DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie om pedagogers erfaringer med å tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole for barn med nedsatt hørsel
Get PDFI denne studien var problemsstillingen som følgende: Hvilke erfaringer har pedagoger med å tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole for barn med nedsatt hørsel. I denne studien ble det tatt i bruk en kvalitativ forskningstilnærming innenfor den teoretiske retningen hermeneutikk, med et semistrukturert intervju som metode. Det ble intervjuet tre informanter i fra tre ulike barnehager. En ordinær barnehage og to tilrettelagte barnehager. Analyseringen av datamaterialet ble gjennomført gjennom en tematisk analyse.
Resultatene av denne studien viser at pedagogene har ulike erfaringer med tilrettelegging for overgangen fra barnehage til skole for barn med nedsatt hørsel. Barnehageloven, rammeplanen, FN barnekonvensjon og kommunenes veiledere ble tatt i bruk når de skulle arbeide med overgangen fra barnehage til skole. Utover dette hadde de ingen egne planer for barn med nedsatt hørsel. Barnehagene startet ikke med å forberede barn med nedsatt hørsel på overgangen til skolen tidligere enn det de gjorde med hørende barn.publishedVersio
Ledelse som drivkraft i barnehagens utviklingsarbied
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan pedagogiske ledere erfarer og opplever det å lede kvalitetsutviklingsprosjekter i barnehagen som organisasjon. Studien tar utgangspunkt i barnehagen som en lærende organisasjon, der kollektiv refleksjon, faglig utvikling og tydelige rolleforståelser danner grunnlag for endring og forbedring. Oppgaven bygger på kvalitativt forskningsintervju med pedagogiske ledere i barnehagen, og analyserer hvordan ledelse og samarbeid bidrar til utviklingsarbeid i praksis.
Studien bygger på barnehagen som en lærende organisasjon og benytter teoretiske perspektiver fra distribuert, relasjonell og transformasjon ledelse, samt teorier om endringsledelse og implementeringsteori.
Funnene viser at pedagogiske ledere spiller en avgjørende rolle med å sette retning, skape eierskap og motivere personalet i endringsprosesser. Klare mål, engasjement og involvering trekkes fram som sentrale faktorer for å forbedre pedagogisk praksis i kvalitetsutvikling. Studien avdekker samtidig utfordringer, særlig knyttet til motstand, manglende ressurser, tidspress og ulik kompetanse i personalgruppen. Pedagogiske ledere må derfor forholde seg til kompleksitet i ledelse av endringsprosesser, der både praktisk klokskap og strategisk tekning er nødvendig.
Et funn er at endringsprosesser oppleves meningsfull når de er tilpasset barnehagens kontekst og et annet funn er knyttet til det å utnytte hverdagssituasjoner til refleksjon og læring, samt bevissthet rundt lederens makt og påvirkningskraft. Studie viser også til en kombinasjon av tydelig ledelse og involvering av personalet, der ansvar for utviklingsarbeidet deles, noe som bidrar til å styrke barnehagen som en lærende organisasjon.
Studie gir innsikt i hvordan pedagogiske ledere kan håndtere kompleksiteten i endringsprosesser, og belyser hvilke strategier som kan bidra til forbedret pedagogisk praksis.publishedVersio
Spesialpedagogens støtte i møte med barn ved samlivsbrudd
Get PDFFormålet med denne studien er å undersøke hvordan spesialpedagoger i barnehagen kan støttebarn som viser atferdsendring etter foreldres samlivsbrudd. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med to spesialpedagoger og en styrer, spesialpedagogene inngår som en del av grunnbemanningen. Studien er avgrenset til barnehagekontekst og retter søkelyset mot det forebyggende spesialpedagogiske arbeidet, uten fokus på en spesifikk atferdsendring.
Funnene viser at spesialpedagogen spiller en sentral rolle i tidlig identifisering av barns atferdsendring, i tett samarbeid med foreldre og andre ansatte i barnehagen. Videre fremheves betydningen av relasjoner og tilrettelagte tiltak. Det blir også drøftet betydningen av samarbeid med eksterne instanser for å sikre helhetlig støtte.
Studien viser at barn i sårbare livssituasjoner har behov for voksne som ser bak atferden og handlinger tidlig. Målet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan spesialpedagogisk kompetanse kan styrke barnehagens evne til å møte barn på en trygg, støttende og inkluderende måte i en krevende livssituasjon.publishedVersio
Hvordan følger barnehagelærere opp personalets dårlige magefølelse knyttet til et barns omsorgssituasjon?
