DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
«Hvordan kan barnehagelærere fremme inkludering i barnehagen gjennom bruk av nærmiljøet?»
Ut ifra mine egne erfaringer, engasjement og det som blir beskrevet i rammeplanen (2017) er jeg nysgjerrig på hvordan barnehagelærere oppfatter og bruker nærmiljøet i sitt arbeid, særlig i møte med mangfoldet i barnegruppen og i det å skape inkluderende praksiser. Jeg ønsket å undersøke hvilke erfaringer og refleksjoner barnehagelærere har rundt dette temaet. Med utgangspunkt i dette, og med et ønske om å løfte frem barnehagelæreres perspektiver som kan bidra til økt forståelse for hvordan nærmiljøet kan være en verdifull ressurs i arbeidet med å skape inkluderende fellesskap i barnehagen, har jeg valgt følgende problemstilling: «Hvordan kan barnehagelærere fremme inkludering i barnehagen gjennom bruk av nærmiljøet?»publishedVersio
En kvantitativ undersøkelse av barnehageansattes opplevelse av inkludering av barn med autismespekterforstyrrelse
Denne masteroppgaven har som mål å utforske hvordan barnehageansattes utdanning, arbeidserfaring og holdninger påvirker deres tilnærming til inkludering av barn med autismespekterforstyrrelser. Oppgaven er strukturert rundt fire hovedtemaer: utdanning og erfaring, holdninger og praksis, effektivitet og utfordringer, samt perspektiver på opplæring. Gjennom disse temaene belyses hvordan formell og uformell kompetanse kan påvirke praksis, hvilke holdninger som fremmer eller hemmer inkludering, hvilke utfordringer ansatte står overfor i hverdagen, og hvordan personalets kompetanse kan styrkes.
For å besvare problemstillingen er det benyttet et kvantitativt forskningsdesign, med spørreundersøkelse som metode. Denne metoden ble valgt for å nå ut til et bredt utvalg barnehageansatte på kort tid, og for å kunne identifisere mønstre og mulige sammenhenger i datamaterialet. Målet har vært å få et bredt kunnskapsgrunnlag som kan bidra til økt innsikt i hva som påvirker inkluderingsarbeidet i barnehagen.
Masteroppgaven viser til funn fra en kvantitativ spørreundersøkelse som belyser hvordan barnehageansattes utdanning, erfaring og kompetanse påvirker deres valg og bruk av strategier for å fremme inkludering av barn med autismespekterforstyrrelser. Resultatene viser tendenser knyttet til forskjeller i trygghet og praksis mellom ulike stillingsgrupper, samt hvordan ytre rammer som tid og ressurser oppleves som utfordrende for det inkluderende arbeidet.
Som konklusjon på oppgaven løftes særlig behovet for praksisnær opplæring, tydelig ledelsesstøtte og bedre tilrettelegging i hverdagen fram som sentrale faktorer for å kunne styrke og opprettholde inkluderingsarbeid for barn med ASF i barnehagenpublishedVersio
Children's participation positions in various activities within Norwegian Early Childhood Education and Care (ECEC) institutions
This study focuses on children’s own perceptions of participation inNorwegian Early Childhood Education and Care (ECEC) settings.Research on children’s perceptions of participation in different ECECactivities has been limited. Semi-structured conversations wereconducted with a small group of 16 five-year-old children from twoECEC institutions. Utilizing Lundy’s model (2007) of participationpositions, we analysed the children’s perspectives. The findings indicatethat children perceive themselves as occupying different positions ofparticipation, including both ‘passive’ and ‘active’ roles across variousactivities. Notably, the study reveals greater opportunities for children’sparticipation in outdoor activities and hiking, encompassing positionssuch as ‘space, voice, audience, and influence’, compared to circle timeand indoor activities. Understanding children’s roles in influencingdecisions across different environments and participation processes iscrucial for staff members to consider and discuss. The findings revealthat the children’s lifeworld’s perceptions of participation are moreindividually than democratic oriented.publishedVersio
Results from the PROmoting Early Childhood Outside cluster randomized trial evaluating an outdoor play intervention in early childhood education centres
