HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Examining the layout design of cargo control room on chemical tankers
No full textMaster in Maritime Operations
Faculty of Mechanical engineering and Maritime studiesA cargo control room onboard tankers is the vital heart of these vessels during cargo operations. As deck officer regular positioned in such CCR, and in conversations with colleagues, I noted that its layout could be improved. In this thesis theoretical background is given on CCRs, Human Centric Design and how HCD can be used for optimising the layout of a CCR.
I have performed interviews with a number of deck officers onboard chemical tankers to understand the design of their CCR by means of a link analysis. Both form and placement onboard the vessels were very different, which gave good input on what works best. In general, could a horse-shoe setup be recommended and situation on the bridge has definitely advantages.
Regulations, recommendations and guidelines for cargo control rooms on (tank)vessels are few. It is advised that IMO, national maritime authorities and classification societies should issue such documentation. Designers of CCRs, employees at shipyards, with ship design offices or with shipowners, should take design philosophies like HCD in use in order to provide the newbuilding vessels with the most optimum layout of the CCR.MMO501
A PE-students experiences with self-assessment in own teaching
No full textKroppsøving er et fag uten en klar entydig definisjon som er prega av ulike forståelser, praksiser og legitimeringer. I en skolehverdag hvor kroppsøving oppfattes ulikt er jeg nysgjerrig på hvordan refleksjon og læring kan jobbes med mer aktivt i undervisningen. Det har derfor vært viktig for meg som forsker og lærer å reflektere og bygge kunnskap utfra mine erfaringer ved å bruke egenvurdering i undervisningen. For å undersøke mine egne erfaringer valgte jeg å benytte meg av selvstudie av praksis som kvalitativ forskning metodisk tilnærming (Oven & Fetcher, 2014). Denne masteroppgaven undersøker hvordan jeg som kroppsøvingsstudent erfarer bruk av egenvurdering i egen undervisningen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i et ønske om å utforske hvordan egenvurdering kan brukes i undervisningen på en måte som fremmer refleksjon og læring. Undervisningen ble gjennomført over fem økter med en 8. klasse, med samarbeid som faglig tema. Egenvurdering ble brukt som et fast innslag i hver økt gjennom muntlig refleksjon og skifteligerefleksjonsspørsmål, med formål om å støtte elevenes bevissthet rundt egen rolle og innsats i samspill med andre. Datamaterialet består av feltnotater fra undervisningen og skriftlige refleksjoner fra elevene. Mine funn er organisert gjennom to overordnede temaer. Det første har jeg valgt å kalle klasseledelse i møte med egenvurdering, der jeg drøfter mine erfaringer knyttet til egen klasseledelse i møte med elevenes egenvurderingsarbeid. Det andre temaet kalles motivasjon i møte med egenvurdering og drøfter hvordan mine erfaringer med egenvurdering kan knyttes opp mot elevenes motivasjon gjennom deres forståelser og forventninger av faget. Refleksjonsarbeidet ble i mange tilfeller møtt med korte svar og lav grad av engasjement, noe som skapte spenninger i møtet mellom planlagt undervisning og elevenes respons. Denne selvstudien har bidratt til å utvikle min egen kunnskap som lærer, og kan gi innsikt til andre som ønsker å utvikle sin vurderingspraksis i kroppsøvingsfagetMGUK55
Leading Through Resistance: A Systematic Literature Review on Leadership Approaches and Contextual Factors in Times of Digital Change
No full textMaster of Science in Business
Institutt for økonomi og administrasjonDigital transformasjon utfordrer ikke bare teknologi og prosesser, men også mennesker og organisasjoner. Denne studien undersøker hvordan ledere kan håndtere ansattes motstand i digitale transformasjonsprosesser, med særlig vekt på kontekstuelle forhold som fjernarbeid og organisatoriske spenninger. Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie basert på ti fagfellevurderte artikler, og analyserer funnene tematisk opp mot tre forskningsspørsmål knyttet til former for motstand, ledelsestilnærminger og kontekstuell påvirkning.
