HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
A study of fire safety upgrade-requirement compliance and challenges
No full textMaster i brannsikkerhet Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskapOppgraderingskravet for brannsikkerhet i eldre byggverk skal sikre at ethvert bygg har krav til brannsikkerhetsnivå og at dette nivået representerer et minimums akseptabelt brannsikkerhetsnivå i norske byggverk. Dette nivået er lagt til nivået som fremkommer av byggeforskrift 1985. Krav om oppgradering av sikkerhetsnivå har vært en del av det brannforebyggende regelverket siden 1990 da det ble innført i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn.
Det er funn som kan peke på at manglende ivaretakelse av kravet er en utfordring og at et stort antall eldre byggverk ikke har ivaretatt oppgraderingskravet. Forskjellen på brannsikkerhet i nyere byggverk (fra 1985) og eldre byggverk (før 1985) er dermed større enn det regelverket har satt som minimum.
Bakgrunnen for problematikken med manglende oppgradering er knyttet til utydelig og kompleks utforming av tidligere og dagens oppgraderingskrav og mangelfullt fokus og oppfølging av brannvesenet. Dette har igjen ført til dårlig kjennskap og forståelse for kravet blant bygningseiere, samt mangelfull motivasjon for å ivareta kravet.
Det konkluderes med at problematikken er aktuell for norske kommuner og at dette har en stor konsekvens for brannsikkerheten i eldre byggverk. Det må iverksettes tiltak for å håndtere utfordringen. Det er utarbeidet og anbefalt tiltak for å håndtere utfordringen med mangelfull ivaretakelse av kravet. Tiltakene er utarbeidet med tanke på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kommuner, brannvesen, kommersielle- og ideelleorganisasjoner som utførende av tiltakene.
Det anbefales at oppgraderingskravet blir revidert slik at det blir lettere å forstå og dermed etterleve. Informasjon og veiledningstekster må bli mer detaljert og ha et større fokus på bygningseieres forståelse og informasjonsbehov. Brannvesenet må systematisere arbeidet opp mot oppgraderingskravet for å øke fokuset og bedre informasjonsarbeidet. Kommunenes byggesaksavdeling bør benytte seg av plan- og bygningslovens § 31-2, som er kommunens mulighet til å sette vilkår for søknadspliktige bygningsendringer dersom sikkerheten ikke er ivaretatt. Kommunen kan sikre at byggverkets brannsikkerhet er ivaretatt i henhold til oppgraderingskravet eller så settes det vilkår for tillatelsen som sier at brannsikkerhet skal følge dagens krav.ING500
Collaboration and relationship building with patients who have dual diagnoses: The nurse`s role in relationship building
No full textBacheloroppgåve i sjukepleie, Stord, Fakultetet for helse- og sosialvitenskapSYKS39
Let food be your medicine and medicine be your food
No full textBachelor i desentralisert sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKDB39
Choosing Each Other: A Qualitative Study on Couples’ Experiences with the Gottman Method Couples Therapy
No full textMaster i familieterapi og relasjonelt arbeid. Høgskulen på Vestlandet.Bakgrunn: Parforholdets kvalitet har betydning for familiers trivsel og fungering. Statistikk viser en høy forekomst av samlivsbrudd i Norge. Gottman parterapimetode er en tilnærming som benyttes i terapi både i familievernet og i privat praksis. Metoden er evidensbasert og anerkjent internasjonalt. Likevel har det ikke blitt identifisert studier av pars erfaringer med denne metoden i Norge.
Mål: Denne studien har som mål å undersøke hvordan par erfarer parterapi med Gottman parterapimetode. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har par med Gottman parterapimetode? Studien har tre forskningsspørsmål 1) Hvordan erfares metodens vurderingsfase for paret, og hvilken mening gir den til terapien? 2) Hvordan erfares bruk av metodens intervensjoner i parterapi? 3) Hvilken betydning har Gottman parterapimetode hatt for parforholdet?
Metode: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie. Datamaterialet som ligger til grunn for studien ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervju med fire par som har gjennomført et terapiforløp med Gottman parterapimetode, og som fremdeles er et par. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun & Clarke sin refleksive tematiske analyse.
Resultat: Det ble identifisert 3 hovedtema som representerer parenes erfaringer med Gottman parterapimetode: 1) Å berede grunn for terapi, 2) Å ha noe å lene seg på og 3) Å velge hverandre. Videre ble 11 undertema avdekket. Parene erfarte at metodens vurderingsfase beredet grunn for den videre terapien og at metodens intervensjoner gav paret nødvendig støtte til å endre sine samspillsmønstre. Parene erfarte økt nærhet og samhold i parrelasjonen. De erfarte også at parforholdet var styrket og mer robust etter terapien, også på tidspunktet for intervju som var 7-12 måneder etter avsluttet terapi.
