HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
From Unknown to Competence-Enhancing: Advanced Clinical Nurses in Long-Term Care Departments in Nursing Homes
No full textMaster i Avansert klinisk allmennsjukepleie Fakultet for helse- og sosialvitskapBakgrunn: Allmennsjukepleiar er ei ny sjukepleiarolle i Noreg, og det er lite undersøkt korleis allmennsjukepleiarar erfarer si rolle på langtidsavdelingar i sjukeheimar. Langtidsavdelingar på sjukeheimar kjenneteiknast av ei pasientgruppe med skrøpelege og multimorbide eldre med stort hjelpebehov, noko som gjer det særleg viktig å forstå allmennsjukepleiarane si rolle og erfaringar i denne konteksten for å kunne betre tilpasse helsetenester til pasientane sine behov.
Hensikt: Å undersøke erfaringane til allmennsjukepleiarar om si eiga rolle på langtidsavdelingar i sjukeheimar.
Metode: Åtte individuelle djupneintervju med allmennsjukepleiarar i ulike kommunar vart analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse etter Braun og Clarke sitt rammeverk.
Funn: Tre tema vart identifiserte: (1) Aukande kompleksitet som drivkraft for læring og utdanning, (2) Ukjent og uavklart rolle, og (3) Utvikling av ny rolle som kollegastøtte.
Studien syner at allmennsjukepleiarane opplevde auka kompleksitet hos pasientane og i helsetenesta etter samhandlingsreforma, noko som motiverte dei til å utdanne seg til allmennsjukepleiarar. Rolla som allmennsjukepleiar var ofte ukjent for leiarar og anna helsepersonell, og dei måtte sjølv definere arbeidsoppgåver og ansvar. Samstundes utvikla dei ei rolle som kollegastøtte i avdelingane.
Konklusjon: Allmennsjukepleiarane erfarte at deira kompetanse var ukjent for leiarar og anna helsepersonell på langtidsavdelingar ved sjukeheimane, men at dei etter kvart vart integrert som kollegastøtte. Kollegane søkte deira kompetanse i møte med faglege utfordringar. Det er nødvendig med organisatorisk anerkjenning og støtte for å utnytte den potensielle ressursen allmennsjukepleiarar representerer, noko som kan heve kvaliteten på pasientbehandlinga.KAS59
Challenging behavior among patients with dementia in nursing homes
No full textBachelor i sjukepleie, campus Stord, kull 2022
Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Fakultet for helse- og sosialvitskapSYKS39
Preventing loneliness among older adults living at home
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap / Høgskulen på Vestlandet
Innlevering 05.06.2025Bakgrunn: Med ei aldrande befolkning og aukande tal heimebuande eldre som bur åleine,
har førebygging av einsemd vorte ei sentral utfordring i norsk helse- og omsorgsteneste.
Forsking viser at einsemd kan føre til både psykiske og fysiske helseplager som depresjon,
kognitiv svikt, hjarte- og karsjukdomar og auka dødelegheit. Mange eldre som tek imot
heimesjukepleie har lite sosial kontakt utanom besøk frå helsepersonell. Dette gir
sjukepleiaren ein unik moglegheit og eit fagleg og etisk ansvar for å identifisere og førebyggje
einsemd. Meldingar frå styresmaktene, som Leve hele livet og Fellesskap og meistring – Bu
trygt heime, legg stor vekt på førebyggjande og personsentrerte tiltak som kan styrkje eldre si
livskvalitet og oppleving av tilhøyrsle.
Problemstilling: Korleis førebyggje einsemd hjå heimebuande eldre?
Metode: Oppgåva er eit litteraturstudium. Det vart gjennomført systematiske søk
hovudsakleg i databasen PubMed, og fem relevante, fagfellevurderte artiklar vart inkludert.
Funn vart analyserte ved hjelp av tematisk analyse.
Resultat/konklusjon: Resultata viser at personsentrert sjukepleie, sosial støtte, strukturerte
aktivitetstilbod og velferdsteknologi kan førebyggje einsemd hjå heimebuande eldre.
Samstundes kjem det fram barrierar som mangel på kompetanse, tidspress og låg prioritering
av førebyggjande arbeid i heimesjukepleia. Det vert konkludert med at sjukepleiaren si
relasjonskompetanse, tilnærming og kontinuitet i oppfølginga er avgjerande for å identifisere
risiko og styrkje pasienten sitt sosiale nettverk.
