DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie av lederes forståelser av kvalitet i barns tilvenning til barnehagen og ledelsens betydning i lys av erfaringer fra en pandemi
Get PDFDenne studien undersøker hvordan ledere i barnehagen håndterer og sikrer kvalitet i barns tilvenning til barnehagen i lys av erfaringer fra koronapandemien. Studien tar utgangspunkt i leders rolle i å tilrettelegge for en trygg og god oppstart for barn i barnehagen, med særlig fokus på hvordan pandemien påvirket praksis, rutiner og samarbeid med foreldre.
Gjennom kvalitative intervjuer med en barnehagestyrer og to pedagogiske ledere belyses erfaringer knyttet til organisering av tilvenning, bruk av primærkontakt, relasjonsbygging, og betydningen av foreldresamarbeid. Funnene viser at tilstedeværende voksne, god kommunikasjon, og planlegging er avgjørende faktorer for kvalitet i tilvenningsprosessen.
Pandemien førte til omfattende organisatoriske og pedagogiske endringer, som bruk av kohorter og begrenset fysisk kontakt med foreldre. Dette utfordret etablerte rutiner og krevde høy grad av fleksibilitet og kreativitet. Studien viser at lederne opplevde økt behov for tydelig kommunikasjon, tilpasningsdyktighet og emosjonell støtte til både ansatte og foreldre. Digitale verktøy ble viktige hjelpemidler i å opprettholde kontakt og trygghet.
Studien konkluderer med at pandemien har gitt verdifull læring om kriseledelse og viktigheten av relasjonell kvalitet i møte med det uforutsette. Samtidig peker studien på behov for økt kompetanse innen endringsledelse og krisehåndtering i barnehagesektorenpublishedVersio
Hva forteller to barnehagelærere om hvordan de formidler litteratur i barnehagen?
Get PDFGjennom egen oppvekst har jeg erfart hvor betydningsfull litteratur kan være, og som forelder har jeg videreført denne erfaringen ved å legge stor vekt på høytlesning i hverdagen. Mine egne barn har utviklet en tydelig leseglede, og dette har forsterket mitt engasjement for å utforske hvordan litteraturformidling kan skape lignende opplevelser for barn i barnehagen. I en tid hvor skjermer opptar stadig mer av barns hverdag, trenger høytlesning å stå frem som en verdifull og nødvendig praksis, både for språklig utvikling, men kanskje mest av alt for å skape felles opplevelser og glede.
Med dette som utgangspunkt ønsket jeg å undersøke hvordan barnehagelærere arbeider med litteraturformidling, og hvordan dette kan bidra til å skape leseglede blant barn. Problemstillingen ble: Hva forteller to barnehagelærere om hvordan de formidler litteratur i barnehagen?publishedVersio
Inkludering i praksis En studie av barnehagens arbeid med lek for barn med nedsatt funksjonsevne
Get PDFFormålet med denne studien er å få innsikt i hvordan barnehagene jobber med å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne i lek. Studien har som hensikt å belyse hvordan de tre ulike barnehagene jeg har innhentet informasjon fra jobber med inkludering i hverdagen, basert på deres erfaringer og refleksjoner rundt temaet.
På bakgrunn av dette ble problemstillingen min: «Hvordan jobber barnehagen med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i lek?»publishedVersio
Unmasking autism: gender differences in diagnostic practices and challenges in Norway’s mental healthcare services for children and youth
Get PDFGender plays a critical role in the recognition, diagnosis, and support of children with Autism Spectrum Disorder (ASD). This qualitative study explores the perspectives of special education professionals, who are involved in both diagnosing and following up children with Autism, on how ASD manifests in girls and the diagnostic challenges that arise. Although boys are more frequently diagnosed—and often at younger ages—emerging research and clinical experience suggest that girls may exhibit more nuanced and socially adaptive traits that fall outside traditional diagnostic expectations. Girls with ASD often use compensatory behaviors such as social mimicry, masking of difficulties, and scripting in social situations to conform to neurotypical norms. This study is based on semi structured interviews with three special educators from the Child and Adolescent Psychiatric Services. While these strategies can temporarily obscure core challenges in communication and social reciprocity, they frequently contribute to delayed identification and are associated with long-term psychological consequences, including fatigue, anxiety, and depression. Participants noted that girls are typically referred for evaluation later in adolescence, often in connection with internalizing symptoms such as eating disorders or mood-related concerns, rather than overt behavioral issues. Findings highlight the limitations of diagnostic frameworks that are largely based on male-typical presentations of ASD and emphasize the need for gender-informed assessment practices. This study underscores the importance of developing diagnostic tools and support strategies that account for the diverse ways ASD may present in girls, thereby enhancing early identification, reducing misdiagnosis, and promoting more equitable support within education and mental health services.publishedVersio
Hvordan arbeider den pedagogiske lederen i det forebyggende arbeidet mot seksuelle overgrep i barnehagen?