Get PDFFormålet med denne bacheloroppgaven er å få en dypere forståelse og kunnskap om omsorgssvikt- hva innebærer begrepet omsorgssvikt og hvordan barnehagelærere følger opp hvis personalet kjenner på en dårlig magefølelse for et barns omsorgssituasjon. For å finne ut av dette har jeg valgt å intervjue barnehagelærere får å få innsikt i hvordan de jobber med omsorgssvikt. For å belyse dette temaet på en grundig måte valgte jeg å intervjue to pedagogiske ledere fra to ulike barnehager. Dette bidrar til å gi et bredere perspektiv og en bedre forståelse av hvordan barnehagelærere håndtere slike bekymringer og for å kunne besvare problemstillingen min på best mulig måte. Jeg har delt temaene opp i kategoriene: «den dårlige magefølelsen», barnehagens kompetanse, struktur og hvordan de samarbeider, samarbeidspartnere og foreldresamarbeid.
På bakgrunn av dette har jeg valgt følgende problemstilling: «Hvordan følger barnehagelærere opp personalets dårlige magefølelse knyttet til et barns omsorgssituasjon, og hva kan en dårlig magefølelse være?publishedVersio
Nyansatte styreres utfordringer i rollebyttet fra pedagogiskleder til styrer
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilke utfordringer nyansatte styrere i barnehagen møter i overgangen fra pedagogiskleder til styrer. Studien bygger på en kvalitativ og hermeneutisk tilnærming, hvor data er samlet inn gjennom semistrukturerte forskningsintervjuer med styrere som nylig har trådt inn i lederrollen. Analysen er gjennomført ved hjelp av tematisk analyse, med fokus på å identifisere mønstre i informantenes erfaringer.
Funnene viser at overgangen er preget av komplekse rolleendringer, der særlig skiftet i relasjoner fra kollega til leder oppleves som krevende. I tillegg trekkes manglende opplæring i administrativt ansvar og økonomistyring frem som en utfordring. Det kommer også frem at det kan være behov for mer støtte og veiledning i startfasen.
Studien belyser hvordan denne overgangen innebærer en mental omstilling og identitetsutvikling, og peker på et behov for bedre forberedelse til styrerrollen i både utdanning og praksis. Oppgaven bidrar med ny innsikt i hvordan nytilsatte styrere opplever lederrollen, og hvilke strukturelle og relasjonelle faktorer som påvirker denne profesjonelle transformasjonen.publishedVersio
En kvalitativ studie av spesialpedagogens erfaringer med allmennpedagogisk organisering og samarbeid, i lys av inkluderende praksis
Get PDFAv Nordahl-rapporten (2018) kom det fram at det er for stor ulikhet i hvordan det spesialpedagogiske arbeidet organiseres og hvordan tiltak gjennomføres i barnehagen. Det er for store variasjoner i kvalitet i barnehagene, og at barn med særskilte behov er utsatt i barnehager med lav kvalitet. Masteroppgaven tar for seg systemarbeidet i barnehagen og den prosessuelle kvaliteten. Mer nøyaktig den allmennpedagogiske organiseringen i sammenheng med spesialpedagogikk, i lys av inkludering.
Det har vært en enorm kritikk rettet mot individperspektivet i det spesialpedagogiske feltet, men ikke mye kritikk rettet mot systemperspektivet (Bjerklund et al., 2019, s. 39). Barnehagene har ulik utforming, ulike størrelser på barnegrupper, og andre ulike strukturelle forutsetninger. Men også ulikhet prosessuelle forutsetninger som personale og ulike valg de tar i hverdagen for barn, på hvilken måte barnehagedagen blir organisert innenfor allmennpedagogikken med sine holdninger, pedagogisk grunnsyn, forståelse, kunnskap og verdier. Og denne ulikheten må ha betydning for hvordan man kan legge til rette for spesialpedagogiske tiltak i et inkluderende perspektivpublishedVersio
Hvordan synliggjør pedagogiske ledere språklig mangfold i barnehagen?