Funnene viser at motstand ofte er et uttrykk for usikkerhet og tap, heller enn direkte motvilje. Ledelse som balanserer strategisk retning med relasjonell støtte, tydelig kommunikasjon og kontekstsensitiv tilpasning, fremstår som avgjørende for å lykkes. Studien konkluderer med at effektiv ledelse i digital transformasjon må være fleksibel, involverende og forankret i forståelse for både menneskelige og strukturelle faktorer.MSB21
Pluralism and normativity in Environmental and Sustainability Education: A critical discussion
No full textAmong the three traditions in environmental and sustainability education (ESE) identified as ‘fact-based’, ‘normative’ and ‘pluralist’, the favoured approach for researchers using this typology is clearly pluralism. Arguments in support of pluralism include its democratic qualities, acknowledgement of complexity and commitment to the ethos of education itself. This theoretical study traces how the pluralist approach to ESE was built toward an increasingly dominant position, with Sweden as an epicentre, and questions some of the epistemological moves and justifications along the way. Special attention is given to how normativity, as the primary contrast to pluralism, is portrayed in shifting and sometimes questionable ways. Although pluralism clearly deserves a place in ESE, the article argues for a more nuanced representation of pluralism as one of several democratic teaching approaches, including more approving notions of normativity.publishedVersio
Triage and nursing
No full textSykepleie bachelorstudium ved Høgskolen på Vestlandet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap HVL
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn og hensikt: I en tid preget av økt beredskap, klimaendringer, pandemi og
geopolitisk uro, har triage blitt mer aktuelt i samfunnsberedskapen. Sykepleiere spiller en
viktig rolle i triagering, og må ofte gjøre raske og komplekse beslutninger under press.
Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan ytelsen til triagesystemer
påvirker sykepleierens kliniske beslutningstaking, prioriteringsevne og håndtering av akutte
prehospitale situasjoner. Følgende problemstilling gjelder for oppgaven: Hvordan påvirker
ytelsen til ulike triagesystemer sykepleierens kliniske beslutningstaking og
prioriteringsevne i en akutt prehospital kontekst?
Teori: Oppgaven bygger på teori fra sykepleie pensum og andre relevante anerkjente kilder
som helsedirektoratet. Relevante triagesystemer gjennomgås, og faglige prinsipper fra Norsk
Sykepleierforbund (NSF) rammer inn det profesjonsetiske ansvaret.
Metode: Det ble gjennomført systematiske søk i databaser som CINAHL, PubMed og
Svemed+, med bruk av PICO-skjema for å definere søkestrategien. Hvor 4 artikler som tar for
seg ulike deler av problemstillingen blir benyttet i drøfting og konklusjon.
Resultat og konklusjon: Resultatene viser at triagesystemer gir struktur og støtte i akutte
vurderinger, særlig for mindre erfarne sykepleiere. Samtidig avdekkes begrensninger i møte
med komplekse og uforutsigbare situasjoner. Klinisk skjønn og erfaring er avgjørende for
treffsikker beslutningstaking. Etiske dilemmaer og emosjonell belastning er særlig
fremtredende i møte med sårbare pasienter. Konklusjonen peker på behovet for bedre
opplæring i triage gjennom praksisnære øvelser og simulering, samt større fokus på etisk
refleksjon og støtte. Triage er ikke bare en teknisk ferdighet, men et uttrykk for avansert
klinisk og etisk sykepleie i praksis.SYKF39
Being present- The Role of Nursing in Preventing Loneliness and Social Isolation
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Socioeconomic Differences in Physical Activity Levels Among Adolescents: A Comparison Before and After the COVID-19 Pandemic
No full textMaster i samhandling og folkehelsearbeid
Institutt for helse- og omsorgsvitskap
Fakultet for helse – og sosialvitskap (FHS)
Rettleiar: Sarah Helene AarestadBakgrunn og føremål:
Sosial ulikheit i helse er framleis eit vedvarande problem – også blant ungdom i Noreg.
Sosioøkonomisk status har vist seg å vere ein sentral faktor som påverkar helseatferd,
inkludert fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet gir omfattande fysiske og psykiske
helsegevinstar, spesielt i ungdomsåra, men mange unge oppfyller ikkje dei nasjonale
anbefalingane. Forsking viser at ungdom frå familiar med låg sosioøkonomisk status er
mindre fysisk aktive og har lågare deltaking i organiserte fritidsaktivitetar. Koronapandemien
førte til omfattande samfunnsnedstenging som kan ha forsterka eksisterande sosiale
forskjellar i fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å forstå korleis sosioøkonomiske faktorar
påverkar ungdoms aktivitetsnivå, både før og etter krisesituasjonar som pandemien.
Føremålet med studien er å få auka innsikt i korleis nivået av fysisk aktivitet blant ungdom
mellom ulike sosioøkonomisk grupper har endra seg frå før og etter koronapandemien. Med
bakgrunn i dette er problemstillinga for studien: «Er det forskjellar i fysisk aktivitetsnivå
blant ungdom (13-19 år) mellom ulike sosioøkonomiske grupper før og etter
koronapandemien?»
