moderniseringsteori og kunnskapsbasert teori, for å belyse dynamikken i open innovasjon.
Empirisk baserer oppgåva seg på ein casestudie av fire internasjonale samarbeid (Google/Android, Tesla/Panasonic, Novo Nordisk/Glooko, Siemens/Envelio), i tillegg er to intervju med Hydro og Norway’s Best med på å sjå desse casane med norske auge. Ein tematisk analyse avdekker gjensidig nytte, tillit/kommunikasjon, fleksibilitet, skalerbarhet, innovasjonsadopsjon og kunnskapsoverføring som sentrale kjenneteikn ved suksessfulle økosystem. Berekraft framstår som ein kjerne-drivkraft, men implementeringa varierer mellom sektorar som teknologi, energi, helse og turisme.
Norske økosystem drar nytte av tillitskultur og statlege støtteordningar (til dømes Enova, som er nemnt i oppgåva), men møter utfordringar som geografisk isolasjon og koordineringskostnadar. Praktiske implikasjonar inkluderer strategiar for oppstartsbedrifter (til dømes prioritering av berekraft), etablerte organisasjonar (til dømes utvikling av innovasjonsplattformar) og beslutningstakarar (for eksempel etablering av regionale innovasjonssenter eller nettverk som Sogn og Fjordane Næringsråd). Oppgåva bidreg til litteraturen ved å kombinere globale og norske perspektiv, og ved å framheve berekraft si rolle i open innovasjon. Framtidig forsking bør utforske longitudinelle dynamikkar, digitale teknologiar og maktasymmetriar for å styrke forståinga av samarbeidsøkosystemer, innovasjonsøkosystemer og opne innovasjonar.MSB21
Safety as care: The nurse's role in the emergency department
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Intelligent assistent for læringslab
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Informasjonsteknologi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19