HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
What influences local population’s acceptance of green hydrogen production in Luster municipality?
No full textFE40
ALS: Being trapped in your own body End-of-life nursing care
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Innleveringsdato: 05.05.25Bakgrunn: I Noreg har det vore ei auke av forekomsten av Amyotrofisk Lateral Sklerose
(ALS) dei siste 50 åra. Kvart år døyr om lag 150 personar av ALS i Noreg, og dei fleste har
eit ynskje om å få døy heime. Likevel blir dette ofte ikkje møtt til trass for at dødsfallet er
forventa. Dei fleste ALS-pasientar døyr som følgje av respirasjonssvikt, og den siste tida er
ofte prega av angst, dyspné og ein følelse av å bli kvalt. Sjukepleiaren sin lindrande funksjon
blir derfor viktig, og skal begrense pasientens fysiske, psykiske og sosiale belastningar.
Problemstilling: Korleis kan sjukepleiar legge til rette for at ALS-pasientar får tilbringe
livets siste dagar i eigen heim?
Metode: Oppgåva har litteraturstudie som metode. Totalt fem forskingsartiklar vart inkludert:
tre kvalitative og to kvantitative. Det vart gjennomført systematiske søk i databasene PubMed
og CINAHL. Saman med forsking vart anna relevant litteratur, lover, retningslinjer og
offentlege dokument nytta i oppgåva.
Funn og konklusjon: Teori og forsking syner at tryggleik hos pasient og pårørande er
essensielt for at pasienten skal kunne døy i eigen heim. For å oppnå dette er det viktig å ha eit
kompetent personale som har kjennskap til både pasient og pårørande. Pårørande spelar ei
sentral rolle for vellukka palliasjon i heimen. Samstundes er det viktig at dei ikkje blir
overbelasta. Sjukepleiar har derfor eit viktig ansvar i å ivareta pårørande. Eit tverrfagleg
samarbeid på tvers av helsevesenet er viktig for å unngå unødvendige sjukehusinnleggelsar i
livets sluttfase. Ein individuell plan kan betre det tverrfaglege samarbeidet, og dermed bidra
til å ivareta pasientens ynskjer og behov når pasienten ikkje lenger kan uttrykke seg.
Nøkkelord: Amyotrofisk Lateral Sklerose, ALS, Palliasjon i heimen, HeimesjukepleieSYKF39
Drama as a Method to Flow, Creativity, and Collaboration in Teams
No full textMaster i kunstfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven undersøker hvordan drama som metode kan bidra til kreativitet,samarbeid og gruppeflyt i teamarbeid. Prosjektet ble gjennomført som en casestudie i en bedrift, med et team bestående av fire deltakere. Gjennom to workshops ble det brukt dramametoder for å utforske hvordan samarbeid og engasjement kan utvikles gjennom praktisk og felles erfaring.
Datamaterialet ble samlet inn ved gjennom observasjon, logg, kvalitative intervjuer og en anonym spørreundersøkelse. Målet med studien var å få innsikt i hvilke erfaringer deltakerne gjorde seg, og hvordan slike erfaringer kan belyse hva som fremmer eller hemmer flyt og samhandling i team.
Funnene viser at bruk av dramametoder fremmer trygghet, balanse i deltakelse, aktiv lytting og rom for improvisasjon fremstod som viktige forutsetninger for samarbeid. Deltakernes refleksjoner beskriver at de ble mer bevisste på egne og andres roller i teamet, og at bruk av fiksjon og lek åpnet for engasjement, nye perspektiver og utforsking av teamets dynamikk.
Oppgaven peker på at dramabaserte metoder kan være et verdifullt verktøy i arbeid med teamutvikling og at slike øvelser kan styrke samhold, refleksjon og felles fokus.
Analysen avdekket fire hovedtemaer:
1)Trygghet som grunnlag for læring og samspill
2) Dialog og lytting
3) Improvisasjon og fiksjon skaper engasjement
4) Faktorer som påvirker flyt
Resultatene viser at dramaøvelser kan skape både individuell og kollektiv læring, og at følelsesmessig engasjement og fiktive rammer spiller en nøkkelrolle i å åpne opp for nye samarbeidsformer. Studien peker på et potensiale for å bruke dramabaserte metoder i organisasjons- og teamutviklingMKUF55
Welfare Technology and Security for People with Dementia Living at Home
No full textBachelor i sykepleie
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Høyskolen på Vestlandet
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn:
Demens er en alvorlig og økende folkehelseutfordring i Norge. Stadig flere eldre ønsker å bo
hjemme lengst mulig, dette øker behovet for bærekraftige omsorgsløsninger.
