HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis
No full textI denne avhandlingen studeres utjevningspolitikk som et ideal i forbindelse med den norske skolen. I tillegg undersøkes hvordan utjevningspolitiske tiltak, som etableringen av levekårsutsatte områder og områdesatsing, møter læreres praksiskontekst. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i Bacchis problemteoretiske metodologi, for å utlede den utjevningspolitiske diskursen om skolen. Som en del av avhandlingen intervjues også et utvalg lærere om hvordan et utjevningspolitisk tiltak møter deres praksiskontekst, og under hvilke rammebetingelser lærere skal realisere de utjevningspolitiske intensjonene gjennom sitt profesjonelle handlingsrom i skolen. Denne avhandlingen består av tre artikler som undersøker ulike aspekter ved brytningspunktet i denne forbindelsen mellom utjevningspolitikken og læreres praksis i skolen.
I den første artikkelen operasjonaliseres deler av Bacchis tilnærming til det å studere politikk, sammen med et perspektiv som framhever sosial utjevning som et egalitært samfunnsideal i forbindelse med skolen. I artikkelen utforskes diskurser og politiske problematiseringer ved målet om sosial utjevning, med utgangspunkt i fem stortingsmeldinger tilknyttet fagfornyelsen. I analysen vises hvordan målet om sosial utjevning preges av ulike aspekter som sammen utgjør den utjevningsdiskursen som gir målet mening. Der problematiseres effekten av elevenes sosiale bakgrunn på deres skoleresultater, som ideelt sett skal være et resultat av deres evner og egenskaper som talent og innsats. Gjennom utjevningsdiskursen problematiseres også lærere som de ansvarlige for å motvirke sosial reproduksjon i skolen.
I den andre artikkelen undersøkes hvordan en skoleorientert områdesatsing møter lærerne som er gjenstand for dette utjevningspolitiske tiltaket. Det gjøres med utgangspunkt i et fokusgruppeintervju med fem lærere som har en sentral rolle i å realisere dette tiltaket. Gjennom Ball og kollegaers Policy Enactment-perspektiv framheves betydningen av lærernes kontekst for å kunne studere brytningspunktet i forbindelsen mellom skolepolitikk og læreres praksis. Artikkelen viser hvordan lærerne erkjenner skolens rolle i å utjevne sosiale forskjeller, men at de opplever at områdesatsingen ikke tilbyr dem de tilstrekkelige ressursene de trenger til å kunne utføre dette oppdraget i den konteksten som de befinner seg i.
I avhandlingens tredje og siste artikkel inntas et bakkebyråkratperspektiv på lærere som jobber i et såkalt levekårsutsatt område. Dette er et område som er politisk definert som preget av sosiale utfordringer, og som derfor anses som et viktig sted for å motvirke sosiale forskjeller i samfunnet. I artikkelen undersøkes hvordan ti kontaktlærere som jobber ved slike skoler, opplever å kunne utføre sin praksis i lys av rammebetingelser for deres profesjonsutøvelse. I artikkelen vises hvordan lærere ved disse skolene opplever ressursmangel, og hvordan dette preger deres lærerhverdag i møte med et komplekst elevmangfold.