Nøkkelord: einsemd, heimebuande eldre, førebygging, sjukepleie, personsentrert omsorg,
heimesjukepleieSYKF39
Analysis of an Offshore Personnel Transfer System
No full textThis is an Authors' Accepted Manuscript version (AAM) of a paper published in the Proceedings of the ASME 2024 International Mechanical Engineering Congress and Exposition, IMECE2024, by The American Society of Mechanical Engineers. The VoR is available from https://doi.org/10.1115/IMECE2024-139590Offshore Personnel Transfer Systems (OPTS) facilitate safe and efficient personnel transfer between offshore installations and marine vessels. These systems integrate state-of-the-art engineering principles and advanced materials to ensure reliability and optimal performance in formidable conditions. Through intricate movements and precise positioning, OPTS enable optimal access during personnel transfer operations and prove indispensable in navigating unpredictable weather conditions. While material considerations play a role in their design, this paper focuses on the dynamic design strategies employed in the construction of OPTS. Within this study, the Moving Frame Method (MFM) emerges as an optimal framework for analysis. Rooted in the foundational principles of Lie Group Theory and Cartan’s notion of moving reference frames, the MFM provides an efficient means of analyzing single and multi-body dynamics. By harnessing the capabilities of the Special Euclidean Group for analysis and simulation, this paper illustrates how the MFM serves as a catalyst for advanced research. Furthermore, recent extensions, notably the development of a kinematic transfer variable, improve the algorithm for the MFM. Complementing this analytical approach, the integration of WebGL for 3D simulations offers a visually immersive experience, fostering a comprehensive understanding of system behavior and performance dynamics. This project (revisiting legacy software with modern mathematics) serves as a pivotal step towards the seamless integration of smart technologies within OPTS. Through the incorporation of real-time monitoring, sensor feedback, automated control systems, and a real-time physics model, the next phase of OPTS promises unparalleled levels of operational efficiency and safety by the creation of a digital twin.acceptedVersio
Third age participation in choir
No full textMaster i kunstfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgåva undersøker korleis eldre menneske i livsfasen kalla «third age» opplever deltaking i kor som ein sosial og relasjonell møteplass. Studien er forankra i eit aukande behov for kunnskap om livskvalitet og meiningsfulle fellesskap blant pensjonerte, men aktive eldre, og svarar på problemstillinga: Korleis opplever kordeltakarar i «third age» koret som ein sosial og relasjonell møteplass?
Studien er gjennomført som eit kvalitativt, etnografisk kasusstudium av eit norsk amatørkor. Datamaterialet består av tre månader med deltakarobservasjon og seks semistrukturerte forskingsintervju. Analysen har fenomenologisk forankring, med vekt på informantane sine levde erfaringar. Det teoretiske rammeverket byggjer på sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn (Gergen, 2009), fenomenologi (Merleau-Ponty, 1962: Nyeng, 2017), salutogenese (Antonovsky, 1987), samt perspektiv frå community music (Higgins, 2012) og musikk som sosial praksis (Turino, 2008).
Funn frå studien viser at korsong fungerer som ein meiningsskapande aktivitet som gir rytme, identitet og meistring i kvardagen. Koret opplevast som ein trygg sosial arena der deltakarane får høve til både å bidra og høyre til. Samstundes synleggjer studien korleis slike fellesskap også kan vere prega av relasjonelle utfordringar, særleg i møte med endring, som til dømes ved gjennomføring av stemmeprøver. Informantane peikar på at fellesskapet i koret er viktig for livskvalitet, men at det krev omsorgsfull leiing og open kommunikasjon for å oppretthalde tryggleik og tilhøyrsle. Repertoarval, forventingar, aldring og gruppeprosessar er faktorar som påverkar koropplevinga.
Studien konkluderer med at korsong i «third age» har stort potensial som helsefremjande og identitetsskapande praksis. Samstundes viser ho at slike praksisar må forståast som komplekse og dynamiske. Eg håpar oppgåva bidreg med ny kunnskap om kor som sosial og relasjonell møteplass for eldre, og løftar fram community music som eit relevant rammeverk for vidare forsking og praksisutvikling innan musikk og aldringMKUF55
Opportunities and Barriers to Artificial Intelligence Implementation in the Rural Area of Sogn
No full textMaster of Science in Organisation Western Norway University of Applied SciencesArtificial intelligence (AI) is increasingly present in everyday life. It is used privately, in organisations, and by public institutions, appearing in phones, computers, and web browsers. AI is becoming an integrated part of digital infrastructure and is often expected as a standard feature in modern technology. As the interest in, development of, and access to AI continues to grow, it is only natural that organisations begin to adopt it to improve their operations and competitiveness.
While there is a substantial body of research on AI and its application, little has been written about its use in rural Norwegian contexts. Analyses indicate that Norway is lagging in the adoption of AI technologies. Considering this, we explored the current conditions for AI usage in Sogn, a rural area in Norway. We examine the opportunities and barriers organisations face when engaging with AI. Our main research question is: “In what ways can artificial intelligence (AI) contribute to regional organisation development in Sogn?”
To support the main research question, we also ask two underlying research questions: In what ways can AI play a role in organisational development in a rural context? and “What are the organisations' perceived main barriers to the implementation of AI in their business?
This research is qualitative and is aimed at providing in-depth understanding on our RQs. Our study encompasses four interviews and a preparatory conversation with a researcher on AI in Sogn. The findings indicate that AI adoption in Sogn is progressing. Adoption and implementation of AI is largely cautious and utility driven. Organisations mainly use AI to improve efficiency and reduce administrative workload. Tools like Generative AI are being increasingly implemented into daily operations. Barriers such as limited resources and time, unclear strategic direction and ethical concerns are present in Sogn. Regional outlook is optimistic, and by adapting AI tools to local needs, organisations in Sogn can position themselves to achieve growth and regional development.