Velferdsteknologi er en mulig løsning som kan bidra til økt trygghet og selvstendighet for
hjemmeboende personer med demens, men bruken reiser også utfordringer knyttet til
implementering, etikk og brukermedvirkning.
Hensikt:
Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan velferdsteknologi kan fremme trygghet og
selvstendighet for personer med demens som bor hjemme, samt hvilke etiske og praktiske
utfordringer som kan oppstå ved implementeringen.
Metode:
Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie basert på kvalitative, tematisk
analyse og fagfellevurderte forskningsartikler publisert mellom 2015 og 2025. Søkeprosessen
inkluderte databaser som CINAHL, PubMed og SveMed+, og totalt seks artikler ble inkludert
og analysert tematisk.
Funn:
Velferdsteknologi som GPS, trygghetsalarmer og medisindispensere kan gi økt trygghet,
hverdagsmestring og forlenget botid i hjemmet. Samtidig fremkom det utfordringer knyttet til
manglende tilpasning, samtykkekompetanse, personvern og brukerens opplevelse av kontroll
og autonomi. Teknologi alene er ikke tilstrekkelig, den må kombineres med personsentrert
omsorg og god etisk praksis.
Konklusjon:
Velferdsteknologi har potensial til å styrke trygghet og selvstendighet hos hjemmeboende
personer med demens. For å lykkes kreves det individuell tilpasning, tverrfaglig samarbeid og
høy etisk bevissthet hos helsepersonell. Teknologi må sees som et supplement til, ikke en
erstatning for menneskelig omsorg.
Nøkkelord:
Velferdsteknologi, demens, hjemmeboende eldre, trygghet, selvstendighet, etiske dilemmaer,
sykepleie og brukermedvirkning.SYKF39
Public health nurses' experiences with health consultations about sleep and sleep habits in 8th grade
No full textMaster i helsesykepleie Institutt for helse- og sosialvitenskapBakgrunn: Søvnvansker er et folkehelseproblem. Mange ungdommer sover mindre enn det som er anbefalt. Det kan ha konsekvenser for helsen – fysisk, psykisk og sosialt. For å bedre søvnen kan det være nyttig å lære om gode søvnvaner. Helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har en unik posisjon i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Det er anbefalt at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har helsesamtaler med ungdommer på 8. trinn, og søvn og søvnvaner er temaer som bør inkluderes i samtalen.
Hensikt: Hensikten med studien var å utforske hvilke erfaringer helsesykepleiere i skolehelsetjenesten har med å ta opp temaet søvn og søvnvaner i helsesamtalen på 8. trinn. Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å komme i posisjon til å fremme gode søvnvaner hos ungdom.
Metode: Studien anvendte kvalitativt design. Det har blitt utført semistrukturerte individuelle intervju med åtte helsesykepleiere i skolehelsetjenesten som arbeidet på ungdomsskole. Utvalget var strategisk valgt. Refleksiv tematisk analyse av Braun og Clarke ble benyttet for å analysere datamaterialet.
Resultater: Resultatene er kategorisert i tre temaer: 1) innhold og gjennomføring av helsesamtalen, 2) betydning av søvnfokus og mål om bevisstgjøring og refleksjon og 3) innsyn i ungdommenes søvnvaner. Resultatene viste at helsesykepleiere gjennomførte helsesamtalen på ulike måter, enten som individuell samtale, gruppesamtale eller undervisning etterfulgt av en individuell samtale. Helsesykepleierne formidlet kunnskap om søvn og søvnvaner i samtaler og undervisning. De hadde et ønske og et mål om å skape dialog og refleksjon rundt søvn og søvnvaner. Helsesykepleierne erfarte at det hadde betydning og nytte for ungdommene å snakke om søvn. I samtalene og undervisningen fikk helsesykepleierne innsyn i ungdommenes søvnvaner. De erfarte at det var flere faktorer som påvirket ungdommenes søvnvaner, og at foreldrene spilte en stor rolle i ungdommenes søvn og søvnvaner.HEL59
Brukermedvirkning i tjenesteutforming: En mulig vei mot økt medvirkning i tjenestene til personer med utviklingshemming
No full textVernepleie deltid Fakultet for helse- og sosialvitenskap/Institutt for velferd og deltakelseVPD39
Mer enn bare fotball – en etnografisk studie av inkludering og tilhørighet i tilrettelagt idrett
No full textIDF35
Two ways to zero-emission energy: An economic comparison of Floating Offshore wind and Small Modular Reactors
No full textBachelor i økonomi og administrasjon. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenØMF19