HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
From fear to trust: The nurse´s encounter with children in acute situations
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Design a new arena «Rådhushage»
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35
«The way you are, stresses some kids» - A phenomenological study of physical education teachers’ narratives from teaching in the subject of physical education
No full textTematikken for masteroppgaven er hvilke fortellinger som trer frem for kroppsøvingslærere når de snakker om egne kroppslige erfaringer fra å undervise. Bakgrunnen for tematikken har grunnlag i at kroppslige erfaringer er lite forsket på i kroppsøvingsfaget. Dermed er formålet med oppgaven å få en større innsikt i hvilke fortellinger som trer frem, i det fire kroppsøvingslærere snakker om kroppslige erfaringer fra undervisningssituasjoner. Oppgaven kan også gi større innsikt i hvordan disse kroppsøvingslærerne erfarer egen yrkesutøvelse ved å legge vekt på deres subjektive kroppslige erfaringer. Forskningsspørsmålet for denne oppgaven er dermed: Hvilke fortellinger trer frem når fire kroppsøvingslærere deler kroppslige erfaringer fra egen undervisning?
Studiet er forankret i et fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv, hvor kroppsøvingslæreres subjektive opplevelser danner grunnlaget for masteroppgaven. I arbeidet med å undersøke forskningsspørsmålet anvendte jeg kvalitativ semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Oppgavens teoretiske rammeverk er basert på Elisabeth Behnke, Thomas Fuchs og Sabine Koch sine teorier om hvordan følelser oppstår i et samspill, der sentrale begreper i oppgaven er «kroppslig resonans», «interaffektivitet», «kroppslig affektivitet» og «kinestetisk bevissthet».
Funnene for oppgaven er fremstilt gjennom konstruerte fortellinger med utgangspunkt i direkte uttalelser fra informantene under intervjuene. Fortellingene ble analysert ved bruk av narrativ tematisk analyse, hvor fire analytiske spørsmål var sentrale i arbeidet. I drøfting av oppgaven ble tematikker som ble belyst i funn diskutert opp imot tidligere forskning og oppgavens teoretiske rammeverk. Her ble det synliggjort hvordan kroppsøvingslærerne sanser og responderer til situasjoner i undervisningen gjennom kroppen. Studien belyser også at fortellingene de trekker fram kan gjenspeile deres emosjoner og verdier de knytter til faget. Det framstår også at følelser er ledende for valg og handlinger kroppsøvingslærerne tar i undervisningssituasjonen. Likt for nesten alle fortellingene var at de uttrykte følelser knyttet til undervisningssituasjonene som ble beskrevet, og at de hadde bevisste meninger om hvordan timen hadde gått.MGUK55
Statlig re-byråkratisering av hjelp til hjelpetrengende i eget hjem: En praxeologisk studie om innføring av Tillitsreform i hjemmesykepleien i en norsk kommune
No full textI denne avhandlingen blir innføring av Tillitsreform i forbindelse med hjemmesykepleie i en norsk kommune undersøkt og konstruert frem som et praxeologisk forskningsobjekt. Tillitsreform blir derfor forstått og konstruert frem som en Statlig reguleringspraktikk, hvor sosiologen Pierre Bourdieu (2014) sine teoretiske perspektiver på Staten som et byråkratisk felt står sentralt.
Tillitsreform er en reform som i 2020 var innført hos enkeltkommuner og ikke som en nasjonal reform. I løpet av ferdigstillingen av denne avhandlingen (2020-2024) har Tillitsreform dog blitt vedtatt som en nasjonal-politisk reform (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023; Siverbo et al., 2023, s.4). Tillitsreformer eller Tillitsmodeller er begge betegnelser som beskriver ulike politiske, fagpolitiske og byråkratiske initiativ til en ny eller annerledes måte å regulere eller organisere offentlige hjelpetjenester (Eide et al., 2018, s. 11-17). Motsetningsparet tillit/kontroll i forbindelse med regulering av hjelp har med Tillitsreformene kommet på agendaen, og hvor det søkes å oppnå en dreining mot ledelse og organisering basert på tillit. Motivasjonen bak de politiske tendensene sies å være et ønske om å redusere byråkratiet og detaljstyring av de offentlig ansatte, som noen steder innebærer å avvikle for eksempel bestiller-utfører-modellen i hjemmesykepleien og redusere antall styringsmål (Almendingen, 2018).
Utgangspunktet for avhandlingen er en undring over hvordan det kan ha seg at regulering basert på tillit nå har blitt aktualisert og ansees som ønskelig eller nødvendig i forbindelse med Statlig regulering av hjemmesykepleie. Tillitsreform er derfor undersøkt kritisk og refleksivt, som en sosial og symbolsk reguleringspraktikk i et byråkratisk felt (Bourdieu & Wacquant, 1996; Petersen & Callewaert, 2013). Avhandlingens forskningsspørsmålene er:
• Hvordan kan det ha seg at det innføres Tillitsreform i forbindelse med Statlig regulering av hjelp til hjelpetrengende i eget hjem?
