HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Blood, Pain and Tears: The Role of the Physiotherapist in Treating Patients with Endometriosis: An Academic Essay
No full textBachelor i fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
From waste to value: Sustainable utilization of sludge from Norwegian Salmon farming
No full textBachelor i økonomi og administrasjon. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenØMF19
How can a social educator contribute to reducing the use of coercion in mental health care?
No full textVPL39
Social work competence in school: A social workers role in working with school refusal
No full textBacheloroppgave i sosialt arbeid. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.SAB39
A quantitative study on how upper primary school students rank outdoor activities compared to other activities in physical education
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Høgskulen på VestlandetBakgrunn: Kroppsøvingsfaget skal ifølgje læreplanen bidra til livslang bevegelsesglede og ein aktiv livsstil, og skal inkludere alle elevar uavhengig av føresetnadar (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 2). Likevel viser forsking at elevar har ulike preferansar for aktivitetar i kroppsøving, og ballspel ofte dominerer undervisninga, særleg blant gutar (Moen mfl., 2018). Friluftsaktivitetar, som også er forankra i læreplanen, vert av mange elevar opplevd som meiningsfulle, men også utfordrande for dei som har mindre erfaring frå naturen (Dillon mfl., 2006). Faget sin variasjon skal sikre inkludering og meistring for alle elevar, men det finst lite forsking på korleis elevar faktisk rangerer ulike aktivitetar, spesielt friluftsliv, samanlikna med meir tradisjonelle aktivitetar i kroppsøving.
Formål: Føremålet med denne studien var å undersøkje korleis elevar på 5.-7.trinn frå ulike skular i Noreg rangerer friluftsaktivitetar i forhold til andre aktivitetar i kroppsøving. Studien såg nærare på korleis faktorar som kjønn, klassetrinn, friluftserfaring på fritida og oppleving av lærarkontakt påverkar elevane sine preferansar. Målet var å bidra med kunnskap som kan hjelpe kroppsøvingslærarar til å planleggje meir inkluderande og motiverande undervisning.
Metode: I denne masteroppgåva vart det nytta ein kvantitativ metode. Det vart gjort ein spørjeskjemaundersøking av elevar frå 5.-7.trinn. Undersøkinga vart gjennomført i papirformat på fire skular på vestlandet. Totalt vart 268 elevar inviterte til å delta, og 205 fullførte spørjeskjemaet. Dataa vart analysert ved hjelp av SPSS (Statistical Package for the Social Sciences), og det vart gjennomført både univariate og bivariate analysar.
Resultat: Resultata viste at ballspel vart rangert som den mest populære aktiviteten i kroppsøving, etterfølgt av friluftsaktivitetar og friidrett. Dans vart rangert lågast. Friluftsaktivitetar vart høgare rangert av elevar med erfaring frå friluftsliv på fritida, og det var ein positiv samanheng mellom friluftserfaring og rangering. Gutar rangerte ballspel høgare enn jenter, medan jenter viste større variasjon i preferansar. Ballspel vart rangert høgast av gutar, mens jenter rangerte friluftsaktivitet høgast. Elevane som rapporterte om god lærarkontakt under friluftsaktivitetar, rangerte aktiviteten høgare enn dei som opplevde svakare kontakt. Det vart også funne ein positiv samanheng mellom glede og rangering av friluftsaktivitetar. Desse funna understøttar hypotesane og peikar på at friluftsliv, under riktige vilkår, kan vere ein meiningsfull aktivitet for elevane i kroppsøving.
Diskusjon/Konklusjon: Funn frå studien viser at ballspel framleis dominerer som den mest føretrekte aktiviteten i kroppsøving, særleg blant gutar. Dette peikar på eit behov for å balansere aktivitetstilbodet for å møte interesse og inkluderingsmål i læreplanen. At friluftsaktivitetar rangerast høgare blant elevar med erfaring på fritida, tyder på at tilgang og vanar utanfor skulen påverkar korleis aktivitetar blir opplevd. Elevane som opplevde glede og god lærarkontakt under friluftsaktivitetar, rangerte desse høgare, noko som understrekar betydinga av relasjonar og meistringsopplevingar. At dans vart rangert lågast, kan vere eit teikn på at enkelte aktivitetar treng betre tilrettelegging eller meir positiv formidling. Studien støttar behovet for meir variasjon og elevmedverknad i kroppsøvingsundervisninga, og viser at friluftsliv kan både vere meiningsfullt og motiverande for mange elevarMGBKØ55
COPD and anxiety: Nurses role in managing dyspnea-related anxiety in patients with copd
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
What are the experiences of individuals with substance use disorders who were not diagnosed with ADHD until after the age of 20?
No full textMasteroppgave i
samhandling og folkehelsearbeid
Fakultet/Institutt/program: Campus Bergen
Innleveringsdato: 09. Mai. 2025Denne studien undersøker hvordan personer med ruslidelser opplever å få en ADHD-diagnose
i voksen alder, og hvilke konsekvenser sen diagnostisering kan ha hatt for deres livsløp.
Studien er forankret i et folkehelseperspektiv og søker å belyse sammenhengen mellom
ADHD, rusproblematikk og samfunnets ansvar for tidlig innsats og helhetlig støtte.
Formålet med studien er å få innsikt i deltakernes egne erfaringer, med særlig vekt på deres
refleksjoner rundt diagnose, behandling og opplevelsen av å vokse opp med uoppdagede
vansker. Problemstillingen som undersøkes er: Hvilke erfaringer har personer med ruslidelser
med å ikke bli diagnostisert med ADHD før etter fylte 20 år?
Studien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og data ble samlet inn gjennom
semistrukturerte intervjuer med seks voksne informanter. Analysen er basert på refleksiv
tematisk analyse slik det er beskrevet av Braun og Clarke (2006).
Funnene viser at informantene ofte hadde opplevd utenforskap, manglende støtte og lav
mestring i barndommen. Flere beskrev bruk av rusmidler som en form for selvmedisinering i
ungdomsår, og uttrykte sorg over at vansker ikke ble fanget opp tidligere. Samtidig ble
diagnosen i voksen alder beskrevet som en viktig forklaring og et vendepunkt.
Studien peker på behovet for tidligere identifisering av ADHD, bedre samhandling mellom
tjenester og mer helhetlige hjelpetiltak – både i oppvekst og voksenliv. Implikasjoner for
praksis og videre forskning diskuteres.MS1-30
An interview study on how the role of accounting firms is evolving with the introduction of sustainability reporting
No full textBachelor i økonomi og administrasjon. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenØMF19
Caring for patients who want to die at home
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Student Peer Talk in a Thinking Classroom
No full textMaster i didaktiske praksiser. Høgskulen på VestlandetMDIP550