HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
United for the student’s return to school Teachers´ and parents´ perspectives on school-home collaboration aimed at combating involuntary school absenteeism
No full textFormålet med denne studien har vore å kartlegge korleis lærarar og føresette opplev samarbeidet når eit barn utviklar ufrivillig skulefråvær, og kva dei meiner skal til for at dialogen mellom heim og skule skal kjennast trygg og nyttig for alle partar. For å undersøke desse oppfatningane nærare, blei det gjennomført semistrukturerte intervju med eit strategisk utval på fem informantar – to lærarar og tre føresette til elevar med ufrivillig skulefråvær. Studien sin første del undersøkte korleis partane opplever si eiga rolle i samarbeidsprosessen, før merksemda rettast mot dei sentrale elementa som lærarar og føresette meiner er nødvendige for å utvikle eit velfungerande og tillitsfullt samarbeid. Samla bidreg desse funna til å svare på problemstillinga:
Korleis oppfattar lærarar og foreldre rolla si i samarbeidet om å redusere ufrivillig skulefråvær, og kva samarbeidsstrategiar argumenterer dei for å utvikle?
Felles for informantane er at dei opplev ei spenning mellom rolleforventningar og deira eiga rolle. Lærarane kjenner på konflikten mellom skulen sine formelle krav og rutinar, og ønsket om å vise omsorg for den einskilde eleven sine utfordringar. Foreldra opplever ei tilsvarande konflikt; dei kjenner at skulen i for liten grad tek ansvar, og at dei sjølve blir nøydde til å fylle manglande systemstøtte med eigne initiativ og koordinering. Strategiane dei argumenterer for speglar denne spenninga, og legg vekt på korleis rolleforventningar, kommunikasjon, struktur og relasjonar påverkar samarbeidet.
Resultata indikerer at det eksisterande skule-heim samarbeidet ikkje fungerer optimalt, og i fleire tilfelle pregar elevar med ufrivillig skulefråvær negativt, særleg på grunn av mangel på formelle tiltaksplanar og faste følgjerutinar. Forbetra felles rammeverk og fokus på gode relasjonar både til eleven og mellom heim og skule, vert peikt på som dei viktigaste inngrepa for å auke både tillit, motivasjon og tilstrekkeleg oppfølging i dette arbeidet.MGUSP55
Just a Little Prick? How to Prevent Phlebitis in Hospitalized Patients with Peripheral Venous Catheters
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Being There When It Matters: The Nurse´s Role in Promoting Hope Among Individuals Who Wish to Die
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
When the Body Changes: Patients’ Experiences of Sexuality with a Stoma
No full textBachelor i Sykepleie Høgskulen på VestlandetSYKH39
Videreutvikling av trefase DC/AC omformer for Field Oriented Control
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Elkraftteknikk.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.ELE35
The use of exercise in addiction recovery: An academic essay
No full textBachelor i fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
Emotional support in cases of induced abortion
No full textBachelor i sykepleie, Stord, Helse- og sosialvitenskap (FHS)SYKS39
Outdoor education and Building Relationships: A qualitative study of teachers´ experiences with outdoor education and outdoor school in classroom environment work
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, kroppsøving. Høgskulen på VestlandetKlassemiljø kan ha stor betydning for elevenes trivsel, deres læring og sosiale utvikling. Et trygt og inkluderende læringsmiljø kan bidra til økt motivasjon, bedret samarbeidsevne og relasjoner mellom elevene. Denne studien har som formål å undersøke hvordan et utvalg lærere bruker friluftsliv og uteskole som metode for a styrke det aktuelle klassemiljøet. Gjennom en kvalitativ tilnærming, med utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer, har studien som hensikt å belyse informantenes forståelse av friluftsliv og utendørsundervisning med formål om relasjonsbygging. Videre løftes det frem utfordringer og muligheter som kan
forekomme med denne undervisningsformen.
Med denne studien har jeg også som mål å bidra til økt innsikt innen forskningsfeltet, som kan være relevant for lærere, skoleledere og utdanningsinstitusjoner som ønsker å integrere friluftsliv og uteskole som en del av sine undervisningsmetoder.
Metode: Kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode. Det ble gjort lydopptak av intervjuene, etterfulgt av transkripsjon og flere analysemetoder.
Resultat og konklusjon: Studien viser at friluftsliv og uteskole kan bidra til å styrke
klassemiljøet, samt forbedre relasjonene innad i elevgruppen og mellom lærer og elev. Studiens informanter beskriver utendorsundervisning som en motiverende faktor, men også som en metode som fremmer samarbeid, mestring og sosial læring, samt øker elevenes relasjonelle kompetanse. Det påpekes også utfordringer, særlig knyttet til tidspress, planlegging og støtte fra skoleledelsen. Til tross for de potensielle utfordringene, ser lærerne verdien av å bruke friluftsliv og uteskole som en del av skolehverdagenMGBKØ55
Dogs in Primary and lower secondary education: A health-promoting intervention? A qualitative study of dog handlers’ experiences with animal-assisted interventions in school, in encounters with children experiencing stress
No full textMasteravhandling i samhandling og folkehelse
Høgskulen på Vestlandet, 15. Mai 2025
Veileder: Eli NatvikForskning og rapporter viser at skolen ikke greier å tilrettelegge for læring og samtaler med
alle barn. Skolene greier ikke alltid ramme inn elever som mistrives faglig eller sosialt, strever
med regulering eller står i fare for utenforskap. Dyreassisterte tiltak har vist seg å fremme
helse og velvære, og forskning peker på at hunder kan spille en positiv rolle i terapeutiske og
pedagogiske sammenhenger.
