HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
When Age Conceals Severity: Patient Safety in the Care of Older Adults in the Emergency Department
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
What experiences do Municipal Chief Medical Officers in Norwegian municipalities have with health promotion and how do they describe their own role in the municipality's health promotion work?
No full textMaster i samhandling og folkehelse
Institutt for helse -og omsorgsvitenskap
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Veileder: Eli Natvik
Innleveringsdato: 15.mai 2025Bakgrunn og hensikt:
I dagens samfunn prioriteres forebygging og behandling i større grad
enn helsefremming. Det på tross av de store potensielle gevinstene helsefremming kan ha for
individet og samfunnet. Det er lite forskning på hvordan helsefremming på lokalt nivå erfares
og beskrives av dem som har påvirkningskraft og lovpålagt ansvar til å jobbe helsefremmende.
Det leder opp til hensikten med denne studien, som er å undersøke helsefremming i norske
kommuner ut ifra perspektivene til kommuneoverleger.
Metode:
Studien benytter en kvalitativ metode med intervjuer opp mot en times varighet.
Intervjuene ble tatt opp med lydopptak. De ble deretter transkribert. Som analysemetode ble
systematisk tekst kondensering (STC) benyttet.
Resultat:
Resultatene viser at kommuneoverlegene ønsket å jobbe helsefremmende for
kommunens innbyggere, bidra til sosial utjevning og fremme betydningen av helse i alle
kommunens sektorer. Gjennomføring av skolegang, deltagelse i barnehage, arbeidsliv og
samfunnet for alle, uavhengig av økonomisk situasjon, var av betydning for å utjevne
forskjeller i kommunene. Studien viser at en kommuneplan og infrastruktur som innbyr til
aktivitet, med naturlige møteplasser og inkluderende bo- og lokalmiljøer, har en
helsefremmende effekt. Flere barrierer hemmet kommuneoverlegenes arbeid. De opplevde
utfordringer knyttet til å etablere tverrsektorielt samarbeid og beskrev egen kunnskap som
lite kjent i kommunen. En forklaring til dette var en organisatorisk uhensiktsmessig plassering
i helsesektoren. Studien viser at kommuneoverlegene i flere tilfeller ikke ble invitert og
involvert i beslutningsfora og avgjørelser der deres samfunnsmedisinske kunnskap var av
betydning. Det er positive forventninger til at den nye nasjonale veilederen for
kommuneoverlegefunksjonen kan bidra til bedre utnyttelse av kommuneoverlegenes
samfunnsmedisinske kunnskap og gjøre det enklere å kunne prioritere helsefremmende
arbeid.
Konklusjon:
Funnene viser at helsefremmende arbeid er komplekst og avhenger av blant
annet tverrsektorielt samarbeid. Helsefremming på kommunalt nivå handler i stor grad om å
rette fokus mot utjevning av helseforskjeller blant innbyggerne.
Nøkkelord: Kommuneoverlege, samfunnsmedisin, helsefremming, helsefremmende arbeid, helse, sosial ulikhet
og norske kommuner.MS1-30
Double Materiality Analysis in Norwegian Shipping: Stakeholders and Threshold Values in Practice
No full textBacheloroppgave Profil - Regnskap
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Institutt for økonomi og administrasjonØKB311
Eilert Sundt on the drownings in Norway: An analysis of some of the explanations Eilert Sundt presented about drowning and the lack of knowledge of swimming ca 1850-1865
No full textSA52
Activity as Care: What Influences Nursing Home Staff’s Attitudes Toward Activation?
No full textVPL39
When Language Becomes an Obstacle: A Qualitative Study of Physiotherapists' Experiences with Language Barriers
No full textBachelor i fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
Lithological and structural geological analysis of the proglacial foreland at Nigardsbreen in Luster municipality
No full textGE49
Two Workplaces, One Working Life: A Study of the Impact of Remote Work on Productivity, Profitability, and Innovation
No full textMaster of Science in Business Institutt for økonomi og administrasjonUtbruddet av koronapandemien i mars 2020 førte til at arbeidstakere i Norge med mulighet for hjemmekontor ble pålagt til å jobbe hjemmefra for å forhindre videre smittespredning. Etter pandemien har arbeidslivet endret seg betraktelig og hybridarbeid, som er en kombinasjon av hjemmekontor og fysisk tilstedeværelse på kontoret, blitt en vanlig arbeidsform i Norge. Dette skiftet reiser viktige spørsmål om hvordan hybridarbeid og hjemmekontor påvirker norske ansattes arbeidshverdag, særlig knyttet til produktivitet, innovasjon, samarbeid og selskapers lønnsomhet. Til tross for at det eksisterer internasjonal forskning på feltet, er det fortsatt begrenset kunnskap om disse forholdene i en norsk kontekst. Denne masteroppgaven søker derfor å undersøke hvordan hjemmekontor påvirker ansatte og selskaper lokalisert i Norge, både på individ og organisasjonsnivå. Et særlig fokus er lagt på forskjeller i produktivitet på hjemmekontor og fysisk kontor, hvordan innovasjon og samarbeid foregår hjemmefra, samt hvilke økonomiske konsekvenser økt bruk av hjemmekontor kan ha for selskaper etablert i Norge. Studien benytter en mixed methods-tilnærming, bestående av en kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative dybdeintervjuer med ledere fra norske selskaper. Funnene våre viser at det i liten grad eksisterer forskjeller i produktivitet på hjemmekontor og på fysisk kontor. I tillegg illustrere funnene våre at en kombinasjon av én til to dager på hjemmekontor og resterende på fysisk kontor, er å anse som den mest optimale arbeidsmodellen. Samtidig indikerer resultatene at innovasjon og samarbeid i noe grad svekkes av utstrakt bruk av hjemmekontor. Derimot ser kombinasjonen av fysisk og digitalt samarbeid ikke ut til å hemme innovasjon direkte. Når det gjelder lønnsomhet, finner studien at til tross for at sykefraværet (målt i antall egenmeldinger) har gått ned etter pandemien, har dette likevel ikke ført til merkbare økonomiske besparelser for selskapene. Derimot fremstår redusert behov for kontorlokaler som en konkret og målbar kostnadsbesparelse for selskapene. Oppgaven gir dermed ny innsikt i hvordan kombinasjonen av arbeid hjemmefra med arbeid på kontoret påvirker norske arbeidsplasser, og bidrar til å tette et kunnskapshull i forskningen om hybridarbeid i en norsk kontekst.MSB21
