HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Physical Education in Primary School: A Quantitative Study of Participation from a Teacher's Perspective
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, kroppsøving. Høgskulen på VestlandetKroppsøving er at av de største fagene i grunnskolen med over 700 undervisningstimer (Kunnskapsdepartementet, 2024, s.13-14). Faget har stor betydning for elevenes sosiale utvikling og fysiske og psykiske helse. Til tross for dette er det flere lærere som rapporterer om elever som ikke deltar i kroppsøving. Kroppsøving er også faget flest elever ved andre klasse på videregående skole får karakteren IV (ikke vurdert). Av fag som kommer på vitnemålet etter at elevene er ferdig på VGS er kroppsøving i tredje klasse også faget med flest IV karakterer (Utdanningsdirektoratet, 2023). I ulike tidligere studier om kroppsøving ser man at et flertall av elevene stort sett trives godt i faget. Allikevel er det en betydelig andel elever som opplever økt stress, lav mestringsfølelse, gruer seg til undervisning eller er misfornøyd med måten faget blir undervist på. Flere studier trekker også frem at trivsel i faget ser ut til å avta med alder (Erdvik et al., 2019; Løvoll et al., 2020; Moen et al., 2015; Moen et al., 2018; Røset et al., 2019; Säfvenbom et al., 2015; Åsebø et al., 2020).
Formålet med denne studien er å undersøke hvor mange lærere som har en eller flere elever med lite eller ingen deltakelse i kroppsøving. Videre vil det også bli sett på hva de vanligste kjennetegnene for å ikke delta er. Til slutt vil studien se på kjennetegn ved lav deltakelse hos elever ved småtrinnet og mellomtrinnet. Dette for å se om det finnes forskjeller mellom hvordan trinnenes kjennetegn utspiller seg.
Metoden som blir benyttet i studien er kvantitativ metode. En digital spørreundersøkelse ble laget og gjennomført for å innhente data. Barneskolelærere fra hele landet tok del i undersøkelsen. For å innhente respondenter ble det sendt ut e-post til mange forskjellige skoler fra hele landet. Det totale antallet respondenter i undersøkelsen ble 85. Excel ble brukt for å analysere og lage visuelle fremstillinger.
Resultatene fra studien viser at 64,7 % av alle barneskolelærerne i undersøkelsen har en eller flere elever med lav/ingen deltakelse i kroppsøving. En større andel lærere fra mellomtrinnet har elever som ikke deltar i kroppsøving enn lærere fra småtrinnet (67,24 % mot 62,3 %). De vanligste kjennetegnene på lav deltakelse er like for mellomtrinnet og småtrinnet, men spesielt unnvikende kjennetegn på lav deltakelse er langt vanligere på mellomtrinnet enn småtrinnet. Flere lærere peker også på andre kjennetegn på lav deltakelse som angst, frykt, konkurranse og garderobesituasjon.
I studien blir det vist til at et flertall av barneskolelærere har en eller flere elever med lav/ingen deltakelse i kroppsøving. At en såpass stor andel lærere fra småtrinnet har slike problemer understreker at problemene begynner tidlig og at tidlig innsats kan hjelpe. Videre ser man at andelen lærere som har elever med lav deltakelse øker fra småtrinnet til mellomtrinnet på samme måte som at flere studier mener trivsel synker med alder (Moen et al., 2018; Løvoll et al., 2020). Forskjellene i hvordan elevens kjennetegn på lav deltakelse viser seg i småtrinnet og mellomtrinnet blir sett på. Den store forskjellen her er andelen elever som utfører teknikker med en intensjon om å slippe unna kroppsøving. Slikt kan man også kalle passive skjuleteknikker og inkluderer elever som «glemmer gymtøy», «forfalsker skader/sykdom» og «møter ikke til timen». Disse tre kjennetegnene for lav deltakelse er alle mye vanligere på mellomtrinnet. Spesielt «glemmer gymtøy» utmerker seg. Denne studien finner at lav deltakelse er utbredt både på småtrinnet og mellomtrinnet. Tiltak for økt inkludering og tilpasning er nødvendig, spesielt med tanke på ulikheter mellom småtrinn og mellomtrinn.MGBKØ55
A quantitative study of primary school students` well-being in physical education subject
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, kroppsøving. Høgskulen på VestlandetDenne masteroppgåva undersøker samanhengen mellom elevane sin idrettsbakgrunn og trivsel i kroppsøvingsfaget på mellomtrinnet. Med utgangspunkt i læreplanen LK20, som legg vekt på bevegelsesglede og inkludering for alle, undersøker denne studien om desse prinsippa faktisk kjem til utrykk i elevane si oppleving av kroppsøving.