På bakgrunn av funnene fra de tre artiklene utfordres det egalitære idealet som framstilles gjennom utjevningsdiskursen. I tillegg utfordres innrammingen av levekårsutsatte områder og etableringen av områdesatsinger som utjevningspolitisk handling i forbindelse med skolen. Til sammen viser disse delstudiene at det egalitære idealet som framstilles gjennom utjevningsdiskursen, framstår fjernt fra de påtrengende utfordringene som lærerne opplever i sin praksis. Avhandlingen viser også hvordan områdesatsingens forsøk på å gripe inn i lærernes pedagogiske praksis, er utilstrekkelig politikk for å motvirke de sosiale utfordringene som kjennetegner slike skoler.acceptedVersio
HEIM - Hjemmetid/hjemmedød, evaluering av igangsatt modell for utvikling av de palliative tjenestene i Karmøy kommune
No full textSammendrag
Bakgrunn: Ønske om å motta palliativ behandling og å dø hjemme, i stedet for i en helseinstitusjon, står sterkt både i nasjonal og internasjonal kontekst. Palliativ behandling tilbys for å forbedre livskvaliteten til personer med uhelbredelig sykdom ved å lindre lidelse gjennom tidlig identifisering og behandling av smerte og andre utfordringer som har negativ innvirkning på livskvaliteten. Politiske retningslinjer understreker at helsetjenesten skal tilrettelegge for at pasienter kan tilbringe mest mulig tid hjemme, og tilbys muligheten til å dø hjemme hvis de ønsker det. Samtidig rapporteres det om et underutnyttet potensial i forhold til å tilrettelegge for hjemmetid og hjemmedød. Denne rapporten evaluerer implementeringen av en modell for hjemmetid og hjemmedød som ble utviklet og implementert i Karmøy kommune i 2023 med hensikt om å legge til rette for om lengst mulig hjemmetid, og eventuelt hjemmedød.
Hensikt: Evalueringsrapportens hensikt var å evaluere den implementerte modellen for hjemmetid og hjemmedød i Karmøy kommune, og undersøke hvilke erfaringer prosjektgruppe, ledere og helsepersonell i kommunen har med utarbeidelse og implementering av modellen, og hvilken betydning den har hatt for praksis.
Metode: Rapporten anvendte et kvalitativt evalueringsdesign med fokusgruppeintervju. Deltakere i prosjektgruppen som hadde vært med på å utvikle modell for hjemmetid og hjemmedød, ledere og helsepersonell i hjemmetjenesten deltok i til sammen fire fokusgruppeintervju. Det innsamlede datamaterialet ble analysert i tråd med Braun og Clarkes’ (2006) tematiske analyse.
Funn: Det ble identifisert fire tema fra analysen som beskriver erfaringer med utarbeidelse og implementering av modell for hjemmetid og hjemmedød, samt betydning for praksis: 1. Veien til målet: en modell om hjemmetid og hjemmedød; 2. Modell som bidrar til videreføring av fokus på forsvarlighet, trygghet og verdighet; 3. Modell som fremmer samarbeid internt og på tvers og 4. Fra arbeidsmodell til arbeidsverktøy: veien videre
Konklusjon: Utarbeidelse og implementering av modellen har forbedret samarbeid med, og koordinering av palliative tjenester både internt og på tvers av faggrupper. Implementeringsprosessen har bidratt til å skape struktur og rammer, og gitt økt fokus på hjemmetid og hjemmedød for pasienter med behov for palliasjon. Det er usikkert om det er modellen i seg selv om har ført til økt oppmerksomhet på organisering og tiltak rundt pasienten. Det er varierende grad av usikkerhet og bevissthet blant helsepersonell når det gjelder å følge trinnene i modellen. For å øke muligheten for at modellen i større grad blir en integrert del av praksis, foreslås en operasjonalisering av de ulike trinnene i modellen, samt å videreutvikle Modell for hjemmetid og hjemmedød til å bli en interaktiv digital modell
Teachers’ Strategies for Creating a Safe Classroom Environment in Response to Challenging Student Behaviour – A Qualitative Study
No full textFormålet med denne studien er å undersøke læreres erfaringer med å legge til rette for et trygt klassemiljø i klasser med elever som viser utagerende atferd. Dette utforskes gjennom følgende problemstilling:
Hvordan kan lærere legge til rette for et trygt klassemiljø i en klasse med elever som viser utagerende atferd?
Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ tilnærming, basert på semistrukturerte intervjuer med fire grunnskolelærere med erfaring fra arbeid med denne elevgruppen. Funnene viser at informantene forstår utagerende atferd som fysisk og verbal vold, tap av kontroll og situasjoner som oppleves som truende for andre. Atferden forstås som uttrykk for sammensatte vansker, ofte knyttet til emosjonell overbelastning, utfordringer med følelsesregulering og manglende livsmestring. Utagering kan skape utrygghet, svekke læring og sosial tilhørighet, og utløse bekymringer hos lærere og foresatte.
