DMMH Brage
Not a member yet
1312 research outputs found
Sort by
En undersøkelse av barnehagelederes opplevelse av hvordan flat organisasjonsstruktur fungerer for å oppnå målet om å være en lærende organisasjon.
Get PDFBarnehagesektoren har de to siste tiårene gjennomgått store endringer. Det har blant annet blitt økt krav til innhold og kvalitet i barnehagen. Et av kravene er at barnehagene skal være en lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). I den siste strategien for barnehagekvalitet som regjeringen la frem i 2021 (Barnehager mot 2030), blir det lagt vekt på at barnehagen må utvikle seg i takt med samfunnet. På bakgrunn av endret kompetansesammensetning, etter den nye pedagognormen, må barnehagen finne nye måter å organisere seg på (Kunnskapsdepartementet, 2021). Tidligere studier viser at mange barnehager fortsatt har en flat organisasjonsstruktur, hvor alle gjør alt, selv om det har blitt tydeligere ledelse i barnehagene (Helgøy et al., 2010). Temaet for denne masteroppgaven er forholdet mellom barnehagens organisasjonsstruktur i møte med nye krav. Problemstillingen oppgaven belyser er: Hvordan opplever barnehageledere at flat struktur fungerer for å nå målet om å være en lærende organisasjon?
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk-hermeneutisk metodisk tilnærming. Epistemologisk har jeg et sosialkonstruktivistisk syn til kunnskap. Datamaterialet er hentet fra syv semistrukturerte intervjuer i to barnehager, hvor to styrere, en barnehagelektor og fire pedagogiske ledere er intervjuet. Utvalget består av en kommunal og en privat barnehage med ulik størrelse. Den ene er en stor sonebarnehage og den andre en mellomstor avdelingsbarnehage.
Analysen av datamaterialet viser at hovedfunnet i denne studien er at barnehageledere har noe ulik opplevelse av om flat struktur fungerer i barnehagen. Styrerne og pedagogene er derimot enig om at rammebetingelsene barnehagen har å jobbe ut ifra kan være en utfordring for å utvikle seg til å bli en lærende organisasjon. Utfordringer som ble trukket frem er at det er for liten tid i hverdagen til refleksjoner og faglig oppdateringer for hele personalet, samt få ansatte i forhold til oppgavene som skal utføres. Ut ifra analysen kan det se ut som at et annet funn kan være at det er behov for å styrke ledelse og organisasjonsteori i barnehagelærerutdanningen.publishedVersio
Hvordan fremstilles arbeidet med ulike familieformer i årsplanene til Trondheim kommunes offentlige barnehager?
Get PDFVi var en gjeng som satt ved bordet og tegnet.
Sj5,5 snur seg mot meg og spør: Hva var det du het igjen?
Jeg svarer på litt tullete måte: Husker du ikke det?
S tenker, så spør hun med et smil: hva het kjæresten din igjen?
M: Hun heter Marte
S smiler og sier: Da heter du Marta
Jeg smiler og sier: Helt rett
Det blir litt stille, før S sier: Da kan ikke dere få barn.
Dette er første del av en samtale jeg hadde med en jente i barnehagen, når jeg var i praksis 2.året. Til denne praksisfortelling skrev jeg en etisk refleksjon der jeg blant annet skrev om at jeg ønsker å være en del av den utviklingen vi er i for å normalisere ulike familieformer i barnehagen og i samfunnet vi lever i. Ifølge rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.10) skal barnehagen synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen. Et lite mål for meg med denne bacheloroppgaven er å bli mer kjent med hvordan ulike familieformer blir fremstilt i barnehagen, hva de skriver og hvilke fokus som blir satt på det i hverdagen, samt å øke bevissthet rundt tema. Familieformer er et stort tema, fordi det finnes mange ulike familieformer, som er noe jeg vil komme mer inn på senere i oppgaven. Jeg tar for meg hele temaet gjennom bacheloroppgaven, og vil forholde meg til alle de ulike familieformene når jeg skriver.
Med bakgrunn i dette har jeg kommet frem til følge problemstilling;
Hvordan fremstilles arbeidet med ulike familieformer i årsplanene til Trondheim kommunes offentlige barnehager?publishedVersio
Hvordan kan aktivitetskort utarbeidet av Voksne For Barn til Verdensdagen for psykisk helse, bidra til å hjelpe barn mellom 3-5 år i barnehagen med å forstå og uttrykke følelser, samt bidra til å bli kjent med andre barns følelser?