Get PDFI denne bacheloroppgaven har jeg valgt å fordype meg i barnehagens arbeid med å forebygge seksuelle overgrep mot barn. Problemstillingen min retter seg mot den pedagogiske lederens rolle i dette forebyggende arbeidet. Jeg er fullt klar over at dette er et omfattende tema. Derfor har jeg bevist avgrenset oppgaven for å kunne gå i dybden på enkelte aspekter, snarere enn å favne for bredt. Det finnes mange områder som kunne vært viet større plass, slik som ledelse og organisasjonsutvikling, foreldresamarbeid og betydningen av tidlig forebygging.publishedVersio
En kvalitativ studie om hvordan styrere og pedagogiske kan fremme barns medvirkning i barnehagen
Get PDFDenne studien er kvalitativ, og viser på hvilke måter styrer og pedagogiske ledere fremmer barns medvirkning i barnehagen. Datamaterialet er hentet fra to barnehager, en liten og en stor på det sentrale Østlandet. En styrer, to pedagogiske ledere og to assistenter er intervjuet, og det er gjennomført tre observasjoner knyttet til barns medvirkning på avdeling
Studien viser at styrer og pedagogiske ledere fremmer barns medvirkning i barnehagen gjennom å legge til rette for systematisk refleksjon i personalet, ved bruk av metodene aksjonslæring og pedagogisk dokumentasjon. Her arbeider barnehagene med henholdsvis følelser og inkludering, og hvordan de voksne i barnehagen møter barna emosjonelt og kognitivt. Dette er organisert gjennom at de ansatte har obligatoriske, jevnlige møter i profesjonfellesskapet, hvor de drøfter sin egen praksis knyttet til disse temaene.publishedVersio
ECEC teachers’ perceptions of EQUAL Child, a structured conversation tool for assessing children’s subjective well-being
Get PDFChild well-being is a central focus and a key quality indicator in Norwegian Early Childhood Education and Care (ECEC) institutions. This qualitative study explores ECEC teachers’ use of EQUAL Child, a digital conversation tool designed to assess children’s subjective well-being. Four focus groups were conducted to explore the experiences of 18 ECEC teachers who had conducted 210 structured conversations with children aged 4–5 years. Thematic analysis resulted in five themes concerning the teachers’ experiences, belonging to two conceptual units. The first three themes – Individual moments as relationship-building, Structured conversations as awareness-raising and Scheduled meetings as democracy-making – highlight that using the tool was meaningful in important ways. The two last themes – A sensitive approach to children’s different needs and Seeking children’s subjective perspectives – illustrate important aspects of how professionals use pedagogical tact in different ways to approach children’s subjective well-being. The study emphasizes the impact of individual structured conversations with children in professional settings, both by expanding professionals’ insights, by including children’s voices, and by contributing to children’s well-being in ECEC. To be perceived as meaningful in professional practice, it is essential that the assessment tool be adapted to the context-specific framework, and that professionals activate pedagogical tact.publishedVersio
En kvantitativ studie blant respondenter med barnehagefaglig masterutdanning
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan masterkompetanse innen barnehagekunnskap og barnehagevitenskap blir anerkjent og anvendt i praksisfeltet. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse blant tidligere masterstudenter belyses det hvordan denne kompetansen oppleves, etterspørres og tas i bruk i arbeidslivet. Studien er forankret i teori om motivasjon, profesjon, organisasjon og anerkjennelse. Oppgaven bygger også på nyere forskning om hvordan akademisk kunnskap får betydning i barnehagens praksis.