Participation in outdoor play is beneficial for the health, well-being, and development of children. Early childhood education centers (ECECs) can provide equitable access to outdoor play. The PROmoting Early Childhood Outside (PRO-ECO) study is a pilot randomized trial that evaluates the PRO-ECO intervention on children’s outdoor play participation. The PRO-ECO intervention included four components: ECEC outdoor play policy; educator training; ECEC outdoor space modification; and parent engagement. This study included eight ECECs delivering licensed care to children (n = 217) aged 2.5 to 6 years in Greater Vancouver, British Columbia, Canada. Using a wait-list control cluster randomized trial design, ECECs were randomly allocated to either the intervention arm (n = 4) or the wait-list control arm (n = 4). Change in the proportion and diversity of observed outdoor play behaviour during scheduled outdoor time was measured. Outcome data were collected at baseline, 6-month follow-up, and 12-month follow-up. The intervention effect on children’s outdoor play participation was examined using logistic regression mixed effect models. Controlling for gender, weather and temperature, there were no changes in children’s outdoor play participation following implementation of the PRO-ECO intervention in the between-group analysis. Within-group comparisons also revealed no change in play participation following the PRO-ECO intervention, however, the intervention group showed a positive effect (OR = 1.28, 95% CI = 0.97, 1.70) in play participation 6 months after implementation of the intervention. The findings indicate that further analyses on child- and ECEC-level outcomes collected as part of the PRO-ECO study, including the diversity of children’s play, is required to effectively assess the impact of this intervention.publishedVersio
Processes of subjectification through students’ teamwork – openings for sound professional judgment
The study was carried out at an early childhood education and care (ECEC) teacher education campus, where the students are future ECEC teachers and leaders of teams. The purpose of the study was to investigate how practice-oriented training (POT) in student teams could contribute to the students’ processes of subjectification as leaders and team members. The research question was How can practice-oriented training, with an emphasis on metacommunication and reflection, contribute to students’ subjectification processes? Based on the POT, the students wrote individual reflection papers, which served as the empirical material for the researchers. Looking for events and reflections related to processes of subjectification, the papers were analysed over the course of several working seminars. The analysis revealed three dimensions: i) re-orienting one’s own roles; ii) critical self-reflection, inner dialogues, and communication in teams; and iii) significance of silence. The results indicate that working with practice-oriented cases in student teams provides students with experience in listening to their team members, using metacommunication, discussing professional challenges in teams, and becoming more aware of roles as leaders and team members. The study points to the importance of the relational work in teams and suggests that ECEC teacher education should emphasise practical experience in order to support students’ development of sound professional judgement, subjectification and acknowledgment that the ECEC teacher and leader roles need to be changeable in a world not-yet-known.publishedVersio
En kvalitativ studie av skolens arbeid med skolevegring blant elever med autisme.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan skolen arbeider med tilrettelegging for å forebygge og redusere skolevegring blant elever med autismespekterforstyrrelser (ASF). Studien bygger på kvalitative semistrukturerte intervjuer med ansatte i skolen som har erfaring med elever med ASF og utfordringer knyttet til skolevegring. Formålet har vært å få innsikt i hvilke faktorer som fremmer elevenes tilstedeværelse og trivsel, og hvordan skolen tilpasser sin praksis i møte med denne elevgruppen.
Funnene viser at forutsigbarhet, stabile relasjoner og relevant kompetanse hos de ansatte er sentrale faktorer i det forebyggende arbeidet. For elever med ASF er behovet for struktur, tydelige rammer og kjente voksne avgjørende for å skape trygghet og redusere stress knyttet til skoledeltakelse. Relasjonen mellom elev og voksen fremstår som en forutsetning for at andre tiltak skal ha effekt, og det vektlegges at voksne må ha tid og rammer til å bygge tillit over tid. Samtidig fremkommer det at skolens evne til å lykkes med tilretteleggingen i stor grad avhenger av ansattes kompetanse og samarbeid på tvers av faggrupper og instanser.publishedVersio
Hvordan opplever styrere sin lederrolle i barnehager der de har en kombinert styrer/barnehagelærerstilling?