Get PDFVerdensdagen for psykisk helse og deres nettside var det som ga meg inspirasjon til det denne bacheloroppgaven skal baseres på. På nettsiden fant jeg tilgjengelig materiale for barnehagen, og videre ressursen som er mitt forskningsmateriale.
Jeg har valgt å gjøre en dokumentanalyse av aktivitetskort som er utarbeidet for barn mellom 3-5 år, for å belyse min problemstilling (Voksne For Barn, 2020).
Hvordan kan aktivitetskort utarbeidet av Voksne For Barn til Verdensdagen for psykisk helse, bidra til å hjelpe barn mellom 3-5 år i barnehagen med å forstå og uttrykke følelser, samt bidra til å bli kjent med andre barns følelser?publishedVersio
Hvordan kan ansatte i barnehage bruke musikk og sang som verktøy til å styrke barns språkutvikling?
Get PDFGjennom erfaringer i praksis har jeg sett varierende bruk av sang og musikk, spesielt i sammenheng med språkutvikling. Jeg har funnet to barnehager som har blant annet musikk som satsningsområde og innhentet informasjon fra disse. Jeg er nysgjerrig på hvordan man kan bruke musikk som en del av arbeidet med barns språkutvikling og ta med meg kunnskapen til barnehager som eventuelt ikke aktivt bruker musikk på denne måten. Problemstillingen min har endret seg underveis, jeg landet til slutt på «Hvordan kan ansatte i barnehage bruke musikk og sang som verktøy til å styrke barns språkutvikling?».
I begynnelsen tenkte jeg hovedsakelig på barn fra fødselen av, det tidlige samspillet og hvordan språket utvikler seg fra babystadiet. Jeg innså underveis da jeg leste teori og innhentet informasjon at det omhandler også selvfølgelig barn som kommer til Norge og må lære seg et nytt språk i en senere alder.publishedVersio
På hvilken måte kan samisk kultur synliggjøres i barnehagen? En kvalitativ studie med utgangspunkt i tre ulike barnehager i Midt-Norge
Get PDFI rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det i et eget avsnitt om samiske barns rettigheter knyttet til samiske barnehager, men gjelder også for samiske barn som går i barnehager utenfor samiske distrikt. I tillegg står det også beskrevet i rammeplanen at alle barn generelt skal vite at samer er Norges urbefolkning, samt at de skal få kjennskap til samisk kultur. (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 57). Barnehagen er en samfunnsinstitusjon, og har dermed et ansvar når det kommer til å formidle og styrke både samisk kultur og språk. I følge Sand står det presisert i rammeplanen at samiske barn skal få muligheten til å bevare språket og kulturen sin, samtidig som at barn i norske barnehager også skal få muligheten til å bli kjent med det samiske mangfoldet. (Sand, 2020, s. 39-40). I denne studien ønsker jeg å gå nærmere inn på hvordan barnehagene kan arbeide med samisk som tema og hvordan man kan synliggjøre samisk kultur.publishedVersio
Hvordan kan drama bidra til barns danning med fokus på psykososial utvikling?
Get PDFNår vi hører om drama i barnehagen tenker vi ofte på kostymer, improvisasjon, rollespill og fantasi, men det er mye mer som ligger i dette. Drama er blant annet en prosess hvor barn får utfolde seg kreativt, bearbeide inntrykk og følelser gjennom å gå i en rolle, og utforske nye sider av verden og seg selv i kontrollerte og trygge omgivelser. Barn har en unik evne til å gå inn i roller og leve seg inn i leken. Men drama eller dramatisk lek skjer ikke av seg selv og trenger visse forutsetninger. En av disse forutsetningene er den voksnes rolle og tilnærming i møte med drama. En annen forutsetning er det fysiske miljøet, altså rom og utformingen av dette og materialer som leker og utstyr. Barn er sanselige skapninger som trenger nok plass til å uttrykke seg. Voksne skal ifølge Rammeplanen for barnehager, bidra til at barn har tilgang til rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette trenger ikke bety at barnehagen skal ha en teaterscene, men at voksne skal gjøre det de kan for å tilrettelegge for gode lekearenaer der barna får uttrykt seg.