Oppgaven tar utgangspunkt i hvordan profesjonsutøvere med denne masterkompetansen påvirkes av ulike ytre faktorer som strukturelle og kulturelle forhold på arbeidsplassen og viser til ulikheter innad i populasjonene. Analysen er tematisert med utgangpunkt i respondenters erfaringer og vurderinger, og bygger på teoretiske perspektiver som belyser hvordan masterkompetansen anvendes i ulike stillinger og kontekster. Det undersøkes hvordan kompetansen verdsettes og tas i bruk i både barnehagesektoren og andre relevante arbeidsfelt, og hvordan organisatoriske rammer, kultur og profesjonelle fellesskap påvirker dette. Studien gir innsikt i hvordan strukturelle og relasjonelle forhold former profesjonstøverens handlingsrom og muligheter for faglig utvikling på tvers av ulike yrkessammenhengerpublishedVersio
Educational content selection in human rights education at the early childhood education and care level
Get PDFHighlights:
- Educational content is not a prioritised discussion when suggesting ideas for observing UN Day.
- Empirical insight into ECEC teachers’ ideas on observing UN Day.
- Difficult to work with human rights education without a connection to human rights.
- The four dimensions can offer structures to select content from a subject-didactic perspective.
- Non-governmental and intergovernmental organisations mainly produce educational resources for this level.
Purpose: This study pays attention to educational content in human rights education (HRE) at the early childhood education and care (ECEC) level. It aims to discuss the function of four content selection dimensions for discussing HRE content at the ECEC level. Design/methodology/approach: The aim is explored through a directed content analysis of 73 online posts suggesting ideas for observing UN Day. Findings: In the ECEC teachers’ ideas, little attention is paid to educational content. Less than half of the posts include a connection to human rights. Preliminary findings indicate that the four dimensions can aid in structuring a subject-didactic approach to HRE content. Research limitations/implications: This study contributes to discussing HRE content in ECEC. It provides insight into prevalent ideas and discussions; it does not provide insight into how ECEC teachers practice HRE. Practical implications: The findings are a starting point for discussing support to ECEC teachers in selecting human rights educational content.publishedVersio
«Hvis det normale blir en smal sti, kan det bli flere som ikke finner den»
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker på hvilke måter læreres og spesialpedagogers forståelse av normalitet kan bidra til beslutningen om å henvise elever til ADHD-utredning. Bakgrunnen er en observasjon av at stadig flere elever henvises til utredning for ADHD, mens forskere samtidig peker på en mulig innsnevring av hva som oppfattes som «normal atferd». Studien tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk som kombinerer medisinske, sosiale og pedagogiske perspektiver på ADHD, samt sosiale konstruksjoner av normalitet og avvik. Bronfenbrenners økologiske systemteori belyser hvordan faktorer på flere nivåer – fra individets nærmiljø til bredere samfunnsstrukturer – former læreres vurderinger av elevers atferd.
Gjennom kvalitative intervju med lærere i barneskolen utforsker oppgaven hvordan normalitetsbegrepet praktiseres i klasserommet, og hvordan vurderinger av utfordrende atferd kan føre til henvisning for diagnose. Studiens funn antyder at læreres holdninger, skolens krav og samarbeidet med foreldre og eksterne instanser spiller en sentral rolle for om, og når, en elev blir vurdert som «avvikende». Diagnosen kan fungere både som døråpner for støtte og ressursbruk, men også som et potensielt stempel for eleven.
Resultatene bidrar til en dypere forståelse av hvilke strukturelle og kulturelle prosesser som ligger bak økningen i ADHD-diagnoser, samt hvordan skolen selv kan påvirke hvor mange elever som faller utenfor «normalitetsrammen». Oppgaven diskuterer betydningen av bredere, inkluderende pedagogiske strategier og behovet for at skolen ivaretar ulike elevforutsetninger, slik at diagnoser brukes klokt og rettferdig – og ikke som en erstatning for pedagogisk tilrettelegging.publishedVersio