• Hvor kommer det fra at hjelp til hjelpetrengende i eget hjem er et objekt for Statlig regulering?
• Hvordan virker Tillitsreform på Statlig regulering av hjelp til hjelpetrengende i eget hjem?
Forskningsspørsmålene ble undersøkt gjennom analyser av seks stortingsmeldinger som direkte eller indirekte omhandler Statlig regulering av hjelp til hjelpetrengende i eget hjem i tidsperioden 1960-2018 og gjennom individuelle intervju med 17 ansatte som direkte eller indirekte regulerer hjelp til hjelpetrengende i eget hjem i en Kommune med innført Tillitsreform. Analysen ble gjennomført ved teoretiskempirisk bruk av Bourdieus (1996a;1977;2007) begrep om bant annet doxa, ortodoxa, heterodoxa, felt, kapital, habitus, symbolsk makt og symbolsk vold.
Ambisjonen med avhandlingen var å undersøke reformens potensielle endring av strukturen i det byråkratiske felt som følge av endrede myndighetsrom (tillit) hos de ulike agentene i feltet, ikke å måle hvorvidt tjenesten utføres på en ny måte i den enkeltes hjem som konsekvens av innføringen av Tillitsreformen. Gjennom en historisering og konstruksjon av reguleringspraktikkenes genese vises det at ‘hjelp til hjelpetrengende i eget hjem’ i løpet av etterkrigstiden ble til den byråkratiserte praksissfæren «hjemmesykepleie», gjennom en bevegelse fra «privat problem» til offisielt problem og hjelp i hjemmet ble et «regulerbart objekt». Forklaringene på hvorfor det private problemet ble et objekt for Statlig regulering, hevdes her å komme av det som i etterkrigstiden var en medisinsk og sosialøkonomisk dominans i det byråkratiske felt, opprettholdt av en sosialdemokratisk økonomisk fornuft (doxa). Det sosialdemokratiske doxa om regulering av hjelp illustreres ved det som var ortodokse institusjonelle logikker som; et rådende imperativ om kollektivt ansvar, bekjempelse av problemer gjennom (medisinsk) behandling og byråkratisering av befolkningens ulike livsfaser som en nasjonaløkonomisk investering.
De videre analysene i avhandlingen viser at det regulerbare objektet ‘hjelp til hjelpetrengende i eget hjem’ etter 1980 sakte, men sikkert re-byråkratiseres. Det argumenteres for at denne re-byråkratiseringen er et resultat av et doksisk brudd i regulering av hjelp. Det vil si en endring fra den sosialdemokratiske økonomiske fornuft til en nyliberalistisk økonomisk fornuft som gjør seg stadig mer gjeldende i regulering av hjelp. Den nyliberalistiske økonomiske fornuft viser seg blant annet gjennom det som nå er ortodokse institusjonelle logikker; kommodifisering, disiplinering og et imperativ om individuelt ansvar ledsaget av motiverende diskurser (Wacquant, 2012).
Gjennom den dominante reguleringspraktikken ‘informasjonsregulering’ blir Kommunene presset inn i markedslignende og disiplinerende konkurransesituasjoner ved at deres regulering av hjelp blir utsatt for nasjonal sammenligning og benchmarking. Tillitsreform kan derfor også forstås som «trekk» i den Statlige konkurransen om å regulere mest mulig innovativt og effektivt. Den nyliberalistiske fornuft i informasjonsreguleringen viser seg også i en rebyråkratisering av den hjelpetrengende gjennom motiverende diskurser med fokus på den enkeltes ressurser og muligheter for å hjelpe seg selv.