Når vi blir født entrer vi livets scene. Allerede før første åndedrag blir vi møtt med en form for forventning. Gjennom hele livet skaper vi oss en personlighet som forandrer seg ut ifra hvem vi er i samspill med. I en dramatisk sammenheng kan vi gjerne kalle disse personlighetsforandringene for «roller». Rollene vi «spiller» i løpet av livet blir eksponert for de personene vi omgås og vi får en respons på dette. Men hvilken betydning har de rollene vi påtar oss i barnehagens lek for vår personlighetsutvikling og danning? Min påstand er at disse rollene har en reell verdi og betydning for barns danning, særlig for deres psykososiale utvikling. Min problemstilling er derfor;
Hvordan kan drama bidra til barns danning med fokus på psykososial utvikling?publishedVersio
En kvalitativ studie om hvordan barneboken Hvis du kommer til jorda (Blackall, 2020) kan brukes i barnesamtaler om kulturelt mangfold, likheter og ulikheter i barnehagen
Get PDFProblemstillingen tar utgangspunkt i et eller flere tema og er ofte et spørsmål studenten ønsker å besvare gjennom bacheloroppgaven. Problemstillingen blir retningsgivende for valg av forskningsmetoder og teori (Bergsland & Jæger, 2014, s. 58-59 og 66).
For å komme fram til min problemstilling, tok jeg utgangspunkt i mine interesser for barnelitteratur og dialogisk lesing og min fordypning i studieløpet. Problemstillingen min har endret seg flere ganger under prosjektet, men jeg landet til slutt på:
«Hvordan kan bildebøker brukes for å skape samtaler og forståelse for kulturelt mangfold i barnehagen?»publishedVersio
Finnes det kjønnsstereotypier knyttet til farger og kjønn i barnehagen i dag, og kan farger påvirke barnets erfaringer og forståelse av seg selv?
Get PDFMin problemstilling er:
«Finnes det kjønnsstereotypier knyttet til farger og kjønn i barnehagen i dag, og kan farger påvirke barnets erfaringer og forståelse av seg selv?».
Det jeg ønsker å få ut av dette prosjektet er å synliggjøre og bevisstgjøre både meg selv, og andre med de ubevisste valg og handlinger vi gjennomfører og gir barn. I barnehagen kan det forekomme ubevisste valg, eksempelvis når barn får utdelt fargede kopper. Vi gir oftest de stereotypiske farger for jenter til jenter, og stereotypiske farger for gutter til gutter. Jeg vil blant annet belyse stereotypier og gjøre leseren mer bevisst på hvilke funn jeg har gjort under denne perioden.publishedVersio
Does time extend asymmetrically into the past and the future? A multitask crosscultural study
Get PDFDoes temporal thought extend asymmetrically into the past and the future? Do asymmetries depend on cultural differences in temporal focus? Some studies suggest that people in Western (arguably future-focused) cultures perceive the future as being closer, more valued, and deeper than the past (a future asymmetry), while the opposite is shown in East Asian (arguably past-focused) cultures. The proposed explanations of these findings predict a negative relationship between past and future: the more we delve into the future, the less we delve into the past. Here, we report findings that pose a significant challenge to this view. We presented several tasks previously used to measure temporal asymmetry (self-continuity, time discounting, temporal distance, and temporal depth) and two measures of temporal focus to American, Spanish, Serbian, Bosniak, Croatian, Moroccan, Turkish, and Chinese participants (total N = 1,075). There was an overall future asymmetry in all tasks except for temporal distance, but the asymmetry only varied with cultural temporal focus in time discounting. Past and future held a positive (instead of negative) relation in the mind: the more we delve into the future, the more we delve into the past. Finally, the findings suggest that temporal thought has a complex underlying structure.Does time extend asymmetrically into the past and the future? A multitask crosscultural studypublishedVersio
Hvilken type lek velger de eldste barna i barnehagens uteområde i en 90 minutters periode, og hvilken verdi har det for barna?
Get PDFFormålet med prosjektet er å gjennomføre en forskning på hvilken type lek de eldste barna holder på med i barnehagens uteområde, og hvilken verdi den aktuelle leken har for barna i et her og nå perspektiv. Valg av lek varierer mellom de ulike aldersgruppene. For å avgrense oppgaven har jeg derfor valgt å se på de eldste barnas lek, og hvilken verdi dette har for dem. I tillegg har jeg valgt å sette en tidsbegrensning på 90 minutter på grunnlag av at forskningsprosjektet har en sluttdato jeg må forholde meg til. Jeg har også valgt å ta for meg fire barn, i stedet for en hel barnegruppe.
Problemstillingen min har derfor endt opp slik:
«Hvilken type lek velger de eldste barna i barnehagens uteområde i en 90 minutters periode, og hvilken verdi har det for barna?»publishedVersio