Get PDFGjennom denne oppgaven ønsker jeg å undersøke hvilke pedagogiske tilnærminger og verktøy som kan brukes for å inkludere flerspråklige barn i barnehagens læringsmiljø, og hvordan barnehageansatte kan støtte barnas språkutvikling i samsvar med deres kulturelle identitet. Ifølge Moen og Buaas handler identitet om hvordan et individ oppfatter seg selv og sine egenskaper, og dette utvikles gjennom interaksjoner med andre, (Moen & Buaas, 2021, ss. 61-68). I barnehagen skal barn få muligheten til å utvikle både sin individuelle identitet og sin identitet knyttet til grupper og kulturer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 21). I denne sammenhengen vil jeg undersøke hvordan barnehager kan bruke språklig mangfold som en ressurs for å fremme inkludering, trygghet og læring blant barna.
Min problemstilling er derfor: Hvordan synliggjør pedagogiske ledere språklig mangfold i barnehagen?publishedVersio
Barnehageansattes refleksjoner rundt egen rolle i barns lek
Get PDFLek har en sentral plass i barnehagens pedagogiske praksis, og de ansattes rolle i denne sammenhengen er både kompleks og avgjørende. Egne erfaringer fra arbeid og praksis har gjort meg særlig opptatt av hvordan voksne forholder seg til barns lek: Når går de aktivt inn, og når trekker de seg tilbake? Hvor bevisste er de på sin rolle i slike situasjoner? Dette dannet utgangspunktet for oppgavens problemstilling: Hvordan reflekterer barnehageansatte rundt egen rolle i barns lek?publishedVersio
En kvalitativ studie om dansepedagogers erfaring av kulturskolens hverdag i lys av rammeplans arbeid, infrastruktur og tilrettelegging av danseundervisning
Get PDFDenne oppgaven handler om dansepedagogens opplevelse av å jobbe i kulturskolen. Masteroppgaven er skrevet ut fra problemstillingen: Hva påvirker hverdagen til dansepedagoger i kulturskolen?
Masteroppgaven søker å belyse dansepedagogens dag til dag opplevelse av å jobbe i kulturskolen. Dette gjøres ved å se på elementer som rammeplanen til kulturskolen, forutsetninger som infrastruktur knyttet til rom og tilrettelegging inn mot undervisning. Empirien bygger på tidligere forskning rundt kulturskolen og faget dans, det forankres i rammeplanen for kulturskolen og bygger på teori på kunstpedagogen som skrevet av Angelo og Østerns teorier rundt dansepedagogen.
Det ble benyttet en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærmingsmåte med fokus på forskningsdeltakernes subjektive erfaringer. Studiens forskningsdesign er kvalitativt, og empiriinnsamlingen ble gjort gjennom tre semistrukturerte intervjuer. Informantene var dansepedagoger ansatt i forskjellige kulturskoler rundt i Norge. Forskningsdataene ble analysert med inspirasjon fra Van Manens tre tilnærminger hvor en jobber fra helhetlig tilnærming av datamaterialet til en grundig forskning av hvert sitat og utsagn.
Funnene indikerer et behov for bedre infrastruktur rundt å ha et desentralisert tilbud. Det blir uttrykt som et ensomt yrke med et savn av miljø blant elever og dansepedagogene i kulturskolen. Samtidig opplever informantene en manglende styring gjennom rammeplan for kulturskolen som dermed gjør at den i liten grad blir brukt inn mot planlegging og vurdering av undervisning.
Målet med studiet er ikke å finne en konkret løsning, men å åpne for å synliggjøre en hverdag i spenn og skape mulighet for en diskusjon rundt hva som kan påvirke dansepedagogenes erfaringer og behov.publishedVersio
En studie som benytter aksjonsforskning med en fenomenologisk tilnærming
Get PDFJeg ønsket meg en problemstilling som skulle rette fokuset på ansattes opplevelse og erfaring av å ha hvile på ei storbarnsavdeling. I oppstarten av min bacheloroppgave, var jeg først interessert i å finne ut mer om effekten av hvile på storbarna. Etter jeg hadde undersøkt hvordan jeg kunne forske på dette, innså jeg at det å finne ut noe objektivt om effekten av hvile, ville blitt et veldig stort prosjekt. Derfor ble jeg mer og mer nysgjerrig på ansattes subjektive opplevelse av å gjennomføre tilrettelagt hvilestund, samt deres observasjoner om hva som skjer med storbarna. Dersom denne bachelorstudien avdekker interessante funn, kan den brukes som et springbrett for videre forskning på selve effekten av hvile for storbarn.
Med utgangspunkt i dette kom jeg frem til denne problemstillingen: «Hva skjer når storbarn får tilrettelagt hvilestund på avdeling og hvordan oppleves dette for de ansatte?»publishedVersio