Keywords:
Artificial Intelligence
Organisational Development
Barriers to AI adoption
Rural OrganisationMSB21
OrcaFlex Simulation Study for Installation of Offshore Wind Turbine XXL-Monopile Foundation for Norwegian Shelf
No full textM.Sc. Maritime Operations,
Western Norway University of Applied SciencesNorway is on the way towards green energy transition. Harnessing offshore wind energy is one of its key resources due to stronger and consistent wind at the Norwegian seacoast. Which requires more research to deploy offshore wind turbines safely at coastline. Monopile foundation for offshore fixed turbines already proved its worthiness by covering more than 80% part of entire installed fixed offshore wind turbines till the depth of 30m. Now it is the time to test it on 60m depth of sea which is quite closer the depth of some parts of Norwegian Continental Shelf.
In this master thesis, a case study of installing an XXL monopile foundation using Alfa Lift floating vessel at Sørlige Nordsjø II site has been studied. A XXL monopile of 105m in length and 8 to 11.5m in diameter has selected to be installed at 60m depth. The Alfa Lift floating vessel was selected due to its unique ability to accommodate XXL monopile. Its length of 245m provides enough strength to face Norwegian sea conditions and its crane capacity of lifting 3000 ton of monopile is suitable for handling large size monopiles.
This XXL Monopile Lowering operation has been modelled in OrcaFlex. Which offers a wide range of tools and objects to model multiple maritime operations. In this typical XXL monopile lowering operation, floating vessel has been modelled by vessel object, XXL monopile modelled by 6D buoy object, gripper device modelled by shape object and its hydraulic cylinder is modelled by link as spring object and Crane wire has been modelled by line object. A time domain simulation has been run with lowering rate of 0.1 m/s. Simulation is run for total 800 seconds, from which first and last 100 seconds are steady states whereas 100 – 700 is a lowering phase and 600 – 700 is a landing phase. In this time, Monopile tip approach from zero sea level to -60m depth and lands on seabed.
This study applies Morison’s equation for analysing hydrodynamic effects. At first stage, time history based dynamic response has been identified for monopile x and y displacement motion, crane wire force, gripper device contact force and landing contact force. At second stage, sensitivity studies for extreme responses have been performed by varying peak period from 5 to 13 seconds. Finally, an allowable sea states have been determined by considering monopile x displacement motion as operational criteria which should not be more than 1m. At last, a scatter diagram based on 10 years meta-ocean data has been present with highlighted allowable sea states in case of gripper stiffness of 8000 and 4000 KN/m.MMO501
Nurses' role in pain management: knowledge and attitude in managing chronic pain
No full textBachelor i sykepleie
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Innleveringsdato: 05.06.2025Bakgrunn: Til tross for økt kunnskap om smerte og smertebehandling blir stadig flere
alvorlige smertetilstander under- og feildiagnostisert, og halvparten av pasientene får fortsatt
ikke den smertelindringen de har behov for. Man har sett sammenheng mellom dårlig
behandling av akutte smerter med utvikling av langvarige smerter. Når det kommer til
behandling av langvarige (kroniske) smerter, blir ikke denne gruppen tilstrekkelig ivaretatt.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiers kunnskaper og
holdninger kan påvirke smertelindring hos pasienter med kroniske smerter.
Metode: I denne oppgaven blir det tatt i bruk litteraturstudie som metode. Det blir presentert
relevant teori fra bachelor i Sykepleie, samt forskningsartikler som er funnet gjennom et
systematisk litteratursøk i relevante databaser. Det er også utført manuelle søk for å finne
lover, retningslinjer og fagutvikling gjennom sykepleien.no.
Funn: Funn fra forskning viser at sykepleiers kunnskaper og holdninger knyttet til
behandling av personer med kroniske smerter ikke er optimale. Sentrale faktorer som kan
påvirke sykepleiers holdninger er opioidepidemien eller frykten for opioidepidemi, usynlige
tegn på smerter og lite klinisk erfaring. Basert på informasjon hentet fra pasienter med
kroniske smerter, trekkes relasjon og empati frem som viktige faktorer for smertelindring.
Konklusjon: Denne litteraturstudien har belyst fem sentrale forhold som er med på å påvirke
smertelindring hos kroniske smertepasienter; kunnskap og holdninger, smertebehandling,
relasjon, personsentrert omsorg og empati. Funnene viser at sykepleiere har manglende
kunnskap om smerte og smertebehandling hos personer med kroniske smerter. Funnene
indikerer også at sykepleiere trenger mer kunnskap om hvilken innvirkning personsentrert
omsorg og empati har for pasientenes egenmestring og håndtering av smerter. Ved å få en
bedre forståelse for kroniske smerter og hvordan sykdommen både påvirker og utspiller seg i
hverdagen til pasientene, kan det bidra til økt bruk av personsentrert omsorg og empatiske
tilnærminger.
Nøkkelord: Sykepleie, kroniske smerter, kunnskap og holdninger, smertelindring, empati,
personsentrert omsorgSYKF39