HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Differentiation of Violence and Conflict in Child Welfare Services: A Qualitative IPA Study on Child Welfare Workers' Experiences in Identifying Violence
No full textMaster i familieterapi og relasjonelt arbeid. Høgskulen på VestlandetFormålet med denne studien har vært å undersøke barnevernsansattes erfaringer med å identifisere og vurdere forskjeller mellom konflikt og vold i møte med familier som er i konfliktfylte relasjoner. Problemstillingen er som følger: Hvilke erfaringer har barnevernsansatte med å identifisere og vurdere forskjell mellom konflikt og vold i møte med familier i konfliktfylte relasjoner?
Studien som ligger til grunn har en kvalitativ forskningstilnærming, med semistrukturert dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Fenomenene som forskes på er ulike forståelser av hvordan konflikt og vold differensieres og tolkes av barnevernsansatte. Utvalget består av fem barnevernsansatte fra 4 ulike barnevernstjenester som har delt av sine erfaringer med å vurdere og identifisere vold i møte med familier som lever i konfliktfylte relasjoner.
Analyser og drøfting av funnene uttrykker hvordan jeg som forsker har tolket informantenes erfaringer med å håndtere konfliktfylte relasjoner og vurderinger om vold. Studien viser at informantene opplever tid- og ressursmangel som en stor utfordring, og at dette påvirker kvaliteten i arbeidet de gjør. De opplever faglig usikkerhet og manglende kompetanse i å skille mellom vold og konflikt. Krevende relasjonsarbeid påvirker måten de forstår og vurderer informasjon og hvilke vurderinger som blir gjort. Videre belyser studien problemer med tverretatlig samarbeid og usikkerhet rundt barnevernsansattes ansvarsområder. Til tross for bred erfaring, opplever informantene at de mangler kunnskap om å identifisere forskjeller mellom vold og langvarige høykonflikter. Studien har som formål å bidra til en økt bevisstheten over konsekvensene ulike forståelser av foreldrekonflikter og vold kan ha for voldsutsatte, og belyse kompleksiteten som ligger i relasjonsarbeidet med krevende konflikter. Funnene diskuteres i lys av problemstillingen, relevant teori og tidligere forskning.MARA59
Professional roles in transformation through sharing rituals: a critical ethnographic study of Norwegian Recovery Colleges
No full textRecovery colleges (RCs) represent an innovation in mental health services. Facilitators with experiential knowledge or formal mental health training collaborate with students with lived experience or formal training to deliver courses in RCs. This paper examines the transformation of roles when co-creating new mental health services. We conducted a critical ethnographic study, collecting data from participatory observations in RCs at two locations and interviews with facilitators with formal mental health training and those with experiential knowledge. Drawing on “communitas” and “social ties,” we analyse the social dynamics of co-creation practices in RCs. Our findings reveal that traditional service roles and normative structures in mental health services are dissolved or redefined through these co-creation practices. Facilitators initiate sharing rituals that foster equality and communitas and continuously assess their disclosures. We understand this dissolution of the normative social structure as a liminal state in which facilitators gradually transition into new positions. However, significant differences in social status and the daily lives of facilitators and students challenge communitas, indicating that the dissolution of roles can be temporary. While co-creation practices in RCs demonstrate significant potential in transforming roles and enhancing mental health interventions, sustaining these changes in broader mental health services remains challenging. Further research is needed to explore the sustainability of these transformed roles and their integration into broader mental health services.publishedVersio
What can be good nursing care for women with endometriosis to improve their quality of life?