I akutte situasjoner benytter lærerne ulike former for reguleringsstøtte, som relasjonell regulering, sansemotorisk regulering og regulering gjennom tanker og fornuft for å hjelpe eleven tilbake i balanse. Samtidig fremheves det forebyggende arbeidet som avgjørende. En autoritativ klasseledelse, gode relasjoner og tilpasset undervisning bidrar til struktur, forutsigbarhet og opplevelse av mestring.
For at dette arbeidet skal være effektivt, understrekes viktigheten av systemrettet arbeid, samt samarbeid og felles praksis i lærerteamet. Når elevene møter et samlet personale som gir klare og samstemte forventninger, styrkes deres mulighet for regulering, trygghet og deltakelse i fellesskapet.MGBSP55
How can nurses, by using play and distraction, reduce stress in children with cancer, during hospitalization?
No full textAutomatisk generering av domenespesifikk alternativ tekst for bildebanksystemer
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Informasjonsteknologi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19
Adolescents as next of kin to parents with mental disorders
No full textMaster i helsesykepleie Fakultet for helse- og sosialvitenskapBakgrunn: Ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser utgjør en sårbar gruppe med økt risiko for psykososiale utfordringer. Helsepersonell har et lovpålagt ansvar for å identifisere og støtte disse barna. For å møte ungdommenes behov på en hensiktsmessig måte er det avgjørende å få innsikt i hvordan de selv formidler sine opplevelser og informasjonsbehov. Denne studien søker å besvare følgende forskningsspørsmål: (1) Hvilke tema er mest fremtredende i spørsmålene stilt på Ung.no av ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser? Og (2) Hvilke opplevelser og informasjonsbehov har disse ungdommene?
Metode: Studien har et kvalitativt design og benytter et strategisk utvalg av spørsmål hentet fra Ung.no. Dataene er analysert ved hjelp av Braun og Clarke sin tematiske analyse. Resultater: Analysen identifiserte fire hovedtema: (1) erfaringer knyttet til foreldrenes psykiske helse: mellom bekymring og håp (2) stort ansvar og belastende familiekonflikter, (3) emosjonelle belastninger i relasjon til foreldre og (4) ungdommenes behov for informasjon og støtte. Mange ungdommer beskrev en hverdag preget av bekymring, usikkerhet og et ønske om å forstå foreldrenes psykiske lidelse. De uttrykte frykt, ansvar og lojalitetskonflikter, ofte i en familie preget av konflikt og manglende kommunikasjon. Emosjonelle belastninger som ensomhet, tomhet, maktesløshet og sorg var fremtredende. Flere ungdommer ga uttrykk for skyldfølelse og opplevelser av stigma, noe som i noen tilfeller hindret dem i å søke hjelp. Et tydelig behov for informasjon om psykisk helse og tilgjengelig støtte ble fremhevet i spørsmålene.
Konklusjon: Studien viser at ungdom som er pårørende til foreldre med psykiske lidelser befinner seg i en utfordrende hverdag preget av emosjonell belastning, ansvar og et tydelig behov for informasjon og støtte. Funnene understreker viktigheten av at helsesykepleiere anerkjennes og styrkes i sin rolle som tilgjengelige fagpersoner som kan bidra med støtte, informasjon og trygghet for ungdom i pårørenderollen. Bruken av anonymiserte sekundærdata har gitt bredde i materialet, men har samtidig begrenset muligheten for utdypning og oppfølgende dialog med ungdommene.
Nøkkelord: Emosjonell belastning, helsesykepleie, hjelpsøking, informasjonsbehov, psykiske lidelser, ungdom som pårørende, tematisk analyse.HEL59
To ensure safety when patients receive palliative care at home
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Høgskulen på Vestlandet
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn: Venta levealder er i vår tid høgare enn nokon gong. Høg levealder i befolkninga
er ein faktor som aukar førekomsten av blant anna kreft, lunge- og hjartesjukdommar. I
mange tilfelle vil det vere behov for palliativ behandling og kvar denne tar plass er opp til
pasienten sjølv. Dersom pasient ynskjer det kan denne behandlinga skje i eigen heim.