Konklusjon: Denne studien bidrar med ny innsikt i hvordan par erfarer Gottman parterapimetode. I motsetning til tidligere kvantitative studier på metodeeffekt, belyser denne studien hvordan deltakerne selv beskriver og gir mening til terapiprosessen. Med bakgrunn i studiens informanters erfaringer kan Gottman parterapimetode anbefales som tilnærming i parterapi. Det tilrådes ytterligere kvalitativ forskning for å utvide kunnskapsgrunnlaget i fagfeltet.MARA59
The Achilles heel of the health care system? An academic essay
No full textBachelor i fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
The new sustainabilitystandard: Opportunities and challenges in the transition to CSRD
No full textMaster of Science in Business | Siviløkonom Fakultet for teknologi, miljø og samfunnsvitenskap HandelshøgskulenBærekraftsrapportering har blitt et sentralt verktøy for å synliggjøre hvordan virksomheter bidrar til den bærekraftige utviklingen. Dagens frivillige bærekraftsrapportering preges av varierende kvalitet og tilnærminger, noe som utfordrer troverdigheten. Innførelsen av CSRD har som formål å styrke bærekraftssatsingen til EU, ved å sikre troverdigheten og dermed også nytten til bærekraftsrapportering. Denne studien har tatt utgangpunkt i oppdrettsnæringen som er en av Norges viktigste eksportnæringer, med en eksportverdi på 172 milliarder kroner i 2023, tilsvarende 39 millioner måltider. Næringen omfattes av en rekke miljøutfordringer som CSRD kan bidra med å sette på agendaen. Vår motivasjon for denne studien baseres på teamets bakgrunn og relevans for Norge, men også for EU og verden.
Det teoretiske grunnlaget i oppgaven tar utgangpunkt i interessentteorien. Videre bygger studien på legitimitetsteorien, hvor vi ser på hvordan innførelse av et nytt lovverk kan ha påvirket legitimiteten til næringen. Vi benytter oss samtidig av teorien om regulativ og normativ orden, med utgangspunkt i institusjonell teori.
Vår studie har benyttet en kvalitativ metode, med et eksplorativt forskingsdesign og en induktiv tilnærming. Vår primære datakilde har vært semi-strukturerte dybdeintervjuer av 5 informanter i oppdrettsnæringen og 4 informanter i støttenæringen. I tillegg har vi benyttet oss av tidligere litteratur og forskning.
Funnene i studien viser at innføringen av CSRD kan føre til både utfordringer og muligheter. Utfordringene knyttes til ressursbruk, risiko for redusert fokus på reelt bærekraftsarbeid, standardisering som svekker rapportenes relevans, og mulig misforhold mellom samfunnets forventninger og regelverket. CSRD kan skape muligheter for oppdrettsnæringen, ved å bidra til økt datakvalitet, bedre beslutningsgrunnlag, styrket tillit til rapporteringen og større samsvar med forventningene fra interessenter. Studien konkluder med at innførelsen av CSRD vil være en mulighet for næringen, ved å bidra til økt verdiskapning på en bærekraftig måte.
Studien bidrar med ny innsikt i hvordan næringen oppfatter, og foreløpig har tilpasset seg, overgangen fra frivillig til lovpålagt rapportering, og gir et grunnlag for videre forskning i en fase hvor lovverket fortsatt er under utvikling og enda ikke iverksatt.
Stikkord: Bærekraftsrapportering, CSRD, Legitimitet, Regulativ og normativ orden, OppdrettsnæringenMSB21
Design of the housing project Skjold Stall
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35
Establishment and optimization of flowsynthesis of the drug Quinacrine
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Miljøteknologi og industriell kjemi.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag/ Høgskulen på Vestlandet.KJE35
Akademisk skriving? For forskarar? Eit essay
No full textThe Unit for research support at the HVL (Western Norway University of Applied Sciences) library has since the late 2010s offered a series of relatively short introductions to various topics we believe to be useful for researchers, in particular PhD candidates and early career researchers. In addition to “traditional” library topics such as searching, publishing, open science, reference management, databases and other digital resources, we have included sessions on academic writing. The author of this essay has been responsible for these sessions since 2020, and here I will describe more specifically what has been included (and not) within the framework of “academic writing for researchers” and how I understand this topic, that is what I think is particularly relevant for researchers to think about in terms of writing. I will present the theoretical framework I have made use of (in particular Joseph Harris’s book Rewriting) and discuss some examples of academic writing that I find to be productive and informative to discuss. I also take into consideration recent events in the Norwegian public sphere that have created new challenges for us librarians who try to guide academics as writers. The goal of the essay is to contribute to a further reflection on and discussion of what “academic writing for researchers by the library” should be.publishedVersio