Metode:
Masteroppgåva nyttar eit kvantitativ forskingsdesign med data frå Ungdata-undersøkingane
gjennomført i 2019 og 2023. Antal deltakarar i studien 61 241. Demografiske variablar, fysisk
aktivitet og sosioøkonomisk status er studien sine inkluderte variablar. Dataen blei analysert
med ein two-way-between subjects ANOVA.
Resultat:
Resultata viser ein statistisk signifikant hovudeffekt av sosioøkonomisk status (SØS) på fysisk
aktivitetsnivå, der ungdom frå høgare SØS er signifikant meir fysisk aktive enn dei frå lågare
SØS. Det vart ikkje funne signifikant hovudeffekt av årstal, og heller ingen signifikant
interaksjon mellom årstal og SØS. Deskriptive data viser ei lita auke i ungdommar med låg
SØS frå 2019 til 2023, samt ein liten reduksjon i andelen ungdom om er mest fysisk aktive.
MS1-306 213 15.05.2025
4
Totalt indikerer funna at sosioøkonomisk status spelar ei viktig rolle for fysisk aktivitet blant
ungdom, medan endringar over tid (før og etter pandemien) har mindre innverknad.
Konklusjon:
Studien viser at det ikkje er signifikante endringar i ungdoms fysiske aktivitetsnivå før og
etter koronapandemien, men at sosioøkonomisk status har ein signifikant innverknad på
aktivitetsnivået. Ungdom med høgare sosioøkonomisk bakgrunn er meir fysisk aktive, noko
som tyder på at sosiale ulikheiter påverkar helseatferd. Funna understrekar behovet for
helsefremjande tiltak og politikkutforming som tek høgde for sosiale forskjellar for å bidra til
meir likeverdige helsevilkår og auka fysisk aktivitet blant ungdom.MS1-30
Between life and death: Intensive Care Nurses´ Handling of Withdrawal of Life-Sustaining Treatment in the Intensive Care Unit – a Meta-Ethnography
No full textMaster i intensivsykepleie
Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS) Bergen INT 2023
Innleveringsdato: 20 mai 2025Bakgrunn
Intensivavdelingen er en høyteknologisk avdeling hvor akutt og kritisk syke pasienter mottar
avansert behandling. Når behandlingen ikke lenger har kurativ effekt, skjer det en overgang til
palliativ behandling. Denne overgangen innebærer en rekke utfordringer for
intensivsykepleieren, og krever tydelig kommunikasjon både med pasientens pårørende og
innen det tverrfaglige teamet. Gjennom søk i tidligere forskning er det ikke funnet studier som
omhandler intensivsykepleiers håndtering på overordnet grunnlag, derfor er det aktuelt å
gjennomføre denne metaetnografien.
Hensikt
Hensikten med denne studien er å søke etter og syntetisere kvalitativ forskning som belyser
hvordan intensivsykepleieren håndterer avslutning av livsforlengende behandling.
Metode
Studien er en kvalitativ metasyntese, med en metaetnografisk tilnærming. Den bygger på
Noblit og Hares 7-trinn for å gjennomføre metaetnografi. Analysen er gjennomført ved å
fortolke og oversette primærartiklene på tvers, samtidig som en beholder meningsinnholdet i
hver enkelt studie.
Resultater
Flere temaer viste seg etter analysen, og denne studien har resultert i tre hovedtemaer med
flere undertemaer. De tre hovedtemaene er ivaretakelse av pårørende, tilrettelegging for en
verdig død og tverrfaglig samarbeid. Undertemaene er behovet for god opplæring,
kommunikasjon, moralske utfordringer, beslutningsprosessen, behovet for debrief,
overbehandling og sene avgjørelser.
Konklusjon
Intensivsykepleieren har behov for tverrfaglig støtte, samt bedre og mer omfattende opplæring
i både ivaretakelse av pårørende og håndtering av avslutning av livsforlengende behandling.
Behovet for debrief er også tydelig, og det kommer frem at dette ofte skjer uformelt - eller
ikke i det hele tatt.
Nøkkelord:
Avslutning av livsforlengende behandling, intensivavdeling, intensivsykepleier, tverrfaglig
samarbeid, pårørendeSPE59
Centralized App Launcher for Vizrt's web apps
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Informasjonsteknologi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19