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan styrere i små barnehager opplever sin lederrolle når de kombinerer administrativt ansvar med arbeid som barnehagelærer. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem styrere fra både kommunale og private barnehager. Problemstillingen som utgangspunkt for prosjektet er som følger: Hvordan opplever styrere sin lederrolle i barnehager der de har en kombinert styrer/barnehagelærer stilling? Jeg har brukt Adizes (1991) og Gotvassli (2019) sine lederfunksjoner og Bolman og Deal`s (2018) fortolkningsrammer innenfor ledelse som utgangspunkt for det teoretiske grunnlaget. Teori om lederidentitet, relasjonell ledelse, adferdsstratregier for ledere og konflikthåndtering er også sentralt for oppgaven.publishedVersio
I arbeidet med barn og familier med erfaringer fra flukt
Masteroppgaven undersøker hvordan barnehageansattes interkulturelle kompetanse kommer til uttrykk i refleksjoner rundt egen pedagogisk praksis med barn og familier med flukterfaringer. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Fokusgruppeintervjuene inkluderte seks deltakere som alle jobber i barnehage. Studien tar utgangspunkt i et ønske om å skape nye forståelser og ny kunnskap om hvordan barnehagene jobber i møte med barn og familier med fluktbakgrunn, samt å sette søkelyset mot et dagsaktuelt tema som i større grad bør løftes frem. Masteroppgaven bygger på en sosialkonstruksjonistisk vitenskapsteoretisk tilnærming, og analyseprosessen er inspirert av tematisk analyse og Tjora´s (2017;2021) stegvis-deduktivinduktiv metode. Gjennom en tematisk analyse har jeg kommet frem til to hovedfunn som begge består av flere underkategorier. Studiens funn tyder på større og mindre variasjoner i barnehageansattes interkulturelle kompetanse både i møte med barn med flukterfaring og deres foreldre. Funnene viser refleksjon rundt hvordan man kan legge til rette for en god oppstart, i hovedsak gjennom et godt foreldresamarbeid. Imidlertid reflekteres det lite om hvordan barnehageansatte møter barn med flukterfaring som begynner i barnehagen. Funnene viser en bevissthet rundt kulturelle forskjeller, og hvordan informantene møter barn og familiers kulturelle mangfold med respekt og anerkjennelse. Funnene viser på den andre siden variasjoner i hvorvidt informantene jobber bevisst og strategisk for å etterstrebe Barnehagelovens og Rammeplanens føringer som omhandler synliggjøring av kulturelt mangfold.publishedVersio
Interprofessional collaboration in ECEC: a review of European countries with different levels of system integration
In various European countries, there is significant variation in thelevel of early childhood education and care (ECEC) systemintegration. In these countries, in which the level of systemintegration varies from split to integrated systems, there is agrowing interest in interprofessional collaboration (IPC) betweenECEC, school, and family support (family services, welfare, andchild protection services) to offer integrated services for childrenand their families. In a realist review of six countries with varyinglevels of ECEC system integration (in descending order ofintegration: Norway, Finland, Sweden, Germany, Flanders(Belgium) and the Netherlands), we analyzed the literature relatedto IPC between professionals from ECEC, school, and familysupport. The review showed various IPC mechanisms, includingbarriers and facilitators, for professionals working in ECEC whoface similar challenges in achieving pedagogical continuity andoffering integrated services in different countriespublishedVersio
Environmental pediatric physiotherapy and risky play: making the case for a perfect match
Environmental physiotherapy is epistemologically anchored in the critical recognition that physiotherapeutic practice is fundamentally embedded within a planetary ecological framework, demanding a holistic, systemically integrated approach to professional practice. This perspective article highlights and underscores the value of risky play for child health and the commonalities with environmental pediatric physiotherapy. The article starts with a discussion of current challenges in child health around the globe, often resulting from a lack of physical activity of children, and claims finding new, promising and sustainable ways that are able to attract children and their parents to playfully increase the time that children are physically active. Followed by an overview of physiotherapists’ roles and responsibilities in child public health, the authors point to the need to move beyond an isolated profession-centric approach when tackling the existing, concerning issues in child health worldwide. Foundational information about risky play underpinned with scientific results and its acknowledgment by other health professions is then presented. By including a perspective of what children want, the authors identify a gap between the world’s children’s actual needs and current societal offers. The benefits of risky play for child health are presented in detail, along with a discussion of various considerations pertaining to child safety. Concluding, this perspective article demonstrates how physiotherapists can contribute to better child health by including risky play in physiotherapy theory and practice.publishedVersio