Studien nytta ein kvantitativ tverrsnittstudie, der data er samla inn gjennom eit digitalt spørjeskjema distribuert til eit større utval skular. Spørjeskjemaet inneheld spørsmål knytt til trivsel, mestring og sosial tilhøyrsle i kroppsøving, og er basert på validerte måleinstrument. Totalt deltok 249 elevar frå 5.-7.trinn, fordelt på åtte skular i studien. Dataane blei analysert ved hjelp av statistiske metodar, inkludert deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyse for å identifisere samanhengar mellom idrettsbakgrunn og trivsel. Reliabilitet og validitet blei sikra gjennom standardiserte spørsmålsformuleringar og anonymitet for deltakarane.
Analysen viser ein signifikant samanheng mellom idrettsbakgrunn og trivsel i kroppsøvingsfaget. Elevar som er aktive i organisert idrett på fritida rapporterer høgare trivsel og større mestringskjensle i faget samanlikna med dei som ikkje er idrettsaktive. Samtidig peikar funna på at elevar utan idrettsbakrunn opplever lågare trivsel og motivasjon, til tross for LK20 sitt fokus på inkludering.
Resultata understrekar behovet for ein meir variert og inkluderande undervisningspraksis i kroppsøving, der alle elevar kan oppleve mestring og glede. Studien bidreg til forståinga av korleis kroppsøvingsfaget kan tilpassast betre for å fremje trivsel for alle elevar, uansett bakgrunn og føresetnadar.MGBKØ55
Building Water Resilience in Veitastrond: Climate-adjusted Flood Modeling and Dutch-Inspired Adaptation Strategies
No full textGE49
A leader on Alert- A human in search of balance: Exploring the quest for steady ground amidst the turbulence of leadership
No full textMaster i familieterapi og relasjonelt arbeid. Høgskulen på VestlandetDenne masteroppgåva tek utgangspunkt i eit eksistensielt og relasjonelt perspektiv på leiarskap, med mål om å undersøkje korleis leiarar sjølve erfare sjølvomsorg – ikkje berre som eit verkemiddel for å prestere betre, men som ein grunnleggjande og menneskeleg praksis.
Problemstillinga er: Korleis erfarerleiarar sjølvomsorg som menneske i ei leiarrolle?
Studien byggjer på seks kvalitative djupneeintervju med leiarar frå ulike sektorar, og analysen er inspirert av Giorgi (1985, Giorgi 1990, sitert i Malterud, 2021) sin deskriptive fenomenologiske metode, kombinert med Malterud (2021) si systematiske tekstkondensering.
Funn frå studien viser at sjølvomsorg ofte vert forstått som eit middel for å stå i jobben, og sjeldnare som ein verdi i seg sjølv. Informantane vektlegg relasjonar, tilgjengelegheit og ansvar, men erfare at grensene mellom jobb og eige liv er krevjande å oppretthalde. Det kjem òg fram at emosjonell intelligens, indre dialog og kroppsleg medvit er sentrale verktøy for å kunne balansere krav, relasjonar og eigen helse. Samstundes peikar studien på ei strukturell underkommunisering av leiarar sine behov – der det ofte manglar rom og språk for sårbarheit, refleksjon og systematisk støtte.