No full textBachelor i sykepleie HVL/Helse- og sosialvitenskapSYKH39
Assessing justice in sustainable mobility transitions: narratives from transport policies in Jakarta
No full textDespite the recent growing concern for justice in the sustainable mobility transition, individuals’ experiences of injustice remain inadvertently neglected in favour of maximising the common good for society. As a result, identifying and assessing injustices remain elusive and tricky to operationalise into actionable policy. This article proposes an analytic and evaluation framework for capturing different narratives of injustice resulting from three transport policies aiming for a sustainable mobility transition in Jakarta: (1) traffic restriction policy, (2) integrated public transport, and (3) improvement of walking and cycling infrastructures. Using content analysis of news media to identify how these policies are perceived by and affect various segments of the population, our findings revealed that a broader scope of injustice is experienced by the low-income populace, including those with ‘forced’ motorcycle ownership and captive public transport users. These individualised injustices can result from policies aiming to improve the overall transport condition, claiming sustainable mobility values. Further, our proposed framework highlights shortcomings of current urban and transport planning assessments, which tend to quantify how justice ought to be distributed. The article concludes with policy insights to address transport injustices in Jakarta and other growing Asian metropolises facing a widening socio-economic inequality.publishedVersio
Stigmatization and obesity: Nurse´s responsibility in caring for overweight patients
No full textBachelor i sykepleie, desentralisert. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKDB39
Meeting Patients´ Psychosocial Needs in Patient Isolation
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
I see you
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt for helse- og omsorgsvitenskap
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn for val av tema: Barn som pårørande til kreftsjuke foreldre står i ein sårbar
situasjon prega av forvirring og frykt. I Noreg har over 34 000 barn ein forelder som har eller
har hatt kreft. Desse barne har rett til støtte og informasjon, men møter helsevesenet på
ulikt vis. Mange barn understrekar kor viktig det er å kjenne seg ivaretatt av sjukepleiarar.
Problemstilling: Korleis kan sjukepleier bidra til trygghet hos barn som pårørande?
Metode: Ein litteraturstudie basert på litteratur og forsking
Funn og konklusjon: Teori og forsking viser at sjukepleiarar kan skape tryggleik gjennom
relasjonsbygging, tilpassa kommunikasjon og emosjonell støtte. Ved å møte barnet med
empati og bruke kreative metodar, kan sjukepleiar bidra til å redusere frykt og auke
forståing.
Nøkkelord: Barn som pårørande, relasjonsbygging, opplevelse av tyggleikSYKF39
AI’s impact on leadership role and employee motivation: a case study of media industry
No full textMaster i innovasjon og ledelse. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenI denne masteroppgaven undersøkes hvordan fremveksten av kunstig intelligens (KI) påvirker lederrollen og ansattes motivasjon i mediebransjen, med fokus på TV2 som er caset vårt. Mediebransjen står i dag ovenfor raske teknologiske endringer, der KI stadig spiller en større rolle i innholdsproduksjon, journalistikk og beslutningsprosesser. Dette kan føre til nye utfordringer for ledere, samtidig som det påvirker ansattes arbeidsoppgaver og opplevelse av mening og motivasjon i arbeidet.
Studien gjennomføres som en enkelt casestudie, hvor formålet med studien er å besvare følgende problemstilling:
Hvordan har KI endret lederrollen, og hvilken påvirkning har bruk av KI i TV2 på ansattes motivasjon?
Ved bruk av et utvidet TOP-rammeverk, som inkluderer teknologi, organisasjon og mennesker, analyseres først hvordan KI har påvirket organisasjonen og lederrolle. Deretter analyseres hvordan KI påvirker ansattes motivasjon, og hvordan ledere kan støtte ansatte i møte med KI-drevet endring.
Datainnsamling består av kvalitative dybdeintervjuer med respondenter fra TV2 og dokumentanalyse av innsamlede sekundærdata. Funnene våre viser at lederrollen endres fra å være styrings- og kontrollorientert, til å fokuser mer på støtte, kommunikasjon og tilrettelegging. Særlig myke ferdigheter som empati, trygghet og forståelse blir viktigere i møte med teknologi og ansatte som reagerer ulikt på endring. Når det gjelder ansattes motivasjon, gir KI økt selvstendighet og kompetanseutvikling for noen, men for andre skaper det frykt, jobbusikkerhet og lavere motivasjon. Studien viser at graden av støtte og involvering fra ledere er avgjørende for hvordan KI oppleves, og hvorvidt ansatte opprettholder motivasjon i møte med ny teknologi.