Studien undersøkte hundeføreres erfaring med dyreassisterte tiltak i møte med elever i
grunnskolen. Formålet med studien var å få innsikt i hvordan hunder kan fungere på en
helsefremmende måte.
Studien har et kvalitativt design med en hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet ble samlet
inn gjennom semistrukturerte intervju. Informantene var fire kvinnelige hundeførere med
ulik fagbakgrunn innen helse og pedagogikk. Intervjutranskripsjonene ble analysert ved bruk
av Braun og Clarkes tematiske analyse.
I studien fremkom tre hovedfunn: Hunder i skolen skaper engasjement og fremmer et
positivt skolemiljø. Hund i skolen kan gi reguleringsstøtte for elever. Hund kan bidra til å
styrke relasjoner både mellom barn og voksne, og mellom barna seg imellom. Samtidig
påpekes det at dyreassisterte tiltak krever kompetanse for å sikre kvalitet og forebygge
utfordringer som allergi, frykt og sikkerhet, for å ivareta både hundens, barnas og ansattes
behov.
Funnene bygger på et erfaringsmateriale fra et begrenset utvalg hundeførere i skolen, og
kan derfor ikke generaliseres til alle skoler eller kontekster. Likevel peker resultatene på
noen fellestrekk ved hvordan dyreassisterte tiltak i dag praktiseres i norsk skole, og hvordan
tiltak med hund kan påvirke barns helse og skoletrivsel. Hundeførernes erfaringer gir innsikt i
hvordan hunden kan bidra som en ressurs i arbeidet med forebygging av utenforskap,
emosjonell støtte, regulering og relasjoner, og hvordan tiltakene oppleves som meningsfulle,
både for barn og voksne.MS1-30
Shaping the Future – From Soil to Experience: A qualitative study of primary students’ experiences in an interdisciplinary, aesthetic teaching project combining clay and school gardening
No full textMaster i kunstfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven undersøker hvordan mellomtrinnselever uttrykker sine opplevelser i et tverrfaglig, estetisk undervisningsopplegg i møtepunktet mellom leire og skolehage. Bakgrunnen for studien er et ønske om å forstå hvordan skapende og sanselige prosesser kan bidra til engasjerende og meningsfull læring. Gjennom slike prosesser kan elevene utvikle en nærhet til natur og materialer, og gi dem en opplevelse av å skape noe med egne hender. Oppgaven er forankret i behovet for å fremme bærekraftige undervisningsformer som kombinerer estetisk erfaring, håndverkskunnskap og naturnær tilstedeværelse. Dette samsvarer med verdier i læreplanen LK20 og FNs bærekraftsmål, der tverrfaglig arbeid, skaperglede og naturforståelse løftes frem som sentrale elementer i utdanning for framtiden.
Problemstillingen som undersøkes er: Hvordan uttrykker mellomtrinnselever sine opplevelser i et tverrfaglig, estetisk undervisningsopplegg i møtepunktet mellom leire og skolehage? De to forskningsspørsmålene belyser hvordan elevenes opplevelser trer frem gjennom estetiske uttrykk og refleksjoner i det skapende arbeidet, og hvordan disse kan forstås i lys av estetisk læring, bærekraft og utvikling av opplevelsesevne.
Undervisningsopplegget ble utviklet og gjennomført ved egen arbeidsplass som et omfattende og tverrfaglig undervisningsopplegg bestående av seks undervisningsdeler som integrerte arbeid med jord, planter, leire, urtesalt, utstilling og marked. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign inspirert av aksjonsforskning. Datamaterialet omfatter semistrukturerte gruppeintervjuer, egne felt- og refleksjonslogger, elevarbeider og videodokumentasjon fra kroppsfestede GoPro-kameraer, samt transkripsjoner fra et utvalg av undervisningsdelene.
Det teoretiske rammeverket bygger blant annet på John Deweys erfaringsteori og Hansjörg Hohrs perspektiv på estetiske læreprosesser. Hohr vektlegger hvordan de tre estetiske dimensjonene, det mytiske, det ludiske og det kunstneriske, kan styrke elevenes opplevelsesevne og bidra til dypere meningsskaping i møte med verden. I tillegg bygger oppgaven på nyere forskning på bærekraft, sansing og danning. Analysearbeidet er strukturert etter Hohrs tre estetiske dimensjoner: det mytiske, det ludiske og det kunstneriske. I funnkapittelet løftes elevperspektivet frem gjennom autentiske utsagn og konkrete observasjoner. Det mytiske viser seg i undring, levende forestillingsevne og naturnær refleksjon. Det ludiske kommer til uttrykk i lek, nysgjerrighet, humor og eksperimentering, mens det kunstneriske rommer elevens skapende alvor, formsans og vilje til å skape noe funksjonelt og meningsfullt. Elevenes uttrykk bærer ofte i seg flere estetiske dimensjoner samtidig, og viser høy grad av nærvær, ansvar og refleksjon i møte med både materialer og med hverandre.
Drøftingen viser hvordan estetiske erfaringer i undervisningen kan bidra til økt oppmerksomhet, dypere sanseopplevelser og opplevelse av sammenheng. Dette aktualiserer behovet for helhetlige og tverrfaglige undervisningsformer som gir rom for både kreativ utfoldelse, skaperglede, naturnærhet og bærekraftig bevissthet.
Oppgaven kan bidra til videre utvikling av pedagogiske praksiser som integrerer kunst, håndverk, natur og økologi. I en tid hvor fremtiden formes både gjennom kunnskap og opplevelser, løfter studien frem verdien av å lære med hodet, hendene og hjertet - fra jord til erfaringMKUF55