Oppgåva argumenterer for at sjølvomsorg i leiarskap må forståast som ein del av profesjonell integritet og som eit felles ansvar, snarare enn ein individuell kamp. I ei tid der krava til tilgjengelegheit og effektivitet er høge, treng leiarar ikkje berre kompetanse – men rom for å vere heile menneskeMARA59
Geophysical resistivity surveys of loose material under the marine limit at Njøs, Hermansverk
No full textGE49
Women's lived experiences with nurse-supported digital rehabilitation after gynaecological cancer: A phenomenological hermeneutic study
No full textGynaecological cancer survivors face various post-treatment challenges, including physical, psychological, social and existential difficulties. Despite existing follow-up, many women experience unmet needs and lack of rehabilitation services. In the present study, we aimed to gain a comprehensive understanding of how participation in Gynea, a nurse-supported digital rehabilitation program, is experienced after gynaecological cancer treatment. Through in-depth interviews with 20 women, four main themes emerged from a phenomenological hermeneutic analysis. The theme Vital but demanding work described participation as beneficial but emotionally demanding. The theme Normalisation leading to self-compassion and acceptance showed that shared experiences helped women normalise and accept changes. The theme It takes time to digest described the need for individual time processing the cancer experience. The last theme Nursing support as essential in digital rehabilitation, described nursing support as providing safety, guidance and motivation. Overall, participation helped alleviate some of the existential distress following illness and treatment, with nursing support crucial for engagement and completement of the programme. We used the consolidated criteria for reporting qualitative research (COREQ) to support the research process and ensure transparency in our work.publishedVersio
Hva forteller oppgavene gitt til muntlig eksamen i norsk om skjønnlitteratur og litterær kompetanse i ungdomsskolen?
No full textVed å se nærmere på innholdet i den muntlige avgangsprøven i norsk, belyser denne artikkelen skjønnlitteraturens plass i ungdomsskolens norskfag og hvilken litterær kompetanse som etterspørres til eksamen. Muntlig eksamen utformes lokalt på den enkelte skole, og vi har lite kunnskap om det faglige innholdet. Til denne studien er det samlet inn til sammen 50 eksamensoppgaver fra 16 skoler våren 2023. En tredel av oppgavene handler om litteratur, og ytterligere en tredel åpner for at elevene kan velge et litterært tema. Hovedfunn i undersøkelsen er (1) at det er få tegn til kanonisering av bestemte tekster, (2) at samtidstekster dominerer blant tekstene det refereres til, noen av dem med tematikk knyttet til det flerkulturelle Norge, (3) at lyrikken er nærmest fraværende, mens (4) filmtitler er like vanlig som romaner, (5) at oppgaveformuleringene er svært åpne og gir elevene stor valgfrihet, (6) at mange oppgaver i liten grad innbyr til at elevene kan vise evne til å sammenligne eller tolke konkrete tekster ettersom ingen av oppgavene inkluderer tekstvedlegg eller gir elevene klar instruks om å benytte bestemte tekster, og (7) at enkelte skoler gir oppgaver som ikke fremstår som norskfaglige.publishedVersio
How to preserve the dignity of elderly people with dementia in nursing homes
No full textBachelor i sykepleie, Førde
Fakultet for helse- og sosialvitskap / institutt for helseog
omsorgsvitskap / campus FørdeSYKDF39
Teachers’ Strategies for Creating a Safe Classroom Environment in Response to Challenging Student Behaviour – A Qualitative Study
No full textFormålet med denne studien er å undersøke læreres erfaringer med å legge til rette for et trygt klassemiljø i klasser med elever som viser utagerende atferd. Dette utforskes gjennom følgende problemstilling:
Hvordan kan lærere legge til rette for et trygt klassemiljø i en klasse med elever som viser utagerende atferd?
Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ tilnærming, basert på semistrukturerte intervjuer med fire grunnskolelærere med erfaring fra arbeid med denne elevgruppen. Funnene viser at informantene forstår utagerende atferd som fysisk og verbal vold, tap av kontroll og situasjoner som oppleves som truende for andre. Atferden forstås som uttrykk for sammensatte vansker, ofte knyttet til emosjonell overbelastning, utfordringer med følelsesregulering og manglende livsmestring. Utagering kan skape utrygghet, svekke læring og sosial tilhørighet, og utløse bekymringer hos lærere og foresatte.
I akutte situasjoner benytter lærerne ulike former for reguleringsstøtte, som relasjonell regulering, sansemotorisk regulering og regulering gjennom tanker og fornuft for å hjelpe eleven tilbake i balanse. Samtidig fremheves det forebyggende arbeidet som avgjørende. En autoritativ klasseledelse, gode relasjoner og tilpasset undervisning bidrar til struktur, forutsigbarhet og opplevelse av mestring.
For at dette arbeidet skal være effektivt, understrekes viktigheten av systemrettet arbeid, samt samarbeid og felles praksis i lærerteamet. Når elevene møter et samlet personale som gir klare og samstemte forventninger, styrkes deres mulighet for regulering, trygghet og deltakelse i fellesskapet.MGBSP55