Videre antas KI å føre til at organisasjoner i fremtiden blir mindre i størrelse, skape mer fleksible, tverrfaglige team, og at KI effektiviserer arbeidshverdagen, reduserer behovet for manuelle oppgaver og bidrar til mer autonome arbeidsprosesser. Studien gir ny innsikt i hvordan kunstig intelligens påvirker lederrollen og ansattes motivasjon i TV2. Ved at ledere må i større grad forstå KI og støtte ansatte i omstillingen, samtidig som empati og relasjonsbygging blir viktigere. Ansatte som er nysgjerrige på KI opplever økt motivasjon, men manglende kompetanse som kan svekke mestring og skape usikkerhet. Totalt sett utfordrer KI både organisasjonsstruktur, lederrollen og hvordan motivasjon opprettholdes i en tid med rask teknologisk utvikling.MOØ30
Violence as a wicked problem: An essay about when somatic nurses should evaluate risk of violence
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
An experience-based and development-oriented study on organizing and leading the establishment of a school garden; from idea to garden
No full textMaster i didaktiske praksiser. Høgskulen på VestlandetI skolesektoren er det fokus på opplæring utenfor klasserommet- med tilrettelegging for alternative læringsarenaer som fremmer fysisk aktiv læring (Meld. St. 34. 2023- 2024, s. 11 og 39). Dette vektlegges som sentrale pedagogiske prinsipper for å skape motiverende læringsopplevelser for det enkelte individ i skolen, både i Læreplanplanverket 2020 og flere offentlige dokumenter. Ved å gi elevene mulighet for opplæring tilpasset elevens egne evner, kompetanse og forutsetninger, kan dette føre til økt motivasjon og kompetanse som fremmer mestring for livet etter grunnskolen.
Skolehageprosjektet på vår skole startet høsten 2022 og har foregått over en periode på omtrent to og et halvt år. Vår masteroppgave har inkludert virksomheten vi er ansatt ved, en ungdomsskole, kollegagruppa og et utvalg elever. Vi syntes det var interessant og relevant å vise til prosessen og etableringen av skolehage, og mener vi har skrevet en masteroppgave som vil være relevant for flere aktører som ønsker å anlegge en slik alternativ læringsarena. Med utgangspunkt i vår interesse for å etablere en skolehage har vi jobbet ut ifra denne problemstillingen: Hvordan etablere skolehage- hva har vi gjort og hvorfor?
For å belyse problemstillingen har vi sett nærmere på forståelsen rundt utviklingsbasert organisasjonsteori, erfaringsbasert læring og teori knyttet til dette. Vi ser dette som relevant under elevenes kompetanseutvikling i etablering av skolehagen, men òg erfaringene vi selv har knyttet til arbeid i utviklingsprosessen.
For å svare ut problemstillingen har vi brukt kvalitativ metode med et semistrukturert intervju, observasjoner i praksisfellesskapet og analyse av selvgenererte dokumenter med bildedokumentasjon. I analyse- og drøftingsdelen har vi sentrert oss rundt to hovedområder knyttet til organisering og etablering; organisatorisk arbeid og pedagogisk innhold. Analysene gjennomførte vi ved bruk av Eggebøs kollektive kvalitative analyse med fire hovedinndelinger, og resultatene er drøftet i lys av relevant teori. Oppgaven vår inkluderer også vårt utviklede produkt, en skolehageveileder. Veilederen viser til hele prosessen fra tanke til fysisk prosjekt.
Våre hovedfunn fremhever på den ene siden nødvendigheten av positivitet fra ledelse og kommune for å etablere en skolehage, samtidig som en eller flere «ildsjeler» er sentralt for å holde kontinuiteten på prosjektet, prosessen, og det organisatoriske rundt etablering og arbeid. Oppgaven viser at skolehagen er et positivt tilskudd for fysisk aktiv læring for elevene, men samtidig kan det knyttes utfordringer til det samarbeids- og kollegiale fellesskapet på skolen. Gjennom prosjektet har vi sett positive endringer hos elvene som har fått utøve praktisk arbeid i skolen, noe som gjenspeiler betydningen av å utøve kroppslig læring.
For skoler som ønsker å utvikle en skolehage, vil vår skolehageveileder og masteroppgave være av nytteverdi og hjelp i prosessen med å oppnå et positivt resultat.MDIP55o