Kunnskap om kva som bidreg til å skape tryggleik for pasient og deira pårørande ved palliativ
behandling, gir meg som sjukepleiar gode føresetnadar for å gi best mogleg oppfølging og
omsorg i kvar enkelt situasjon og med det auke livskvaliteten i den siste fasa av livet.
Problemstilling: “Kva slags faktorar er viktige for å skape tryggleik hos heimebuande
pasientar som mottar palliativ behandling?”
Metode: Denne oppgåva er ein litteraturstudie der eg har nytta litteratur henta frå pensum,
anna faglitteratur, relevante forskingsartiklar samt eigne erfaringar for å belyse
problemstillinga.
Resultat: Denne delen blir delt inn i tre hovudfunn som er viktige for å skape tryggleik i
heimen: Informasjon og kunnskap, kommunikasjon og personsentrert sjukepleie.
Konklusjon: Det er nødvendig med informasjon tilpassa den enkelte pasient for å sikre
tryggleik i heimen ved palliativ pleie. Personsentrert sjukepleie, der kontinuitet og relasjon er
viktige moment, vil vere sentralt for å sikre at ein klarer å tilpasse pleia til kvar einskild
situasjon. Tryggleiken i heimen blir vidare ivaretatt gjennom god kommunikasjon og ved å
sikre at pasient og pårørande veit korleis dei enkelt skal få kontakt med helsevesenet når dei
har behov for det.
Nøkkelord:
Tryggleik, palliativ behandling, heimesjukepleien, pårørandeSYKF39
B025EB-47 Chess robot
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Automatisering med robotikk.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.ELE35
Which challenges do healthcare workers face in guiding individuals with intellectual disabilities in safe use of the internet and social media?
No full textVPL39
Postoperative delirium in older adults – a scoping review
No full textMaster i klinisk sykepleie – Anestesi
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
26. mai 2025Bakgrunn: Bruk av EEG og BIS for å overvåke anestesidybde er etablert, men brukes ulikt i
praksis. Eldre pasienter er mer utsatt for komplikasjoner som postoperativt delirium, men
det er lite fokus på dette. Forskning viser at BIS- og EEG-veiledet anestesi kan redusere
medikamentbruk og gi bedre utfall, særlig hos eldre.
Hensikt: Formålet var å kartlegge eksisterende kunnskap om sammenhengen mellom
anestesidybde målt med BIS/EEG og forekomst av postoperativt delirium hos eldre
pasienter. Målet var å øke kunnskapen om hvordan anestesidybde kan tilpasses bedre i
denne sårbare pasientgruppen, og bidra til tryggere anestesipraksis.
Metode: Det ble benyttet en scoping review for å belyse og besvare oppgavens
problemstilling. Det ble gjort systematiske søk i litteraturdatabasene PubMed, CINAHL og
MEDLINE. Det ble anvendt en deskriptiv-analytisk tilnærming. Kjennetegn ved de inkluderte
studiene ble sammenstilt deskriptivt, og resultatene ble analysert ved hjelp av en induktiv
tematisk analyse.
Resultat: Totalt ble tolv studier med varierende studiedesign inkludert i gjennomgangen. Tre
temaer ble identifisert. Bruk av BIS og EEG under generell anestesi kan redusere mengden
anestesimidler og føre til lettere anestesi. Lettere anestesi er assosiert med lavere forekomst
av postoperativt delirium hos eldre pasienter. BIS og EEG har ulike styrker som verktøy for å
vurdere anestesidybde, og kombinert bruk kan bidra til mer presis og trygg anestesistyring.
Konklusjon: Denne scoping reviewen viser at BIS- og EEG-styrt anestesi kan redusere
risikoen for postoperativt delirium hos eldre ved bedre kontroll av anestesidybde. Økt bruk
kan gi tryggere og mer skånsom anestesi.
Nøkkelord: anestesidybde, BIS, EEG, postoperativt delirium, eldreSPE59