Implisitt i det byråkratiske ‘spillet’ er en kamp om retten til å definere hvordan hjelp skal reguleres. Spillet struktureres av den doksiske rytmen og de nyliberalistiske institusjonelle logikkene som i avhandlingen illustreres i et symbolsk ‘rom av byråkratiske muligheter’. Det vil si at de Statlige reguleringspraktikkene er sterkt influert av nyliberalisme (Wacquant, 2012, Brown, 2021; Innset, 2020). Tillitsreformen endrer ikke den gjeldende reguleringsrytmen i feltet og konstrueres frem i avhandlingen som et byråkratisk «produkt» i form av å være en reguleringsløsning som er ortodoks fordi den bekrefter og forsterker den nyliberalistiske økonomiske fornuft (doxa) i det byråkratiske felt (Bourdieu, 1977, s. 168; Bourdieu, 2005, s.10), og derved bidrar til å reprodusere feltets dominansforhold. Som byråkratisk «produkt» er Tillitsreformen legitim og legitimerende. Den tilslører og reproduserer maktforholdet ved at den fremstår, oppleves og fremstilles som det motsatte, av det den er.acceptedVersio
Risk Assessment in Practice: Between Procedures and Experience in Offshore Operations
No full textBachelor i Nautikk
Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskap Institutt for maskinog
maritime studierNABP400
Participation motives and the subjective benefits of extreme sports participation: an explorative multi-activity investigation
No full textIDF35
When the Body Needs More Than Medication
No full textBachelor i sykepleie Fakultet for helse- og omsorgsvitenskapSYKS39
Between resource and vulnerability: A literature review on the double role of caregivers in mental health care
No full textBacheloroppgave i sosialt arbeid. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSAB39
Framleis medborgar? Erfaringar frå personar som lever med demens i tidleg fase i utkantstrøk
No full textStudien viser korleis personar med demens i eit ruralt område opplever ulike faktorar som påverkar høve til å ivareta relasjonar og deltaking utanfor heimen. Data frå åtte intervju er oppsummert i fem tema som identifiserer ulike områder med betydning for sjølvstende og kontroll over eige liv: Faktorar som påverka høve til transport og mobilitet (1), høve til disponering av eigen økonomi (2), høve til deltaking på uformelle arena (3), høve til deltaking i yrkes- og samfunnsliv (4) og faktorar som kan fremja høve til sjølvstende og deltaking (5). Funna viser at digitale faktorar set grenser for deltaking; blant anna opplever informantar at komplisert innlogging i nettbank hindrar disponering av eigne pengar og komplisert brukslogikk i sosiale medium vanskeleggjer kommunikasjon med både venner og familie. Slike faktorar kan dermed forsterka konsekvensane av lidinga, og ytterlegare ekskludering kan bli resultatet. Men denne studien gir og grunnlag for å tru at betre tilrettelegging kan gi auka tilgang til ulike samfunnsarena.publishedVersio
Whitch factors are associated with quality of life among individuals with high-functioning autism? An umbrella review.
No full textMaster i samhandling og folkehelse MS1-306
15.05.2025Bakgrunn: Mange mennesker med høyt fungerende autisme oppgir å ha dårlig livskvalitet og
sammenlignet med andre deler av befolkningen kommer gruppen dårlig ut. Livskvalitet blir
påvirket av subjektive og objektive faktorer som på ulike vis kan sees i sammenheng med
livskvalitet. Det kan tenkes at kunnskap om faktorer som kan knyttes til livskvalitet hos
mennesker med HFASD, vil være viktige å ta med seg i møte med denne gruppen, i
utforming av tiltak og med tanke på hva som skal vektlegges i tjenestetilbudet.
Hensikt: Å summere og sammenstille funn fra allerede eksisterende systematiske
litteraturgjennomganger om hvilke faktorer som kan knyttes til livskvalitet hos personer med
høytfungerende autisme. Prosjektet gjennomføres for å få kunnskap om hvilke utfordringer
mennesker med HFASD står i, og for å prøve å få et overblikk over hvilke ressurser som kan
være med på å redusere utfordringene å fremme livskvalitet og helse.
Design: Paraplyoversikt
Metode: Systematisk tilnærmede datasøk ble gjort vinteren 2024/2025 i databasene
Pubmed, Ovid og Scopus. Det ble også forsøkt supplert med manuelle søk.
Resultat: Fire systematiske oversiktsartikler publisert mellom 2016-2024, med totalt 100
primærstudier og en populasjon på 5614 deltakere utgjorde resultatene. De inkluderte
studiene har visse likheter, men er på mange måter ulike. Resultatene ble presentert
narrativt, og viser til flere ulike faktorer som har ulike sammenhenger med livskvalitet.
Faktorene var: Komorbide psykiske lidelser, selvbestemmelse og selvstendighet, stress,
ensomhet, mobbing, sosial støtte og personlige støttenettverk, sosiale- og fritidsaktiviteter,
utdanning og jobb, mestringsstrategier, kjønn og ASD symptomer. Sammenhengen mellom
faktorene og livskvalitet var positive, negative, varierte eller nøytrale.
Konklusjon og implikasjoner: Studien synliggjør en rekke faktorer som knyttes til livskvalitet.
Komorbide psykiske lidelser, sosial støtte, selvstendighet og selvbestemmelse, ser ut til å ha
en sterk påvirkning på livskvalitet, men også påvirkning på andre faktorer relatert til
livskvalitet. Faktorene som kommer frem er ikke unike for kun denne gruppen, men mange
av faktorene som ser ut til å knyttes negativ til livskvalitet, virker til å opptre hyppigere hos
mennesker med høytfungerende autisme. Videre forskning kan søke å forklare hvordan eller
hvorfor de ulike faktorene er knyttet til livskvalitet for mennesker med høytfungerende
autisme. Brukermedvirkning vil være sentralt i videre forskning.
Nøkkelord: Livskvalitet, faktorer, paraplyoversikt, høytfungerende autisme, asperger
syndromMS1-30